På hyttetur med Nissan Leaf?

/inneholder miljøvennlig reklame

Enten du har vurdert å kjøpe elbil eller er en hardbarket skeptiker, så er det store spørsmålet stort sett alltid det samme: Kan jeg kjøre elbilen til hytta?

 

Jeg har fått gleden av å låne en småsexy Nissan Leaf (Norges mest solgte bil i oktober i fjor) for å prøve å leve livet på den grønne siden og finne ut hvordan elbilen gjør seg som familiebil. Derfor gir jeg meg i kast med å sette den første og største elbilmyten på prøve. Er det én ting som alltid går igjen når man snakker om elbil, så er det følgende spørsmål: Kan jeg kjøre elbilen til hytta?

Jeg har lest at rundt 75 % av alle kjøreturer man foretar seg er på under 4 mil og til dette er jo elbilen uslåelig. Null utslipp, ingen behov for tanking, bare miljøvennlig kjøreglede. Dette betyr at elbilen passer som pølse i vaffel når det kommer til pendling, kjøring til barnehagen, til butikken etc. Og hvor langt kommer du på fullt batteri? Her kan du lese mer om Lading og rekkevidde.

 

 

Men så over til spørsmålet om hyttetur. Her har jeg ikke tenkt til å gå rundt grøten eller pakke svaret inn i flatterende bomull: Til hytteturer trenger man tøffere lut. Det er absolutt teknisk mulig for mange, men som en generell hovedregel vil jeg heller anbefale en “vanlig” bensinbil, tog eller buss. Rett og slett fordi det per dags dato ikke er mange nok ladestasjoner rundt om i det ganske land. Men det kommer! I mellomtiden: Hvorfor ikke benytte anledningen til å sitte på i noen annens bil? Da vil du også få tid til å strikke eller spille Sudoku underveis. Smart!

 

 

Og hvor ofte kjører egentlig gjennomsnittsmannen til hytta? Det er som når man kjøper nye stoler eller bestikk, så tenker man alltid at man må ha nok til alle de gangene man har 12 middagsgjester på besøk? Den ene gangen det skjer i løpet av et tiår kan gjestene fint finne seg i at bestikket ikke nødvendigvis matcher, på samme måte som at man kan finne utmerkede alternativer til elbil når man først skal på hytta.

Så, rask konklusjon: Elbilen er på ingen måte noen reservebil, men vil gjøre nytten for absolutt alt annet enn turer som strekker seg over en viss distanse. Jeg ser ingen grunn til at man ikke kan ha elbil som førstebil og heller ha en løen bensinbil i bakhånd for lengre turer. Du kan selvfølgelig reise på hytta med elbilen, men jeg ville ikke anbefalt det med mindre du bor i Oslo sentrum og hytta di ligger i Oslo sentrum.

Noe du lurer på angående elbil? Sleng meg en kommentar eller spør Nissan på Facebook.

Neste uke skal jeg ta for meg kjøreegenskapene og da skal jeg leke Top Gear med videokamera, råning og tipp topp stemning 😀

 

/ Vroom Vroom, følg med neste uke for mer elbil

Rydder med glede

Så var kveldsprogrammet i gang. Jeg har funnet frem finstasen (les: nasjonaldrakten) og gjør meg klar til en lang kveld i ro og mak. Men først rydding. Og etter en hel dag med bare oss gutta i heimen og ingen mor i sikte, ja så blir det rydding. Mye rydding.

 

Av plast er du kommet, til rosin skal du bli

 

Men så er det noe merkverdig koselig over å rydde etter en sånn dag. Mens man rasker sammen alle leker og rot, ser man minnene fra alle dagens hendelser snurre gjennom hodet som en film. Det er nesten litt som å samle tomflasker dagen etter en real fest, men bare nesten. I stua finner jeg legoklossene fra da vi tullet rundt på gulvet og bygde imponerende konstruksjoner. Her og der ligger biter av puslespillet som har blitt kastet i alle himmelretninger. I bunnen av trappa ligger alle skoene våre i en haug fra da plutten kastet dem over ripa på trappegrinden.

 

 

På sånne dager trenger man egentlig ikke rydde inn støvsugeren, for den kommer tidsnok i bruk igjen. Man har akkurat rensket gulvet for kakaopulver og spaghettiskruer når man plutselig hører lyden av en pose som revner…

 

Et lite kryddertårn og rosmarin. Rosmarin overalt.


Det høres kanskje usannsynlig ut, men slik rydding er faktisk bare koselig. Man får liksom oppleve dagens høydepunkter en ekstra gang. Slik som i dag tidlig da jeg spurte: “Plutten, kan du hente de to lekeklossene til meg?”. Han så på meg, så seg om, fant klossene, plukket dem opp og kom bærende på dem med verdens største smil. Det er vanskelig å forklare hvor fantastisk stolt man blir av sånne små ting. Han har jo liksom ikke noe tydelig språk enda, men han forstår og han har følelser. Han føler mestring, stolthet og glede – akkurat som meg. Sånt kan gjøre deg varm i hjerterota.

