Fredag ettermiddag og endelig helg. Barna er i stua, pappa rydder ut matvarer, mamma kommer sist inn døra. Sparker av seg skoene og stråler som en sol:
– Åh, nå skal det bli deilig med helg! Jeg er så drittlei sjefen på jobben. Og den ånden? Hallo, har du aldri hørt om tannkrem eller?
Fredag kveld, hele familien sitter benket foran tv-en. Barna med hver sin godteskål, pappa med fjernkontrollen. Et program på tv med gjester i studio. Barna følger sånn halvveis med mens pappa snakker engasjert:
– Ah, hu der er bare så teit! Er det mulig å være så tjukk i huet? Hvis du hadde spist litt mindre, så kanskje du hadde hatt litt mer tid til å følge med?!
Lørdag morgen og superfrokost. God tid, rundstykker og te på kanne. Sjokoladepålegg. Familieidyll. Mamma leser i lokalavisen om en lokalpolitisk byggesak som har satt hoder i flammer:
– Altså, han der? Han lyver så han tror det selv. Tror han virkelig at folk er så dumme? For en idiot. Og den skjorta? Hallo, er du helt fargeblind eller?!
Søndag formiddag og strålende sol. På vei hjem fra fotballkamp med et sørgelig tap i bagasjen. Grønske på knærne og skuffelse i blikket. Baksetet er stille, men pappa vet å trøste:
– Æh, ny kamp neste helg. Og helt ærlig, han dommern var helt bak mål uansett. For en gjøk! Alle så at det skulle vært straffe. Men men, sikkert ikke så lett når man har briller tykke som en vegg og ser ut som en flodhest på stylter.
Søndag kveld og sportsrevyen. Ukas høydepunkt. Barna foran peisen med nydusjet hår og grøt i skåla. Norske utøvere i rampelyset, anklager på tv. Pappa engasjert:
– Men herregud, skal de bry seg om én norsk utøver? Se på russerne da! Hele jævla landet er jo korrupt. Bare en gjeng med neddopa fylliker hele gjengen. Og se på han reporteren der a, er det mulig å se teitere ut? For en tosk.
Mandag morgen og tid for skole. Pappa på vei til jobb, mamma allerede på plass. Sekk på ryggen og matpakken parat. Minstemann klar for en ny og spennende uke. En varm klem, litt rufs i håret og et siste råd fra en godhjertet pappa:
– Kos deg i dag da! Husk å være snill og grei, og ikke snakk stygt om andre.
/ Bare en vennlig påminnelse om at mobbing ikke er en magisk enhjørning som dukker opp hver fullmåne. Det kan også begynne i hjemmet 😉
* Følg Pappahjerte på Facebook *
👆👏☝💪
Så viktig!!!!! Vi er veldig flinke til å snakke og gi råd og fortelle barna hva de skal og ikke skal gjøre.. Men ofte er det vi voksne som må stikke fingeren i jorda. For hva sier vi om naboen rundt middagsbordet?!?
For et innlegg! 👍🏻👏🏻
Virkelig noe å tenke over! Tror alt for mange går i den fella.
Wow for et innlegg ☺☺☺Holdninger og utvikling av sosial kompetanse starter i hjemmet!!
Ja! Fantastisk bra! Det var noe å tenke på!
Knallbra!
Spot on👏👏👏 Denne ble delt på FB siden til skolen vår i kveld, og den treffer oss alle! Du skriver alltid så bra uansett om det er ramme alvor, som nå, eller om små artige historier fra hverdagen. Tusen takk!
Tusen takk for dette innlegget! Hilsen en lærer 😉
👏🏼👏🏼
Åh det her er så viktig!! Det er så lett å glemme seg og slenge litt med leppa om ting/folk man er misfornøyd med, mens det sitter lange ører inne i sofaen eller i baksetet og tenker ahaaa.
Tusen takk for at du tar opp slike ting!
Noe som kanskje er vel så viktig(?) er å lære barna å framsnakke, synes jeg 🙂
Det å snakke positivt og oppløftende om noen som ikke er tilstede er minst like viktig at de opplever skjer. Tenker jeg da 🙂
Og så er jeg så klart H E L T enig i at man skal forsøke å være en sånn forelder som ikke lærer barne å snakke nedlatende. Bra innlegg, viktig tema 🙂 (Y)
Takk! Takk, takk og takk. Som lærer seg jeg hver eneste dag hvordan barn tar etter sine foreldre. Så mye som egentlig ikke er ment vondt på noen måte, smitter over til svært negative vaner hos barn. Og barn har verdens lengste ører…
Bloggen din er fantastisk!
Utrolig viktig tema. Og veldig bra skrevet.
Hehe! Spot on!
Tipper forresten kona di synes det var greit å treffe sjefen igjen!:)