Å våkne opp av et innbrudd

Har du først opplevd et innbruddsforsøk er det veldig vanskelig å sove godt igjen.

/ sponset innlegg

Jeg var i en drøm, i et landskap jeg ikke kjente fra før. Om noe kunne det minne om en falleferdig bakgate et sted i Midtøsten, slik de ofte gjengis i amerikanske actionfilmer. Alt var sepiafarget i lysebrune og oransje sjatteringer. Jeg sto ved ytterveggen av mitt eget hus, selv om jeg ikke kunne huske å ha kjøpt meg rekkehus i Iran. Det var nå i hvert fall mitt. Plutselig hørte jeg et vanvittig brak, et drønn nærmest som en eksplosjon.

Det store smellet sendte i vei lyden av glass som eksploderte i øredøvende knas. Deretter flere smell, mindre denne gangen. Jeg trodde først huset skulle kollapse, men kunne ikke se noe. Jeg skulle akkurat til å springe rundt huset for å finne ut av hva som foregikk, da jeg brått våknet med et stort gisp.

Jeg pustet lettet ut, for selv om hjertet hamret og svetten silte, så visste jeg at det bare hadde vært en drøm. Heldigvis. En kjip drøm som hadde føltes merkelig virkelig. Jeg skulle akkurat til å kaste meg hodestups ned i en lullete drømmeverden igjen, da jeg så et glimt av min daværende kjærestes ansikt. Hun lå helt stille i sengen og stirret rett på meg med vidåpne øyne store som tekopper.

Selv om det var mørkt i rommet kunne jeg se at hun var likblek. Hver eneste muskel i ansiktet var spent som buestrenger. Jeg klarte ikke å forstå hva som var på ferde, men så hørte jeg det. Lyden fra naborommet. Knust glass som falt på gulvet, lyden av et håndtak som ble dratt opp og et knirkete vindu som ble åpnet. Noen var på vei inn.

 

 

Jeg får fortsatt frysninger hver gang jeg tenker på den natten. Det er vel rundt 6 år siden, men jeg husker det fortsatt som om det var i går. Fortsatt sover jeg urolig om natta og våkner minst en gang i uka av at jeg hopper opp av senga og tror det er tyver i huset.

Etter du har blitt utsatt for et innbruddsforsøk blir liksom roen aldri den samme igjen. Man føler seg så avkledd. Heldigvis for eiendelene var jeg hjemme da det skjedde, så tyven stakk straks han hørte oss. Uheldigvis for meg har det gitt meg frynsete nerver som aldri ser helt ut til å slippe taket.

Etter at plutten kom til verden har det vel egentlig bare blitt verre. Jeg sover alltid med ett øye åpent og tar hvert eneste knirk i huset for å være en innbruddstyv. Jeg trodde det skulle gå over, men det gjør jo ikke det. Derfor har vi endelig bestemt oss for å gå til innkjøp av boligalarm.

 

“Villapakken”

 

Med kombinert bolig- og brannalarm fra Verisure er vi nå dobbelsikret fra topp til tå. Alarmpakken er faktisk ganske genial og inkluderer blant annet seriekoblede brannalarmer, en kjempesmart mobil-app, enkel betjening, knallbra kundeservice, varmesensorer, kameraovervåkning, nødalarm og flere smarte innretninger.

Så hjelper det selvfølgelig at Verisure er testvinner både hos Norsk Kundebarometer og TV2 Hjelper deg. Og som en gadgets-mann så er det selvfølgelig veldig kult å kunne gå inn på mobilen og skru av kaffetrakteren.

 


Store metallskilt på boligen gir en fin preventiv effekt


Resultatet?

Etter snart en uke med alarm kan jeg endelig si at jeg kan sove med begge øynene lukket og vanlig hjerterytme igjen. Når vi er hjemme setter vi på sikring av dører og vinduer, når vi er borte slår vi på full pakke med sensorer og det hele. Da kan pappa sove godt om natten.

Det var 6 år på overtid det.

 

Endelig skal fattern bli kvitt blå påsær under øya 🙂

Bor du i Vestfold? Få et knalltilbud!

Da jeg fikk installert alarmen ble jeg godt kjent med Øystein som er en knallfin fyr som jobber med Verisure her i Vestfold. Han lovet å gi mine lesere et knallbra tilbud på boligalarm, så ring Øystein og hils fra Peter Pappahjerte, så kan du begynne å sove litt bedre om nettene du også.