 

 

Tenk om man kunne funnet samme glede i å brette sine egne klær? “Ah, dette sokkeparet minner meg om da jeg satt i bilen på vei hjem fra jobb på tirsdag og sang med til Garry garry garry garry garry Speed”. Da ville husarbeidet gått som en lek, men akk, det finnes ingen glede i å brette klær. Kun sorg. Dette derimot, dette er ekte glede.

 

 

Takk for en knallfin dag, plutten. You the man!

 

 

God kveld i stuggu!

/ Lik hvis du også rydder leker med glede (men gråter når du må brette sokker)

Les også:
Papparutiner (av Christina Mammahjerte)
– De perfekte start på dagen

Taco for én

For første gang på … noensinne, så har frøkna tatt seg en velfortjent frihelg borte, mens fattern er hjemme og representerer. Plutten (Odin og Tor velsigne ham) sovnet i det hodet traff puta, og dermed ble det plutselig skikkelig fredagskveld på fattern.

Jeg hadde egentlig tenkt til å nyte en helt bloggfri aften foran tv’n, men akkurat i det jeg satt meg ned i sofaen så slo det meg plutselig: Jeg satt helt uten å vite det midt oppi… *trommevirvel*…

Norges norskeste bilde!

 

 

Alle elementene er på plass:

  • Nasjonalretten (taco) er delikat anrettet på bordet
  • Nasjonalsporten (søppel-tv) skal akkurat til å sparke i gang
  • Og jaggu har jeg ikke også på meg selve nasjonaldrakten (grå joggebukse)!

Hele ensemblet er frekt dandert med norske flagg, saueskinnsføfler og gooood gullrekke-stemning. Det eneste jeg kan tenke meg som er norskere enn dette, må være Odd Nordstoga i en lusekofte, som leser norsk pensum på nynorsk mens han gnager på en grandiosabit.

Det er forresten noe litt søtt, men også litt stusselig, over å lage taco for én. Det er liksom så mye å glede seg over, så fantastisk en kulinariske opplevelse som noen, men ingen å dele den med. Ingen å high five og si “Sånn skarre låte! DET var gutten sin som kan lage guacamole det!” Men men, det er vel bare et tegn på at jeg jo faktisk savner kjerringa, så da er det vel greit. Ja forresten, når vi er inne på ting som er litt stusselig, men også litt søtt… voksne menn som gråter…

Før kunne jeg se på de mest grusomme ting på tv og lese de mest mangevrengende bøker uten å bry meg så mye som en drue. Jeg var en iskald kis som ikke lot meg vippe av pinnen. Men nå… Oh lord. Jeg gråter nok ikke, jeg bare… blir rørt. Det trenger ikke være noe rørende en gang. Selv det halte blikket fra de bedende dådyrøynene til herr Skavlan kan få meg ut på glattisen.

Og Norske Talenter er kanskje det verste. Før X-et jeg hver eneste deltaker og ropte lite flatterende kommentarer til tv-en, men nå henger pappahjerte på utsiden i hver eneste episode. Spesielt når det gjelder barn. Eller egentlig ikke barna, men foreldrene deres. Jeg kjenner stoltheten deres, jeg ER stoltheten deres. Og jeg blir så puddingmyk av de søte tingene de kan lire av seg. Slik som disse to.

 


(Tilhører TV2. Ikke barna altså, bare bildene på skjermen)

“Vi er kjærester”, sa de.

Og det synes jeg var så fint at jeg umiddelbart svarte med å slite litt med noe støv på øyet..

…Og da er det egentlig litt godt å spise taco for én allikevel. For hvis frøkna hadde vært her nå, så måtte jeg tatt meg sammen og skyldt på at det var trekk fra vinduet eller at jeg hadde fått noe rusk på kontaktlinsa (bruker ikke linser).

Men men men, det er jo ikke bare ille. Nå skal jeg manne meg opp, finne fram en pose med nøtter (mannemat) og se på zombiefilm (mannemat). Så, pøh, jeg er da fortsatt en tøff mann uten skrupler. Så håper jeg bare at zombiefilmen er full av blod og gørr, og ikke fullt så mange stolte foreldre, for da brister demningen igjen 😉

 

God helg, folkens!

/ lik hvis du liker sjokolade 😉

Vinnerne av giveawayen er kåret!

Hurra! Endelig er dagen her og vinnerne er kåret!

 

 

Men først av alt:

8000 følgere!!!! 😀 Wohoooooo!!!! Tusen tusen tusen takk til alle som følger pappabloggen 😀

Om dere visste hvor glad jeg blir for hver eneste nye følger som dukker opp og for hver eneste kommentar som skrives. High five og goood stemning!

Nok om det, over til kåringen! Vinnerne ble trukket på 100 % rettferdig, tilfeldig og veldig uproft vis og resultatet ser du i videoen under 🙂 Vinnerne vil bli kontaktet pr. e-post. Hvis du ikke vil bli med meg på sengekanten og se alle vinnerne bli trukket live, i en meget uproff men trivelig video, så skriver jeg selvfølgelig ned alle navnene i tekstformat under videosnutten. Enjoy!

OBS: Noen av vinnerne har kun oppgitt fornavn og det kan finnes flere “Jan” i bunken. Derfor må du leve i spenning om du er en av flere som kun har oppgitt “Jan” som navn. Vinnerne blir kontaktet pr. mail i løpet av kvelden. Heter en av vinnerne “Jan” og du heter “Jan”, men ikke får mail av meg i kveld, så har du altså ikke vunnet. Da heter du bare “Jan”. Takk for meg. Snurr film!

 

 

OG VINNEREN EEEER……

 

1: Reisegavekort på 5000 kroner

VINNER: Bente Lill Salamonsen
Premien leveres av Ving – Norges største reisearrangør

 

2: Luksusopphold på eksklusivt Spa-hotell

VINNER: Inger
Premien leveres av Farris Bad – Nordens største spahotell

 

 

3: Ett års forbruk av bleier


VINNER: Anette
Premien leveres av Rema 1000

 

4: Vongpose i dun

VINNER: Cecilie Deinboll
Premien leveres av Babybanden.no – Fri frakt i hele Norge

 

5: Fete solbriller


VINNER: Ida Lind
Premien leveres av Shades of Norway

 

6: Gavekort på klær – 1000 kr


VINNER: Mikal (Mikaaal, Mikael, Miiikal)
Premien leveres av Virrevapp.no – litt finere barneklær

 

7: Gavekort på kake – 1500 kr


VINNER: Nina
Premien leveres av Drømmekake – Designkaker til enhver anledning

 

8: Trillekoffert

VINNER: Pia
Premien leveres av Genius Perfect

 

9: Barnevader / Regnbukse

VINNER: Maren Bratberg
Premien leveres av Barnevaderen

 

10: Multifunksjonsskriver


VINNER: Jan-Erik
Premien leveres av mine svigerforeldre! 😀

 

11: Statoilkoppen

VINNER: Maria Benedicte Marthinsen
Premien leveres av meg!


Dett var dett.
TUSEN TAKK TIL ALLE SOM DELTOK!!!


/ Lik hvis du vil en grådig raff giveaway ved 10 000 følgere /

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Bare litt annerledes

Jeg har alltid trodd at jeg var dum. Det var først i voksen alder at jeg fant ut at jeg faktisk var ganske smart. Det var veldig vanskelig å forstå.

Jeg har alltid slitt veldig på skolen. Ikke fordi jeg synes det var vanskelig, det har bare aldri interessert meg. Dagene var så lenge, så endeløst lange og uutholdelig kjedelige. Jeg klarte aldri å forstå hvordan alle andre kunne sitte der time etter time uten å vri seg i stolen som fersk fisk i stekepanna. Det er jo allmenn viten at barn ikke nødvendigvis elsker skolen, men i mitt tilfelle var det ikke snakk om noen form for stille ungdomsopprør. Dette fortsatte hele veien gjennom høyere utdannelse og bachelorgrad.

Selv nå, etter passerte 32 år, sliter jeg fortsatt med å holde på konsentrasjonen i mer enn noen få minutter før øynene går litt i kryss og stirrer tomt ut i evigheten, mens tankene farer av sted. I løpet av mine første 12 år på grunnskolen brukte jeg rundt dobbelt så mye tid på å tegne kruseduller som å gjøre noen lekser av faktisk verdi. Det er vel ingen stor overraskelse at karakterene ble deretter. Dermed røyk selvtilliten på det intellektuelle plan relativt raskt. I den grad jeg noensinne fikk en form for bekreftelse på skolen, var de gangene jeg gjorde ablegøyer og fikk dratt oppmerksomheten vekk fra det faglige. Og slik blir man klassens klovn.

 

 

Den eneste grunnen til at jeg ikke falt ut av skolesystemet og ble sendt på spesialskole var at de få gangene jeg faktisk gjorde en innsats, så sto det til trampeklapp. Det skjedde vel ca. en gang hvert OL, slik som da jeg fikk min første og eneste S på hele ungdomsskolen med særoppgaven om profeten Jesaja. Ikke verst for en ateist.

Dette med spesialskole er forresten ikke noe jeg bare sier. Foreldrene mine måtte flere ganger møte på skolen for å forsvare meg fra å bli kastet ut og sendt på en skole med barn for spesielle behov. Jeg har egentlig aldri tenkt over hvor alvorlig den situasjonen var og hvor annerledes livet ville vært hvis det faktisk hadde skjedd. Det er skremmende hvor fort man tas av samlebåndet hvis man har en ripe i lakken. Jeg brukte mye tid den gangen på å bekymre meg for fremtiden. Om jeg noensinne ville få en jobb eller om jeg var dømt til å snylte på mams og paps resten av livet. Jeg mener, hvem ville vel ansette en idiot som meg?

