Spillekveld

Det blir alltid god stemning av en kveld med brettspill, forfriskninger og moro, men i det siste blir det bare bomgiring hver eneste kveld.

/ skrevet i samarbeid med Tactic

Etter at lille Fersken kom til verden har det blitt mange bleieskift og lite annet. Amming, bleieskift og soving, det er vel stort sett det det går i. Å gå sånn i loop dag etter dag kan man bli sprø av og derfor har frua og jeg i en god stund nå pratet om å piske sammen noen venner til en spillekveld med brettspill, forfriskninger, god stemning og hygge.

Jeg kan faktisk ikke tenke meg noe som er triveligere enn å benke seg ned med gode venner og ta en runde med brettspill som Alias og Kokkelimonke. Stemningen er i taket, smilene er store og high fivene sitter løst.

 

Sånn skulle det se ut … (sukk).

 

Men etter noen uker uten å være så mye som i nærheten av å invitere venner på hjembesøk har vi nå senket ambisjonene til å i hvert fall klare å ha en trivelig spillekveld sammen, bare oss to. Det begynte vi å bli ganske flinke på før fersken kom til verden. Det er jo utrolig trivelig å fyre opp litt popcorn, skru på radioen og kose seg med en runde brettspill, puslespill eller yatzy for to.

Men så er det bare det å samle to slitne småbarnsforeldre rundt et bord da. Det skal visst ikke være mulig. Mang en kveld har vi prøvd, men enda har vi ikke kommet dit at vi faktisk klarer å sitte rundt bordet på likt og få gjort unna noe spilling av verdi.

9 av 10 kvelder er frua for trøtt. Sjeldent rekker vi å sette oss ned før tidligst halv ti om kvelden og da er det samme tralten hver gang: “Sorry altså, men jeg er så sliten at øya går i kryss. Kan vi ikke heller prøve å få lagt oss litt tidlig isteden”?.

 

Her har fattern disket opp med popcorn og alt, men akk til ingen nytte.

 

De resterende kveldene blir pappa i huset sittende med bloggen hele kvelden eller lille fersken setter i et hylekor. Blir liksom ikke den samme schwungen over en spillekveld når frua må ut med puppen hvert nittende sekund.

Så derfor har jeg nå gitt opp den tidligere hverdagsromantiske planen om å møtes over spillbrettet om kvelden og høre på koseradio og koseprat mens vi kosespiller. Det får vi ta når fersken tar til vettet og får på plass en døgnrytme vi andre kan leve med.

Heldigvis kjenner jeg en kis som alltid er klar for å spille litt. Aldri for trøtt, aldri for opptatt, aldri et nei å se noe sted. Plutten er sikker som banken og alltid klar for en runde spill på stuegulvet.

 

Busytown er over 2 meter langt og like morsomt uten regler 🙂

Brettspill og peiskos = god stemning 🙂

A-Å junior fungerer også helt utmerket uten spilleregler.

 

Så hvis det klør litt i spillefingrene eller småtten ønsker seg spill til jul, er det bare å hive seg på bølgen. Artige brettspill skaper alltid god stemning! Mine favoritter er blant annet Kokkelimonke og Alias, mens pluttens favoritter inkluderer A-Å junior og Busytown (helst uten regler). Alle disse spillene er i salg i de fleste bokhandler og de fleste leketøysforretninger.

 

/ God jul, spill og vær kul 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Drømmedama

Hele livet har jeg egentlig lurt på hva som definerer selve drømmedama. Er det hun med de største puppene eller en som kan mer enn meg om rock? Nå har jeg endelig knekt koden!

Da jeg var yngre var jeg mest opptatt av utseendet. Barnslig opptatt av utseendet egentlig, slik man gjerne er når man er yngre. Hun må være pen, ha fin kropp og for øvrig kan hun gjøre hva hun vil. Så blir man litt eldre og innser at kjæresten er en person man skal dele bittelitt mye tid sammen med resten av livet og da blir plutselig personligheten litt viktig likevel.

Men det var nok ikke før i går jeg innså at jeg faktisk har klart å kapre drømmedama. For hva definerer egentlig en drømmedame? Er det egentlig en styrtrik Pamela Andersen på en god dag i medvind eller er det en søt hverdagsjente som virkelig forstår deg? Jeg går for det siste og det innså jeg altså først i går.