Ring Øystein på tlf. 99 64 53 72 eller send e-post til [email protected] for et knallbra tilbud og en hyggelig prat.

P.S. Øystein er glad i kaffe 🙂


/ Ha en sikker søndag 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ut på tur med Mammadamen

/ sponset innlegg

Det er alltid skummelt når jeg skal ut på tur uten frua. Jeg er langt flinkere til å åpne skrukorker og klippe plenen, så hun pleier å ta seg av pakkingen. Så da jeg skulle ut i skogen for å grille med plutten på egen hånd var det jo dømt til å gå på stumpene løs. Heldigvis hadde jeg teamet opp med medblogger Mammadamen som selvfølgelig hadde tingene på stell.

Hun kom godt forberedt med grillpølser, kald drikke til barna og varm kaffe på termos, mens jeg kom halsende i siste liten med to bager fulle av kamerautstyr og dilldall vi aldri kom til å trenge. I siste liten hadde frua også minnet meg på at jeg måtte huske stelleveske og den ble ukritisk fullstappet med stellematter, bleier og kremer jeg nok heller aldri ville få bruk for. Men skulle vi støtt på en skadet elg skulle jeg nok klart å få ham på beina igjen.

Da vi endelig kom frem og fikk parkert var planen klar. Komme oss et lite stykke ut i skogen, slå leir, tenne bål, grille pølser, kose seg. Den planen gikk selvfølgelig rett ut vinduet på et nanosekund. Våre tre små karer var mest klar for å sprinte av gårde i alle himmelretninger i et helhjertet forsøk på å skape mest mulig kaos. Og det klarte de rett så bra.

 

I det ene øyeblikket er det tommel opp og god stemning…

To sekunder senere…


Og Plutten bare: “Støvler..? Neei, jeg har ikke sett noen støvler…”

 

Det kan egentlig være greit å notere seg med det samme: Hvis man skal ut i skogen med små barn, forkast alle drømmer om en rolig og harmonisk tur. Det blir ikke noe allsang rundt leirbålet og man kan like gjerne forvente et kaotisk lurveleven, så slipper man å bli skuffet. Og sånn synes jeg faktisk det skal være også. Det er meningen å løpe rundt og utforske skogens mange spennende mysterier. Det ville i hvert fall jeg gjort hvis jeg var 2-3 år igjen.

 

For en fjong sopp!

 

Men se, ei litta møss!

 

Ja, også bæsj da. Selvfølgelig er det mest interessant…

En annen ting som er verdt å notere seg er hvor utrolig raske små totter er i ulendt terreng! I det ene øyeblikket sitter de rolig og griller pølser, i neste sekund er de over alle hauger. Ute i guds frie natur tar det også mye lengre tid å innhente en løpsk plutt enn på asfalt. Hans små barneføtter spretter over røtter som en hoppegnu, mens min tunge pølsekropp graver seg ned i torva som en elefant.

 

Run forest! (årets beste ordspill)

Et annet tips når man skal ut i skogen er å ha med nok klær. Ikke bare med tanke på at sur vind kan gjøre det kaldere enn forventet, men også fordi væromslag skjer fort og plutselig. Og det er langt til bilen når det har begynt å regne.

Det er i det hele tatt lurt å huske det eldgamle prinsippet om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Selv om jeg hadde glemt det meste av fyrstikker, sitteunderlag, kjeks og drikke, så var jeg i det minste godt forberedt på klesfronten. Etter tips fra den langt mer rutinerte Mammadamen hadde jeg ikke bare tatt med både støvler og ekstra regntøy, men jeg hadde også kledd opp plutten etter trelagsprinsippet.

Trelagsprinsippet er like enkelt som det er genialt. Kle på barna lag på lag, så er det enkelt å legge til eller trekke fra når været endrer seg. Det innerste laget bør bestå av ull eller superundertøy i polyester som holder barnet varmt. Det midterste laget kan f. eks bestå av en fleece som puster og varmer. Det ytterste laget kan være en skalljakke eller hel skalldress som holder vind og kulde ute. Ganske enkelt genialt.

 

Er i farta!


Hupps, borte!

 


Med den “posen” der kan du lett sette “modell” på CV´en

 

Før man legger ut på tur kan det også være greit å sjekke at alle klærne faktisk passer, for små totter rekker å strekke seg overraskende langt på et år. Da passer det fint at Polarn O. Pyret har lansert årets høstkolleksjon med mange spennende nyheter og alt du trenger for å kle barna etter trelagsprinsippet.

