Hvordan måler dere tid? I timer og minutter? Noe så gammeldags. Her går det i gummibjørner 🙂

Så hvordan måler man tiden i gummibjørner? Enkelt. Har du sett den grusomt irriterende Gummy bear-sangen på youtube? Du vet, den lettere overvektige, grønne gummibjørnen med pansertruse og man boobs?

Den sangen gikk på repeat her en periode, og en morgen da 4-åringen satt i stua mens jeg var på kjøkkenet, ropte han til meg:

– Hvor lenge er det til frokost? Jeg er så kjempesulten!

– Ehm… 5 minutter maks!

– Men pappa..?

– Ja?

– Hvor lenge er 5 minutter?

Og det var da jeg innså at han ikke nødvendigvis har noe godt konsept om tid. Men med tanke på sangen som spilte, var det naturlig å gjøre konseptet mer lettfattelig.

– Ca. 2 gummy bear-sanger.

– Ok!

Så nå har det bare blitt sånn. Hvor lenge er det til frokost? 3 gummibjørner. Hvor lenge til vi er på hytta? 8 gummibjørner.

Og dette systemet har faktisk fungert ganske sømløst. Vel, med unntak av da vi satt på flyet til Spania og pluttisen rett etter avreise spurte hvor lenge det var igjen. For det er helt topp når det bare er 2 gummibjørner igjen til frokost, noe helt annet er det å få høre at man må sitte i flysetet i minst 80 gummibjørner til. Da føles det plutselig veldig lenge, og det hadde kanskje vært like greit å ikke ha noe konsept om tid 😉

Men sånn på kort sikt funker det som en klokke.

Så bare et lite tips fra meg til deg om å kvantifisere tiden over til antall enheter av det barna liker best. Brått føles det ikke så lenge til. Bare 1 aketur igjen til frokost, 2 Masha & Mishka-episoder til mormor kommer eller 5 danglebær-sanger til vi er fremme 😉

/ Bare 12360 gummibjørner igjen til jul!

* Følg Gummihjerte på Facebook *

Julepølsenes høytid nærmer seg med stormskritt og i den anledning er det ikke bare vi mennesker som liker å fjonge oss med en skikkelig julevask. Også Teo følte for å pimpe seg opp litt, vel vitende om at dette ville medføre en kjip helskrubb i forkant.

Men han gikk på det med fatt mot og sto i stormen, helt til han var ren og rufsete og klar for å sjekke inn hos hundefrisøren for full pakke med vask, klipp, mani-pedi.

Ikke en dag for tidlig heller, for den siste tiden har han sett ut som en rotløs villhund, men da jeg hentet ham i dag, var halve hunden klippet bort og den gamle ruggen erstattet med en 9 år gammel valp!

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Så nå kan julen bare komme 🙂

På vei inn i dusjen. Skuffatryne.

Våt og enda mer skuffatryne.

Teo Skywalker.

På hevntokt: Gni våt pels på absolutt alt.

Nydusjet, nyristet og klar!

Hørte jeg godbit? Jeg er nesten naken her, altså. Kom igjen, a. Plis?

Farvel villhund, hello søtnos.

Klippet, gredd og grooomet – klar for å sjekke tisper 🙂

/ Så gjør vi så når vi vasker vår hund 🙂

* Følg Teohjerte på Facebook *

Vi sitter og spiser frokost. Første søndag i advent. Lyset er tent, ferske rundstykker, mye godt pålegg. Plutselig er gaffelen til guttungen borte. Hvor kan den være? Alle ser seg om, men ingen finner svar. Men så, helt ut av det blå, dukker den på magisk vis opp i hånda hans. Ta-da! Tryllet frem fra løse lufta! Alle er selvfølgelig over seg av begeistring. Gutten kan trylle!

Spol noen timer frem. Vi er på lekeplassen og temperaturen er brått en helt annen. Solen er på vei ned og vinteren på vei frem. På himmelen dannes vakre formasjoner av sol mot kveld og turister på vei mot nye eventyr. Tynne strimer lik striper av skyer dekker himmelen som deigremser på en eplepai.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På bakken står en himmelfallen 4-åring og måper. Peker mot flyene med en million ulike spørsmål. Hva er de, hvor kommer de fra, hvor skal de og hundre andre jeg ikke har svaret på.

Jeg lener meg ned og knipser et bilde.