For fra å gå fra min ungdomsdefinisjon av en drømmedame som var “hun må være digg, resten er det ikke så farlig med”, innser jeg nå at drømmedama er en person som ørten ganger kan spørre “Hva ønsker du deg til bursdagen?” og hver gang få svaret “Æssss, jeg veit ikke ass”, og likevel klare å lese såpass mellom linjene og forstå sin mann såpass godt at hun deretter går ut og kjøper dette:

 

vlSZyNxJX-

 Lykke <3

 

I 33 år har jeg ventet. I snøstorm og regn, men jeg har aldri gitt opp håpet. Og nå kan jeg endelig rope ut til verden at jeg er en lykkelig mann. Endelig har jeg fått det jeg alltid har drømt om. Jeg har fått min helt egen Scalextric bilbane!

… ja, også drømmedama da 🙂

 

/ Vroom vroooom!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tror det har klikka for frua

For litt over en måned siden forlot vi fødestua med lille Nora i armene.

– Puh! Okei, det der var ganske sjukt, men så skal vi ikke tenke mer over det, bevege oss videre og antakeligvis aldri besøke en fødestue igjen i hvert fall, tenkte jeg og slo meg til ro med den tanken.

Men nå, selv mange uker etterpå, innser jeg at frua mi har blitt gal. Det har rett og slett rablet for henne, for det finnes ingen annen logisk forklaring for at hun FORTSATT ser på “Fødeavdelingen” på TV.

 

Fødeavdelingen eller Eksorsisten? Likheten er slående. (Skjermbilde: FEM)

 

Jeg hadde en viss forståelse for at hun ville se på føde-tv da hun gikk gravid for å lære seg litt om hva hun kunne forvente etc, men nå? Nå som vi er ferdige og hun truer med at jeg skal klippe strengen hver eneste dag? Hvorfor fortsetter hun å se på damer som skriker, mager som kuttes opp og kroppsvæsker som spruter veggimellom?

 

Ragnar synes ikke fødestua var veldig imponerende, men utsikten var fin da. (Skjermbilde: FEM)

 

Man tenker jo at et slikt program i hvert fall vil være såpass ålreit at de skåner seerne for de mest grafiske tingene, men neida. Jeg kommer ikke så mye som inn døra til stua før jeg hører høylytte primalskrik fra skjermen og ser oppblåste damer som freser mot seg, gir fingeren til mannen sin, kaller på demoner og dekker størstedelen av skjermen med blod.

 

Dette er jo klassisk gullrekka-materiale … (Skjermbilde: FEM)

 

Hvorfor ser man på dette? Som mann er det langt utenfor min fatteevne. Jeg kunne selvfølgelig skrevet noe forståelsesfullt og fint om at jeg forstår at hun vil se tilbake og minnes kvelden på fødestua, at hun føler sympati for kvinnene på skjermen og at hun vil bevitne mirakelet når et lite barn kommer til verden … men det kommer ikke til å skje.

Det er jo ingen som ligger hjemme med influensa som googler seg frem til videoer av folk som spyr, er det vel?

Det er ting som dette som får meg til å innse at menn og kvinner nok aldri kommer til å bli helt like.

Kanskje er vi fra to ulike planeter likevel.

 

Lystgass ja… dere har ikke noe til overs til seerne da?! (Skjermbilde: FEM)

I så fall er menn fra “normalia” og kvinner fra “galskapia”, for å se på føde-tv når man akkurat har vært gjennom en fødsel selv virker for meg like logisk som å sette en gris til å se en dokumentar om hvordan pølser lages.

 

/ Helt normal galskap

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Bursdagsfrokost

Det er muuuulig jeg har glemt å si det tidligere, men jeg har bursdag.

I dag.

Jeg altså.

Bursdag.

Et av mine beste minner fra barndommens bursdager var å ligge i sengen og vente på å bli overrasket av resten av familien med boller, kakao og gaver. Man ble jo alltid liggende og late som man sov, for hele natten gjennom våknet jeg for å sjekke klokka, hjertet i halsen og sommerfugler i magen.

Men når man blir 33 år gammel er det jo selvfølgelig ingen som bryr seg nok til å stå opp tidlig for å lage frokost og kakao til deg lenger. Vel vel Kjell, da får man vel bare ta biffen i egne hender da.

Så med plutten på armen og bursdagssommerfugler i magen tasset jeg ned på kjøkkenet i dag og pisket sammen en liten bursdagfrokost til oss gutta som vi nøt med brask og bram før barnehagen. For er det én ting som er sikkert så er det at på bursdagen skal man ha kakao med krem. Masse krem. Og gaver selvfølgelig.

 

Ristet brød med brunost, kakao med krem og pakke. Livet blir ikke stort bedre enn dette.


Trøtt i trynet, tynn i hyssingen, ett år eldre og krem på schnasen, men ellers tipp topp!

 

Og med litt hjelp fra en god hjelper …

Nixon-klokke! Akkurat det jeg ønsket meg 🙂


Så takk til plutten for en veldig koselig bursdagsmorgen, mens mamsen og lillesøster sov ut etter en hard natt. Godt at vi gutta kom oss opp litt tidligere for å få prioritert viktige ting her i livet. Kakao altså. Kakao med krem.

 

/ Hipp hipp

* Følg Pappahjerte på Facebook*

Den traumatiske middagen

Bursdag pleier å være et av årets store høydepunkt. Men det ble det ikke det året jeg fylte 18 år. Snarere tvert imot.

Det skulle være den største dagen i mitt liv så langt. Bursdagenes hellige gral, den helligste av helligdager, juleaften på steroider. 18-årsdagen.

Jeg hadde gledet meg så lenge. På vei hjem fra skolen gikk jeg skrubbsulten og tenkte. Drømte og lurte på hva mamma og pappa hadde funnet på for noe rart. Skulle vi endelig fravike fra det eldgamle prinsippet om å ikke bestille pizza?

Endelig var jeg gammel nok til å kjøre bil og kjøpe øl. Endelig var jeg gammel nok til å leve! Men først: middag. Jeg har alltid vært en storspist fyr og gledet meg ekstra til middag denne dagen. Selve 18-årsdagen. Dagen da mamma kunne toppe 18 år med daglig servering. Endelig skulle husets fineste retter rulle ut på sølvfat. Men hva kunne jeg forvente?

Langtidsmørnet tapirlår på en seng av bengalsk sjøpasta? Nydampet trøffel i champagnesaus? Tennene løp i vann bare av tanken.

I det jeg åpnet døren slo stanken mot meg som en slegge. Jeg ble kastet bakover og gikk nesten i knestående. Malingen på veggen hadde begynt å falme, musene i kjelleren hadde evakuert og hunden i huset gjemte snuta under teppet. Det kunne bare bety én ting.

Kokt torsk.

 

Jeg kjempet meg gjennom stanken i trappa og kom opp på kjøkkenet. Der sto mamma og kokkelerte. Jeg slo oppgitt ut med armene i en tydelig kroppbevegelse som på absolutt alle språk i verden betyr “Hva i huleste heiteste er det som foregår her?!”.

Hun hadde glemt det. Glemt bursdagen. Glemt at jeg hatet fisk mer enn hjemmelekser, husarbeid og gjensitting. Glemt at kokt torsk var det eneste jeg likte mindre enn dampet grevling og ovnsbakte rottehaler. Det var et antiklimaks uten like og jeg følte meg så urettferdig behandlet. Det var et problem som sydet av “Dagens i-lands-problem” for sett fra månen var det kanskje ingen krise, men for meg brøt hele bursdagen sammen.

 

 

Lukten av sur torsk vil nok aldri helt forlate huset, men heldigvis har sårene grodd. I dag er det 14 år og 364 dager siden den traumatiske opplevelsen. I morgen blir jeg 33.

Siden den gang har jeg aldri tatt sjansen på at noen glemmer mine stakkars smaksløker på den viktigste dagen i deres år og sørger for egen mat på den store dagen. Jeg er barnslig sånn. Noen år går det i pølser, andre ganger taco. Men ikke i morgen, i morgen skal vi faktisk ironisk nok tilbake til fiskens rike.

Fisk som tidligere var min erkefiende har nå blitt min venn. Tatt inn i varmen som piken med tennstikkene. Fisk som alltid har vært min erkefiende har nå blitt invitert til innerste sirkel på selveste bursdagen. Også i rå tilstand a gitt! Rart hvordan livet forandrer seg. Kanskje det er det man kaller “å bli voksen”.

 

P.S. Glemte jeg å si at jeg har bursdag i morgen? Ikke? Okei da. Supert.

Jeg har ikke tenkt til å gjøre noen stor greie ut av det altså, bare tenkte det kunne være greit å nevne det.

At jeg har bursdag i morgen altså.


/ hipp hipp

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vis litt respekt!

Folk nå til dags eier ingen skam. Vis litt respekt! Er det så vanskelig da?

Det er ikke meningen å virke sur altså, jeg blir bare så utrolig frustrert noen ganger. Det er liksom noe med å respektere andre mennesker bare en ørliten smule!

Her har jeg liksom endelig fått oppleve min store guttedrøm å gi ut min helt egen bok. Jeg har blitt forfatter og selv om jeg ikke forventer at hele verden skal synes det er like stort som meg, så forventer jeg i hvert fall at jeg skal slippe å oppleve det jeg opplevde i går kveld.

For deg er det kanskje bare en bok, men for meg er den hellig. Det er min bibel, min stolthet, mitt verk. Så vær så snill, for alt som er hellig, vis litt respekt. For det føles ganske trist, ganske frekt og ganske respektløst når jeg finner boka mi liggende henslengt på ramma med restene av et gammelt bind inni.

 

Det er noe med denne totale mangelen på respekt for mitt dyrebare verk som føles både kastrerende og sårt. Ikke kan jeg klage på det heller, for frua har akkurat gått gjennom en fødsel og har dermed blankofullmakt til å gjøre akkurat hva pokker hun vil i minst et par uker til.

Vel vel, om noe så skal hun i hvert fall ha for at hun helt utilsiktet har kommet opp med en helt ny betydning for ordet “bokbind” 😉

 

/ Vis litt respekt

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn tidenes råeste tannbørste

I kveld har jeg en råflott konkurranse til dere, så hold på hatten og heng deg på!

/ sponset innlegg

Jeg har nemlig hatt gleden av å teste en helt rå elektrisk tannbørste de siste par ukene og nå har DU muligheten til å vinne maken!

Tannbørsten det er snakk om er Brauns siste flaggskip på tannbørstefronten: Oral-B SmartSeries Pro 7000. Du hører det på navnet at det er bra saker 🙂

 


Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk på starten, for jeg har prøvd mange elektriske tannbørster oppigjennom. Selv om det er litt artig i starten, faller jeg alltid tilbake på den gamle tannkosten uten batterier i løpet av kort tid. Jeg har liksom aldri følt at en elektrisk tannbørste egentlig har gitt meg noe særlig mer enn en vanlig tannbørste gjør. Dessuten er de mye dyrere.

Vel, den tiden er så definitivt over. For en gangs skyld har jeg funnet en tannbørste jeg virkelig kjenner at gjør en forskjell. Det er mye som gjør at denne tannbørsten har fått meg til å bli tro ved dens side i godt og vel halvannen måned nå, men aller viktigst er vel at jeg merker at den funker. Sann mine ord.

 

Tannbørsten lover blant annet å fjerne inntil 100 % mer plakk enn en manuell tannbørste og det kjennes! Med det helt spesielle CrossAction-hodet føler jeg at den river og røsker i munnen på en god måte og hiver plakk og uhumskheter veggimellom.

Kanskje jeg nå endelig slipper den hersens plakkpirkingen neste gang jeg er hos tannlegen. Noe sier meg at han må ha mikroskop om han skal finne plakk her i gården nå.

 

CrossAction-hodet, en nådeløs plakkmördar av rang

 

Tannbørsten heter ikke “smart” uten grunn heller og kan synkes opp mot mobilen via bluetooth for å gi meg statistikk på de ørten siste pusseøktene mine og takket være en trykksensor i tannbørsten forteller den meg fort når jeg pusser for hardt. Da lyser den rødt og blir muggen helt til jeg slipper opp. Da blir vi venner igjen. Smart!

En annen smart ting er at appen som loggfører all pussingen vil ha meg til å pusse i to minutter før den er fornøyd. Og det gjør jeg. Hver eneste gang. Før kunne jeg raskt skylle munnen med litt tannkrem i 10 sekunder og løpe videre, men nå holder jeg meg tro til de to minuttene og det takker tennene meg for. Aldri har de vært hvitere og stoltere!

Men okei, nok om det, jeg DIGGER denne tannbørsten og nå skal DU få muligheten til å vinne en som ligner, nemlig Oral-B SmartSeries Pro 6000 + en bøtte med børstehoder og ekstra CrossAction-hoder. Dette må jo være den beste tannbørsten som finnes på markedet, så jeg anbefaler virkelig å delta i denne konkurransen.

 

KONKURRANSE!

Som alltid, gjør vi det rimelig enkelt, slik at alle kan bli med 🙂

Legg igjen en kommentar med riktig svaralternativ på pussenøtten som følger. Husk å legge igjen navn og e-post, slik at jeg får kontaktet deg. Eller logg inn med facebook eller lignende. Bare sørg for at du legger igjen et spor jeg kan følge, så er jeg fornøyd 🙂

Her kommer gåten… Fullfør setningen med riktig alternativ “Puss, puss, så får du en …?”

A: Gris
B: Snus
C: Suss

Konkurransen varer helt til onsdag 19. november kl. 16.00. Da trekker jeg ut en heldig vinner som stikker av med sin helt egen Oral-B SmartSeries 6000 tannbørste og kan glede tennene sine med en meget god nyhet.

/ Lykke til!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Liten tur med gjengen

Noen ganger føler man seg som en midt-på-treet-forelder. Når verden fylles av artige sølepytter, men man heller vil være inne. Når man sitter limt til mobilen og plutselig oppdager et lite barn som titter på deg og lurer spent på hva du driver med.

