Kutt saltet, ikke kosen

Vi nordmenn elsker å kose oss, men midt oppi all kosen er det én viktig ting vi glemmer å tenke på.

/ i samarbeid med KIWI

Jeg er helt sikker på at en av Norges mest brukte setninger er: “Det må da værra lov å kose seg litt”. Og kanskje øverst på kosetronen sitter fredagstacoen.

Helt siden denne meksikanskættede frekkasen snek seg inn på det norske kjøkken en gang på 90-tallet har vi tatt retten til vårt bryst og gjort den til vår egen. Det sies at fårikål er Norges nasjonalrett, men man kan jo spørre seg om tiden er moden for et paradigmeskifte, for jeg mener: Sofakos og fredagstaco, finnes det egentlig noe norskere enn det?

 

Noe annet vi elsker å kose oss med er julemat. Så til de grader at i julen er det ikke uvanlig at hele garderoben blir minst én størrelse mindre. Det må da være lov å kose seg litt, sier vi, og fortærer julemat som om det var vårt siste måltid. Og det synes jeg vi skal, for julemat er julemat og julemat er godt. Veldig godt. Spesielt pinnekjøtt. Og ribbe. Og medisterkaker. Og ja, alt egentlig.

Og det synes jeg vi skal fortsette med, for den norske kosen er noe av det som gjør oss nordmenn til nordmenn. Men med kosen kommer derimot et par andre ting som ikke er fullt så bra. Koserelatert overvekt er en ting, men la oss ikke gå inn på det nå, sånn rett før jul og alt, men det vi derimot fort kan se på er inntaket av salt.

 

Det er salt i alt og salt i seg selv er ikke problemet, for salt er viktig for kroppen, men her er det snakk om mengde. Som man sier på ængelsk: “The dose makes the poison” (dosen skaper giften). Og her er det all grunn til å trykke på den store røde alarmknappen.

For vi nordmenn får i oss rundt 10 gram salt om dagen hver. Anbefalt daglig dose er 5 gram og kroppen trenger egentlig ikke mer enn 1,5 gram. For høyt inntak av salt er faktisk en av de største helseproblemene vi har her til lands og det er ikke småsaker. Selv om mange kanskje ikke tar saltinntaket på alvor, er det faktisk såpass at danske forskere har funnet ut at dersom vi reduserer saltinntaket med 3 gram om dagen, vil vi få rundt 1000 færre dødsfall i året. På grunn av salt!

 

 

Verstingene for det høye saltinntaket er ferdigmat som farseprodukter, frossenpizza, ferdigbrød, ost med mer. Visste du for eksempel at det er mer salt i en pakke kjøttdeig enn i en pose potetgull med salt?! Det er ganske skremmende, for i en pose potetgull forventer man jo salt, man oppsøker det faktisk, men så er det altså det skjulte saltet som man egentlig ikke smaker som utgjør det meste av saltinntaket.

 

 

Da er det jo fint at KIWI nå tar grep for å få ned mengden salt i det norske kostholdet. Ikke bare kutter de alt salt fra sine karbonade-/kjøtt- og kyllingkjøttdeig, men de har også kommet med en egen serie brød med veldig redusert saltinnhold.

Fra og med desember i år er det også innført nye regler for merking av salt i mat og det kan være verdt å notere seg for oss som liker å kose oss. Kutt på saltet, ikke kosen.

 

 

Om man bevisst går inn for å kutte salt fra farseprodukter og annen ferdigmat vil mye av det skjulte saltet vi får i oss forvitre som dugg for solen. Og det kommer godt med, for 1 av 3 nordmenn har høyt blodtrykk, som blant annet forårsakes av høyt saltinntak. For mye salt er heller ikke spesielt godt for hjertet. Eller smaken.

Som småbarnsforeldre er det selvfølgelig også veldig viktig å tenke på hvor mye salt barna får i seg til daglig. Litt mindre ferdigmat og litt mer bevisstgjøring rundt næringsinnholdet, så blir det brått så mye bedre stemning for små barnekropper både nå og i fremtiden.