– Jeg vet ikke med alle de andre, men akkurat den der borte tror jeg er en laserstråle fra fingeren din.

Han ser rart på meg. Jeg viser ham bildet. Han smiler.

Begge vet vi vel at det bare er på lat, men så lenge han vet og jeg vet og begge vet at begge vet, så er det vel ikke noe vits å la sannheten stå i veien for en god historie. Så vi lar det bli med det.

Han kan faktisk trylle.

* Følg Tryllehjerte på Facebook *

Kanskje blir det ekstra ille nå rundt jul. Når familien snøres tettere og barna blir mer i fokus. Når man ser dem spinne rundt på gulvet og minnes hvor små de var i fjor, hvor fort de vokser opp og at livet er en klokke som aldri stopper.

Det er gjerne i sånne øyeblikk, når kosen nærmest koser over, at panikken ofte tar meg. Tanken på at barna blir eldre og en dag forlater redet. Og det er jo fint på et vis, men samtidig, små barn er som valper og ingen er så kosete og søte som dem. Der de vakler rundt på parketten, klønete og små, på usikre pipestælker.

Nå bare små og søte, men en dag kanskje større enn meg. Kanskje bedre. Helt sikkert klokere. Det er rart, men samtidig som det er veldig fint, så er det også litt uggent. Jeg har ikke noe bedre ord på det enn Storebarnspanikken. Tanken på at de skal vokse til og fly på egne vinger.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Man vil jo alltid være viktig i livene deres, men gradvis dyttes man mer og mer ut i kulissene. Det er greit det altså, jeg bare vet at jeg kommer til å savne denne tiden. Tiden da det bare var oss. Før håndball, fotball, venner, fester og en million andre stimuli. Tiden før man gikk fra bestevenn til logistikkansvarlig.

Men det er også en fin påminner om at livet er her og nå, så prøv å nyte hvert sekund av det og ikke bare la dagene blindt passere. Vær i øyeblikket, for fortiden er aldri mer enn et sekund unna.

Dette har faktisk min egen storebror skrevet en fantastisk fin tekst om. Som tenåringspappa kjenner han på dette med en helt annen innsikt enn meg, og derfor er det sterkt å lese hans tanker når han ser tilbake på da barna var små. En tekst full av kakao, livsvisdom og ettertanke <3

Les hans bittersøte mesterverk –> “Om å savne sine egne barn”

/ God lesning, god søndag 🙂

Og DER kan vi erklære julesesongen 2016 for åpnet! For vi har vært i vår første julemiddag, og den var, helt himmelsk!

Kanskje ikke så veldig overraskende egentlig, for hva annet kan man forvente med julemat i grytene og en oldemor ved spakene – det er jo oppskriften på suksess!

Når julematen i tillegg er pinnekjøtt.. Halleluja!

Og til dessert: Konsert 😉

Jeg visste at det kom til å bli en bra kveld, da vi for første gang siden 2012 var førstemann på plass! Jeg kan seriøst ikke huske sist det skjedde, men når a Laila frister med pinnekjøtt klarer selv jeg å dukke opp til tiden 😉

Hva gjelder barna, fikk vi nok en gang bekreftet at vi har fått en av hver. Plutten var ikke noen stor fan av pinnekjøtt, mens lillesnuppa kastet seg over pinnekjøttet som en ulv. Jenta si, det 😉

Til dessert ble det både gelé og kaker og en runde med brettspill for hele familien, så da er det bare å fyre av første konfettikanon og si: O helga natt, julen er i gang!

Em.. sånn rund med sånn håndtak som pappa fikk til bursdag… Stekepanne!

/ Glade jul, hellige pinnekjøtt

* Følg Julehjerte på Facebook *

Endelig er vi i gang! Grunnet litt logistikk-utfordringer hva gjelder julegaver til min side av familien, har jeg i år startet usedvanlig tidlig med julegavene. Såpass tidlig at jeg allerede er ferdig med min side av slekta! Hurra!

Men dette må jo pakkes inn også, så i kveld og i morgen skal jeg fyre i gang årets første juleverksted med litt rolig julemusikk, julepapir, klementiner og jul meg i hue og ræva 🙂

Men da jeg skulle åpne esken med julepynt i dag, fant jeg en av de aller viktigste gjenstandene for enhver julefeiring her i hus. Det er den første julepynten som settes opp hvert år, og den siste som tas ned. Og selv om det enda er altfor tidlig, så har jeg ikke annet valg enn å pynte huset med ham allerede nå.