Se høstens nyheter på polarnopyret.no

 


Varme pølser og kald drikke? Godt nok for en tommel opp 🙂


Bli PO.P+ medlem og få ekstra gode tilbud!

 

To bloggere og tre små apekatter på tur 🙂


Les også:
Mammadamen.com: Ut på tur med Pappahjerte, aldri sur

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Aldri mer ustabilt nett

/ sponset innlegg

– Aaargh, nå falt nettet ut IGJEN! Nå er jeg så leeeei!

I en lengre periode har jeg hatt store problemer med internettlinjen her hjemme. Nettet faller ut titt og ofte, det går sakte og leverer langt i fra så godt som man kan forvente. Hadde det vært 1987 ville jeg vært langt mer tilgivende, men ikke etter 2014-standard. Jeg føler meg rett og slett svindlet! Derfor fikk jeg endelig nok her forleden dag og tok saken i egne hender.

 

Så. Lei.

Først søkte jeg opp informasjon på nettet om hva man kan gjøre for å få mer stabil linje og raskere nett med den linjen man allerede har. Det viser seg jo at det faktisk er ganske mye man kan gjøre for å få mer stabilt nett. Den første teksten jeg fant listet opp mange smarte råd, men likevel følte jeg ikke helt at jeg var i mål. Det var litt for enkle svar på mitt særs kompliserte problem. Derfor bestemte jeg meg for å løfte problemet til neste nivå. Ring kundeservice.

Teksten var publisert av HomeNet, en ny og spennende leverandør av bredbånd som selv skriver at de ønsker å bli best på kundeservice og at jeg som kunde skal oppleve dem som dyktige, åpne og sjarmerende.

– “Vi får nå se på det da”, tenkte jeg. Irritert og drittlei av dårlig internett kastet jeg meg over telefonen.

En rask samtale med HomeNet avdekket flere ting jeg ikke visste fra før. De kunne blant annet fortelle meg hvilken hastighet jeg hadde i dag og at de kunne tilby inntil 20 Mbit til bare 289 kroner pr. måned. Rask hoderegning fortalte meg at det ville spart meg over 100 kroner i måneden for samme linje som jeg har i dag. I tillegg fikk jeg flere lure tips på hvordan jeg kan få mer stabilt nett, blant annet ved å løfte routeren opp fra gulvet, hvor i huset routeren plasseres og om jeg burde vurdere å oppgradere routeren.

Les flere smarte tips her: Slik får du mer stabilt nett.

 

 

Jøss, det var jo faktisk ikke verst, tenkte jeg, men ristet det fort av meg. Jeg hadde ikke kommet for et godt tilbud, jeg hadde kommet for svar. Selv så mange gode forslag hun kom opp med, så heller ikke dette ut til å hjelpe. Til tross for god kundeservice og mange smarte tips, fant jeg til slutt ut at det eneste som virkelig ville hjelpe var å ringe direkte til bredbåndleverandøren min og skjelle dem ut for elendig bredbånd og levering langt under pari.

Min mistanke om deres udugelighet ble umiddelbart bekreftet da fyren i telefonen kunne fortelle meg at det ikke var registrert noen feil hos dem på nettet på min adresse.

– Jaha, ingen feil nei?! Så hvorfor står jeg her uten nett da? Virker som et ganske stort problem, spør du meg!

Det hadde han ikke noe godt svar. Tenkte meg det ja. Fjott. Han kapitulerte raskt og innså at han fikk sende en montør til å se på det. “Endelig”, tenkte jeg. Nå skal det bli orden på sakene.

 

Også så veldig lei da!

 

Få dager senere ringte telefonen mens jeg var ute på ærend. Det var Christina.

– Ja hallois?! svarte jeg kvikt.

– Det… er det flaueste jeg har opplevd i hele mitt liv. Å herre..

Det viste seg at montøren hadde vært på besøk. Det hadde tatt ham ca. 10 sekunder med feilsøking for å finne feilen. Ledningen fra routeren inn i veggen satt så løst i at den holdt på å falle ut. Noen må ha røsket den halvveis ut og ikke sjekket kontakten på en ganske god stund. Altså flere måneder… Og jeg hadde jo selvfølgelig ikke sjekket det før jeg ringte bredbåndleverandøren i harnisk.

 

D´oh!