 

Skjult salt utgjør den desidert største kilden for saltinntaket

 

Jeg sier absolutt ikke at man skal kose seg mindre, slutte å spise potetgull eller holde seg unna julemat, men det kan være lurt å tenke på saltinntaket, spesielt i disse juletider. For mye salt er ikke bra for noen ting, verken smak eller helse, så gå for produkter med redusert saltmengde, det vil kroppen takke deg for.

Så får beltespenna bare forberede seg på tøffe tider fremover, salt eller ikke, for julemat er julemat og julemat er godt.

 

u3Kts_xJc4

Pinnekjøtt in the making!

KONKURRANSE – VINN JULEMAT FOR 1000 KRONER!

I samarbeid med saltjegeren KIWI har jeg fått anledning til å dele ut et gavekort på 1000 kroner til en av mine saltkuttende lesere. Det blir mye julemat det!

Alt du trenger å gjøre er følgende:

Stikk innom Kiwi.no – Mindre salt og les litt om hvor du kan kutte salt i hverdagen. Deretter kommer du tilbake hit og skriver “Ja til mindre salt” i kommentarfeltet, så er du med i trekningen. Lett som en plett!

Vinneren trekkes i løpet av helgen og kontaktes direkte, så husk å legge igjen e-post e.l.

 

/ high five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En er som en, to er som hvaforno..?

* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte *

I tida før barn nummer to kom til verden, fikk vi hele tida høre: «Ja dere vet hva de sier! En er som en, og to er som ti!» Dette begynte etter hvert å irritere oss litt, for hva betydde det egentlig?

At den nyankomne vil føles som 9 unger?
At den førstefødte plutselig over natta går over til å føles som 9 unger?
Vil antallet fordeles likt; begge to føles som om de er 5 unger hver?
Eller noe helt annet, at man rett og slett går fra å være to om ett barn til å måtte ta en hver – og at det plutselig føles som å ha ti stykker?
Eller var det bare når man måtte være alene med begge de to barna samtidig at dette gjaldt?

 

Neida så …

 

Vi ble aldri kloke på utsagnet som haglet fra alle kanter. Nå har vi imidlertid vært tobarnsforeldre i snart seks uker (ergo er vi jo eksperter) og har kommet fram til et svar. Og faktisk også en genial oppskrift.

For ja. Det er mer å gjøre når man plutselig har to barn i huset. Dobbelt så mye faktisk! Å ta seg av to barn alene vil nok i starten (men forhåpentligvis bare i en overgangsperiode) føles som å ta seg av ti stykker samtidig. Men en ting vi ikke var forberedt på – og som jeg heller syns man bør begynne å si til vordende tobarnsforeldre framfor den gamle utbrukte strofen, er nemlig noe litt annet. Og mye hyggeligere.

Det har seg nemlig sånn at når man blir foreldre for aller første gang, så føles det som mye jobb. Veldig mye jobb. Man har aldri fri. Man vasker klær hele tida, man skifter bleier i ett sett, man mater, koker smokker og flasker, bysser eller triller i søvn, søker opp «bleieutslett» og «døgnrytme» og «kolikk» på google, man prøver å få spist to munnfuller av middagen før babyen begynner å gråte, man gråter kanskje litt selv innimellom, og man prøver å vende seg til sitt nye liv.

I forgrunnen: baby som nyter temperert mat. I bakgrunnen: mors tallerken med varm mat som har blitt kald

 

Men når man venter barn nummer to, da vet man hva man går til. Det kan være lenge siden forrige babytid, eller det kan være kort tid. Men like fullt husker man plutselig hvordan det var å være konstant trøtt, man er liksom forberedt.

Og det som skjedde her i huset, var både magisk og merkverdig på samme tid. Oppskriften går nemlig ut på at man så fort som mulig lar mor få ansvaret for begge barna en hel dag. Så gjør far i huset det samme. Arbeidsmengden er overraskende stor, og man blir sliten. Dævsliten.