 

Velkommen hjem
Men så, over 10 år etter at jeg haltet meg ut av videregående, skjedde det en dag noe nært sagt magisk. Det snudde hele verden på hodet og ga meg svarene jeg så desperat hadde søkt. Svaret kom i form av et brev. Som ved et trylleslag ble en hel verden full av forknytte spørsmål og uløste gåter som dugg for solen. Det jeg hadde mistenkt, håpet og ønsket hele livet, viste seg å stemme. Jeg var ikke som alle andre.

Jeg føler meg nok fortsatt ikke spesielt smart. Jeg har aldri vært god i matematikk, kan ikke huske en eneste pekuliær hovedstad, vet ikke høyden på noen fjell utenfor Norges grenser og jeg kan i hvert fall ikke det spøtt om kvantefysikk. I den grad jeg er smart, så er det innen det kreative og skapende. Selv mine kreative evner kan det stilles spørsmålstegn ved…

 


Brevet ligger trygt oppbevart i mappen for viktige papirer, men likevel forteller jeg aldri noen om medlemskortet i lommeboka, redd for å bli testet og veid. Så er det jo også dette evinnelige Jantelovsprinsippet. Du skal ikke tro du er smartere enn oss. Kanskje er det også alle årene med falske bekreftelser og vrangforestillinger som har gitt meg intellektuell megareksi.

Nå som jeg har blitt far, har jeg fått et helt nytt perspektiv på det hele. Jeg ser ham sitte der og stable sine lekeklosser og løse puslespillenes mange mysterier, og jeg tenker at jeg ikke riktig vet hva jeg ønsker for ham.

 

 

Som fedre flest så har jeg jo et skjult ønske om at han skal bli litt som meg, men også ikke. Hvis han har et hode som mitt, så vil jeg i hvert fall vite det så tidlig som mulig, for å gå rundt i 30 år og ikke vite at man faktisk bare er en smakelig sjattering utenom det vanlige, kan være en tung bør å bære. Helt til man får et brev i posten.

 

 

/Opprinnelig skrevet for medlemsbladet MensaNytt

Les også:
Små øyeblikk av intens kjærlighet
Dagens høydepunkt 

Verdien av god kundeservice

/ sponset innlegg

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om Smarte sparetips for småbarnsforeldre. Jeg var egentlig ganske fornøyd med listen, men så ringte plutselig telefonen her for noen dager siden.

Hei, det er Marte fra Nordea“.

Å nei” tenkte jeg, nå kommer det en lang tirade med argumenter om hvorfor jeg burde bytte bank, hvorfor Nordea er så utrolig mye bedre enn konkurrerende banker etc etc. Her er det bare å sette over kaffen, for dette vil ta tid.

Men neida, Marte ville bare takke for en fin sak om et viktig tema, men hun ville også få komme med sitt eget sparetips. Så ble vi sittende og prate da. Om sparing og renter, om risiko og avkastning. Og hva var supertipset?

 

 

Spar barnetrygden i fond!

Barnetrygden er på nærmere 1000 kroner per måned per barn. Det er mye penger det. Mange trenger disse pengene for å få hjulene til å gå rundt, men det er også veldig mange som ikke egentlig er avhengig av denne pengestøtten. Hvis du er i denne situasjonen, bør du seriøst vurdere å sette av så mye som mulig til sparing hver måned.

 

 

Sett av halvparten til forbruk (bleier, leker, mat etc) og halvparten til sparing, så får du det beste av begge verdener. Tenk hvilken fantastisk start på voksenlivet du kan gi til ditt barn ved å sette av 500 kroner av det som teknisk sett er deres penger hver måned. 500 kr x 12 måneder x 18 år = 108 000 + renter. Og rentene kan virkelig beløpe seg til stoore penger. Det er her sparing i fond kommer inn.

Sparing i fond gir deg muligheten til å få langt høyere avkastning på sparekronene enn ved vanlig sparing i bank. Ja, det er litt høyere risiko og det er kanskje også litt mer ukjent territorium. Det er her bankene kommer inn.

Bankene vet alt om penger, renter og prosenter. De kan komme med de beste råd for hva du kan gjøre med sparepengene dine og de kan hjelpe deg med å komme i gang.

Det er her god kundeservice kommer inn. Velg en bank som har gode vilkår, men også god kundeservice. Det er helt greit med lunken service når du skal kjøpe en grillpølse, men når det gjelder store penger og familiens fremtid, så blir saken en helt annen.

Det er her Marte kommer inn. Rådgivere som Marte gir deg akkurat den gode magefølelsen du trenger for å la noen andre ta roret på ditt eget pengeskip. Og det er litt av en tillitserklæring, for når det kommer til pluttens fremtid, så leker vi ikke bank.

 

 

Peters stalltips – Gjør deg kostbar!

