For noen dager siden var jeg ute på tur med plutten og Teo. Vi pratet og trasket og koste oss. Plutselig, og ganske ut av det blå, utbryter plutten mens jeg bærer ham på armen:

– Pappa er jo bjørn!

– Hæ? Jaha, er jeg det? spør jeg litt forbauset.

– Jeg er ekorn, du er jo bjørn, svarer han med største selvfølgelighet.

– Hvorfor det? spør jeg nysgjerrig.

– Du er så sterk.

Stolt og kry og med helt ny selvtillit bærer jeg ham gladelig på armen resten av turen. For jeg er stor, sterk og tøff som en bjørn!

Det skal sies at valget av dyr kan ha hatt noe å gjøre med at ekorn er de yngste barna på avdelingen i barnehagen, mens bjørn er de eldste. Men samme det, jeg er jo bjørn!

– Halla, skjer a?

Men så går det noen dager …

Vi sitter i sofaen og pludrer. Han fisker frem telefonen min og begynner å herje rundt på den slik han pleier. Alltid noe artig å oppdage, laste ned, slette eller ødelegge på pappas telefon.

Plutselig kommer han seg inn på Instagram og ser gjennom både bilder og filmer. Med ett blir han plutselig helt rolig, som frosset i tiden. Så sier han med en stemme som er både skuffet og bestemt.

– Du er ikke sterk … du er jente.

– Hæ? Men men, jeg er jo en bjørn! Du sa jo det selv!

– Nei. Pappa … Jente og lue.

Så legger han fra seg telefonen og går skuffet ut av stua. Så da sitter jeg der alene og degradert i godstolen.

Opp som en bjørn, ned som en jente med lue.. :-/

P.S. Bare så vi har alt på det tørre her: Det er selvfølgelig ikke noe galt med å være en jente med lue, men som tøff fattern er det ikke nødvendigvis det man går for 😉 Da vil man heller være bjørn. Eller politimann. Eller Lars Monsen. Kanskje aller helst Herr Monsen, men jeg tar til takke med bjørn også.

/ Pappa med lue

* Følg Luehjerte på Facebook *

Rent hat som drypper, episode 1 av 1

I det dunkle lyset fra den eneste lampen som lyste opp rommet var det bare så vidt han så konturene av ansiktene. Arkene som lå foran ham, fjesene som smilte falskt tilbake.

Alle disse ansiktene han hatet. Han trengte ikke bildene, hver krumming, hver krik, hver kråketå, hver krok – alt var lagret på netthinnen. Og nå var de endelig samlet. Endelig var det hans tid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lynraskt skjøt kniven fart fra opp av sliren, endte i et fast grep og suste gjennom luften i en rask bevegelse før den smalt ned i bordet og ble stående og dirre halv begravd i bordplata. Under seg hadde den lagt 8 ansikter for sin egg. 8 ansikter markert for livet. Et liv som ikke ville vare særlig mye lenger.

Utgangsdøren knirket farvel i det han kastet på seg frakken og forsvant lydløst ut i mørket. I kveld var siste kveld for mange, første kveld for ham. Et nytt liv ville vokse frem fra ruinene av liv lagt i grus.

Willy Kaspersen hadde egentlig aldri vært noen einstøing, snarere tvert i mot. Han hadde alltid vært klassens duks, fremgangsrik og respektert. En seiler av rang, en mann å se opp til. Men siden ulykken hadde alt blit snudd på hodet.

Verden hadde vist sin stygge bakside og han hadde falt av den stadige eskalerende kappløpet som er livet. Og når man ligger der ensom og forsmådd og kaver i kjølvannet av et liv som passerer, blir det brått til en kamp om liv og død. Og hat. Rent hat som drypper.

Uheldigvis for Willy hadde han glemt bilnøklene nede i kjelleren og måtte tilbake for å lete etter dem. I alt for stor fart spurtet han stresset ned trappen, men etter bare to trinn tråkket han på en rebelsk skolisse, viklet den ene foten bak hælen på den andre og tok av som en Twin Otter.

I det lille sekundet han var luftbåren rakk han så vidt å se de første årene av livet passere i revy. Som 17.mai-feiringen i 1989 da han satt ny rekord i pølsespising og dermed endelig fikk den respekten han så lenge hadde higet etter fra resten av gutta i korpset.

Lenger enn det kom aldri revyen, for der trappen svingte av mot høyre, fortsatt Willy rett frem og dundret dermed rett inn i veggen som et fly med motorhavari.

Han rakk ikke en gang å fullføre fankerekken “Fae-“ før et gnistrende hvitt lys visket vekk verden og nakken knakk som en ørret i grepet på Lars Monsen.

