Tidligere i høst debuterte jeg som forfatter og siden da har jeg bitt nervøst på fingertuppene i påvente av de første omtalene. Og nå har det endelig kommet to stykk!
Jeg vet at slike bøker ikke normalt sett får formelle bokomtaler slik som krimbøker og annen skjønnlitteratur, men pokker heller det er jo folkets stemme som teller og derfor synes jeg det er ekstra stas å lese hva helt vanlige folk synes om boka.
Jeg skal innrømme at jeg måtte holde pusten og kjente at harehjertet hoppet og spratt viltert da jeg nølende skulle ta fatt på bokas første omtaler, men brått ble plutselig alt så veldig veldig mye bedre!
For @lineani har delt sin omtale på Instagram og hun skriver følgende:
Og en dame som kaller seg “LadyOfThebooks” på Bokelskere.no skriver følgende:
Og sjekk ut dette, det aller første terningkastet (bokelskere.no):
Yiiiiha!!
Og nå er jeg spent: Har du lest boka? Hva synes du?
Jeg setter stor pris på å høre fra dere som har lest den. Jeg har jo ingen anelse hva dere synes, så nå har du en gylden anledning til å komme med tilbakemeldinger rett i fleisen på forfatteren. Så legg gjerne igjen en kommentar, uansett om du synes den sto til:
Terningkast 1: Best som dopapir.
Terningkast 3: Som kjøttkaker i brun saus (midt-på-treet).
Terningkast 6: Bedre enn Ikea-katalogen.
Husk at inne på bokelskere.no kan alle rulle terningen og legge igjen en liten omtale til resten av verden. Bare sånn hvis du føler for det altså 😉 Rull terningen!
Har du ikke lest boka?! Da må du skynde deg å kjøpe den. Nå er jo jeg en anelse inhabil, men jeg synes i hvert fall den er knallbra 😛 Passer fint som julegave til deg selv, en god venn, en vordende far, en trivelig bestemor, en verpesyk kollega, en barnenysgjerrig lillesøster etc.
– Mammaaaaa? ropte han forventningsfullt. Hun svarte, men ikke høyt nok til at han klarte å forstå hvor hun kunne være.
– Hvor er mamma? spurte han og så opp på meg med forventningsfullt blikk.
– Tjaaa … kanskje på kjøkkenet? svarte jeg.
Han fikk vrengt av seg både halsen og lua, spratt ut av støvlene og løp inn på kjøkkenet. Ingen mamma. Han kom tilbake og så på meg med et overrasket blikk.
– Hvor er mamma? spurte han igjen.
– Tjaa … kanskje på månen? svarte jeg i et halvhjertet forsøk på å være morsom, siden jeg ganske tydelig hørte henne ute i stua.
Så tenkte han seg om og løp ut i stua. Der ute hørte jeg den oppglødde stemmen hans da han så mamma sitte i sofakroken med lillesøster på fanget. Han skulle til å begynne å prate med henne, da han tok seg i det og hoppet tilbake til meg der jeg fortsatt sto og kledde av meg ute i gangen.
Og så kom det, med et blikk og en stemme som var både seriøs og forklarende:
Her kommer et supertips på hvordan du ikke bare kan spare penger på julehandelen, men faktisk sitte igjen med penger også!
/ annonse
Julen nærmer seg med stormskritt og like sikkert som at jeg skal sitte benket foran tv-en på juleaften kl. 11.00 for å se Tre Nøtter til Askepott, er det at det også i år blir et fjell av gaver som skal kjøpes inn. Jeg har to foreldre, tre eldre søsken, fem nevøer, tre nieser, en kjæreste, to barn og en hund. I tillegg kommer familien på svigersiden. Det blir mange gaver det, veldig mange gaver. Og mange gaver koster mange penger.
Ikke bare koster det penger, men det tar også veldig lang tid å reke gatelangs med 758 blytunge bæreposer og snuse rundt på jakt etter noe fjongt til tante Gerd.
Jeg er han fyren i bakgrunnen, bare med litt mørkere hår.
Joda, julehandel har selvfølgelig sin sjarme og til dels liker jeg å gå på julegaveshopping, men man skal ikke kimse av å nettshopping når det snør sidelengs heller. Da passer det helt greit å legge julehandelen til sofakroken med en kopp gloheit kakao i hendene, julemusikk på øret, fyr i peisen, macen på fanget og tøfler på tottene.
Hvis du også går med planer om å handle julegaver på nettet i år eller generelt kjøper endel ting på nett uansett, skal du få et supertips som ikke bare sparer deg tid og penger, men som du faktisk også tjener penger på!
Tjenesten heter Kickback.no og er faktisk helt genial. Du registrer deg raskt på nettet og deretter får du faktisk penger tilbake på konto for hvert eneste kjøp du gjør i et veldig stort utvalg nettbutikker!
Måten det fungerer på er rett og slett at Kickback får en viss provisjon fra sine medlemsbedrifter hver gang noen handler via dem og denne provisjonen deler de med deg. Genialt, sant? Dette er litt slik vi kjenner fra Trumf-kort og andre løsninger, bare at det her er snakk om summer som virkelig monner.
Som et eksempel. I går bestilte jeg to gensere til plutten og en pysj til fersken på Zalando. Bestillingen kom på litt over 500 kroner. Fordi Kickback gir 6 % tilbake på alle bestillinger fra Zalando betyr det at jeg faktisk får 30 kr igjen på dette kjøpet rett inn på konto. Det blir jo faktisk penger det!
Mitt første kjøp via Kickback.no, men absolutt ikke mitt siste.
Med slike rabattordninger synes jeg ofte at det blir så minimalt penger tilbake at man aldri merker forskjell, men 30 kr på 500-lappen er jo absolutt penger.
Bevis 😉
Kickback virker i over 200 nettbutikker og inkluderer alt mulig rart fra underholdning og velvære, til reise og elektronikk.
Det beste av alt er at det selvfølgelig er gratis å bli medlem OG du kan installere en app i nettleseren som forteller deg når du er inne på en nettbutikk med Kickback. Ganske sweet å få beskjed om at man får tilbake penger på et kjøp man hadde tenkt til å utføre uansett. Dette skjedde faktisk meg i dag!
Kun én nettbutikk i Norge leverer en helt spesiell kneskinne jeg ønsker for å spille håndball og der får jeg jaggu Kickback på kjøpet. Snakk om flaks! Jeg hadde jo uansett tenkt til å handle her, men plutselig fikk jeg beskjed om at jeg nå også får tilbake 50 kr på konto for denne bestillingen. Klassisk vinn-vinn, der altså 🙂
Sweet!
Man kan selvfølgelig også gå inn via Kickback.no og finne nettbutikkene med de beste avtalene direkte. For å nevne noen få populære: Nelly, Zalando, Lekmer, Bubbleroom, Gymgrossisten, Groupon, Hotels.com og mange flere. Tenk bare hvor mange kronasjer det er å spare hvis man legger hele julehandelen til nettet eller får denne kickbacken hver gang man handler noe til seg selv på nettet. I løpet av få kjøp vil det bli snakk om ganske mye penger. Komfortabelt, smart, enkelt og genialt.
På nettsiden kan man også melde seg opp til et nyhetsbrev og få eksklusive tilbud. For alle sparehuer der ute burde dette begynne å høres ut som en ganske fin deal. Husk som sagt at det er helt gratis å bli medlem.
Bare noen få av over 200 nettbutikker som tilbyr kickback
Det er selvfølgelig gratis å registrere seg, ikke noe tvilsomt tullball og godene får du fra første krone. Høres bra ut, ikke sant? Sjekk det ut, det kommer du ikke til å angre på 🙂
Hvordan kan jeg forklare for en som aldri har kjent det, som ikke vet hvordan det føles? Varmen fra et lite barn som kommer opp i sengen en tidlig morgen og kryper tett inntil deg. Som ligger og koser seg på puta mens han mumler litt om alle inntrykkene fra i går.
Gleden av å legge armen rundt den lille bylten, kysse ham på kinnet og kjenne lukten av et lite bustehode som nysgjerrig har våknet til en ny og spennende dag. Føle trøtte tær som krøller seg av glede.
Kjenne glede over å høre den lille stemmen som snakker engasjert og forteller ting som av og til henger på greip. Av og til ikke.
Se det lekne glimtet i et blikk som aldri har blitt skuffet av livets realiteter. Øyne fulle av store tanker og veldig få begrensninger. Øyne fulle avoptimisme, øyne fulle av glede.
Følelsen av å vite at jeg skal være der for ham gjennom alt, holde ham i hånda og vise ham veien. Stoltheten av å være noe mer enn bare meg, prikkingen fra en kjærlighet så sterk av den smerter i hjertet.
Hvordan kan jeg forklare for en som aldri har kjent det, som ikke vet hvordan det føles?
Tidligere denne uken fikk jeg bilbane av frua i huset. Rett før helgen fikk jeg endelig koblet den opp, skrudd av telefonen, låst døra og rigget meg til. Nu jävlar 🙂
Lukten av svidd gummi og håndkontrollen som går varm. Lyden av bilene som suser rundt banen helt til jeg blir overivrig og klemmer så hardt på kontrollen at bilen får luft under vingene og tar av som et charterfly. Den nærmest hypnotiske effekten av å se bilen suse runde etter runde etter runde, rundt og rundt til det nesten går rundt for hodet. Det er nesten som meditasjon å sitte der og se bilene og tiden fly av sted, hånd i hånd.
Jeg tenkte først at jeg hovedsakelig kom til å holde på med bilbanen alene, men som en uventet og fantastisk bonus viser det seg at fattern ikke er den eneste mannen i huset med en fascinasjon for raske småbiler. Jeg så det i blikket hans med en gang jeg pakket opp bilbanen. Plutten var hektet!
Er i farta!
Det tok ikke mange sekunder med å observere fattern i aksjon før han ville prøve seg utpå selv. Det geniale med disse bilbanene er at de har en barneinnstilling som gjør at man kan kjøre akkurat såpass fort at bilen ikke kjører av banen.
Det fungerte i … tja, kanskje 2 minutter, før plutten ville ha bilen til pappa som kjørte mye fortere. Så da skrudde vi av barnefunksjonen og siden da har det vært full fart, null stans og bilene har flydd veggimellom.
Her har det gått litt fort i svingene
Noe sier meg at Christina fortsatt ikke aner hva hun har satt i gang. Gutta boys har tatt over stua og slik kommer det til å bli en stund. Banen okkuperer allerede halve stuegulvet og slik kommer den til å holde stand helt til vi utvider med enda flere skinner.
Her blir det ikke plass til no tørkestativ nei!
Jeg kan ikke huske å ha sett ham kose seg SÅ fælt med noe noen gang, kanskje med unntak av når han leker i sofaen med mormor, men når man ikke har en slik tilstede så er bilbanen en soleklar kandidat til tronen. Jeg tror aldri jeg har hørt ham hyle og hoppe så oppglødd som når bilene suser forbi i full fart. Og det passer bra, for det gjør jeg også.
Å se ham trykke inn knappen og følge med på bilene med et smil som strekker seg fra øre til øre fyller meg med like mengder faderlig stolthet og ustanselig glede. Endelig har jeg fått meg en skikkelig lekekompis.
Eller som Christina sier: Det er i hvert fall ikke noen tvil om at det er din sønn.
Med to barn i huset blir det litt mer kaotisk enn med bare én. Det er litt ukontrollert hele tiden og det er alltid noe å henge fingrene i. Det er litt kaos og litt kontroll, men så er det også noe mer. Det er familie.
Det er fire personer og en hund under samme tak, det er en gjeng, det er et fellesskap. Og det føles godt det. Godt å være en del av gjengen, leve litt for noen andre, passe inn i sin rolle, være en del av familien.
For å være småbarnsforeldre er mer enn bare å være seg selv. Det er en identitet større enn det. Det er et livsvarig engasjement, et ansvar, en mening, et kall. Det er familie og det føles godt. Veldig godt.
Det er så rart å ha barn i barnehagen. Hele dagen mens han er borte sitter jeg og lurer på hvordan han har det. Kanskje ikke hele tiden eller jo, det ligger og murrer bak i hjernen et sted.
Hva driver han med nå? Kanskje han spiser? Lurer på hva han spiser… Mon tro om han har det bra? Tenk om ingen egentlig liker ham? Tenk om han plager andre? Lurer på hva han driver med nå. Sikkert noe plastelina eller kanskje han er ute og plasker i søledammer? Ja, det er sikkert noe sånt. Lurer på hva han driver med nå.
Noen dager er det selvfølgelig ekstra ille, gjerne når man er litt sliten selv. Da gleder man seg bare til å hente hjem den lille superstjernen og kose ham halvt i hjel. Men hvordan har det egentlig gått i barnehagen? Har han noen venner egentlig eller er han bare en ensom ulv som ikke egentlig trives?
Da er det så fantastisk når man opplever sånt som jeg opplevde i går. I førsteomgang blånektet han på å dra hjem fra barnehagen og var altfor opptatt av å vise frem leker og leke med de andre barna til å bli med pappa hjem. Det er et godt tegn. Men så da, når han endelig gikk med på å bli med hjem så skjedde det noe som fikk hjertet til å smelte ned i sokkene.
På vei ut døra fikk han en ha-det-kos av en av jentene. Ok, det var ganske trivelig, men ikke noe helt utenom det vanlige. Like før han rakk å få på seg støvlene hørte jeg at en av de andre jentene på avdelingen også ønsket å si ha det til ham. Så jeg sendte ham inn igjen for en siste kos. Og det fikk han, pluss et suss på kinnet!
De er jo så små disse barna, de bærer følelsene på utsiden og er ikke redde for å vise det. Om de er lei seg så gråter de, om de er sure så skriker de og om de er litt glad i hverandre ja så susser de like gjerne på kinnet. Det var så utrolig koselig å se, også så veldig betryggende for en sliten pappa som hadde sittet med en liten knute i magen hele dagen og lurt på hvordan sønnen hadde det i barnehagen. Det var ikke noe Hollywood over det hele, bare et lite suss for å si ha-det og takk for nå. Sånt kan varme et pappahjerte 🙂
På vei ut døra ble vi stoppet en siste gang av en av de andre gutta på avdelingen som også ville ha ha-det-kos. Og det var minst like rørende, for det er noe med slike åpenhjertige følelser blant gutter. Det er jo ikke ofte man som voksen mann roper ut til en kompis at man vil ha ha-det-kos før han stikker, men for småttisene er det den mest naturlige ting i verden.
Jeg kommer fra en familie av klemmere og har alltid vært en klemmer selv, og slikt som dette varmer selvfølgelig et gammelt klemmehjerte.
En fin avslutning på dagen og en god begynnelse på helgen, alt som skal til er en klem. Og et lite suss på kinnet.
Litt på etterskudd med kåringer, men endelig har jeg klart å somle meg til å kåre vinnere i konkurransen om tiger- og elefantkostymer fra Libero + en helt rå elektrisk tannbørste fra Oral-B.
Når man er ung og nyforelsket skal hver dag helst være en fest. Begjæret skal brenne som en flamme, gnister skal fyres av ved hvert eneste kyss og enhjørninger skal spille trompetfanfarer hver gang kjæresten entrer rommet.
Etter hver som forholdet går fra nytt og spennende til etablert og komfortablet blir det derimot langt færre enhjørninger og langt flere joggebukser. Kanskje er det ikke sånn for alle, men for mange. Veldig mange. Og det tror jeg er bra. Ikke bare bra egentlig, men også helt naturlig. For sånn er det jo med alt. Selv om du kjøper deg en ny bil til 1 million kroner eller går til anskaffelse av verdens søteste, mest lodne hundevalp så vil det før eller siden miste sin nypolerte glans og bli ting du kjenner godt og er vant til å ha i livet.
Slik er det også med kjærligheten og i dag vil jeg rett og slett slå et slag for hverdagskjærligheten. For om jeg skal være ærlig så har jeg alltid vært mer glad i hverdagsromantikk enn den stormende nyforelskelsen. Stormende forelskelse fører med seg så mange vidløftige visjoner og rosa skyer, men jeg liker det bedre når ting faller på plass og man ser livet for hva det egentlig er. Hverdager. Og det er hverdagene som er vanskelige, det er da man virkelig får sett hva forholdet er verdt.
Hvem som helst kan være nyforelsket og sveve på en rosa sky, noe helt annet er det når man er på sitt femtende døgn i den samme slitte joggebuksa og alt i huset lukter babygulp. Ikke har man rukket å se venner på en stund, ikke har man sovet en hel natt på flere uker og sex..? Vel.. til helga kanskje.
Men det er jo det som er livet, det er jo de små kyssene på kjøkkenet mellom middag og leggetid eller en kos i sofakroken på kvelden, det er jo det som er kjærlighet. Hverdagskjærligheten altså, ikke Hollywood.
Jeg synes ingen har beskrevet dette bedre enn Siri fra NRK P3 i dette utklippet:
Jeg synes dette er så fantastisk godt sagt! Det er så ekte og så hverdagslig. Det virker kanskje kjedelig, men det er jo dette man som småbarnsforeldre ønsker. At ting går på skinner og at man forstår hverandre midt oppi alt det andre som foregår.
Man trenger ikke prate om det, man skjønner det bare. Vi gjør det vi må nå, så sees vi på kjøkkenet for et knekkebrød i ny og ne. Det er hverdagskjærlighet det og noen ganger er det alt som skal til.
Fyr i peisen og barn på fanget, det er lykke for meg.
Jeg tror faktisk de forholdene der man kan være godt fornøyd med slik uraffinert hverdagskjærlighet er de sterkeste og de med best forutsetning for å komme seg gjennom småbarnsperioden. For det er lite glitter og glam i den perioden. Veldig lite faktisk. Men bæsjebleier er det mye av da.
Enda mindre glitter og enda flere bleier blir det med to barn i hus. Aldri har enhjørningene vært lenger unna og der kan de egentlig holde seg også. For med bleier og gulpekluter opp etter ørene kan det være mer enn godt nok å møtes ved kjøkkenbenken for et knekkebrød sånn rundt klokken ni.
Det er ikke så mye mer som skal til for å bekrefte hverdagskjærligheten. Kanskje et lite kyss, men det kan forsåvidt også vente til freddan.