Andre ganger derimot. Andre ganger er det bedre. Som når man snører på begge barna godt med klær og suser i vei med bikkja på slep. Ut for å se på sølepytter, ut for å lukte litt på verden. Da føler man seg som supermann.

 

To i dammen og en i drømmeland. Good times.

 

va5y5SxJXy

Storebror ute og sanker bonuspoeng 🙂

 

Det trenger ikke være langt, det trenger ikke være mye. Det trenger bare å være noe. Noe å glede seg over, noe å snakke om.

Det er ikke så mye som skal til.

 

/God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En mannsfigur i huset?

Her en kveld fikk jeg den kanskje rareste meldingen jeg har fått noensinne. Eller nei vent, jeg har fått mye rarere ting enn dette (hello nudity), men spørsmålet var så overraskende at jeg ble tatt litt på senga:

“Finnes det noen mannsfigur i hjemmet deres?” 

Spørsmålet begrunnes med at jeg skriver så mange feminine ting at det er grunn til å spørre seg om jeg faktisk er en tøff mann med mykt hjerte, om jeg skifter dekk og den type ting eller om jeg egentlig bare er en kvinne med skjegg.

Vel, min gode mann. Jeg kunne selvfølgelig bare svart på dette med en melding, men jeg antar at det er mange andre som lurer på dette, så hvorfor ikke bare svare hele verden.

Ja, det finnes en mannsfigur i hjemmet. Han heter Arne og er min svigerfar. Han er innom titt og ofte og hjelper til med typiske mannsting. Han har mørk stemme, er en skikkelig grepa kar og kan masse om å mekke biler.

ruUtufRJbc

Plutten og bestefar i godstolen 🙂

 

Jeg kan ingenting om biler. Jeg liker heller ikke å se på fotball. Jeg skriver om følelser. Jeg bretter ut hjertet mitt i en bloggverden dominert av kvinner. Jeg liker filmer med Meg Ryan, jeg digger Eurovision, jeg får tårer i øynene av “Hellstrøm rydder opp” og jeg elsker varme bad i badekaret. Jeg drikker gjerne te fra store kopper og liker å gå med tøfler inne.

 

iCQ8LpxJco

Der harru meg

 

Men hva er egentlig en tøff mann? Er det en som kan bøye en jernstang i to eller er det en som tør å blottlegge sine innerste følelser for verden? Er det en som spiser barberblader til frokost eller en som tør å innrømme at man også har myke sider? Er det en som sover med ulver om natten eller en som ikke er redd for å skrelle av machofrakken for å eksponere sitt mest sårbare?

For du skjønner det, min gode mann, at før jeg ble far var jeg en klassisk tøff mann i den vanlige uttrykksformen, altså følelsesløs, kynisk, macho etc. Etter at jeg har blitt pappa har jeg blitt langt mykere, mer åpen og kanskje også feminin. Jeg vil ikke si at det har gjort meg mindre tøff for det. Snarere tvert i mot. Jeg bryr meg bare ikke så mye om hva andre tror og synes om meg lenger. Det er en av fordelene med å bli fattern, alt annet kommer i andre rekke. Jeg har blitt tryggere på meg selv, mindre opptatt av å fremstå tøff for andre og mer åpen for å være den jeg egentlig er. For meg er det langt tøffere enn å barbere seg med kniv.

Men for å roe nervene dine kjære leser: Ja da, jeg skifter dekk. Riktignok med hjelp fra svigerfar, men jeg skifter dekk. Jeg trener også kampsport, elsker UFC, løfter tunge vekter, kan ta deg i håndbak, bruker nesten aldri balsam (living on the edge) banner når jeg sparker borti ting, har kjørt racerbil på bane mot Trond Espen Seim, kan styrte en øl på få sekunder (men ikke nå da, hvitt år i år) og kløyver ved som en proff.

 

tCXcIDLsHB

Det er meg.

… men det er dette også:

obnVj9xJfB

Hamam? Yes please!

Så får du nesten avgjøre selv om det finnes en mann i huset eller ikke. Det er jo de som sier at ekte menn ikke ruller barnevogner eller tar ut pappaperm. Jeg er ikke en av dem.

For meg handler det å være mann om å være trygg på seg selv, et godt forbilde for sine barn og i stand til å ta vare på familien. Og det kan jeg. Selv om jeg ikke kan det spøtt om bilmotorer.

Og elsker varme bad med mangoskum.

 

Koz oxo klemmz,

Din Peter

* Følg Pappahjerte på Facebook *