For dette er intet mindre enn den styggeste, mest glorete og herligste julepynten som er å oppdrive.

Mine damer og herrer, hils på Eksefangeren 🙂

´sup!

Now my watch begins

Historien bak denne grusomt glorete Hagenissen, er at jeg fant den på Søstrene Grene en gang i tiden og ble umiddelbart forelsket. Min kjæreste på den tiden haaaaatet den nissen og derfor kjøpte jeg den kun på dritt. Kanskje ikke spesielt overraskende: Det forholdet gikk dukken 😉

Og siden den gang har nissen hvert år hatt fast post ved døra, der han fungerer som eksefanger. Holder vakt ved døra og holder både ekser og onde ånder ute. Og det gjør han med bravur! Og nå som jeg først har funnet ham i boksen sin, er det absolutt på tide å sette julens redningsmann til ærbe.

Så velkommen skal du være, kjære, vakre, glorete, flotte og kjempestygge Eksefanger 🙂

God jul, bruh!

/ Du rosa, glitrende venn, god dag 🙂

* Følg Eksehjerte på Facebook *

Jeg våkner opp i halvtranse til lyden av noe lavt og summende i distansen.

– “lenge lenge lenge lenge…”

Jeg gløtter på gluggene og angrer umiddelbart på beslutningen om å se sjakk på senga i går. At ikke de fordømte sjakkspillerne kan kjappe seg litt. Og nå ligger jeg her og angrer allerede før jeg vet hvilken dag det er og hvor jeg er.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– “lenge lenge lenge lenge…”

Så legger jeg merke til lyden som vekket meg. Det er plutten som ligger ved siden av meg i senga med et ganske markant hakk i plata. Så langt har han bare gjentatt ett ord og hvor lenge har han ligget slik? Ingen aning. Han snakker ikke til meg eller seg selv egentlig, bare fyller rommet med det samme ordet, om og om igjen.

Jeg prøver å bryte gjennom lydmuren.

– “lenge lenge lenge le-“

– “Hæ?”

– “lenge lenge LENGE siden!”

– “Øy kompis, hva snakker du om”

– “Jeg må tisse.”

Så løper han ut helt uten videre forklaring. Men nå er det for sent. Pappa er våken og nå vil jeg ha en forklaring på hva som var så viktig at det var verdt å vekke meg for.

Jeg går ut på badet og mens han står og vasker hendene prøver jeg meg igjen.

– “Sånn atte… lenge lenge siden hva da?”

– “Ehm…”

– “Ja, det må jo ha vært noe kjempeviktig, siden det var verdt å vekke oss begge for?”

– “Ehm… husker ikke.”

– “Hæ? Kødder du? Har jeg stått opp midt på natta for ingenting?”

Men han svarer ikke. Bare hopper ned fra krakken og tørker hendene. Men jeg gir meg ikke så lett.

– “Men.. du tenkte jo på det for 10 sekunder siden? Kom igjen a, hva var det som skjedde for lenge lenge lenge lenge siden?”

– “Ehm… nei.? sier han, smiler fornøyd og begir seg ned trappa i spretne sprang.”

Tilbake på badet står jeg som et stort spørsmålstegn med altfor få timers søvn og altfor store poser under øynene.

Og så var den dagen i gang, brått og plutselig. Ikke akkurat den drømmestarten på dagen jeg hadde håpet på, men sånn går no dagan når man har småbarn og er teit nok til å overkjøre kroppens instinkter for å ligge å se på sjakk til solen titter frem 😉

Får jeg noensinne vite hva som hadde skjedd for lenge lenge lenge siden? Sannsynligvis ikke. Eller muligens i morgen kl. 05.30… 😉

/ God freddan!

*Følg Lengesidenhjerte på Facebook *

På tide med noe nytt, sa gutten og byttet toppbilde.

Håper dere liker det 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Innså at det er et års tid siden sist jeg pusset opp litt her, så følte det var på tide med noe nytt 🙂 Men siden jeg først har deg her, vil jeg takke deg for at du svinger innom min lille rotekrok på nettet. Håper at du får en makaløst god dag og sender deg en høy og raus highfive! Det har du helt sikkert fortjent 😉

Og som en liten bonus: Her er et bilde jeg alltid blir i godt humør av. To små karer og en tykkfallen frue som sitter på trappa og venter på at lillesnuppa snart skal komme på besøk <3

Kommer a ikke snart, a? 🙂

/ Hepp og hei!

* Følg Topphjerte på Facebook *

I dag har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før: Tatt ansiktsbehandling!

Til jul i fjor og bursdag i år, har jeg nemlig gitt Christina time til ansiktsbehandling hos en hudpleier. Hun setter pris på sånt og hver gang hun kommer tilbake, så snakker hun så varmt om behandlingen at jeg i mitt stille sinn har tenkt at det egentlig høres ganske digg ut. Men mann som jeg er, så kan jeg jo ikke si sånt høyt..

Men samtidig, mens hun står der og smører seg med alskens kremer og preparater og gløder som en julegran, så ser jeg jo i speilet at ansiktet mitt ser ut som et gammelt traktordekk. Og derfor ble jeg faktisk skikkelig glad da jeg fikk en time hos hudpleier av Christina til bursdag. Jeg må ha hintet mer enn jeg trodde, haha!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For det høres jo tross alt litt artig ut å ha prøvd og én gang må være den første for alt.

Schæptisk!

Men samtidig: Hudpleie..? Som mann kjenner jeg at det river og sliter i sjela, for vi tror jo ikke på sånt. Egne produkter for ditt, egne produkte for datt? Nei, gi meg en dæsj spenol og litt tannkrem, så har jeg alt jeg trenger for hud, kropp og hår. Tenkte jeg.

Men det var inntil jeg møtte Bente…

Fyyy feite! Skrubb og vask og urter og damp og gudene vet hva, men fytti hæljeroa så digg!

På et tidspunkt ble jeg lagt under lavendel-damp, for deretter å bli skrubbet og marinert i noe som føltes som iskald yoghurt. Kan også ha vært en ku som sleiket meg i ansiktet. Digg var det uansett.

Så fikk jeg ligge i ro en stund, mens urter og spa-musikk lullet meg inn i en slags transe av ro og velvære. Jeg sovnet selvfølgelig på flekken, så da ble det jaggu en liten cowboystrekk på kjøpet også 😉

Og da jeg kom ut fra klinikken en time senere, følte jeg meg like ung, frisk og spenstig som da Ace of Base toppet listene. Så her er det bare å kaste alle hemninger til side og innrømme at det der var helt rått. Så nå har jeg faktisk allerede booket en ny time i mars! Og kjøpt egen rensekrem! Og fuktighetskrem! Og jeg ække flau engang!

Men alt dette er selvfølgelig et stort tupp i ballene for min maskulinitet, så på vei hjem stakk jeg innom en jernvarehandel og kjøpte både hyller og verktøy til garasjen. Deretter spiste jeg lunsj slik skikkelige mannfolk gjør; rett fra plastboks, rett i bilen. Så da burde det være balanse i regnskapet 😉

Det eneste som er litt rart nå, er at jeg ikke klarer å slutte å ta meg selv i ansiktet. Det er seriøst som å stryke på en selunge.

En selunge med kaffeånde og briller, men like fullt: En selunge.

“Halla!”

/ Mvh, Verktøy og lavendel-damp

* Følg Selhjerte på Facebook *

Vi ankommer barnehagen og jeg skrur av sangen på radioen som ingen likte uansett. Hopper ut av bilen og åpner opp døra til 4-åringen.

Han sitter tålmodig i setet og venter. Akkurat i det jeg lener meg inn over ham for å løsne beltespenna, gir jeg ham et lite suss på nesa. Han svarer med et smil og plutselig kjenner jeg et smask på kinnet.

I sidesynet ser jeg at lillesnuppa følger med, og glad er jeg for at jeg får det med meg, for hvis storebror får en suss, må hun også få det. Viktig å huske at ting skal være likt for begge, slik at de ikke føler seg urettferdig behandlet eller at man setter den ene foran den andre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og når jeg åpner døren på hennes side av bilen, ser jeg at hun følger meg med et lurt lite smil. Har pappa glemt det? Nei da, jenta mi.

Jeg lener meg inn, åpner spenna på setebeltet og gir henne en liten suss på den herlige, lille kanin-nesa. Jeg tenker at nå kommer det et smil, en smask eller kanskje en kos. Men neida. Hun svarer med å brøle:

– “NEI!”, før hun rapper til meg med votten.

Sånn atte… to dråper vann? Mer som en kopp te og en tyrker shot 😀

/ Glad i deg, også x-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *