Det begynner å bli noen måneder siden jeg logget av, men er det kanskje på tide å logge på igjen?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For det er snart tre måneder siden jeg logget av Snapchat og tenkte at det skulle bli utrolig deilig med en snapfri tilværelse. Og det har det vært, så absolutt! Men samtidig så kjenner jeg at jeg savner tilbake!

Savner å dele tullete videoer med idiotiske filtre. Savner å dele små godbiter fra hverdagen og sende det ukentlige bildet av tacotårnet som står opp fra tallerkenen som et eiffeltårn. Og jeg savner alle snappene fra dere! Kanskje ikke så mye de som sender 50 videoer av katten sin om dagen, men alle tacofredagene, babyvideoene, reisesnappene og kanskje spesielt de snappene som tikker inn fra fuktige vorspiel rundt kl. 23 på en fredag kveld. Snapper man garantert har angret på morgenen etter, haha!

Men samtidig… Snapchat betyr jo mobiltryne, og mobiltryne er det verste jeg vet. Jeg hater seriøst når jeg prater med noen som snapper, men likevel prøver å ta del i samtalen. Da får jeg lyst til å kaste mobilen deres på havet. Samtidig er jeg ikke det spøtt bedre selv.

Men det er jo så utrolig gøy! Og jeg savner det! Jeg er vel bare litt redd for å bli helt avhengig og få kronisk mobiltryne, for alt er snapverdig bare man er hektet nok. Og sånn følte jeg det ble en periode, derfor logget vi av. Men nå som det har gått noen måneder, kjenner både frua og jeg på abstinensene. Samtidig kjenner jeg at jeg savner han herlige bitmoji-typen min 😉

Så er spørsmålet: Skal vi gjøre comeback? Vi har vel ikke helt bestemt oss enda, men det hadde vært moro. Kanskje hvis man legger litt bånd på seg? Ikke snapper stort når barna er tilstede, og legger fra seg mobilen hvis man at man er iferd med å bli en lobotomert zombie?

Dette snakket vi for øvrig mye mer om i den nyeste episode av Gjesterommet som ble sluppet i dag! 🙂 Der ble det også prat om blåmaling, Bettan, Christinas bråkehue og mye annet rart. Så hvis du har lyst på litt lettbeint selskap til bussturen eller husarbeidet i dag: Hør 10. episode av Gjesterommet.

/ God freddan! Vi… snappes?

* Følg Snappehjerte på Facebook *

Må bare dele dette bildet med dere, for det er akkurat sånn det føles!

Man går inn på badet som en hardbarka mann, men så, få minutter senere…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

(bilde: kappit.com)

/ Hilsen nybarbert 10-åring

Det går en hårfin linje mellom å være fornuftig og oppføre seg som en pensjonist, og i går krysset Christina grensen.

For jeg forstår at man blir kald om natten, så absolutt. Det er vinter, man har vinduet på gløtt, jeg ser den. Pysj er fint, ullsokker er også topp. Til og med varmeflaske kan være greit. På grensa, men innafor.

Men det går en hårfin grense, for et eller annet sted bikker det over. Det blir som brodder om vinteren. Gåstaver, kamferdrops, napoleonskake, kongeparet på doveggen, eldretrim, hoftebrudd og gåstol.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For når man kommer inn på badet om kvelden og ser dette…

Stå der i ullgenser og ullsokker og fylle varmtvann over på varmeflaska med en beskyttende ullsokk på armen…

Jeg skjønner at det er fornuftig, men sorry ass, det går bare ikke. Det blir for mange ullsokker.

#halvveistil70

Fredag ettermiddag og endelig helg. Barna er i stua, pappa rydder ut matvarer, mamma kommer sist inn døra. Sparker av seg skoene og stråler som en sol:

– Åh, nå skal det bli deilig med helg! Jeg er så drittlei sjefen på jobben. Og den ånden? Hallo, har du aldri hørt om tannkrem eller?

Fredag kveld, hele familien sitter benket foran tv-en. Barna med hver sin godteskål, pappa med fjernkontrollen. Et program på tv med gjester i studio. Barna følger sånn halvveis med mens pappa snakker engasjert:

– Ah, hu der er bare så teit! Er det mulig å være så tjukk i huet? Hvis du hadde spist litt mindre, så kanskje du hadde hatt litt mer tid til å følge med?!

Lørdag morgen og superfrokost. God tid, rundstykker og te på kanne. Sjokoladepålegg. Familieidyll. Mamma leser i lokalavisen om en lokalpolitisk byggesak som har satt hoder i flammer:

– Altså, han der? Han lyver så han tror det selv. Tror han virkelig at folk er så dumme? For en idiot. Og den skjorta? Hallo, er du helt fargeblind eller?!

Søndag formiddag og strålende sol. På vei hjem fra fotballkamp med et sørgelig tap i bagasjen. Grønske på knærne og skuffelse i blikket. Baksetet er stille, men pappa vet å trøste:

– Æh, ny kamp neste helg. Og helt ærlig, han dommern var helt bak mål uansett. For en gjøk! Alle så at det skulle vært straffe. Men men, sikkert ikke så lett når man har briller tykke som en vegg og ser ut som en flodhest på stylter.

Søndag kveld og sportsrevyen. Ukas høydepunkt. Barna foran peisen med nydusjet hår og grøt i skåla. Norske utøvere i rampelyset, anklager på tv. Pappa engasjert:

– Men herregud, skal de bry seg om én norsk utøver? Se på russerne da! Hele jævla landet er jo korrupt. Bare en gjeng med neddopa fylliker hele gjengen. Og se på han reporteren der a, er det mulig å se teitere ut? For en tosk.

Mandag morgen og tid for skole. Pappa på vei til jobb, mamma allerede på plass. Sekk på ryggen og matpakken parat. Minstemann klar for en ny og spennende uke. En varm klem, litt rufs i håret og et siste råd fra en godhjertet pappa:

– Kos deg i dag da! Husk å være snill og grei, og ikke snakk stygt om andre.

/ Bare en vennlig påminnelse om at mobbing ikke er en magisk enhjørning som dukker opp hver fullmåne. Det kan også begynne i hjemmet 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tenk disse skoene som i går var så store.

Altfor store, kanskje vi burde bytte dem?

Ta på en ekstra sokk, en tykkere sokk, det ordner seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så rosa og fine, men nesten litt for store.

Og nå.

Helt plutselig.

Er de altfor små.

/ Tiden går. Så altfor fort.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag våknet jeg med bæreposer under øynene og et hode som verker, men likevel spinner av lykke. For i natt fikk jeg ENDELIG sendt over mitt første grovutkast av barneboka til forlaget!

Selv om jeg ble sittende halve natten for å komme i mål og er trøtt som en rumpepinne i dag, så var det så fantastisk verdt det for å bli kvitt vekten av elefanten på skuldrene som endelig spratt av.

Som et resultat av dette har selvfølgelig den begynnende nøttepinen jeg kjente i går, slått ut i full blomst i dag. Så da jeg våknet til mårran, føltes det som jeg hadde røyka rullings hele natten i et lufttett rom.

Men selv ikke den verste skallebank kan legge en demper på denne dagen, for jeg er så overlykkelig! Tenk at jeg har sendt utkast på barnebok! Akkurat nå sitter det kanskje en redaktør med skjørt og smykker og kaffekopp og leser gjennom mitt manus. Kanskje hyller hun det, kanskje bruker hun det som dopapir.

Uansett så skal jeg bare bli på sofaen med verdens beste samvittighet og nyte en elefant-fri tilværelse. Så får heller redaktøren og sykdommen hjerte fritt mens jeg ligger i vater med en tekopp, litt kjeks og Ullared på repeat 🙂

/ Mvh, Syk, trøtt og lykkelig

Endelig har jeg fått ut fingeren og trukket ut vinner av kliss ny telefon og signerte bøker 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Planen var egentlig å kåre vinner av telefon for lenge siden, men så var det plutselig vinterferie og alt gikk litt i ball, så beklager å ha holdt dere på pinebenken. Men tusen takk til alle som har deltatt!

Ja forresten, til dere som skrev: “Med så mange kommentarer er det nesten ikke vits å prøve en gang..”. Det høres kanskje lite sannsynlig ut å bli trukket ut som vinner blant 1500 påmeldte, men da er det moro å tenke på at sjansen for å vinne i Lotto er som å bli trukket ut i et kommentarfelt med over 5 000 000 kommentarer. Det er ganske sinnssykt.

Men noen vinner hver gang, så også denne. Og vinneren eeeeeer: Marie!

Vinneren ble trukket ved loddtrekning, og pilen stanset på Marie som hadde svart:

“Jeg vil si at 128 GB lagringsplass er den største fordelen. Da kan jeg lagre mange bilder tatt med det vanvittig bra kameraet. I høst mistet jeg flere tusen bilder under overføring fra telefon til minnekort, i tillegg til koselige filmer av min avdøde mormor. Så en telefon som kan lagre viktige minner er gull :)”

Hun vant dermed en kliss ny Huawei Mate 9 Pro, så gratulerer til Marie og lykke til neste gang til alle dere andre 🙂

Og Marie bare…

Så over til de to andre pågående konkurransene som jeg for lengst skulle kåret en vinner av. Nemlig konkurransene tilknyttet arbeidet med barneboka! Her har jeg spurt dere både om navn på gutten i boka, samt hva dere kaller tær (av alle rare ting å spørre om).

Tærne først. Jeg ante virkelig ikke hva jeg bega meg ut på da jeg ba dere om navn på tær, men 160 kommentarer senere innser jeg at tær engasjerer, haha! I denne prosessen har jeg forelsket meg helt et av kallenavnene på storetåa, nemlig Store Gubben Hesten.

Dette var det flere som foreslo, og en av dem var Jill, som stikker av med signert bok, en hilsen i bokas takkeside og selvfølgelig invitasjon til boklanseringsparty når vi kommer så langt 🙂

Så over til hva gutten i boka skal hete. Å herregud, for et engasjement! Dere er helt RÅ og jeg må bare få si tusen tusen takk til ALLE som har kommet med navneforslag. Jeg trodde tidlig at jeg hadde en vinner, men det er bare ett problem… Jeg klarer ikke å bestemme meg!!

Jeg skal ta en beinhard elimineringsrunde med frua i kveld, men inntil videre er det altså ikke avklart. Akkurat nå har jeg rundt 50 navn på blokka og vinner kontaktes så snart jeg har bestemt meg.

Men jeg kan vel avsløre såpass at noen av navnene som står igjen er: Patrick, Sverre, Bo, Pelle, Alfred, Mikkel, Jacob, Dennis, Kåre og Cornelius. Pluss 40 til 😉

Ah sukk, hva skal du hete?!

Og når det er sagt, så skal jeg faktisk sende over første manus + illustrasjoner og utkast på sideoppsett til forlag I KVELD og jeg må ærlig innrømme at jeg er så spent og nervøs at jeg holder på å tisse på meg! Men fy søren så moro!

Så tusen takk til alle som har deltatt og grattis til vinnerne. Til dere andre: Flere sjanser kommer før du klarer å si høyesterettsjustitiarius baklengs 😉

/ Prekæs!

* Følg Konkurransehjerte på Facebook *

Jeg tar meg selv i å elske den minner-funksjonen på facebook. I hvert fall på dager som dette, på en helt vanlig mandag mens man egentlig er godt innsyltet i sin egen hverdag. Da er det moro å plutselig få et uventet tilbakeblikk fra hvordan ting var før.

Dagens minne går 5 år tilbake. Til da man plutselig var gått fra ungkar til fattern og ikke visste opp eller ned på en bleie. Da jeg fortsatt trodde jeg var kul som hatet barn, men brått innså hvilken idiot jeg hadde vært i alle disse år.

For det tok meg ikke mange sekunder fra jeg møtte den lille pluttisen for aller første gang, til jeg var nyforelsket og frelst. Brått fikk pipa en annen lyd og jeg skjønte at jeg hadde en hel del med ord jeg måtte svelge.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg trodde det skulle sitte langt inne, for det er jo litt flaut å innrømme at man har tatt feil og levd på falske sannheter i mange år, men egentlig føltes det bare godt. Godt å vite at man var på vei inn i noe nytt og fantastisk. Skremmende og kjempeskummelt, men likevel fantastisk.

Og det var for 5 år siden i dag. 5 år siden det gamle livet tok slutt og det nye tok over. Når det for alvor begynte å gå opp for meg. En liten fjomp i et blått teppe, et stellebord og en forfjamset Peter. Den skrekkblandede fryden av å bli fattern for første gang og erkjennelsen av at ingenting kan være større.

(status feb. 2012)

/ Baby-plutten <3

* Følg Puddinghjerte på Facebook *

Etter den søte ferien, kommer den sure bagen…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg kom hjem fra vinterferien i går, var jeg så glad og fornøyd. Borte bra, men hjemme best og hele den greia der. Men jeg hadde jo helt glemt en vesentlig detalj.

For i gangen står tre store bager med klær, sokker, sko og sengetøy. I tillegg er det noen poser med litt ymse som ikke fikk plass andre steder. Så er det den bagen som har ligget på vent på hjemmekontoret siden Vixen. 19. januar.

Den har jeg gjemt bort på hjemmekontoret (/ gjemmekontoret), men da vi våknet i dag hadde Christina “blikket”. Du vet, det blikket som sier: I dag skal det ryddes og vaskes her, hvis ikke kommer jeg til å klikke i vinkel. Og som voksen mann i et langvarig forhold har jeg lært meg å velge mine kamper. Det er viktig å være mannen i huset og iblant stå på sitt på tørre møkka, men viktigere enn det, kanskje viktigst av alt, er husfreden.

Så derfor, kjære brukte sokkepar som har vært på langtidsmarinering i over fem uker og du ondsinnede langrennstøvel som har forskanset deg på et trappetrinn og gjør livet vanskelig for alle som prøver å passere: I dag er dagen. Det er nå eller aldri, for hvis jeg ikke tar et krafttak i dag, lukter det isfront fra frua og et eksklusivt opphold i garasjen i natt. Og selv så mye jeg hater å rydde i gamle bager, er det tross alt bedre enn å sove ute i minusgrader 😉

/ Ålreit, Mr. Støvsuger – Let´s dance!

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Tiden flyr når man koser seg, og dagene på fjellet har føltes som en champagnekork i taket. Fart og moro fra morgen til kveld og plutselig sitter man i bilen med snuta vendt hjemover.

Etter en ferie som dette, er det lett å få leirskolefølelsen. Du vet, den litt kjipe følelsen der man plutselig savner alle man har vært sammen med i helgen, internhumoren og gleden. Typisk en sånn følelse som sitter i hele avreisedagen og frem til lunsj dagen etter.

Denne gangen rakk vi heldigvis ikke kjenne stort på det savnet, for i dag gikk turen rett fra familiekos til familiekos. Fra hyttemoro med med min side av familien, til Christinas familie og bursdag for oldemor med lapskaus, karamellpudding, kaffe, is og kaker.

Førstemann til matfatet. Jenta til pappa det 😉

Selv om vi bare var borte noen få dager, var det utrolig godt å komme hjem til jentene girls igjen. Spesielt rørende var det å se reaksjonen til lillesnupp da hun så plutten igjen. Hun møtte oss i gangen da vi kom inn døra og sto som lamslått og stirret på storebror med stjerner i øynene. Så fikk hun et rørt blikk over seg, slo ut armene og omfavnet ham i verdens største kos.

Da var det plutselig helt greit å komme hjem igjen. Fra hyttekos med den store slekta til gjensynsglede og søskenkjærlighet for to.

Nå ligger begge de to små apekattene og sover søtt for kvelden, så nå skal vi krølle oss opp i et hjørne, rulle oss inn i et teppe og ha kjærestekveld i sofakroken 🙂

/ Borte bra… <3