Samme greia hvert eneste år. 17. mai kommer og jeg tenker at det blir bra med dress. Et fjongt slips, noen frekke sokker og pusse litt på skoa. Plankekjøring.
Men så kommer man seg ut i gatene og der ser man dem: Bunadsbærerne. De som virkelig strutter av stolthet og glede. Ikke bare halvhjertet slengt på seg en halvhjertet dress, men kledd seg i bunad. Drapert seg i sitt fineste stoff. Med sølv og brosjer og hela paketet.
Og det er så fint! Det er så mye nasjonal stolthet vevd inn det i stoffet, det er så mye tradisjon og kultur. Det sier så mye om hvor man kommer fra, hvem man er og hva man representerer.
En dress er liksom bare.. en dress.
Og plutselig føler man seg underdressed. For sett med norske øyne, finnes det knapt noe flottere enn en vakker bunad.
Men det er dyrt da. Kjempedyrt. Til den prisen kan man heller kjøpe seg ny dress annethvert år til man parkerer tøflene. Men da har man jo bare en haug med kjipe dresser. En skikkelig bunad er derimot en investering i ekte norsk håndverk. En investering i kultur og tradisjon.
Dessuten har Christina bunad og jeg må innrømme at jeg synes hun ser ut som 1 million riksdaler når hun svinser rundt i bunaden.
Dessuten, som et lite bonusargument: Ikke bare er den fin på, men det virker også utrolig deilig å ta av seg bunaden igjen.
Sjeldent ser man et lykkeligere menneske enn en som tar av seg bunaden etter en lang og varm festdag x-)
Frem til jeg skrev dette innlegget var jeg veldig i tvil, men jeg ser jo nå at jeg har brukt hele teksten på å prøve å overtale meg selv til å hoppe i det.
Ja, for det er vel det det handler om? Å spise så mye is som overhodet mulig?
Til vanlig er vi foreldre strenge og kjipe på kostholdet, men i dag er det fullt is-anarki. Så hiv innpå mens du kan, for i morgen er det et helt år til neste gang 😉
Dette gjelder for øvrig for oss voksne også. For hvis man først har klart å komme seg inn i dressen eller bunaden i dag tidlig, er det jo et helt år til neste gang!
Det synes jeg fortjener å feires med en is. Eller to. Eller tre 😉
For er det egentlig greit å flagge med andre flagg enn det norske? Flagg fra andre nasjoner eller organisasjoner med politiske undertoner?
Her må jeg faktisk si at jeg er delt.
På én side synes jeg vi burde være åpne for fri flaggbruk. Vift med hva søtten du vil, bare du er ute i gatene og blir med på festen! Det siste vi vil er jo at en eller annen forsmådd kineser sitter inne og gjemmer seg med sin lille vimpel. Norge skal være et inkluderende samfunn som tør å vise mangfold.
Tenk så fint om en med utenlandsk bakgrunn kan vifte sitt opprinnelige hjemlands flagg som for å vise hvor man kom fra. Gjør det deg noe mindre norsk? Jeg synes det virker som en fin gest for at folk skal få vise sin opprinnelse, selv på den norske bursdagen.
Et samlet tog dominert av det norske flagg og den norske sjel, men som også kan flagge sine forskjeller. La oss feire våre ulikheter og samles i gatene som ett. E pluribus unum og alt det der.
Spesielt tenker jeg da på den mye omtalte saken med å la lesbiske, homofile, bifile og transpersoner få vifte med regnbueflagget. Selvfølgelig skal de få lov til det! Kanskje spesielt disse, for 17. mai er ikke bare Norges nasjonaldag, men også den internasjonale dagen mot homofobi.
La oss feire dette, la oss løfte det frem.
Flagg med det flagget du vil, bare bli med på feiringen.
Det norske flagget er det mest forenelige symbolet vi har. Ingen forvirring, ingen undertoner, ingen forgreininger. Det norske flagget er Norge. Rent og ærlig. Det er vårt flagg.
Enten man er homofil eller adoptert fra et annet land – 17. mai er Norges nasjonaldag. Da bruker vi norsk flagg.
Du må gjerne ha andre ting du ønsker å flagge for, din opprinnelse, din tro, din tilhørighet, men ikke i Norge på selveste nasjonaldagen.
På samme måte som at du ikke stiller i partyklær og festhatt i en begravelse bare fordi du har bursdag samme dag.
Visse tradisjoner er hellige.
Hva hvis alle svenskene i Oslo hadde samlet seg og viftet med svenske flagg på 17. mai? Det ville jo blitt en invasjonsstyrke av svensker! Ikke et vondt ord om svensker altså, er 25% svensk selv, men det ville virkelig ikke føles riktig.
Dette er vår fremste festdag som samlet nasjon, ikke en festdag for ørten ulike nasjonaliteter og organisasjoner. På 17. mai er vi alle først og fremst nordmenn.
Hvis det føles feil å vifte med det norske flagget, er man selvfølgelig velkommen til å delta i feiringen, men ikke med flagg som feirer noe annet.
Andre flagg kan skape splid, usikkerhet og uenighet, og på sjølvaste nasjonaldagen er det Alt for Norge.
Hun ser tilbake på meg, smiler lurt som nesten forelsket, og sier:
– “I går hadde jeg altså så vondt i lysken at jeg måtte dra av meg shortsen for å sjekke. Og der lyste det mot meg en kvise så hvit og så svær at jeg ble blendet!”
Mat så delikat og fristende at den smelter på tungen og får gjestene til å juble ved bordet. DA hadde kjæresten blitt imponert da.
Gode nyheter – jeg har en sånn rett! 🎉
En rett du enkelt lager selv.
En rett som i sin tid ble servert på Bagatelle av ingen ringere enn nettopp Eivind Hellstrøm himself!
Er det vanskelig? Nei.
Er det dyrt? Nix.
Er det tidkrevende? Ikke veldig.
Jeg ble nemlig utfordret av 3iuka.no om å lage min favoritt-fiskerett og denne peker seg ut som en soleklar ener!
Retten krever nok litt mer tid og kjærlighet enn en kjip frossenpizza, men så er også dette en type rett man med rette kan servere kjæresten, kemneren, kongen eller et vennepar.
Denne retten serverte jeg faktisk selv til min svoger første gang han kom på middag til oss. Han var, som meg, livredd for å spise fisk på den tiden, men mot slutten av måltidet satt han og sleiket tallerkenen ren! Helt seriøst, denne retten er magisk.
Det er egentlig bare fire elementer som skal komme sammen i denne retten:
Stekt torsk
Lettstekt blomkål
Potetpuré
Soyasmør
Hellstrøms torsk i soyasmør består egentlig bare av fire elementer: Stekt torsk, lettstekt blomkål, potetpuré og soyasmør. Hver seg er de enkle å lage, men det tar litt tid når alt skal på plass på likt.
Men hey, det er en rett verdig Bagatelle(!), så litt arbeid får man tåle å legge i det. Vi snakker tross alt om en rett så utsøkt at den kan få selv den mest innbitte fiskeskeptiker til å hoppe i havet.
Et par notiser:
* Synes du at det er litt skummelt å steke fisk med skinnet på? Kjøp torskefileter uten skinn. Det gjør jeg. Funker som bare det 🙂
* Spar noen granateple-frø og strø over retten før servering. Gir en spenstig farge og nydelig sødme.
* Husk å ha soyasaus i soyasmøret. Det glemte nemlig jeg. Retten er heldigvis såpass god at den faktisk klarte seg helt utmerket godt uten soyasausen også. Heldigvis 😉
OBS! Husk å kjøpe granateple! I innkjøpsdelen av oppskriften har de nemlig glemt å skrive ned granateple, så husk å kjøpe med deg det. En liten, men viktig del av retten!
Har du lyst på noe godt og fristende, men litt enklere, kan jeg anbefale oppskriftene på 3iuka.no.
Der finner du delikate oppskrifter på Poke Bowl, Fisketaco og mye mer 🙂
I går ble jeg overrasket med en utrolig søt gave fra frua. For siden det er ett år siden vi giftet oss, kunne vi denne helgen feire papirbryllup.
I den anledning hadde Christina snekret sammen en gave til meg, laget med omtanke, kjærlighet og papir!
Og hva er vel bedre enn å få en gave man vet noen har snekret sammen på bakrommet, mens de har tenkt på hvor glad du kommer til å bli. Det blir jo ikke mer personlig enn det!
Selv hadde jeg selvfølgelig ikke tenkt så langt og gikk heller for tradisjonelle gaver, men materialistiske goder kan aldri måle seg med noe så omtenksomt og trivelig som dette:
En spå! Herregud, sånne har jeg ikke sett siden barneskolen! Inni hadde hun skrevet 8 ulike ting jeg kunne vinne, men jeg fikk bare to forsøk, så jeg måtte velge klokt.
Så utrolig moro!
Så jeg kastet meg ut i det.
Blå, sa jeg.
B-L-Å, svarte hun og flikket med spåen.
4, sa jeg.
1, 2, 3, 4.
Hmm.. tall nummer 1!
Du vant: Billetter til et valgfritt show på Bølgen kulturhus!
Wiiiii!
Klar for en runde til, ropte jeg ut:
RØD!
R-Ø-D.
Hmm.. 6, prøvde jeg meg.
1, 2, 3, 4, 5, 6.
6..? svarte jeg med et lurt smil.
Du vant: 2 uker med middagsplanlegging!
JAA!
Show-billetter og to søndager der jeg bare kan pølse på sofaen mens frua planlegger en hel uke med middager og innkjøp alene? Magisk! Langt bedre enn tøfler og kremtropper 😀
Så tips til alle som vil glede en de er glad i på en stor dag: Lag en personlig gave som betyr noe. Gjerne en spå med artige goder. Trenger ikke være en 2-ukers på Maldivene, kan bare være billig og personlig. Knall!
Og til de som måte lure: Andre ting jeg kunne vunnet var følgende:
Ja, det synes jeg faktisk. For denne helgen har vi vært gift i ett år!
Og det er jo ikke gitt at det skal gå bra når man gifter seg. Spesielt ikke med to små apekatter på slep. Jeg mener, man vet jo aldri.
Og det ville vært så typisk meg å rote til noe sånt. Rote til det beste som har hendt meg.
Men enda har det ikke skjedd. Du ser ut til å like å være kona mi og ingenting gjør meg lykkeligere. Jo, kanskje barna. Barna våre og deg. Der har du oppskriften på lykke. Og jeg har dere alle tre.
Tenk det. Mange vil kanskje lete etter lykken hele livet, og jeg fant den etter bare 30 år. Da er det lov å føle seg lykkelig, glad og stolt.
Men tro ikke at jeg tar deg for gitt. Absolutt ikke. Jeg kommer aldri til å ta deg for gitt. For jeg vet at bak det søte ytre, gjemmer det seg en bitteliten okse som ikke er redd for å stange meg overende.
Og det liker jeg. Liker at du er selvbevisst og sterk. Det holder meg skjerpet. Ligger ikke på latsiden og pølser meg gjennom livet, men jobber for å overholde min del av avtalen. Som din mann. Den du giftet deg med og ønsker å elske.
Langt borte i drømmeland og med hønepop på hjernen blunket jeg fornektende til morgenen som truet med å trenge seg på.
– Hæ, jammen, hæ?
…var alt jeg klarte å lire av meg.
Ingen sympati å hente. Guttungen sto bare og strålte som en sol. Smilet helt oppunder øreflippene:
– Vi må bake boller og lage kakao – mamma har bursdag! Kom da, pappa!
Så løp han av gårde. Vekket lillesøster og dro henne med seg. Ingen ting å miste, vi har boller å bake og kakao å koke.
Her skal det feires!
Og da.. ja da har man faktisk ikke noe valg.
Nytter ikke å si at man gjerne skulle hatt en halvtimetime 4 timer til på øyet når barna er i oppjaget bursdagsmodus. For det er jo tross alt supertrivelig at de blir så gira på mammas vegne.
Ja vel, så skulle jeg gjerne ventet til etter kirketid med å finne frem tørrgjær og litermål, men sånn er det. Har man barn, så har man barn. Helt om natten, helt om dagen.
Kan ikke klandre barna for at jeg satt oppe halve natten for å se på israelsk hønepop. Bursdag er bursdag 😉
Kjære mattilsynet: Føttene kom på kjøkkenbenken først etter at bollene var ferdig 😉
Eurovision, fokefestenes folkefest! Selve rosinen i pølsa hva gjelder TV-underholdning og et av årets høydepunkt for alle som liker fest, galskap og moro.
Og selvfølgelig er vi på plass med liveblogg fra stua og en terning som skal rulles flittig utover kvelden. Det blir terningkast og moro, pølsegryte og liveblogging låt for låt hele kvelden gjennom.
21.06: Endelig live! Fado på TV. Peter er usikker, mamma og pappa elsker det.
Låt 1: Ukraina – Under the ladder Dracula inntar scenen med flammer og piano. Det er jo ganske harry da, med fargede linser og det hele, men det funker for meg! Liker all “ååh-ingen” i refrenget og synes alt i alt det er en fresk start på kvelden. Trapper som brenner, til tross. Poeng: 8.