Så da hadde frua måttet stå skolerett og se ut som en idiot mens montøren plugget i kontakten og deretter kunne konstatere at alt var tipp topp, tommel opp. Han hadde hatt et drag i blikket som var så oppgitt at frua aller helst ønsket å smelte rett gjennom parketten. Problemet han hadde blitt sendt halvveis gjennom Vestfold for å fikse var altså ikke annet enn et klassisk tilfelle av det man på fagspråket kaller PICNIC (Problem in chair, not in computer). Med andre ord: Menneskelig svikt. Nærmere bestemt: Meg.

 

Som en fisk på land, der harru meg

Som husets herre føler jeg et visst ansvar for å ha litt peiling på alt av tekniske duppeditter og i hvert fall datautstyr. Jeg tenker liksom at fattern skal kunne litt om alt, spesielt ting som går på strøm. Så da var det flaks for meg at jeg befant meg 5 mil unna og slapp unna med skrekken og æren i behold. Haha!

…selv om det kostet meg en kvast med blomster til frua da 😉

 

Nok en gang må fattern gå kanossagang for fatterns blemmer

 

Er du usikker på om du får den netthastigheten du betaler for eller kunne du tenkt deg å betale mindre penger for samme hastighet (eller mer!)? Sjekk ut dette supertilbudet fra HomeNet som gir deg gratis bredbånd ut året, inntil 20 Mbit-linje for kun 289 kr pr. mnd etter det og knallbra kundeservice.

 

Klikk på bildet for å gå rett til tilbudet

…men du: Husk å sjekke ledningen i veggen først da 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Raske biler og Trond Espen Seim!

/ sponset innlegg

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk vi en gang i oppgave å beskrive vår drømmedag. Jeg husker ikke alt jeg skrev, men to ting husker jeg likevel godt:

  1. Gi Pamela Andersen en ryggmassasje.
  2. Grisekjøre en sportsbil på bane.

I går skulle sistnevnte endelig gå i oppfyllelse.

Toyota GT86 sportsbil. Også er det han kisen her da… Hvordan skal dette gå!?

 

Jeg kunne knapt tro mine egne ører da jeg fikk invitasjon av Toyota til å stille opp på Rudskogen motorsenter for å oppleve enhver manns våte drøm. Få grisekjøre deres sportsbilflaggskip Toyota GT86 og i tillegg få sitte på med en av verdens desidert råeste driftere, Fredric Aasbø. I tillegg lokket de med at Trond Espen Seim skulle dukke opp, også kjent som en av Norges cooleste kjendiskjekkas. Med det hadde de også dekket enhver kvinnes våte drøm.

Først trodde jeg selvfølgelig at det bare var tullball og spam-mail, men så skulle det faktisk vise seg å være sant. De syntes en pappablogger som meg fortjente en dag helt utenom det vanlige og ville derfor skjenke meg den ultimate adrenalinbomben.

 

To særdeles fete fyrer: Trond Espen Seim og Fredric Aasbø

 

For at jeg skulle føle meg i mitt rette element fra start hadde jeg fått låne en Toyota Auris Touring Sports Hybrid for kjøreturen til Rudskogen. Selv om den bilen var utrolig deilig å kjøre og bruker mindre bensin på mila enn en kamel, så kan man vel trygt si at det var litt av en overgang å gå fra en trygg, fornuftig og romslig familiebil, til illsinte bensinmonstre som flerrer opp asfalt og spiser selunger til frokost.

 

Fredric Aasbø i aksjon!

 

Ikke akkruat manko på action på Toyota Trackday

Men for all del, nå skal ikke jeg sitte her og bable, se heller videoen. Jeg er ganske sikker på at jeg på et eller annet tidspunkt i denne videosnutt tisser på meg. Det ville du gjort også. Tro meg. Bare se selv.

 

Tusen tusen tusen hjertelig takk til Toyota for lån av hyggelig familiebil og en drømmedag for historiebøkene! 🙂

Etter denne opplevelsen har jeg bare dette å si: Hvis jeg kunne valgt meg en drømmedag igjen hadde det blitt svidd gummi og rånedag på Rudskogen neste gang også. Lett! Så med andre ord: Sorry, Pamela.

P.S. Lurer du om jeg var for stolt til å spørre om en selfie med Trond Espen? Hah, yeah right! 😀

sfmXYaRJSd

En av Norges kjekkeste menn. Og en svett pappablogger.

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Klar for barnehagestart?

/ skrevet i samarbeid med Polarn O. Pyret

Om bare én uke starter vår lille plutt i barnehagen. Aller helst skulle jeg selvfølgelig ønske at han kunne gå hjemme sammen med oss i tja… 12-13 år til, men vi har kommet så langt vi kan nå. Det er på tide at noen med pedagogisk utdannelse tar over. Tiden er moden for at han tar et steg vekk fra oss og inn i en verden full av nye venner, leker og utfordringer.

Selv om vi gleder oss veldig på hans vegne er det også ambivalente følelser i spill. Vil han trives? Vil han savne oss? Vil vi gå glipp av mye eller vil det faktisk gå bra? Det vil tiden vise og jeg kjenner at klumpen i magen bare vokser.

 

Bare én uke til du skal fly solo, lille dude

Det er heldigvis ingenting sammenlignet med mor i huset, som er det man på fagspråket ville kalt et nervevrak. Hvis man kunne skrevet ned alle hennes spørsmål og bekymringer på papir snakker vi om et dokument på størrelse med bibelen.

Men men, det går vel bra. Det må jo bare gå bra. Det som i hvert fall er sikkert er at vi er klar på klesfronten. Som yngst i en søskenflokk av fire har jeg vært så heldig å få arve mange gamle filler fra mine søskens barn, men til barnehagestart innså vi at tiden var kommet for å skaffe litt egne klær til pjokken. Derfor har vi tatt et sjeldent røsk i en klesbutikk og gått til innkjøp av nye filler.

Akkurat på dette området har jeg 10 tommeltotter, så da er det veldig greit med nettbutikker som har egne “Klar for barnehagestart”-seksjoner. Etter en rask gjennomgang av sjekklisten endte jeg opp med en handlekurv full av fine saker, så nå burde pjokken være klar for høstens barnehagestrabaser.

Se utvalget  her: Polarn O. Pyret – Barnehagestart

 

Klikk på bildet for å se den smarte sjekklisten

Man trenger kanskje ikke være hjernekirurg for å vite at barna kommer til å trenge et røddig sett med regnklær til høsten, men de små detaljene er lettere å glemme. Slik som disse raffe sokketøflene.

 

Jeg kan allerede nå se for meg at han kommer til å fise rundt i de sokketøflene som han var Solan Gundersen og det stikker litt i magen å vite at jeg ikke vil være der for alle øyeblikkene. Men men, det får vel være greit. Han kan ikke være en liten bebis for alltid.

Og for å være helt ærlig: Selv om jeg gruer meg litt til å levere ham i barnehagen, så gleder jeg meg enda mer til å se mors reaksjon når vi setter oss i bilen igjen. Jeg setter 50 kroner på at det blir et gråtebonanza uten sidestykke.

 


Klar for å erobre verden i kortbukse og nye pæler 😀


Hei vent litt! Frua er jo høygravid, full av hormoner og så til de grader såbar for tiden. Jeg tror vi sier 100 kroner jeg.

…og ja, selvfølgelig skal jeg blogge om det 😉

 

Les også:
Vemodig foreldremøte

* Følg Pappa barnehagehjerte på Facebook *

Vinneren av beste grilltips er kåret

Aj aj aj, jeg beklager på det grøvste, men jeg har helt glemt å kåre en vinner i konkurransen “Ditt beste grilltips” Halvannen uke på overtid nå, så er vel på tide å levere som avtalt. Jeg tar selvkritikk og legger meg flatere enn Nederland.

 

Innskutt bilde av biff, bare fordi jeg er sulten og har lyst på grillmat 🙂

 

Men først av alt TUSEN TAKK til alle som tipset! Det innlegget vil for alltid stå som et oppslagsverk for fristende frekkaser man kan slenge på grillen. Men jeg har endelig kåret en vinner og det blir ingen ringere enn…

Geriatriks! Han klasket til med dette praktiske og fiffige tipset: “Du tar fersk sopp og napper ut stilken.. Dette tomrommet fylles med hvitløkssmør. Settes på øvre hylle og er ferdig når smøret er smeltet. Nytes gjerne sammen med biff, maiskolbe, bakt potet og seff en Duggfrisk”.

Det var utrolig vanskelig å kåre en vinner, men Geriatriks stikker av med premien fordi hans tips var det første jeg selv tok til anvendelse etter at konkurransen var avsluttet. Og soppen smakte uuutsøkt! Så derfor, gratulerer med et helt års forbruk av praktiske tørkeark! 😀 Keep it in the kitchen, sier jeg bare.

OBS: Jeg har en ny konkurranse gående nå der du kan vinne en tripptrappstol og et halvt års forbruk av oppvasktabletter. Klikk her for å rett til konkurransen.

/High five!

Norges fineste pakke

/ Skrevet i samarbeid med Posten

Har du Norges fineste kjæreste, nabo eller frisør? Fortell verden om det, så kanskje det blir akkurat din datter, mamma eller postmann som får en spennende overraskelse i posten.

“Norges fineste pakke” går ut på å nominere noen du kjenner i en eller flere artige kategorier og skrive hvorfor vedkommende fortjener pakken. Den beste begrunnelsen i hver kategori stikker av med en spennende overraskelsespremie. Pakken leveres på døren av Posten. Enkelt og greit.

 

 

Selv har jeg gått for å nominere min egen sønn plutten i kategorien: Norges fineste sønn, rett og slett fordi jeg blir så utrolig glad bare av å tenke på ham og det store smilet hans. Her er min nominasjon:

 

 

Har du noen du synes fortjener en pakke, for eksempel Norges fineste bonuspappa eller Norges fineste bestemor? Hva med Norges fineste blogger (hint hint)?

 

Stikk innom Norgesfinestepakke.no og nominer en du er glad i som fortjener en spennende overraskelse fra Posten i posten.

Lykke til!

Slik tar du bedre bilder i ferien

/ skrevet i samarbeid med Olympus

Å ta gode bilder av solglade sommerbarn kan være overraskende vanskelig. Her skal du få et par enkle tips som sørger for at årets feriebilder blir bedre enn i fjor 🙂

Tips 1: Solen er en luring. Det er lett å tenke at mye sol gir gode lysforhold, men det er ikke alltid tilfellet. Knallblå himmel og en sommersol som står høyt på himmelen kan derimot skape mørke skygger for alt som ikke står rett i solsteiken og dermed vil for eksempel øynene til barna fort kunne bli gjemt bak mørke skygger.

 

Se her ja… det ble mye skygge gitt

Tips 2: Bruk blits! Ja, det høres helt banalt ut, for blits er vanligvis forbeholdt mørke rom, men bruk blits utendørs i lyssterke forhold for å nøytralisere mørke skygger.

 

Blits i fullt dagslys funker som bare juling

Tips 3: Siden solen er en luring, ta gjerne bilder av barna i skyggen, hvis mulig. På en solrik dag er det mer enn nok lys i skyggen og sollyset skaper forrædersk vanskelige arbeidsforhold. Hvis du har et kamera som tillater det, sett lyssettingen på ?sol?, det vil ta litt av brodden av det skarpe lyset.

 

Liten plutt i skyggen, men blits fikser biffen

 Alltid greit med litt drahjelp

Tips 4: Ha solen i ryggen! Solens posisjon i forhold til kameraet er helt avgjørende for kvaliteten på bildet. Får du for mye sollys inn i kameraet vil alt annet bli mørkt. Veldig mørkt. Så sørg for at solen varmer godt i ryggen eller i det minste er langt utenfor bildet om du skal ta gode bilder utendørs. Men med solen i ryggen så kan det fort oppstå mysing på personen du tar bilde av, så ta en avveining på hva som fungerer best (Takk til Frida for innspill i kommentarfeltet).

Hvis du absolutt må ha med solen i bildet, sørg for å være litt finurlig. La enten objektet i bildet stå i veien for solen eller knips solen litt fra siden. Eller en solnedgang, solen er ofte litt mer medgjørlig når den er i ferd med å legge seg for kvelden (stikk i strid med små barn, ironisk nok).

Tips 5: Forberedelser: De aller fleste bilder krever ikke at man gjør forarbeid, men hvis man er ute etter et skikkelig vinnerbildet til å henge opp på veggen kan det være lurt å planlegge. Det kan jo være en idé å tenke over at klærne til barna helst ikke skal se snuskete ut hvis bildet skal på et julekort til svigermor. Dette tipset gjelder også hvis man har sin egen pappablogg og ikke vil at mor i huset skal hisse på seg stressflass og fistelstemme.

 

Hupps

 

Tips 6: Perspektiv. Hvis du skal ta bilder av barn, ta bilde fra deres perspektiv. Sett deg på kne, legg deg ned om du må. Ta bildet fra barnets eget øyenivå slik av bildet ser verden fra deres ståsted. Ikke vær redd for å prøve uventede perspektiv og vinkler. Det er mye bedre å ta ørten dårlige bilder og ett knallbra, enn et lass med kjedelige.

Tips 7: Knips knips knips! Dagens barn vil aldri forstå hvordan det var å måtte forholde seg til en rull med enten 24 eller 36 bilder. Da var hvert eneste bilde viktig og å fremkalle dem var svindyrt. Sånn er det ikke lenger, så bare knips i vei! Ta gjerne bilder i serier med kontinuerlig bildetakning og velg det beste bildet senere. Barn løper mye rundt og det er kjedelig å oppdage at det ene bildet man tok faktisk er uskarpt. Ta heller 30 bilder og slett 29 av dem senere.

 


Bildene blir mer levende på barnets øyenivå

 

Tips 8: Fotofikling. Du trenger ikke være noen photoshop-guru for å forbedre bildene dine, men litt enkel fikling med bildene kan gjøre mye for sluttresultatet. Både pc og mac kommer med standardprogrammer som tillatter enkel justering av nivåer for farge, kontrast, eksponering etc. Lek litt med dette og se et ellers platt bilde våkne til live.

Tips 9: Ha det gøy! Så lett kan det sies: Ha det gøy. Oppsøk nye muligheter, prøv nye vinkler, legg deg på gresset, still deg på bordet, prøv å finne nye måter å ta vanlige bilder på.

Bonustips fra kommentarfeltet, Ida (trønderen): “Ellers vil jeg bare legge til: gå nært nok. Har sett alt for mange barne-/feriebilder der alt for mye uvesentlig er med. Hvis motivet er ungen som spiser is, trenger vi ikke se søppelbøtta og den parkerte bilen i bakgrunnen. I tillegg står fotografen ofte så langt unna at det er vanskelig å se hvilken unge som faktisk er fotografert. Slår også et slag for analog zoom (les: strake armer). Hvorfor bruke zoomen hvis du kan reise deg og gå et skritt? :)”. Takk for knallbra tips, Ida 😀

Tips 10: Kjøp deg kamera. Det høres kanskje ut som et banalt tips, men mange holder seg til mobiltelefonen og det gir rett og slett ikke gode nok bilder. Joda, smarttelefoner tar kurante bilder for det aller meste, men hvis du ønsker virkelig gode bilder du faktisk kan henge opp på veggen, trenger du skikkelig utstyr. Det trenger absolutt ikke være dyrt.

Selv har prøvd dyre speilreflekskameraer, lette digitalkameraer og diverse mobiltelefoner. Her er selvfølgelig smaken delt, men for min del ønsker jeg mye valuta for pengene og et allsidig kamera som ikke tar altfor mye plass. Speilreflekskameraer tar ofte knallbra bilder, men blir upraktiske å ha med på tur på grunn av størrelsen. De billigste digitalkameraene gir ofte midt-på-treet-bilder i alle kategorier og takler ikke bilder av barn i bevegelse uansett hva selgeren i butikken sier.

Og når du først har kjøpt deg et kamera: bli kjent med det! Ikke nøy deg bare med standardinnstillingene. Du trenger ikke å bruke timevis på å lære hver minste finjustering, men et par raske søk på nettet og en titt i instruksjonsmanualen.

 

My precious 🙂

 

Selv kjører jeg Olympus OM-D E-M10 og er knallfornøyd med det. Tenkte jeg skulle være lur å kjøpe et enkelt kamera som fungerte til alt, men har allerede gått på en smell og bestilt ekstra linser og stæsj. Sånn går det når fotobasillen setter seg og nekter å slippe taket. Legger ved et lite knippe bilder som egentlig ikke har noe med bilder av barn å gjøre, men som viser litt hva fritiden min har gått med til de siste par dagene.

 

Fævvel i solnedgang

 

Trapp i trappeoppgang

 

Humle på pollenslang

 

For å ikke overøse dere med tekst har jeg bare valgt et par enkle tips her, men legg gjerne igjen ditt beste tips selv i kommentarfeltet. Og for all del: Rop ut hvis du lurer på noe 🙂

/ High five og gooood sommer!


Les også:
Yoga for 2-åringer

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Smart tips, smarte bleier

 / skrevet i samarbeid med Libero

Som nybakt forelder er det veldig mye nytt som skal læres. Når skal den lille småtten ha mat og hvor ofte spiser en baby? Hvorfor så mye gråting og hvorfor kan det ikke være mulig å sove en eneste hel natt sammenhengende? Og hvor ofte burde man egentlig skifte bleie?

Jeg husker i hvert fall at det var veldig mye jeg lurte på da jeg gikk fra å være en bekymringsfri ungkar til å plutselig sitte med en liten pjokk i hendene. Verst av alt var nok bleieskiftene.


