I dag så jeg noe skikkelig skremmende. Skummelt og skremmende faktisk, uvisst hvilken som veier tyngst.
For i løpet av en dag med påskekos i heimen rekker man jo å herje fra seg en del.
Det har blitt blåst såpebobler og malt og lekt og snudd stort sett hele huset på hodet. Og det er greit det, skal være sånn med en lekeglad 3-åring med masse spring i beina.
Men i løpet av en sånn dag skjer det selvfølgelig uforutsette ting..
Plutselig er utebordet fullt av såpeboblevann, men ingen skade skjedd, det er jo bare såpe, det lar seg vaske vekk.
Vipps så fyker en middagsbit ned til hunden, noe som absolutt ikke skal skje, men la gå, en liten bit kan vi vel la skli.
Saft utover hele kjøkkengulvet? Det er sånt som skjer.
Men du kødder IKKE med strikketøyet til mor!
Det har plutten lært i dag …
For da plutten i sin ivre lek gjorde kjempetabben med å begynne å tukle med strikketøyet til a mor, se DA ble det månelyst! Hun kvakk til og pratet til ham med en stemme som kunne smeltet gråstein. Jeg satt kanskje 5-6 meter unna og selv jeg kunne kjenne varmen fra det illsinte blikket.
Sjelden har jeg hørt så mye energi bli komprimert ned til så få ord og aldri har jeg hørt en så ektefølt respons. Det var som å se på en skrekkfilm der jeg satt på sidelinjen og gjemte meg bak en sofapute.
Heldigvis innså plutten like fort som meg at strikketøyet til mamma er hellig. Han slapp det med begge hender og rygget unna som om han hadde valset rett inn i hiet til en grinete, sulten og overtrøtt bjørn.
… og det hadde han jo, på et vis.
/ Lesson learned
* Følg Strikkehjerte på Facebook *