Vurderer du å bytte bank? Det burde du. Vurdere det, altså. For når det gjelder norske banker, så er det ikke akkurat ost eller ullgenser. Du får +/- de samme tjenestene og vilkårene hos alle. Derfor er det stor konkurranse om kundene og det kan du gjøre god butikk ut av. Enkelt er det også. Banken fikser alt det praktiske med noen raske tastetrykk, så kan du spise ostepop og se på Norske Talenter mens du venter.

  • Ta kontakt med flere banker og be om et tilbud.
  • Gjør deg kostbar og la dem få konkurrere og kjempe om din gunst.
  • Passiv lojalitet til din gamle bank kan koste deg penger. La dem få bevise at de bryr seg om deg tilbake.
  • Om din gamle bank ikke kan ikke matche konkurrentens tilbud, er det kanskje på tide å si adieu?
  • Klysete rådgivere som tror de eier verden, sender du på dør.
  • Hyggelige rådgivere som byr på gode råd og store smil, inviterer du inn på kaffe.
  • Deretter plukker du bare den som gir deg best kundeservice og vilkår.
  • Ikke vær bekymret for alt det praktiske, det tar banken seg av.

 

Nordea – Skal vi danse?

Jeg har alltid vært passivt lojal til en annen bank, men etter praten med Marte i Nordea så er jeg blitt litt nyfiken… Så Marte: Ring meg til uka, så får vi se. Jeg er en hyggelig kis på 32 år, som liker turer i skog og mark, fisking, taco og god musikk. Jeg er eeeegentlig i et fast forhold med en annen bank, men la oss ta en dans og prate litt, så kanskje det blir te.

 

Vurderer du også å bytte bank eller ønsker info om sparing i fond? Sjekk ut Nordea.no eller ring 06001 (døgnåpen kundeservice!). Det har du alt å tjene på.

 

Les også:
Ukas krangel – Det ordner seg

/ Lik hvis du kunne tenke deg å se to banker slåss med nebb og klør for din hånd

Ultramega superduper giveaway!

— KONKURRANSEN ER AVSLUTTET —

Først av alt: 7000 følgere?!? Fytti fløyta! Jeg blir helt småkvalm bare av tanken. Tusen tusen takk! 🙂 

 

 

Tenk hvis jeg skulle invitert alle dere til middag, det hadde blitt litt av en pølsefest. “Ja hallo, er det slakter Abrahamsen? Jeg skulle gjerne hatt 25 000 wienerpølser, en elefants vekt i tilbehør og to favner pølsebrød. Pronto!

Okei, nok om det. Jeg lovte dere en heidundranes give-away og pappa leverer som lovet. Jeg har ringt litt rundt, dratt i noen tråder og smisket uhemmet. Resultatet? Vel folkens… Hold dere fast, nu kör vi!

 

1: Reisegavekort på 5000 kroner

Premien leveres av Ving – Norges største reisearrangør. Med over 170 reisemål i over 40 land burde det være muligheter for å finne det perfekte reisemålet å bruke gavekortet på. Dere ba om reisepremie og Ving leverte varene 🙂

 

2: Luksusopphold på eksklusivt Spa-hotell

Premien leveres av Farris Bad – Nordens største spahotell og inkluderer: Overnatting for 2 personer i deLux-rom, frokost, tre-retters middag, inngang til spa OG behandlingen Flyt & Massasje for 2! For en gavepakke!! Premien har en verdi på 5500 kr! Overnattingen gjelder søndag-mandag, så ta en fridag til å nyte det virkelig søte liv med din kjære på fantastiske Farris Bad.

 

3: Ett års forbruk av bleier


Premien leveres av Rema 1000. Flere av dere ønsket dette på Facebook, og Rema 1000 har besvart deres bønner. Bleiene er Rema 1000s eget merke, som ikke bare er billigere, men også bedre enn konkurrentene (synes jeg, da). Genial premie for alle småbarnsforeldre, kan det bli bedre? 

4: Vongpose i dun

Premien leveres av Babybanden.no – Fri frakt i hele Norge. Odenwälder Holly Dunpose er en deilig, myk og varm dunpose for kalde dager. Dunposen leveres i mange ulike farger og vinneren velger selv farge. Babybanen har fri frakt i hele Norge!

 

5: Fete solbriller


Premien leveres av Shades of Norway. Premien inkluderer to fete par med HOVEN solbriller, ett til mor, ett til far. Eller to til far. Eller mor. Hovenvision – For fete folk som vet å se ut som folk. Big up!

 

6: Gavekort på klær – 1000 kr


Premien leveres av Virrevapp.no – litt finere barneklær. Virrevapp selger stilige barneklær til staselige anledninger. Dette er norsk design på høyt nivå, from Drøbak with love! Følg Virrevapp på Facebook for nyheter og oppdateringer.

 

7: Gavekort på kake – 1500 kr


Premien leveres av Drømmekake – Designkaker til enhver anledning. Drømmekake drives av bakemester Tonje som har svart belte i kakebaking. OBS: Drømmekake holder til i Drammen, så det kan være greit å bo innen kjøreavstand slik at du kan få hentet premien. Sjekk ut Drømmekake på Facebook.

 

8: Trillekoffert

Premien leveres av Genius Perfect. Cuties and pals er utrolig søte trillekofferter som leveres i flere artige varianter, utformet som ulike dyr. I nettbutikken til Genius Perfect finner du alt fra flotte smykker til genialt praktiske ting til barna.

 

9: Barnevader / Regnbukse

Premien leveres av Barnevaderen. Dette er intet annet enn den ultimate regnbuksen til aktive barn som elsker å leke utendørs i all slags vær! Barnevaderen leveres i mange farger og varianter for barn i alle aldre. Vinneren velger fritt den varianten som best passer sitt barn 🙂 Sjekk ut Barnevaderen på Facebook

 

10: Multifunksjonsskriver


Premien leveres av mine svigerforeldre!! 😀 Da svigers hørte om konkurransen, så var de ikke snauere enn at de ønsket å bidra med en kliss ny HP multifunksjonsskriver til en heldig vinner. Hvorfor? Fordi svigers er rå! 🙂 (NB. Bildet er muligens manipulert en smule)

 

11: Statoilkoppen

Premien leveres av meg! Selvfølgelig kunne jeg ikke arrangere denne konkurransen uten å ha med den mye omdiskuterte Statoilkoppen. Regner med at det blir rift om denne, så lykke til!

 

KONKURRANSEREGLER:

  • Alle i hele verden kan delta (bortsett fra meg) (…og deg Christina).
  • Delta ved å legge igjen en kommentar med hva du ønsker å vinne.
  • Slik gjør du: Kopier lista under og fjern de som evt. er uinteressante. Hvis du ikke har små barn, er det bare å fjerne bleier/regnbukse etc.
  • OBS: Alle som deler konkurransen med gode venner på facebook, får et ekstra lodd 🙂 Dobbelt vinnersjanse!
  • NB: Skriv gjerne “Delt” på facebookstatusen, så vet jeg det. Pga. innstillinger kan det nemlig være noen jeg ikke ser.
  • Husk å legge igjen e-postadresse, slik at jeg får kontaktet deg.
  • Konkurransen avsluttes torsdag 23. januar kl. 16.00.
  • Vinnere utropes samme kveld.
  • Lykke til!

 

Hele lista (kopier og evt. stryk)
1. Ving – Reisegavekort 5000 kr
2. Farris bad – Luksusopphold (verdien på premien er 5500 kr)
3. Rema 1000 – Årsforbruk på bleier
4. Virrevapp – Gavekort 1000 kr (klær)
5. Hoven/SON – Solbriller til mor og far
6. Babybanden – vognpose
7. Drømmekake – gavekort (1500 kr)
8. Genius perfect – Trillekoffert
9. Barnevader – Barnevader
10. Svigermor & Svigerfar – HP Multifunksjonsskriver
11. Pappahjerte – Statoilkopp!

 

/ Lik hvis du liker gavebordet og husk å dele innlegget på facebook for et ekstra lodd.

LYKKE TIL!!!! 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Boikott Statoil

Noen ganger tenker jeg at vi har det tøft her i Norge. Vinteren er kald og lang, og prisnivået er helt ute av proporsjoner. Andre ganger tenker jeg: Velkommen til verdens metteste land!

Jeg hadde egentlig tenkt til å ta bloggfri i kveld, men etter en rask titt gjennom landets ymse rikspresse ser jeg meg nødt til å kalle dere alle inn til kaffeslaberas.

Så la meg bare få starte med å si: Du vet du lever i et land som har forspist seg på dessert når noe så hinsides meningsløst som en kaffekopp kan bli en landsdekkende kampsak. Jeg snakker selvfølgelig om boikottet av Statoil-koppen.

 

(Bildet er lånt av Side3/Nettavisen)

 

Ok, så skjønner jeg at en dårlig utformet kopp kan være en smule irriterende. Ingenting å grine over, bare en litt kjip kopp. Spilt melk, pytt sann. Men neida. Å NEI DA, så langt derifra! For dette har fått folk til å tenne på alle plugger. Og hvor mange sier du? 10-12 stykker? 50? Ikke så mange som 200 vel? Joda. Over 14 000 faktisk. 14 000! I skrivende stund har 14 031 mennesker satt ned foten og sagt:

“NEI, dette aksepterer jeg rett og slett ikke. Til nå har alt vært knirkefritt, men nå, nei NÅ får det for effen være nok! Ja vel, så er Statoil det norske flaggskipet i en bransje som sakte men sikkert kveler jordkloden og alt som lever her. Jo da, å potensielt ødelegge verdenshavene ved å røske opp havbunnen for å lete etter penger under hver eneste stein, det virker helt greit det. Tja tjo, fremtidige generasjoner har helt sikkert ikke noe problem med at vi voldtar verden og det delikate økosystemet som finnes her, for å slippe å måtte gå til butikken. Men jeg mener: ærlig talt. Ær-Lig TALT, mener du at jeg bare skal sitte her og akseptere at jeg må drikke kaffe fra en kaffekopp som er skikkelig skikkelig teit?! Nei, her setter jeg ned foten, DETTE kan jeg ikke stå for!”

 

 

Det er skremmende på grensa til hårreisende og kvalmende at over 14 000 mennesker har latt seg provosere så til de grader at de faktisk har engasjert seg nok til å gå inn på facebook og blitt medlem av denne siden. De har til og med fått en talsperson som tør å stå frem med både fullt navn og bilde i riksdekkende medier. Har vi virkelig ingenting annet å klage på? Har vi nordmenn blitt så gåsestappet med velstand at vi helt har mistet kontakt med virkeligheten?

Og hvis vi først skal ta ting ut av proporsjoner, hvorfor ikke boikotte hvalfangst fordi båtene har så kjedelige navn? Eller hva med å utslette ulven fordi den ikke leveres i moteriktige farger? Skal vi virkelig akseptere at antibiotika ikke kommer med kirsebærsmak?

Jada, jeg vet hva du tenker: “Men hallo, mange av disse er jo med i gruppa bare på tull”, men like fullt ble den startet av minst én person som virkelig mente det, og selv det er én person for mye. For å være rettferdig: Jeg synes det må være lov å aksjonere mot Statoil hvis man ønsker det, slik som da ulike artister nektet å motta Statoil-stipendet i forbindelse med Bylarm. Jeg har stor respekt for f. eks Sjur Lyseid fra bandet The little hands of asphalt som sa: “Det å fronte et stort oljeselskap vil jeg ikke være med på. Det er forskjell på å være en del av et samfunn som er avhengig av oljepenger, og det å være plakatgutt for et selskap som driver med oljeutvinning.” (Kilde: Dagsavisen).

 

 

Hvis det er det du mener og virkelig står for, så hatten av for deg. Folk med bein i nesa, det vil gamle Norge ha. Facebookgruppa “Vi vil ha en ny Statoil-kopp og ikke en udugelig motekopp” derimot… Jeg har ikke en gang tenkt til å kjøre “Statoil setter kaker på bordet ditt hver eneste kveld, din utakknemlige lakatarm”-argumentet, for den slags fornuftig argumentasjon føler jeg ikke at dette boikottet fortjener.

Jeg krever derimot mer av mine med-nordmenn enn å gå mann av huse for noe som er så uviktig at selv hullet jeg fant i favorittsokken min i dag tidlig fortjener mer spalteplass.

 

 

Ja, det er faktisk helt sant. Som dere kan se av bildet, så var dette den grusomme virkeligheten som møtte meg i dag. Jeg skulle ta på meg skoene og dra på jobb, men der vettu, midt på hælen så finner jeg DET hullet. Det var favorittsokken, for pokker! Og da spør jeg: Hvor er VG? Hvor er Dagbladet? Dette finner jeg meg rett og slett ikke i! Dette krever faktisk strakstiltak. Til aksjon!

 


* Klikk på bildet for å følge gruppa *

 

Takk for meg. Nå må jeg logge av for å skrive brev til Erna. Dette skal helt til topps, for dette finner jeg meg rett og slett ikke i. Jeg elsket de sokkene.


Med vennlig hilsen,
Peter Sokkehjerte
 

/ lik hvis du synes “Vi vil ha en ny favorittsokk og ikke en udugelig hullesokk”
er langt viktigere enn “Vi vil ha ny Statoil-kopp og ikke en udugelig motekopp”

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Joggeturen

Jeg står på kjøkkenet og vasker opp, ser på snøstormen utenfor. Av en eller annen merkelig grunn så kunne jeg faktisk tenke meg å jogge i dag. Men hvorfor? Kong vinter er i harnisk og bryter håndbak med vindgudene. Det er såpass ugjestmildt og usannsynlig å skulle jogge nå at det… nesten kan anses som en utfordring?

Bring it!

 

Jeg gidder jo ikke løpe ut i snøstormen,
uten å ta et skamløst skrytebilde #snøfie

 

En ting du skal vite om jogging, er at det er helt utrolig kjedelig. “De første syv gangene er pyton”, har fattern alltid sagt. Og han har rett. Det er blodsmak i munnen, betong i beina, rytme som en kjepp og underholdningsverdi som en tørr potet. Det er hode mot kropp, mann mot natur og nasjonalromantikkens begravelse. Men det blir bedre. Det er meningen at du skal hate det de første gangene.

Hvis du bare klarer å karre deg gjennom de første rundene. Hvis du klarer å overgå en kropp som verker, et hode som skriker etter sofaen og en mage som spiller triste jazzlåter om potetgull. Da blir det bedre. Og før du vet ordet av det, så elsker du det. Plutselig er du ute og løper i snøstormen og gir tommel opp til vilt ukjent forbipasserende på gaten.

Men så kommer man hjem igjen. Kald, blåfrossen, svett og uggen. Hele kroppen kollapser inn døra og man hiver etter pusten som en trekkhund.

Etter å ligget som et slakt på kjøkkengulvet begynner jeg den lange ferden opp trappa mot dusjen. Må. Tine. Kroppen. “Kan du stikke hodet innom plutten”? roper frøkna fra stua. Så venter kunststykket å liste seg på kattepoter inn til plutten for å sjekke ståa uten å vekke ham. Jeg hopper listig rundt på parketten for å unngå de knirkete partiene og føler meg frem som en tyv i natten. Jeg prøver å holde munn og nese lukket, men er fortsatt andpusten og det føles som å drukne.

Jeg nærmer meg senga, men jeg verken ser eller hører noe. Jeg knirker meg et hakk nærmere, bare så jeg akkurat ser over ripa på sprinkelsenga og der ligger han. Den lille kroppen ligger med rumpa i været og sover uten en eneste bekymring i verden. Det lille ansiktet er fylt med ro og han har ingen bekymring i verden der han fredfullt ligger og smatter på sin smokk.

 

Og så kommer lyden jeg har ventet på, den mest fantastiske lyden som finnes.

 

Hush

 

Det er en lyd så rolig og fredfull, så betryggende og varmende.

 

Hush

Den lille lyden fra den lille kaninnesa som forteller meg at alt er bra. Det er ikke rare lyden egentlig, bare et lite hush, men likevel så er den alt som betyr noe.

 

/ lik hvis du liker

Følg Pappahjerte på Facebook

Alvorsprat med sjefen

Jeg hadde en alvorsprat prat med sjefen i dag og jeg er egentlig litt usikker på hvordan det gikk. Planen var å være dønn ærlig rett fra start, men nå har jeg en uggen klump i magen. Jeg gjengir derfor hele samtalen etter beste evne, så kan du bedømme selv.

 

 

– Okei Peter, vi trenger å prate sammen. Du har vært hos oss en god stund nå og… ja, hvordan synes du egentlig at det går selv?

– Ehm.. nei altså, jeg er kjempefornøyd jeg. På starten var det ganske tøft, jeg skal innrømme det. Det var mye nytt å sette seg inn i og jeg har jo aldri jobbet med noe liknende før. Flere av arbeidsoppgavene var jo faktisk ganske kjedelige i starten.

– Ja, det er godt du sier det selv Peter, for det er vel det jeg har følt også.

– Jaha, altså er du misfornøyd?

– Nei, på ingen måte, men du har kanskje virket litt umotivert til tider. I et så lite miljø så er vi avhengige av at alle drar i samme retning og noen ganger så har jeg vel stilt spørsmålstegn ved motivasjonen din.

– Jaha, men er det så rart da? Timelønna er latterlig dårlig, arbeidstidene er helt uvirkelige og du som sjef kan av og til være en kravstor k-…

– Kravstor hva da?

– Ehm… Ok, kan jeg snakke rett fra levra her?

– Selvfølgelig.

– Nei altså, noen ganger så synes jeg at du er en skikkelig kødd. Du tvinger meg til å jobbe midt på natta og forventer at jeg skal gjøre alt du ber meg om med et smil. Du kaster kaffekopper rundt og du roper meg midt opp i trynet når jeg så absolutt ikke har fortjent det. Alt skal skje nøyaktig når det passer deg og du forventer at jeg skal gjøre alle mulige drittjobber uten å blunke. Du tar aldri selvkritikk og noen ganger så lurer jeg på om du i det hele tatt vet hva jeg heter.

– Wow… ok, det… wow. Du har tæl Kihlman, jeg skal gi deg det. Men allikevel, til tross for alt dette, så skriver du til alle vennene dine på facebook at det er verdens beste jobb?

– Ja, men det er jo klart! Selv om arbeidsforholdene er ganske kummerlige, så er det jo ingen andre steder jeg heller vil være enn her. Jeg lever for denne jobben, jeg er født for denne jobben, helsike heller mann, denne jobben er jo selve meningen med livet!

– Jaha ja, så du sier ikke opp altså?

– Hva, sier opp? Nei! Hallo, du vet da at jeg er villig til å gjøre alt for deg. Jeg har jo sagt det gang på gang på gang, må jeg virkelig si det én gang til for at du skal forstå?

– Si hva?

– Greit… Du skal virkelig ha meg til å si det du? Ja vel, her kommer det: Jeg elsker deg, mann. Jeg har elsket deg siden dag én. Du betyr alt for meg og jeg kommer til å stå ved din side og støtte deg gjennom hele livet, uansett hva som skjer til den dagen jeg dør.

– Den er grei Kihlman, da sier vi det. Nå tar vi oss litt lunsj, hva? Smør ei skive til meg, er du grei.

 

 

/ lik hvis du også har en kravstor sjef i heimen, men verdens beste jobb

Følg Pappahjerte på Facebook (og takk til Lone Olsen for ideen)