 

Dette bildet trenger liksom ingen bildetekst…



Og ved dagens ende finner man litt av hvert på mobilens kamerarull…

 

Men alt dette er intet mindre enn en genial investering, for det som deretter skjer er følgende:

Hver gang Papsen nå tar med seg Plutten ut av huset, og jeg plutselig bare har lille Fersken å ta meg av; ja da har jeg fri. Det er jo helt latterlig egentlig, for hun er jo like fullt en baby med like mange behov som storebroren hadde for 2,5 år siden. Og den gangen skal jeg love deg at jeg var totalt utslitt når Peter kom hjem fra jobb klokken 16.30.. Jeg hadde tatt meg av en baby! Helt alene! Hele dagen! Nåde Peter hvis han ikke ga meg litt kred når han kom inn døra..

Nå går det helt fint å sjonglere en baby mens jeg henger opp nyvasket tøy eller lager middag. For jeg vet at det er mye mer slitsomt å skulle passe på to små samtidig.

 

Vi bare ammer og raper og koser og sover og blogger på likt, vi

 

Det gamle ordtaket “En er som en, to er som ti” ønsker jeg derfor å gjøre litt om på. Jeg syns heller det skal lyde slik:

«En er som en, to er som ti, men da er også én som null»

Dette må være det dårligste ordtaket noensinne.. Men det stemmer i hvert fall for meg, så sånn for sikkerhets skyld tar jeg copyright på det.

 

/ takk for meg

* Følg Mamma- og Pappahjerte på Facebook *

Tenk at jeg har blitt en sånn fyr

Tenk at jeg har blitt en sånn fyr

Før var jeg så kald, kynisk og kul, nå er bare geléklumpen igjen. Hva skjedde?

Jeg satt på toget i går på vei hjem fra en svipptur inn til Oslo og tittet raskt innom Instagram. Mens vi tøffet oss gjennom Vestfold satt jeg og scrollet meg nedover. Plutselig dukket det opp et bilde jeg selv hadde lagt ut noen timer tidligere og jeg kjente at det stakk i hjertet, ristet i underleppa og truet litt i øyekroken. Og det skjer hver eneste gang jeg ser bilder av barna mine. Er det normalt å være følsom da?

 

v0bTSMRJY3

 

Skal det ikke være mulig å titte på bilder av barna uten å bli så myk at man må ned i knestående hver eneste gang? Som (tidligere) barsk mann føles det veldig fremmed når disse følelsene kommer så brått på. Det er godt jeg skiftet girolje på båten i helgen og tok sluket på badet for noen dager siden, ellers måtte jeg tatt en tur til fastlegen for å se om jeg helt ufrivillig er i ferd med å skifte kjønn.

Det er greit å være glad i barna sine altså, men at det ikke skal være mulig en eneste gang å se et bilde av barna sine uten at det kiler i øyekroken, ja nei det overrasker meg litt.

Jeg er vel bare stolt da. Så fryktelig stolt av mine to små <3

 

vrFJnPRJWK

/ stolt, glad og lykkelig (og tøff)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Få hjelp med julegavehandelen

Sliter du med julegavene? Prøv julegavehjelperen!

/ annonse

Jeg synes alltid det er vanskelig å ønske seg ting til jul. I år fikk jo frua mi god hjelp av Elkjøp, siden de sendte en helt vanlig forsker hjem til oss for å utføre et eksperiment for å se hva jeg faktisk ønsket meg til jul. Se den merkelig fascinerende videoen her:

 

 

Så for min del går det i harde pakker og lite pynteputer på ønskelista i år, men DU sliter kanskje med å ønske deg noe i år eller så har du kanskje en du ikke helt klarer å finne den perfekte gaven til?

I så fall skal du få et knallfint tips: Prøv julegavehjelperen!

Dette smarte verktøyet er utviklet av Elkjøp for å hjelpe deg som sliter med å komme opp med egne gaveønsker og/eller står helt på bar bakke for hva du skal kjøpe til andre til jul. Det tar bare to sekunder og vipps så har du mange knallfine forslag på bordet.

Slik gikk det da jeg la plottet inn data om meg selv:

 

Grei skuring

 

Og vipps: et knippe fjonge gaveforslag. Dette kan jeg like!