“Kom så fattern, denne bleia skifter ikke seg selv.”


I over 30 år hadde jeg fryktet bleier og alt de sto for. Da jeg var yngre var jeg faktisk så pinglete på avføringsfronten at jeg ofte ikke klarte å plukke opp etter hunden vår hvis den gjorde fra seg da vi var på tur. Beklager til alle gamle naboer for det.

Heldigvis har ting endret seg med årene. Nå plukker jeg opp hundens alle etterlatenskaper og skifter bleier som en fagkyndig. I starten måtte jeg manne meg opp i 5 minutter før jeg kunne ta en bleie og skiftet kun med tung rockemusikk spillende på badet. Og det hjalp faktisk. Ved å gjøre det hele til en mannegreie overvant jeg den verste frykten. Etter hvert gikk drittjobben som en lek (pun intended). Nå har jeg over to års erfaring som bleieskiftarbeider og har opparbeidet meg et trent øye som kan se en skifteklar bleie på en mils avstand.

Men det var jo ikke alltid sånn og i starten kunne det faktisk være kjekt med litt drahjelp. Som en mann som fryktet bleieskift mer enn Dodraugen ønsket jeg i hvert fall ikke å skifte bleier oftere enn nødvendig, men uten å helt vite hvor ofte en liten bebis tisser kan det være vanskelig å vite.

Libero har nå kommet med “våtindikator” på alle bleier til nyfødte barn. Det virker egentlig ganske genialt, for når bleien blir våt vil en gul linje langs bleien endre farge til blå og da kan du fort se om bleien bør skiftes.

 

Ser man det. Blå linje, på tide å skifte. Grei skuring.

På den måten slipper man at barnet går rundt med våt bleie unødvendig lenge OG man unngår overflødige bleieskift av tørre bleier. To fluer i en smekk, der altså. Selvfølgelig kan man fint klare seg uten en slik “våtindiikator”, men i starten har man 100 ting å stri med og selv om dette produktet ikke løser alle verdensproblemer, så kan det i hvert fall hjelpe deg til å si: Jeg har 99 problemer, men en bleie er ikke en 😉

 

Billig humorpoeng, men jeg kjøper´n 😛

Ønsker du å lese mer om babyer og hudpleie? Hudpleietips og nyttige produkter finner du her: Hvordan pleier jeg huden til min nyfødte?

 

Les også:
– Vær litt forsiktig, da

Klask. Splæsj. Tørk!

/ skrevet i samarbeid med Serla

Noen dager går alt i bakken. På sånne dager føles det som at man jobber som au pair i sitt eget hus. Fra morgen til kveld gjør man ikke stort annet enn å fotfølge den lille krabaten og tørke opp alt som ikke går helt etter planen. 

 

Ah, utmerket!

 

Sekundet før behovet for tørkepapir melder seg

 

På sånne dager er det greit med et ess i ermet. For det er jo ikke akkurat som at man drar frem vaskebøtta for hver gang en kopp med vann går i gulvet eller en overivrig pjokk sender en skje med yoghurt i bane rundt sofaen. Et effektivt tips er selvfølgelig å skaffe seg en hund som er over middels glad i å slurpe i seg rester av frokostblanding eller middag som faller på gulvet.

 

Så fort dere snur dere rundt…

 

Har man ikke hund eller er allergisk, så gjør også tørkepapir susen.

 

Se så, fattern kan brasende!

Men det er selvfølgelig ikke bare småtten i huset som forårsaker situasjoner som krever tørkepapir. Tacofredag, for eksempel. Når man sitter der og slafser i seg og rømmen renner nedover armen i strie strømmer, trenger man en rask løsning. Kjøkkenet er for langt unna og rømmesvineriet nærmer seg skjorteermet i alarmerende tempo. Her kan jeg faktisk lett anbefale å ha en boks Serla tørkeark stående på tacobordet. Raskt, effektivt og langt mer appetittlig enn en sur klut eller en rull med dopapir.

 

 

Med praktiske tørkeark som kommer i en fjong boks, er hjelpen aldri langt unna.

 

Æsj, nå fikk jeg lyst på taco også. Hmmm… Hei vent litt, vi har jo rester! Oh yes, dette lukter restepizza lang vei! Vel vel vel, dette lukter gooood søndag lang vei!

 

Lukten av gooood søndag!

/ God søndag!

Les også:
Guilty pleasures: pinlige innrømmelse