Låt 2: Spania – Tu canción Men Spania da.. Hva skjedde? Dette er jo kjempesurt og direkte kjedelig. Ingen stor fan av ballader på en festkveld, men om det er bra, så er det bra. Dette blir derimot bare som en skive loff uten smør. Poeng: 1.
Låt 3: Slovenia – Hvala, ne! Her er mamma og jeg veldig uenige. Muttern mener det skal trekke ned med halvnakne rumper på scenen. Jeg mener det inviterer til bonuspoeng. Bare så synd at sangen er litt anmasende og den tilgjorte tekniske svikten underveis funker ikke helt for meg. Fattern setter den på en 7er, muttern murrer om nedre sjikt av skalaen, selv lander jeg midt på treet. Rundt korsryggen et sted. Poeng: 5.
Låt 4: Litauen – When we´re old Søt jente, men det føles nesten litt tilgjort søtt. Stemmen som knirker og kjæresten som kommer inn mot slutten for å redde henne av scenen. Hun føles forelsket der hun sitter, det skal hun ha, men det føles uansett ganske kjedelig. Typisk en låt der det passer godt med en dopause. Og det er jo ikke et bra tegn. Poeng: 3.
Låt 5: Østerrike – Nobody but you Gospel? Et hint av gospel i hvert fall? Jo, dette kan jeg vel like. Eller.. det blir verken fugl eller fisk egentlig. For min del kunne Østerrike gjerne gått hele veien med gospel-tanken og kjørt fullt kor med all staffasjen. Her blir det litt tamt. Og melodien minner VELDIG om en låt jeg har hørt mye i 2017 uten at jeg klarer å sette fingeren helt på hvilken. Så alt i alt en OK radiolåt som ikke vil så fryktelig mye. Poeng: 4.
Låt 6: Estland – La forza Her er stua helt uenige! Fattern misliker det sterkt, men jeg synes det funker. Flott stemme og et snodig sveneshow med en kjole man ikke må regne med å se på HM med det første. Kjernen i fatterns kritikk går på at dette ikke hører hjemme i MGP, men jeg mener heller at litt av gleden med Eurovision er den stadige endringen i musikken. Klart, det har ikke den merksnodige MGP-greatnessen jeg så ofte etterspør, men jeg kommer ikke over at jeg liker sangen. Veldig. Poeng: 8.
Låt 7: Norge – That´s how you write a song Sorry Norge, men.. jeg liker den ikke jeg. Jeg vet at det er helt forkastelig, men jeg får den fortsatt ikke til å funke. Jeg liker ikke den banalt enkle teksten som bare er en oppskrift på hvordan man skriver en sang. Det føles som et innslag i Melodi Grand Prix Junior. Den følelsen understrekes også av overdrevne mengder “sjuberu bæpp bæpp!”. Fint smil på Alexander da, det skal han ha. Men ikke så fryktelig mye mer. Poeng: 3.
Låt 8: Portugal – O jardim Hey, dette høres ut som London Grammar! Bare.. litt kjedeligere. Og stemmen sprekker litt her og der. Det er jo forsåvidt ganske vakkert, det blir bare så kjedelig på en kveld som dette. Kanskje er jeg litt preget av alle balladene så langt i kveld, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare det er litt kjedelig. Mer party, takk! Poeng: 3.
Låt 9: Storbritannia – Storm Oj dæven! Denne sangen var litt kjedelig og oppskriftsmessig helt frem til han kjøttløken kom opp fra scenen og prøvde å ødelegge. DA våkna dyret i henne, gitt! Her får hun massive bonuspoeng på måten hun håndterte en potensielt ødeleggende opplevelse. Man så at hun brukte energien til sin fordel og at det gikk en faen i henne. To bonuspoeng tildeles. Poeng: 7.
Låt 10: Serbia – Nova deca Dette blir for teatralsk. Sikkert godt forankret i tradisjonell folkemusikk, men foruten en tidvis fin melodi, så blir det dessverre lite melk og mye kartong. Poeng: 3.
Låt 11: Tyskland – You let me walk alone Dette er jo faktisk ganske fint, MEN… er vi farlig nær et plagiat av “Keane – Somewhere only we know” her? Synes dette føles veldig likt. Litt for likt? Mamma og pappa disker ham for plagiat, men jeg lar det skli mellom fingrene denne ene gangen. Og da lander jeg på at det rett og slett er fint. Verdig en plass høyt oppe i årets veddeløp 🙂 Poeng: 8.
Låt 12: Albania – Mall Dette liker fattern. Fattern liker Queen. Kanskje kan det være derfor? Man kan kjenne vibben av et slags fjernt slektskap til Freddie Mercurys musikalitet her. Jeg er ikke så fryktelig glad i rock som bare nesten er rock, men det er ikke så dumt dette. Ikke veldig høy MGP-faktor da, men absolutt på godsiden av midten av treet. Poeng: 6.
Låt 13: Frankrike – Mercy Oj! Dette var litt sånn kul, svensk, hipp, Stockholmare-vibb over. Typ The Knife eller i den gata der. Dette kan vi like. Akkurat passe rart, nyskapende og med et hint av MGP-greatness. En melodi man husker og kan nynne på. Ja ja, dette smaker fugl. Ikke top of the pops og hæla i taket, men absolutt ikke feil. Veldig mye riktig derimot. Oui oui, tres bien. Poeng: Diez påæ´ (10 poeng).
Låt 14: Tsjekkia – Lie to me Dette var lystig og hipt. En rar krøssklepp av Alexander Rybak og Justin Timberlake. En artist med 110 i selvtillit på senen og en kul greie. Ja ja, dette er moro. Dansbart og fengende, funker for alle i sofaen og et friskt innslag i et ellers ganske traust felt så langt. Poeng: 8.
Låt 15: Danmark – Higher ground Argh!! Danmark! Her har dere altså en sang som kunne rullet 12-ere dagen lang, men så roter dere det til. Denne sangen HAR så mye potensiale! Men så klemmer man ikke til. Det blir en korsang som ikke tar den plassen den med letthet kunne tatt. Det blir for mye kor og for lite trøkk, som er så synd, for sangen er så fin, rigget er så kult og hele pakka kunne virkelig, virkelig blitt historisk. Den er jo bygget av rent MGP-greatness-materiale, men de benytter seg ikke godt nok av det. Få på 40 trommiser på scenen, skrik til stemmen sprekker og gi full pakke, så hadde dette var poengrekord de neste 30 årene, men nå blir det bare et pent ansikt med et slapt håndtrykk. De får fortsatt 7, men kunne med letthet fått 12. Minst! Poeng: 7.
Låt 16: Australia – We got love Andre låta på rappen med høy MGP-faktor. Hun gir alt og det svinger. Kanskje ikke så minneverdig sang, men dette lukter MGP lang vei. På den gode måten. Don´t give up og hytting med neven mot taket. Jeg elsker det ikke, men jeg liker det. Absolutt. Fattern i sofaen er helt oppe på tiern. Poeng: 7.
22.34: TEKNISKE PROBLEMER!! Her blir vi liggende bak skjema. Iiiik. Jobber hardt med å ta inn forspranget. Mistenker at noen sitter på en fjernkontroll som gjemmer seg et sted mellom putene x-)
Låt 17: Finland – Monsters Bra stemme, flinke dansere, tonnevis med MGP-greatness, catchy låt og bra sceneshow – dette. DETTE! Ja nei her er det ikke noe poeng å surre rundt grøten. Vi skal opp på toppen for første gang i kveld. Første gang jeg måtte skru opp lyden på TV-en og virkelig kjente en trang for å vifte med flagg og hoppe i takt. Dette er feel-good MGP-greatness lang vei. Heia Finland! Poeng: 12.
Låt 18: Bulgaria – Bones Her er jeg fryktelig usikker. Men jeg har glemt låta allerede, så jeg heller nok mot at det blir litt lite minneverdig for min del. Fint, men litt for anonymt. Poeng: 4.
Låt 19: Moldova – My lucky days Jeg vet at anmelder i VG eller Dagbladet slaktet denne, men her må jeg bare gå for magefølelsen. Og den liker det. Jeg liker den balkanske beaten i bakgrunnen og det litt rare 60-tallsshowet med folk som spretter inn og ut av dører. Sangen er ganske oppskriftsmessig MGP og ingen stor prestasjon, men alt i alt en ganske lystig sak. Poeng: 6.
Låt 20: Sverige – Dance you off Hmm… Jeg vet ikke jeg altså. Jeg synes det blir litt kleint, jeg. Sangen er fin, men sceneshowet biter liksom ikke helt på meg. Kjekk gutt, for all del, flink til å danse er han også, jeg bare mangler litt salt eller sukker eller noe. Det blir litt emment. Men svenskene skal ha for at de er cooole da. 80-tallsretro og hele den greia der og det er bra, det er ikke det, men jeg synes det blir litt #cringe Poeng: 6.
Låt 21: Ungarn – Viszlat nyar Jeg liker tung rock, men ikke så ofte i MGP. Denne gangen blir jeg derimot nødt til å gjøre et unntak, for dette er melodiøst til tusen. Litt i overkant Linkin Park kanskje, men til rock i MGP å være, synes jeg det funker bra. Det er vågalt og absolutt ikke for alle, men absolutt for meg. Poeng: 8.
Låt 22: Israel – Toy Asså… dette blir så rart at det blir umulig å ikke like. Det er så teit, men jeg tror oppriktig at hun tror hun er en høne. Jeg likte sangen bedre første gang jeg hørte den, for da var den ikke så oppspjåket med gærne dansere og fullt fokus på galskap, men det funker fortsatt. Fengende refreng og god MGP-faktor. Mangler et hint av noe. Som en rett med bare litt for lite salt. Men mye jeg kan like her. Snakker vi topp 5 totalt? Poeng: 8.
Låt 23: Nederland – Outlaw in ´em Amerikansk country i MGP? Kanskje en vakker dag, men ikke i dag. Muligens er dette i frempek i hva vi kan forvente av MGP i fremtiden, men jeg tviler på det og jeg håper sterkt at det ikke er det. Det er jo ikke noen dårlig sang, jeg bare føler at den gjør seg som et pauseinnslag for noe helt annet. Som en slags reklame for South by Southwest-festivalen eller noe. Som MGP-låt klør den meg ikke helt på riktig måte. Poeng: 6.
Låt 24: Irland – Together Denne sangen startet fint, men falt mellom to stoler og ble helt glemt i sofapraten. Og det er jo ikke noe godt tegn. Sanger som automatisk får alle til å gå på do eller lete etter potetgull på kjøkkenet, må ta selvkritikk. Litt usikker på hva jeg skal gi her, for sant å si så husker jeg ikke stort av sangen x-) Poeng: 4.
Låt 25: Kypros – Fuego Ser her ja! Far og sønn hopper i sofaen, mens muttern rynker på nesa. Elsker dansingen og at det er herlig vampete uten å bli for lettkledd og ufint. Pyro og nok trøkk til å tippe Nidarosdomen over på siden. Dette lukter MGP-greatness og pallplass, men når det helt opp? For meg en god andreplass bak Finland. Men veiver lett med flagget om Kypros vinner i år. Poeng: 10.
Låt 26: Italia – Non mi avete fatto niente Fint fengende låt dette. Italiensk blir aldri feil, men sofaen er uenig. For platt for noen, for italiensk for andre, helt ok for andre. Over midt på treet, men ikke helt opp mot bladene. Poeng: 5.
23.28: Alle sangene er spella! Ligger fortsatt litt bak skjema grunnet teknisk svikt, men nå er vi endelig i mål. Veldig variert felt i år. Mye bra, men veldig mye dårlig. Politisk engasjement glimrer med sitt fravær, men innslagene er herlig variert. For gospel til country og hønepop – et veldig variert felt i sann.
Her er min tre favoritter:
1. Finland
2. Kypros
3. Ukraina
Så nå blir det spennende!! Passer fint med et pauseinnslag nå. Peter må på potta og Teo må få Dentastixen sin 😀
00.10: Det er sjokk i sofaen. Østerrike gjør det kjempebra og ingen skjønner noe som helst. Og mest av alt: Finland?! Jeg trodde de kom til å vinne glætt. Tydeligvis er jeg ikke helt i synk med de europeiske juryene for tiden x-)
Dagen derpå-konklusjon: Etter sjokket fra den israelske brakseieren, glemte jeg helt å oppdatere mer og gikk rett til sengs med hønepop på hjernen. Godt fornøyd med vinnerlåta i år. Hadde den absolutt ikke som min toppkandidat, men jeg har tydeligvis ikke peiling på hva som slår an lenger. En av mine favoritter, Ukraina, fikk nærmest ikke poeng av juryene, ei heller Finland. Kypros kom derimot høyt og det var godt, for den låta sydet av MGP-greatness og det er fint å se at det fortsatt er en gjeldende faktor.
Nytt av året var at politisk engasjement er så godt som helt ute av bildet og akkurat i år synes jeg det var forfriskende. Noen år har det blitt litt i overkant politisk, så det var fint med et år der hønepopen kunne stå høyt i kurs. Spent på hva Israel leverer av show neste år. Det gledes allerede. Da blir det live-blogg! 😉
Takk til alle som engasjerte seg i kommentarfeltet! Stor highfive til dere 😀