 

Jeg trodde egentlig jeg visste hva jeg ønsket meg til jul, men etter et raskt sveip her ser jeg at det har dukket opp en ny, soooooleklar favoritt på julegavelista i år. Såpass mye at jeg faktisk jeg rett og slett tror jeg må ta på meg nisseskjegget og kjøpe denne til meg selv i frykt for at ingen andre gjør det:

 

 

Platespiller! Å herregud, det hadde jeg helt glemt at jeg ønsker meg! Endelig skal jeg bli han eksentriske kisen som fnyser av at lydbildet er så utvannet i digitale formater og sitter oppe midt på natten for å spille plater når strømnivået er på sitt mest stabile fordi det gir best flyt i lyden.

Men søren heller, da må jeg jo kjøpe meg alpelue og pipe også, for virkelig å se eksentrisk ut. Eller vent, det er jo straks jul, jeg kan jo bare ønske meg det! Se så, da har jeg plutselig fått hele tre nye ting på ønskelista: LP-spiller, alpelue og pipe. Takk skarru ha, Julegavehjelperen 🙂

 

Der har du meg, dersom alt går etter planen

 

KONKURRANSE – VINN GAVEN DIN!

Inne på Julegavehjelperen kan du foruten å finne den perfekte gaven å kjøpe til andre også VINNE den perfekte gaven til deg selv! Velg hvilken av de utvalgte gavene du aller helst ønsker deg til jul, så er det bare å registrere seg i konkurransen og håpe at julenissen finner veien til din postkasse 🙂

 

Easy, peasy, japanesey!

 

Så enten du sliter med å finne julegaver til andre eller vil vinne en knallfin julegave til deg selv: Prøv lykken med julegavehjelperen (<– klikk der)

 

/ high five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gi meg mine bonuspoeng, takk

Her forleden dag skiftet jeg lyspære på badet. Ikke noe å hoppe i taket for, men jeg gjorde det. Uoppfordret. Måtte kjøpe ny pære i butikken og greier. Så dro jeg hjem og skiftet den, helt uten å utsette det, jeg bare gjorde det.

 

Men hvor ble det av bonuspoengene mine? Det lille nikket fra frua som bekrefter at jeg har gjort noe bra. Den overraskende stemmen og det påfølgende smilet, hvorfor fikk jeg ikke noe?

Tiden gikk og ingen takk kom. Jeg mener, ikke at jeg ønsket det heller, men det hadde jo vært hyggelig med en ørliten bekreftelse på at hun hadde registrert at jeg faktisk hadde skiftet lyspære sånn helt uten å bli bedt om det. Men neida. Ingenting.

Timene passerte og stillheten fylte rommet ut i tåspissene. Det som hadde startet som en liten tanke, hadde nå blitt alt jeg tenkte på; hvorfor ikke så mye som et liiite takk? Er det slik at det er slutt på takkingen for småting nå som hun har satt to barn til verden? Det er jo forsåvidt forståelig det, men jeg savner mitt lille takk. Den lille bekreftelsen på at pappa har vært flink. En liten hundekjeks å klamre seg til i hverdagen. Men neida.

Til slutt klarte jeg ikke å utstå ventingen, jeg måtte vite. Problemet med å etterlyse bonuspoeng er at da har man umiddelbart ødelagt den. Bonuspoeng er en veldig sart ferskvare. Men likevel måtte jeg få oppklart hva som var på ferde. Så jeg prøvde på listig vis å spille det inn på en måte som snek seg under radaren. Det klarte jeg selvfølgelig ikke.

– Neida så … skal jeg holde Fersken litt hvis du må på do eller?

– Hmm? Jeg må ikke på do.

– Nei … okei, nei jeg bare lurte. For da kan jeg ta henne altså, hvis du må tisse eller noe. Eller bare gå på do liksom, hvis du vil altså.

– Ehm … ja vel, men a- Ååh, har du skiftet lyspæra der inne?!

– Hæ? Å ja, jo jeg har vel det.

 

Så hadde hun altså bare ikke vært på doen nede på en stund. Hun hadde ikke sett det og nå hadde jeg ødelagt overraskelsen. Vel vel, der gikk den muligheten for bonuspoeng. Men fasan heller, jeg trenger de bonuspoengene! Jeg skal bort opptil flere kvelder denne uka og neste uke er det julebord med gutta.

Sukk, jeg får vel vaske dusjen da.