The end.

/ Jo Nesbø – ta deg en bolle 😉

* Følg Påskehjerte på Facebook *

Jeg våkner opp og gløtter på øynene. Rommet er lyst, øynene klager ikke og kroppen føles ok. Jeg må ha få sovet en hel natt i fred.

Før jeg rekker å sjekke klokka hører jeg at det tusler og tasler utenfor døra. Jeg blir liggende helt rolig og høre på lydene. Så knirker det i døra.

Så blir det stille. Helt stille. Noen står i døråpningen og ser på meg. Jeg holder øynene lukket, later som jeg sover, venter spent på hva som kommer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så kommer det.

– “Stå opp din gris, stå opp din gris!”

Og der står´n. Midt i døråpninga i sin lille løvepysj, bustesveis og verdens største smil. Da er det lett å stå opp med et hjerte som gliser.

Vi lager litt frokost, slurper litt te og starter dagen i rolig tempo. Men vent, det er søndag! Vi skulle ikke bare rett og slett bakt noen deilige paleoscones og fyrt opp et par kaffekopper da? Jo. Jo, det skal vi.

Det er søndag, det er påske, det er god tid og gooood stemning.

Kaffedoktor´n jobber heldigvis i påska også.

Jasså, du prøver å ta et oppstilt bilde av påskekos..? Photobomb!

/ Glad påsk!

* Følg Påskehjerte på Facebook *

I dag så jeg noe skikkelig skremmende. Skummelt og skremmende faktisk, uvisst hvilken som veier tyngst.

For i løpet av en dag med påskekos i heimen rekker man jo å herje fra seg en del.

Det har blitt blåst såpebobler og malt og lekt og snudd stort sett hele huset på hodet. Og det er greit det, skal være sånn med en lekeglad 3-åring med masse spring i beina.

Men i løpet av en sånn dag skjer det selvfølgelig uforutsette ting..

Plutselig er utebordet fullt av såpeboblevann, men ingen skade skjedd, det er jo bare såpe, det lar seg vaske vekk.

Vipps så fyker en middagsbit ned til hunden, noe som absolutt ikke skal skje, men la gå, en liten bit kan vi vel la skli.

Saft utover hele kjøkkengulvet? Det er sånt som skjer.

Men du kødder IKKE med strikketøyet til mor!

Det har plutten lært i dag …

For da plutten i sin ivre lek gjorde kjempetabben med å begynne å tukle med strikketøyet til a mor, se DA ble det månelyst! Hun kvakk til og pratet til ham med en stemme som kunne smeltet gråstein. Jeg satt kanskje 5-6 meter unna og selv jeg kunne kjenne varmen fra det illsinte blikket.

– Jasåå… si meg, er det ikke mitt strikketøy du sitter der og tafser med?

– MITT STRIKKETØY?!?!?!

Sjelden har jeg hørt så mye energi bli komprimert ned til så få ord og aldri har jeg hørt en så ektefølt respons. Det var som å se på en skrekkfilm der jeg satt på sidelinjen og gjemte meg bak en sofapute.

Heldigvis innså plutten like fort som meg at strikketøyet til mamma er hellig. Han slapp det med begge hender og rygget unna som om han hadde valset rett inn i hiet til en grinete, sulten og overtrøtt bjørn.

… og det hadde han jo, på et vis.

/ Lesson learned

* Følg Strikkehjerte på Facebook *

Det jeg kanskje liker aller best ved påsken er at det er høytiden for god tid. Butikkene stenger, arbeidsplasser står tomme og verden blir tvunget til å ta en pause.

Og det trenger vi. Hverdagen går unna i et forrykende tempo og det er lett å glemme å leve, men i påsken så må man. En tid for ettertanke, en tid for kos.

Ingenting annet skjer i påsken. Akkurat nå mens jeg sitter og skriver hører jeg faktisk at det ringer i kirkeklokker. Det tror jeg er det første og potensielt eneste som kommer til å skje i dag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her feires påsken med hjemmekoselige aktiviteter i rolig tempo, slik den bør og skal. Som å finne frem litt tradisjonell påskepynt og sette det sammen til en koselig liten påskeutstilling, selvfølgelig akkompagnert av barnas siste kunstverk fra barnehagen.

Knekt egg ingen hindring 🙂

 Eller å sitte på kjøkkenet og leke med vannmaling helt til barna går lei og fattern begynner å briljere med gamle kunster.

Når fattern fisker frem gamle skills for å imponere pjokken

Eller å endelig ta seg tid til å henge opp en nyinnkjøpt stueting som har stått på vent noen dager. Og selvfølgelig innrede den med sin flotteste pynt 😉

For påsken er ikke tiden for å legge seg ut med store prosjekter og lafting av hytta, men en tid for å dra ut på skitur med krem på nasa eller slurpe en rolig kaffe i solveggen. Gå lange turer med barnevogn og bare prate. Stoppe litt på en lekeplass, spise en is og nyte livet med solbrillene på.

Helt topp å vippe med tante

/ God påske!

* Følg Påskehjerte på Facebook *

På en rolig påskedag som denne må det være lov å rydde plass for noen snodige påskeobservasjoner. For er det ikke rart hvordan vi nordmenn tilter helt på godtefronten i påsken?

Så f. eks dette tilbudet her en dag:

Det er som om vi tror at butikkene skal holde påskestengt frem til St. Hans og derfor må hamstre absolutt alt.

Det skal værra lov å kose seg altså, jeg sier ikke det, men det er bare så rart at vi går mann av huse for å fylle opp handlevognene med snop og kos bare fordi det er påske og fordi butikkene holder stengt i to usler dager på rad. Alle hemninger kastes og for noen herlige dager lever vi som kjøpmenn til bukskinnet står som en pauke.

Mon tro hva Jesus hadde sagt om han kom ned til jorden for å gjøre sitt lenge etterlengtede comeback akkurat nå i påsken og fikk se at vi minnes hans død og lidelse ved å gåsestappe oss på marsipan og smågodt og gjemme påskeegg rundt huset med enda mer smågodt.

… kanskje er det nettopp derfor han ikke har giddet å ta turen enda 😉

– Serr? Smågodt i år igjen?! Nei, da venter jeg et år tell. (bilde: redstate.com)

/ Blasfemisk godtehilsen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Du vet det går mot påske når frua bruker lunsjen på å sortere strikkepinner…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv har jeg store planer på gang for påsken. Jeg tenker å lese opptil flere sider i en bok, jeg skal fordype/fortape meg i kryssord, se minst én episode av en påskekrim der butleren har skylda og spise forbuden frukt (is rett fra bøtta) når ingen ser på.

For i år blir det påskekos i heimen på oss, så jeg kan love at det ikke blir et eneste snikskrytebilde av meg i kondomdress på vidda med appelsin i hånda og underteksten “Koser oss på hytta”.

Og etter at plutten per i dag faktisk har begynt å kalle meg for Pappahjerte(!), har jeg også innført radikale planer om å ta litt fri fra både jobb og blogg og hele sulamitten. Kjenner jeg gleder meg til å tilbringe litt tid utendørs med familien uten verken kamera eller EDB-maskin i nærheten.

… men la oss starte med kryssordet og ta det derfra 😉

Hus eller hytte, solvegg er solvegg 😉

/ Påskelig hilsen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Først i dag slår påskeferien ut i full blomst og enda flere skibokser vil fylles til randen. Butikker vil ribbes for smågodt og salget av kvikk lunsj vil få en eksplosiv oppsving. For vi nordmenn elsker å kose oss i påsken, spesielt på påskefjellet.

Men før vi kommer så langt må vi komme oss dit, og det er ikke nødvendigvis alltid like kos. For det kan være stressende å reise på tur med familien. Bilen er fullstappet, altfor mye tid har gått med til å pakke altfor mye og stresset har begynt å piple i pannen.

I sånne stunder er det både lett og fristende å klemme litt ekstra på gassen, men husk: Fart går også i arv. Barna får med seg hvis mamma eller pappa er litt sjenerøs på gassen. Kjenner at det svinger litt ekstra og vender seg kanskje til tanken at litt fortere er litt bedre.

Kanskje kommer man frem til hytta hele 15 sekunder raskere, men hva med den dagen barna skal ta rattet? Det kan være greit å huske at barna tar etter våre vaner og en usikker 18-åring som er vant til at det går litt fort i svingene kan være en stor fare både for seg selv og andre. For fart er den vanligste dødsårsaken for unge i alderen 18 – 24 år i trafikken.

Det er så lett å kjøre bare litt for fort, spesielt når man er stresset og ofte stoler man nok litt for mye på egne ferdigheter, spesielt vi gutta. Derfor kan det være lurt å huske på, spesielt nå i påsketrafikken: Fart går også i arv.

Statens Vegvesen har laget en knallbra filmsnutt om akkurat dette og den traff meg rett i hjerterota. Vær så snill å ta en titt på den, for filmen kan potensielt utgjøre en stor forskjell for deg og familien på sikt. Husk at du er et forbilde for dine barn, også i trafikken.