Bli nabolagets helt!

 

Hva ville jeg gjort med 1 000 000 kroner? Det har jeg tenkt på mange ganger, det.

Hvis det plutselig hadde kommet en telefon fra Hamar, hva skulle jeg brukt pengene på? Og her er det selvfølgelig ikke noe artig å være snusfornuftig, for noe av det kjedeligste jeg vet om er når de spør nybakte lottomillionærer på TV hva de skal bruke pengene til og de svarer med verdens roligste stemme “Tja.. nei, det blir vel å betale ned litt lån kanskje”.

Hvis man ser bort fra fornuftige svar som; betale ned gjeld, gi til veldedighet, sette til sparing etc altså.

Jeg går jo hver eneste dag og gleder meg til plutten blir gammel nok til at jeg kan ta ham med på en skikkelig guttetur, så det ville jeg gjort. Jeg ville porsjonert ut pengene på storbyreiser med barna når de blir litt eldre.

Første tur ville vært å ta med plutten til Tokyo, for for jeg elsker og savner den byen!!

 

Under Hamani (japansk vårfeiring) er det fullt av folk i gata og god stemning!

Her skulle det være mulig å få ro i sjela til å gjøre unna litt Sudoku.

 

Akihabara “Electric town”

 

Og det må jeg si, er det noe jeg virkelig gleder meg til som ligger litt frem i tid, så er det å reise rundt og oppdage verden med barna og familien. Og da tenker jeg ikke to uker på en overbefolket strand med svenske kjøttboller på alle restauranter, for det kan man jo gjøre når som helst, men skikkelig ut og reise.

Jeg har med tiden innsett at jeg elsker å dra på oppdagelsesreise i spennende storbyer, så det ville nok blitt mest av det. Tokyo, New York, Istanbul, Dublin, Dubai, Bejing etc.

Og med en million kroner i reisekassa kunne jeg begynt å glede meg allerede.

 

En ikke helt ukjent moské i Istanbul.



Galatatårnet fint innkapslet av en dobbel regnbue (woow, double rainbow!)

 


Gutta på tur, midt i Movember 😉

 

For pengene som ble igjen ville jeg kjøpt en hest. Ikke en travhest eller noe i den gata, bare en brukt gamle støver som jeg kan ha traskende rundt huset. Hvorfor? Fordi jeg kunne trent den opp til å gå over til naboene og skite i deres hage. Når de hadde kommet illsinte og hamret på døren, kunne jeg bare svart:

– “Aha, og hva med kattene dine som har bajset ned både hagen og gårdsplassen min de siste par årene da? Hmm, har du tenkt på det? Nei, nå kan du angre! Kom så Gampesvarten, jeg må en tur på Coopen” og sammen skulle vi ridd av sted i solnedgangen.

 

Jasså Johansen, nye tulipaner? Vi får se på det da..

Klart, da hadde jeg nok fort blitt han kjipe dusten i nabolaget. Og det vil jeg jo ikke. Nei, da vil jeg nok heller være en helt. En slags Robin Hood som tar fra de rike og gir til de fattige. Og DET er faktisk mulig.

For med spillet Nabolaget fra Norsk Tipping kan man faktisk bli den store helten i gata! Spillet fungerer slik at man kjøper lodd, så er det trekning hver fredag kl. 17.00. Vinner du hovedpremien blir du ikke bare millionær, men de nærmeste naboene dine stikker også av med 100 000 kroner hver!

I tillegg får alle som har spilt i ditt nærområde fordelt en stor premiepott seg i mellom.

Tenk å stille til dugnad dagen etter man har gjort halve nabolaget inntil hundre tusen kroner rikere. Da skulle det nok være muligheter for å stikke til seg en ekstra kjeks eller to. Kanskje også bli båret på gullstol. Det hadde vært noe det! 1 000 000 kroner på konto og bli båret på gullstol. Det kaller jeg en god helg!

Vil du også bli båret rundt på gullstol?

–> Prøv Nabolaget selv – klikk her


 

/Lykke til!

Ny rekord – stolt i dag!

Å skryte er noe av det verste du kan finne på som nordmann. Janteloven er like selvfølgelig og elsket som brunost, lusekofte og Odd Nordstoga.

Men jeg har jo blitt en sånn fyr som ikke er så glad i janteloven jeg da. Jeg mener den avler middelmådighet og holder oss tilbake fra de virkelig store prestasjonene.

Derfor elsker jeg at Petter Northug kaller seg @jantelov1 på Instagram. Bare for å virkelig gni det inn.

 

dAJPXnoz_c

 

Og hvis det er godt nok for Petter er det godt nok for meg. Så i dag har jeg faktisk tenkt til å skryte litt.

For jeg klarte 100 kilo i markløft for aller første gang i dag og jeg er dritstolt. Rett og slett. Dritstolt er jeg!

Og siden jeg for tiden har et pågående ettårsprosjekt  for å komme meg i bedre form fikk jeg også filmet det hele slik at den historiske hendelsen ble fanget på tape (som man sier om man har en mental alder av 79 år).

Og den videoen, ja den får du her:

 

 

Og det var dagens snikskryt.

Jeg lærte av en sjef jeg hadde en gang at det er bra å skryte av seg selv i blant. Det føles godt og styrker selvtilliten. Og det må da værra lov.

En gang i blant må det faktisk være lov å rope ut til verden: “Yes, jeg er helt rå på å brette klær!”, “Jeg synes faktisk jeg ser knallbra ut i disse buksene”, “Jeg er stolt over oppgaven jeg leverte på skolen i dag” eller “Jeg er dronningen av amming!!” hvis man har en skikkelig god dag.

Så hvis du har en god dag og føler for å skryte litt, ja så sleng igjen litt selvskryt i kommentarfeltet så skal du få en klokkeklar high five fra meg, helt uten den kjipe bismaken av jantelov 😉

 

Ja, jeg innrømmer det. Dette bildet er photoshoppet. Beklager. Legger meg flat.

 

/ Stolt five!

* Følg Jantehjerte på Facebook *

Når pappa pakker bilen

Når pappa pakker bilen kan det ofte gå litt for fort i svingene …

Heldigvis har jeg en “elskverdig” kjæreste som selvfølgelig ikke somler bort et eneste sekund med å få slengt det rett ut på sosiale medier.. 😉

 

1z6dttRjsq

 

Heldigvis både hang jeg opp en vask, tok ut av oppvaskmaskinen og lagde egen middag til plutten i går. Ellers hadde det vært rimelig skrapa på kontoen for bonuspoeng nå 😉

… men bare for å være på den sikre siden kan jeg vel like gjerne gå og legge en dyne i garasjen med det samme 😉

 

/ Pappa da …

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Slik får du populære barn

En artikkel jeg leste i VG hevder å sitte på løsningen til hvordan man får de mest populære barna.

Dessverre er jeg uenig. Helt uenig.

For artikkelen tar for seg en stor studie som har sett på hvilke barn som er mest populære og hvorfor.

Jeg skulle så veldig gjerne likt å si at studien har knekt koden og at fasiten nå ligger på bordet, men jeg vil heller si at den utgjør et godt eksempel på forskjellen mellom teori og praksis.

For det er vanskelig å kvantifisere mellommenneskelig kommunikasjon, kultur og sosialt spill via tall og data. Jeg mener at tallenes tale i dette tilfellet er pene på ark, men feil i praksis.

Les: Stor studie: Disse barna er mest “populære”

 

 

Stikk i strid med hva man kanskje skulle anta så løftes empati frem som den viktigste egenskapen for at barn skal bli populære. Frode Thuen, professor ved Høgskolen i Bergen, uttaler blant annet:

– “Å være sosialt tilpasningsdyktig, kunne lese det sosiale spillet og ha empati er nødvendig for å bli populær og “passe inn””.

Han sier også:

– “På noen skoler kan det føles viktig å ha de riktige merkeklærne for å henge med, men alt i alt ser det ut til at det er sosiale ferdigheter og empati som fremmer popularitet”.

Familieterapeut Thomas Winther har også uttalt seg i saken og sier blant annet dette:

– “De personene som er oppmerksomme på de små tingene, vil man også synes det er hyggelig å være sammen med. De blir derfor populære”.


Sosialt samspill og empati, er det fasiten?

 

Jeg skulle så veldig gjerne vært enig med både Frode og Thomas her, for det de sier høres så fint ut, men vettu, dette stemmer dessverre ikke overens med min virkelighet i det hele tatt. Min erfaring er vel heller stikk motsatt.

Og la oss ikke blande smør og kanel her nå. For saken handler om hvilke barn som er mest populære. Det handler altså ikke om å være godt likt eller om voksne, men om å være et populært barn. Bare så vi har det helt klart for oss.

Av hva jeg har erfart og husker fra min egen barndom, så ville myke kvaliteter som empati og omtanke bli ansett som svakhet og heller dytte deg ut på sidelinjen, fremfor å løfte deg opp på kongestol.

For selv om vi lærer barna våre at de skal være snille og greie og følge Kardemommeloven, så er det ofte de som stikker seg ut, tenker på seg selv og klatrer på andres skuldre som kommer seg opp og frem.

Og når jeg ser tilbake på alle jeg har ansett som kule og populære fra min egen barndom, så var det konsekvent de mest uempatiske, hensynsløse og selvstendige. De som var litt uoppnåelige og eksklusive. Kanskje også litt slemme. Eller bare distansert på en nonchalant og avvisende måte. En måte som får deg til å føle deg underlegen. En slags hersketeknikk om du vil.

Så stikk i strid med konklusjonen fra studien vil jeg heller påstå at snarveien til popularitet går gjennom å heve seg over andre, skape et nivå av autoritet og få andre til å kjempe om din anerkjennelse. Være for god for andre, virke litt uoppnåelig og få dem til å knive om din respekt. Litt som å få audiens hos kongen eller en invitasjon til togaparty hos Stordalen.

Det finnes et fint ord for dette. Elitisme.

 

Mjøøøsh

 

Jeg liker egentlig ikke å kaste ut det gamle apekortet, men når det kommer til popularitet og det sosiale spillet, virker det naturlig å sammenligne med Alfahannen i en flokk; den ubestridte lederen som kontrollerer resten, den sterkestes rett og alt det der.

For jeg mener popularitet i stor grad er et spill om makt og posisjon, ikke om liking.

 

 

Personen som jobber for at alle skal ha det bra, prater med de som har det vondt, har omtanke for andre og utstråler empati er kanskje et bedre medmenneske og blir kanskje best likt av de få, men liking og popularitet går så absolutt ikke alltid hånd i hånd. Dessverre.

Jeg mener at å bli godt likt har veldig mye å gjøre med empati og sosiale ferdigheter, mens å være populær i langt større grad er et spill. Et tidvis skittent spill. Et spill som favoriserer de som virkelig ønsker å vinne, et spill som favoriserer de som jukser.

 

/ Hilsen livets skole

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Fantastisk kommentar

Her en dag spratt det plutselig opp en kommentar på bloggens facebookside som gjorde meg glad langt inn i hjerterota!

For det er ganske nøyaktig ett år siden jeg satt jeg og skrev så svetten rant på det som skulle bli min debut som forfatter. Dag og natt skrev jeg i hver minste lille krik og krok av ledig tid. Før plutten sto opp, etter at frua sovnet på sofaen, i helgene, på toget til og fra jobb, ja stort sett hele tiden.

Jeg hadde helt fra starten dannet meg et bilde av hvem jeg skrev til, og når man skriver noe, det være seg bok eller blogg, er det veldig fint å ha en slags forestilling om hvem man skriver til eller for.

 

 

Og det hadde jeg altså gjort. Jeg ga ham aldri noe navn, men jeg hadde en klar forestilling om hvem han var. En mann i min alder, kanskje noen år yngre. Hardt ytre, men en myk kjerne. Kanskje litt klar for å bli fattern, kanskje litt ikke. Redd for å ta det store steget som så mange menn er, men nysgjerrig på familielivet. En som meg egentlig. En kul fyr, glad i livet og en god kjæreste, men litt redd for å bli pappa. Nysgjerrig, men redd.

Så da var det så rart da jeg logget meg inn på facebook her en dag, åpnet en kommentar på veggen og vipps: Der var han!

Geir, het han og ordene han skrev spratt rett inn i hjerterota.

– “Heisann! Har aldri fulgt med på bloggen din, bortsett fra ett og annet innlegg nå og da. Til jul fikk jeg boka di i julegave hos min kjære søster da jeg venter ei lita frøken til sommeren. Fikk omsider mannet meg opp til å lese gjennom boka, og for ei bok! Har aldri hatt så mye latter, en og annen tåre og glede fra ei bok.

Må si at vi deler et veldig likt syn på dette med oppdragelse og tilnærmelser til pedagogiske råd. Tok meg selv i å både nikke, dra på smilebåndet og le til krampa tok meg takket være boken du har tryllet fram.

Ville bare takke for et mesterverk av ei bok som uten tvil har hjulpet meg med å bli kvitt noe av frykten jeg har for det å bli pappa. Ser fram til tiden som kommer, og du har definitivt fått deg en ny fast leser på bloggen din! God natt :-)”


 

Det er kanskje vanskelig å få helt klart frem hvor mye sånne tilbakemeldinger betyr, så Geir, jeg får bare si: Tusen takk. Tusen hjertelig takk.

Det var deg jeg tenkte på da jeg skrev boka, for livet som fattern er så ufattelig mye mer enn du kanskje klarer å se for deg nå. Joda, det er masse arbeid, det er krevende, du blir garantert langt kjipere enn du er i dag og du får mindre tid til venner og selvrealisering, men så er det også givende og hjertevarmende på en måte du garantert ikke har opplevd før. Jeg vet det er litt kvalmende, men du vet det de sier om at man ikke vet hva ekte kjærlighet er før man får barn? Vel, det stemmer faktisk.

Mens jeg skrev boken hadde jeg en visjon om at jeg kanskje kunne hjelpe bare én kis der ute ned fra gjerdet og si “Øy, kompis, dette kommer til å gå bra. Når jeg klarte det, kan du klare det også. Jeg vet det virker skummelt, men du har så mye å glede seg til. Det ordner seg, det blir bra detta!” og Geir, det var deg. Så tusen takk for fantastisk kommentar, den kommer til å sitte i en stund 🙂

 

 

P.S. Hvis du vil kjøpe boka mi finner du den her: Pappahjerte – Fra ungkar til far

 

/ Ha en strålende onsdag!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Pinlig promp på avveie

I går kveld lå jeg og scrollet meg gjennom fruas instagramkonto, da jeg plutselig kom over et bilde som fikk meg til å le høyt. Men for å klare å forklare hva som gjør bildet så hysterisk morsomt, må jeg forklare forhistorien.

For ganske nøyaktig et år siden skrev jeg innlegget “Er det greit å utlevere barna på nett?” om hvor grensa går på å utlevere barna på nettet. Underveis i teksten tok jeg opp det litt underfundige men underholdende fenomenet “Dog shaming”, altså at man legger ut bilder av hunden sin som skammer seg og en tekst med hva den skammer seg over.

Teo hadde nylig sluppet en smyger så fryktinngytende at den fortsatt kan måles med geigerteller og i den anledning la jeg ut dette bildet:

 

Tekst: “Jeg slapp en smyger som luktet så ille at vi måtte male om stua”

 

Greit, sånn, da vet du hvor det bildet kommer fra. Så spoler vi et par uker frem i tid.

Det var en helt vanlig søndag og vi skulle ut på trilletur med plutten i det fine været. Her i området har vi en kjempetrivelig gutt som tasser rundt hver eneste søndag, sol eller regn, for å selge VG på døra. Vi synes han gjør en såpass tapper innsats at vi kjøper avisa hver eneste gang han dukker opp, agurksesong eller ikke.

Det er ganske trivelig faktisk, for hver gang han ringer på spretter plutten opp av sofaen, roper “VG-GUTTEN!” og løper til sparebøssa for å hente skillemynt. Avis og penger veksler hender og plutten kommer stormende inn i stua, stolt som en hane med avisen høyt hevet.

Men akkurat denne søndagen ringte det ikke på døra som normalt. Vi hadde lovet plutten en tur ut i det fine været og hele familien begynte å bli utålmodige. Derfor sæla vi på og  tenkte vi at vi heller fikk legge igjen pengene på dørmatta til ham.

Så da gjorde vi det. Men i frykt for at han ikke skulle se dem og forstå tegninga eller at noen andre skulle rappe dem, la vi igjen en lapp der vi skrev at pengene lå under arket og at han bare skulle slenge igjen en avis, ha en fin dag og alt det der.

 

 

Joda, turen var fin den, men så kom vi hjem igjen. Joda, avisen lå der den, men et vindkast hadde tydeligvis snudd arket rundt. Og da så vi det …

For jeg hadde jo ikke tenkt på å bruke et nytt ark, men tok bare et som lå og slang uten å tenke stort mer over det. Og slik hadde det seg at dette var synet som møtte avisselgeren den morgenen:

 

Ehm… HÆ?!

 

Ha ha, det er så mye ved denne pinlige situasjonen jeg lurer på og som kan få meg til å le. Ansiktsuttrykket hans selvfølgelig, det må ha vært helt ubetalelig.

Men også: Hva kan den stakkars gutten ha tenkt?

– “Hvorfor skriver de dette til meg?? Her går jeg og sliter hver eneste søndag og nå skal folk liksom begynne å betale meg lusne 20 kroner for å betro meg sine innerste, kvalmeste hemmeligheter?!”

Jeg vet ikke om man må ha vært der eller ikke, men bare tanken på ansiktsuttrykket hans kan få meg til å le gang på gang.

Priceless.

 

 

/ Ha en super tirsdag!

* Følg Smygerhjerte på Facebook *

Endelig på Snapchat!

Hurra, bare å gratulere meg selv for å endelig ha klart å komme meg på Snapchat!

Og nå, bare noen dager uti, er jeg selvfølgelig helt pinlig avhengig! Etter å ha ventet i en liten evighet med å komme meg på snap, ble jeg selvfølgelig rekordraskt hektet. Så fort jeg får syv sekunder med alenetid er det rett inn på mobba for å slenge inn et bilde eller sjekke hva dere andre snapper om.

 


Et lite knippe fra dagens Story

For selv om jeg ikke har mulighet til å adde alle som følger meg, så har jeg selvfølgelig satt opp at jeg kan motta snapper fra alle, for det er litt artig å få være flue på veggen i deres liv også, til en forandring 😉

Jeg svarer også direkte i ny og ne, så bare å sende over bilder av trøtte mårratryner, glade bebiser, rare fritidssysler og alt det man snapper om. Jeg lar mobilen gå varm helt til frua en vakker dag setter en stopp for det hele, hehe.

Jeg har til og med rukket å få meg en creepy stalker! 🙂 Også jeg som trodde at sånt bare var forbeholdt råflotte rosabloggere med store IKEA-hyller og trutmunn som en sulten mort. Hah! #livingthedream #littstolt #neida #joda

Så hvis du snapper, snapp meg opp, så snappes vi der 🙂

 

 

/ Vi snappes!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vakre ord som varmer

Jeg skulle egentlig skrive noe helt annet i dag, jeg hadde side opp og side ned med notater jeg hadde planer om å klaske ut i en eneste lang raljering, men noen ganger leser man noe som bare stopper alle tankene i deres flukt ned på papiret.

I morges var et sånt øyeblikk. For mens jeg satt og koste meg med mårrakaffen kom jeg over et blogginnlegg fra en av de faste bloggerne jeg følger, og det var noe med dette innlegget som bare … hva skal jeg si.. traff meg.

Som selverklært tekstnerd elsker jeg når jeg kommer over en tekst som kan treffe meg like hardt i gørra som en vakker sang eller et rørende øyeblikk med barna. Og dette var en sånn type tekst.

 

 

Derfor vil jeg faktisk råde deg til å svinge deg videre til fantastisk flinke Mammadamen og lese det aktuelle innlegget. Og når du har gjort det vil du få en god følelse i hjerterota og glede deg litt ekstra over at den nye uka er godt i gang og at mandag morgen ikke er så ille likevel 🙂

Les innlegget: Hei fra baren der alle kjenner navnet mitt


/ God ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn tidenes beste stellebag!

Det er sol, søndag og snaaart sommer og stemningen er på topp! Derfor kliner vi til med en konkurranse og denne premien, ja DEN vil du få med deg!

/ sponset innlegg

Før man får barn er det mye man ikke tenker på ved det å ha barn. Hvordan man skifter bleier, hvor mye som må pakkes hver gang man skal ut på tur og så videre. En annen ting man ikke tenker på er alle de praktiske tingene man plutselig får behov for. Ting man aldri har hørt om før. Som bleiebøtte. Eller stellebord.

Men så får man barn og vipps blir man kjempeopptatt av det. Man googler seg frem til testvinnere i alle slags kategorier, sjekker priser, årsmodeller, ekstrautstyr, kommentarer, mammaforumer, opp ned og i mente, før man til slutt tar en beslutning.

Stellebag er en sånn ting. Jeg ville kanskje ikke tenkt over det før, men nå vet jeg at en god stellebag er verdt sin vekt i gull! Stelleveske er én ting, men stellebag er hakket mer krevende, for her skal du plutselig ha plass til en del ting uten at det skal bli helt kaotisk for det.

Og kaotisk, det blir det ofte. Spesielt her i huset, for frua har sitt system når hun pakker bagen og når jeg begynner å rote rundt nedi der blir det fort kaos i alle rekker. Men nå har vi endelig fått tak i den perfekte stellebagen som byr på en drøss med smarte løsninger!

 

Masse oppbevaringsplass. Fin er den også.

 

Egen sjiraffparkering (kan også brukes til annet).

 

Godt med plass! Bleiestabel til referanse (stor størrelse, type 6).

 

Kushies My Bag er noe i nærheten av den ultimate stellebagen for når man skal ut på tur. Dette er ikke en liten stelleveske altså, men en bag til alt man trenger når man skal ut og farte med en baby. Og det blir fort en del. Da er det så genialt med en bag som har egne lommer og markerte områder for å gjøre organiseringen så mye lettere.

I tillegg kommer bagen med masse smart tilleggsutstyr, som et stelleteppe, pute og egne oppbevaringsbokser og poser for mat, rent tøy, skittentøy, søppel m.m. Perfekt for når to foreldre pakker litt om hverandre og alt går i hastig tempo.

 

Smarte poser for lettere organisering.

 

Slik som i dag da vi skulle på søndagsmiddag til svigers og alt måtte hives sammen i siste liten. Vipps så lå klærne i klesposen, lekene i siderommet, en matbit i matboksen og så videre. Sånt kommer veldig veldig godt med i en travel småbarnshverdag.

 

Ut på tur, aldri sur! (bare litt trøtt i trynet)

 

Men hey, jeg skal jo ikke være så ego at jeg sitter her og skryter av stellebagen uten å gi DEG muligheten til å sikre deg en selv.

Så derfor: Kjør konkurranse!

 

VINN TIDENES BESTE STELLEBAG!

Konkurransen avholdes i samarbeid med Kushies.no – en knallbra nettside som selger flotte babyklær og barneprodukter av beste kvalitet. Deriblant Kushies My Bag.

De har også masse flotte nyheter på klesfronten, slik som disse to antrekkene her vist frem av vår lille snupp som akkurat har fylt 6 måneder og derfor pyntet seg litt for anledningen.

 

Chillin´ 🙂

 

Pretty in pink <3

 

Og er du ute etter prisvinnende leker og andre smarte produkter til barna, så har de det også:

 

Zolo Stacrobats – morsom magnetisk leke for barn i alle aldre

 

Men nå: Over til …

Konkurranse: Vinn Kushies My Bag!

For nå har du sjansen til å vinne din helt egen Kushies My Bag! Én heldig vinner stikker av med en helt fantastisk stelleveske og her er alt som må til:

  1. Lik siden til Kushies.no på facebook.
  2. Legg igjen en kommentar her på bloggen der du skriver om du ønsker å vinne blå eller rosa bag. Bare skriv blå eller rosa, det holder.
  3. Men obs obs obs: Du må legge igjen en gyldig e-postadresse. Ellers blir det vanskelig for meg å få sendt deg gratulasjonsmelding hvis du vinner.
  4. Dett var dett, lett som en plett! På en sprett. Og en trampett.

Vinneren kontaktes direkte på e-post.

Lykke til!!

 

Blå eller rosa? Valget er ditt 🙂

 

P.S. Etter at du har meldt deg på konkurransen, husk å ta turen innom Kushies.no, der du nå får 10 % rabatt på alt, siden du er så elskverdig og leser denne bloggen. Legg inn koden “Pappas Kushies” ved bestilling, så får du tilbakeført 10 % av handlebeløpet. Tilbudet gjelder frem til og med fredag 23. april.

–> Gå til Kushies.no

 

/ Lykke til!

Pappa jakter bonuspoeng

* Gjesteinnlegg av Christina Mammahjerte *

 

– “Jepp jepp, da var det gjort!”

Jeg satt på gulvet og lekte med Nora da Peter kom svinsende ned trappa.

– “Gjort hva da?”, spurte jeg.

– “Nei æsj, ikke tenk på det..”, fortsatte han.

– “Ikke tenk på hva da? Hallo? Si det da.”

– “Okei da! Siden du maser.. Du husker da jeg dusjet i dag morges? Sluket vettu. Det var jo helt tett. Så vidt vannet ble borte til slutt.”

– “Ja”, mumlet jeg, “det stemmer, det..”

– “Nettopp. Ja, jeg kan ikke huske sist det var såå tett!”

– “Nei, jo, ja..”

– “Ja, og heldigvis for deg, så har du funnet deg en mann som bare gjør ting!“, sprudlet han videre.

– “Å?!”

– “Jepp! Trenger ikke mase på denna karen for å få ting gjort lissom. Det ligger i min natur å fikse opp i ting.”


Problemer på badet? I fix!

 

Jeg måtte humre av den gutteaktige iveren hans, til tross for at dette var helt ny informasjon for meg..

– “Ja, så da gjetter du vel hva jeg har gjort?”, spurte han ivrig.

– “Hmm”, smilte jeg, “kan det være noe med sluket, da?”

– “Oh y e s, my lady! Jeg har renset sluket! Tok det sånn på strak arm mens jeg kledde på guttungen, da vettu.”

– “Eh, okei..”, fortsatte jeg, “var det mye hår nedi der da, eller?”

– “Merkelig at du spør, for det var overraskende lite hår faktisk.. Jeg hadde jo forventet å finne et par kilo av manken din som vanlig, men ja.. Sluket var faktisk såpass rent at jeg måtte fram med Plumboen.”

– “Plumboen? Jammen.. Sjekket du om sluket fortsatt var tett først, da?”

– “Hva mener du?”

– “Nei, jeg mener bare at hvis sluket var rent..”

“Hallo”, avbrøt Peter, “så du da jeg dusjet i morges eller? Det var tett! Helt tett!”

– “Det stemmer, men..”

Han lot meg ikke fullføre..

– “Ja, og siden det var så lite hår der, så tenkte jeg litt logisk. Håret må ha kommet seg lenger ned i rørene og har kladdet seg sammen der nede, så da gikk jeg på med plumbo. Brukte sånn plumbo-gel da vettu, så blir det ikke så mye skadelige gasser i lufta. Ikke verst, hva? Fattern tenker på alt.”

Jeg rakk ikke si noe mer før han blåste seg opp igjen, kry som en hane.

– “Neida, så jeg bare rensa opp litt skikkelig da vettu. Kall meg Mr. Plumbo hvis du vil! Eller ja, det var kanskje litt å ta i.. Men handy man, eller? Hæ? Det har du jo alltid ønska deg!”


Peter når han renser sluket …

Det var vel sånn cirka her jeg burde avbrutt ham og sagt at det ikke var spesielt rart at sluket var overraskende rent.. Jeg hadde allerede tatt det.

Jeg hadde renset og fjernet en halv parykk fra sluket før jeg hoppet inn i dusjen selv for over en time siden.. Ikke rart det var tett med andre ord, så den plumboen var sannsynligvis til liten nytte.

Så det han nå sto og skrøt av var altså hvordan han egenhendig hadde klart å rense et allerede rent sluk. Også så veldig stolt!

Jeg visste ikke om jeg skulle bryte ut i latter eller rolig fortelle ham sannheten, men da jeg så ham stå der stolt og glad og fornøyd, hadde jeg liksom ikke hjerte til det. Og siden det var søndag og alt …

“Ja fy søren..”, smilte jeg før jeg ga ham et kyss, “jeg er heldig som har deg.”


 

/ … men ikke akkurat Handyhjerte 😉

* Følg Mamma- og Pappahjerte på Facebook *