 

/ High five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Den første terningen er kastet

/ inneholder salgslink

Tidligere i høst debuterte jeg som forfatter og siden da har jeg bitt nervøst på fingertuppene i påvente av de første omtalene. Og nå har det endelig kommet to stykk!

Jeg vet at slike bøker ikke normalt sett får formelle bokomtaler slik som krimbøker og annen skjønnlitteratur, men pokker heller det er jo folkets stemme som teller og derfor synes jeg det er ekstra stas å lese hva helt vanlige folk synes om boka.

 

Iiik, hvordan skal dette gå?

 

Jeg skal innrømme at jeg måtte holde pusten og kjente at harehjertet hoppet og spratt viltert da jeg nølende skulle ta fatt på bokas første omtaler, men brått ble plutselig alt så veldig veldig mye bedre!

For @lineani har delt sin omtale på Instagram og hun skriver følgende:



Og en dame som kaller seg “LadyOfThebooks” på Bokelskere.no skriver følgende:

 


Og sjekk ut dette, det aller første terningkastet (bokelskere.no):

 

Yiiiiha!!

 

Og nå er jeg spent: Har du lest boka? Hva synes du?

Jeg setter stor pris på å høre fra dere som har lest den. Jeg har jo ingen anelse hva dere synes, så nå har du en gylden anledning til å komme med tilbakemeldinger rett i fleisen på forfatteren. Så legg gjerne igjen en kommentar, uansett om du synes den sto til:

Terningkast 1: Best som dopapir.

Terningkast 3: Som kjøttkaker i brun saus (midt-på-treet).

Terningkast 6: Bedre enn Ikea-katalogen.

Husk at inne på bokelskere.no kan alle rulle terningen og legge igjen en liten omtale til resten av verden. Bare sånn hvis du føler for det altså 😉 Rull terningen!

 

Har du ikke lest boka?! Da må du skynde deg å kjøpe den. Nå er jo jeg en anelse inhabil, men jeg synes i hvert fall den er knallbra 😛 Passer fint som julegave til deg selv, en god venn, en vordende far, en trivelig bestemor, en verpesyk kollega, en barnenysgjerrig lillesøster etc.

 

Les mer og bestill

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn: Månen

Rett før helgen liret plutten av seg et lite gullkorn som smeltet fattern som en klatt med smør 🙂

 

Vi hadde akkurat kommet inn døra etter en lang dag i barnehagen. Jeg sto i gangen og kledde av plutten ytterklærne.

– Mammaaaaa? ropte han forventningsfullt. Hun svarte, men ikke høyt nok til at han klarte å forstå hvor hun kunne være.

– Hvor er mamma? spurte han og så opp på meg med forventningsfullt blikk.

– Tjaaa … kanskje på kjøkkenet? svarte jeg.

Han fikk vrengt av seg både halsen og lua, spratt ut av støvlene og løp inn på kjøkkenet. Ingen mamma. Han kom tilbake og så på meg med et overrasket blikk.

– Hvor er mamma? spurte han igjen.

– Tjaa … kanskje på månen? svarte jeg i et halvhjertet forsøk på å være morsom, siden jeg ganske tydelig hørte henne ute i stua.

 

 

Så tenkte han seg om og løp ut i stua. Der ute hørte jeg den oppglødde stemmen hans da han så mamma sitte i sofakroken med lillesøster på fanget. Han skulle til å begynne å prate med henne, da han tok seg i det og hoppet tilbake til meg der jeg fortsatt sto og kledde av meg ute i gangen.

Og så kom det, med et blikk og en stemme som var både seriøs og forklarende:

– Ikke mamma månen, mamma i stua.

Sånne øyeblikk …

 

/ hjertesmerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tjen penger på julegavene

Her kommer et supertips på hvordan du ikke bare kan spare penger på julehandelen, men faktisk sitte igjen med penger også!

/ annonse

Julen nærmer seg med stormskritt og like sikkert som at jeg skal sitte benket foran tv-en på juleaften kl. 11.00 for å se Tre Nøtter til Askepott, er det at det også i år blir et fjell av gaver som skal kjøpes inn. Jeg har to foreldre, tre eldre søsken, fem nevøer, tre nieser, en kjæreste, to barn og en hund. I tillegg kommer familien på svigersiden. Det blir mange gaver det, veldig mange gaver. Og mange gaver koster mange penger.

Ikke bare koster det penger, men det tar også veldig lang tid å reke gatelangs med 758 blytunge bæreposer og snuse rundt på jakt etter noe fjongt til tante Gerd.

 

Jeg er han fyren i bakgrunnen, bare med litt mørkere hår.

 

Joda, julehandel har selvfølgelig sin sjarme og til dels liker jeg å gå på julegaveshopping, men man skal ikke kimse av å nettshopping når det snør sidelengs heller. Da passer det helt greit å legge julehandelen til sofakroken med en kopp gloheit kakao i hendene, julemusikk på øret, fyr i peisen, macen på fanget og tøfler på tottene.

Hvis du også går med planer om å handle julegaver på nettet i år eller generelt kjøper endel ting på nett uansett, skal du få et supertips som ikke bare sparer deg tid og penger, men som du faktisk også tjener penger på!

Tjenesten heter Kickback.no og er faktisk helt genial. Du registrer deg raskt på nettet og deretter får du faktisk penger tilbake på konto for hvert eneste kjøp du gjør i et veldig stort utvalg nettbutikker!

Måten det fungerer på er rett og slett at Kickback får en viss provisjon fra sine medlemsbedrifter hver gang noen handler via dem og denne provisjonen deler de med deg. Genialt, sant? Dette er litt slik vi kjenner fra Trumf-kort og andre løsninger, bare at det her er snakk om summer som virkelig monner.

Som et eksempel. I går bestilte jeg to gensere til plutten og en pysj til fersken på Zalando. Bestillingen kom på litt over 500 kroner. Fordi Kickback gir 6 % tilbake på alle bestillinger fra Zalando betyr det at jeg faktisk får 30 kr igjen på dette kjøpet rett inn på konto. Det blir jo faktisk penger det!

 

Mitt første kjøp via Kickback.no, men absolutt ikke mitt siste.

 

Med slike rabattordninger synes jeg ofte at det blir så minimalt penger tilbake at man aldri merker forskjell, men 30 kr på 500-lappen er jo absolutt penger.

 

Bevis 😉

 

Kickback virker i over 200 nettbutikker og inkluderer alt mulig rart fra underholdning og velvære, til reise og elektronikk.

Det beste av alt er at det selvfølgelig er gratis å bli medlem OG du kan installere en app i nettleseren som forteller deg når du er inne på en nettbutikk med Kickback. Ganske sweet å få beskjed om at man får tilbake penger på et kjøp man hadde tenkt til å utføre uansett. Dette skjedde faktisk meg i dag!

Kun én nettbutikk i Norge leverer en helt spesiell kneskinne jeg ønsker for å spille håndball og der får jeg jaggu Kickback på kjøpet. Snakk om flaks! Jeg hadde jo uansett tenkt til å handle her, men plutselig fikk jeg beskjed om at jeg nå også får tilbake 50 kr på konto for denne bestillingen. Klassisk vinn-vinn, der altså 🙂

 

Sweet!

 

Man kan selvfølgelig også gå inn via Kickback.no og finne nettbutikkene med de beste avtalene direkte. For å nevne noen få populære: Nelly, Zalando, Lekmer, Bubbleroom, Gymgrossisten, Groupon, Hotels.com og mange flere. Tenk bare hvor mange kronasjer det er å spare hvis man legger hele julehandelen til nettet eller får denne kickbacken hver gang man handler noe til seg selv på nettet. I løpet av få kjøp vil det bli snakk om ganske mye penger. Komfortabelt, smart, enkelt og genialt.

På nettsiden kan man også melde seg opp til et nyhetsbrev og få eksklusive tilbud. For alle sparehuer der ute burde dette begynne å høres ut som en ganske fin deal. Husk som sagt at det er helt gratis å bli medlem.

 

Bare noen få av over 200 nettbutikker som tilbyr kickback

 

Det er selvfølgelig gratis å registrere seg, ikke noe tvilsomt tullball og godene får du fra første krone. Høres bra ut, ikke sant? Sjekk det ut, det kommer du ikke til å angre på 🙂

Prøv Kickback.no

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvordan kan jeg forklare?

Hvordan kan jeg forklare for en som aldri har kjent det, som ikke vet hvordan det føles? Varmen fra et lite barn som kommer opp i sengen en tidlig morgen og kryper tett inntil deg. Som ligger og koser seg på puta mens han mumler litt om alle inntrykkene fra i går.

Gleden av å legge armen rundt den lille bylten, kysse ham på kinnet og kjenne lukten av et lite bustehode som nysgjerrig har våknet til en ny og spennende dag. Føle trøtte tær som krøller seg av glede.

Kjenne glede over å høre den lille stemmen som snakker engasjert og forteller ting som av og til henger på greip. Av og til ikke.

Se det lekne glimtet i et blikk som aldri har blitt skuffet av livets realiteter. Øyne fulle av store tanker og veldig få begrensninger. Øyne fulle avoptimisme, øyne fulle av glede.

Følelsen av å vite at jeg skal være der for ham gjennom alt, holde ham i hånda og vise ham veien. Stoltheten av å være noe mer enn bare meg, prikkingen fra en kjærlighet så sterk av den smerter i hjertet.

Hvordan kan jeg forklare for en som aldri har kjent det, som ikke vet hvordan det føles?

 

 

/ hilsen stolt pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Uventet bonus

Tidligere denne uken fikk jeg bilbane av frua i huset. Rett før helgen fikk jeg endelig koblet den opp, skrudd av telefonen, låst døra og rigget meg til. Nu jävlar 🙂

 

vskTcPxJY8

 

Lukten av svidd gummi og håndkontrollen som går varm. Lyden av bilene som suser rundt banen helt til jeg blir overivrig og klemmer så hardt på kontrollen at bilen får luft under vingene og tar av som et charterfly. Den nærmest hypnotiske effekten av å se bilen suse runde etter runde etter runde, rundt og rundt til det nesten går rundt for hodet. Det er nesten som meditasjon å sitte der og se bilene og tiden fly av sted, hånd i hånd.

Jeg tenkte først at jeg hovedsakelig kom til å holde på med bilbanen alene, men som en uventet og fantastisk bonus viser det seg at fattern ikke er den eneste mannen i huset med en fascinasjon for raske småbiler. Jeg så det i blikket hans med en gang jeg pakket opp bilbanen. Plutten var hektet!

 

Er i farta!

 

Det tok ikke mange sekunder med å observere fattern i aksjon før han ville prøve seg utpå selv. Det geniale med disse bilbanene er at de har en barneinnstilling som gjør at man kan kjøre akkurat såpass fort at bilen ikke kjører av banen.

Det fungerte i … tja, kanskje 2 minutter, før plutten ville ha bilen til pappa som kjørte mye fortere. Så da skrudde vi av barnefunksjonen og siden da har det vært full fart, null stans og bilene har flydd veggimellom.

 

Her har det gått litt fort i svingene

 

Noe sier meg at Christina fortsatt ikke aner hva hun har satt i gang. Gutta boys har tatt over stua og slik kommer det til å bli en stund. Banen okkuperer allerede halve stuegulvet og slik kommer den til å holde stand helt til vi utvider med enda flere skinner.

 

Her blir det ikke plass til no tørkestativ nei!

 

Jeg kan ikke huske å ha sett ham kose seg SÅ fælt med noe noen gang, kanskje med unntak av når han leker i sofaen med mormor, men når man ikke har en slik tilstede så er bilbanen en soleklar kandidat til tronen. Jeg tror aldri jeg har hørt ham hyle og hoppe så oppglødd som når bilene suser forbi i full fart. Og det passer bra, for det gjør jeg også.

Å se ham trykke inn knappen og følge med på bilene med et smil som strekker seg fra øre til øre fyller meg med like mengder faderlig stolthet og ustanselig glede. Endelig har jeg fått meg en skikkelig lekekompis.

Eller som Christina sier: Det er i hvert fall ikke noen tvil om at det er din sønn.

 

/ Vrooom vroom, god helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *