I dag nådde tårekanalene et nytt bunn-nivå..

For jeg har lært meg å akseptere at jeg har mistet totalt kontroll over tårekanalene etter at jeg fikk barn. Greit nok.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Før kunne jeg se de grusomste, fineste, rareste, mest fantastiske ting, uten å felle så mye som en fluefis. Nå derimot.. nå trenger jeg nesten bare tenke på noe rørende, så begynner det å skje ting i øyekroken.

Men en GRIS som gjeter SAUER?!

I dag satt vi nemlig og spiste grøt i sofaen, da vi zappet innom filmen om Heldiggrisen Babe på TV. Du vet, storfilmen fra 1995 om en gris med en merkverdig lugg som bor på en gård.

Jeg har aldri sett den før og tenkte at det ikke var stort å hente, men barna ville gjerne ta en titt. Dessuten var det bare 10 minutter igjen.

Så vi så på. Jeg slurpet kaffe og var ikke fryktelig opptatt av hva som foregikk på skjermen. Men det var frem til den lille grisen skulle prøve seg som gjeterhund i en stor gjeterhund-konkurranse. Alle lo av den lille grisen, alle lo av eieren. Idioter, tenkte de. En gris som skal gjete sauer, det vil aldri gå!

Men det gikk. Grisen fikk lære et hemmelig triks av en annen gjeterhund og plutselig gikk alt som smurt og publikum jublet ekstatisk!

Og da gikk tårekanalene til pappa bananas.

Men vet du hva, det kan jeg faktisk ikke leve med. Jeg skjønner at det kan være rørende å se et barn synge i en talentkonkurranse eller en vakker scene i en film, der en familie gjenforenes etter mange års ulykke, men kjære tårekanaler, en gris som gjeter sauer?! Det blir for teit ass.
 

/ Hilsen mann skuffet over egen kropp x-)

I dag var vi invitert på påskemiddag til svigers. Typisk sånt man takker gladelig ja til uten å tenke seg om. Komme til dekket bord, joviale folk og nydelig mat. Småprate, spise, slurpe kaffe og ha det gildt. Perfekt opplegg! 🙂

Bare et ørlite problem i dag..

For tidligere på dagen hadde Peter funnet ut at det var en god idé å få klemt inn en skikkelig løpetur for å trimme påskespekket litt. Og det gjorde han. Løp og koste seg, spurtet den siste strekka og kom i mål sliten og svett.

Bare atte.. jeg glemte å spise etterpå. Og etter en løpetur trenger en stor kropp som dette å få i seg noe næring, hvis ikke blir den helt i ulage.

Så da vi ankom Casa La Svigers var det en sulten og tørst Peter som viltert begynte å sniffe på påskesteika straks vi kom inn døra.

Og så snart maten kom på bordet, kastet jeg meg over den som en pirajaflokk. Rev og slet kjøttet i biter, gulpet det ned i store stykker som en krokodille.

Men når kroppen kjører på nødaggregat blir den også helt skutt så fort den får i seg mat. Spesielt veldig store mengder mat på veldig kort tid.

Sånn atte.. Så fort det fantastiske måltidet var inntatt, måtte jeg bare ta meg 2 minutter i sofaen. Skal ikke sove altså, absolutt ikke, må bare…

Spol til 45 minutter senere…

Hæ?! Hva?! Hvor er jeg?!

Og sånn ble altså det at mens de andre satt som anstendige voksne og drakk kaffe mens de småpratet om løst og fast, lå svigersønnen rett ut på sofaen og snorket som en hest.

Altså.. Nå vet jo ikke jeg hva slags fyr mine svigerforeldre hadde sett for seg at Christina skulle ende opp med, om det var en bilmekaniker eller fotballspiller, men jeg er i hvert fall ganske sikker på at dette ikke var drømmen..

/ Enda godt de har en datter til x-)

Frokosttid og pappa ordner fortsatt på kjøkkenet. På bordet står alt nesten klart. Litt frukt og grønt, noe godt i glasset, en kurv med brød og masse pålegg. Mangler bare noen skjeer og en kaffekopp. Barna sitter sultne, klare og venter.

Jeg styrer litt frem og tilbake og henter en tørkeklut (noen vil høyst sannsynlig søle noe før eller senere). Jeg setter meg, men kommer på at vi mangler majones. Det må man ha på en påskefrokost. Tilbake til kjøkkenet igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– “Men pappaaaaa, kom igjen da, jeg er sulten!” kommer det klagende fra storebror.

Jeg ser på bordet og de to barna som sitter omringet av mat og pålegg, alle verktøy lett tilgjengelig.

– “Men herregud a mann, alt pålegget står jo rett foran deg. Bare ta det du vil og lag en skive selv, da vel?!” sier jeg litt oppgitt.

Et lurt smil og klagingen opphører. Pappa må hente et par ting til, så er han klar. Det klinger i asjetter og bestikk. Noe er definitivt på gang.

Så går det et minutt, det går nærmere to, og så er skiva klar. Tydeligvis noen som har tatt dette med “ta det du vil” ganske bokstavelig x-)

Plomme, banan og kiwi på skiva, det MÅ jo bare bli en bra dag 🙂
 

Lillesnupp kjører mer tradisjonelt opplegg.
 

Mens pappa klamrer seg til kaffen som en mast på stormfullt hav x-)
 

/ God påskehelg! 🐣

Påsken kan være så mye rart. Den kan være skiturer på fjellet med sol i fleisen og kvikk lunsj i sekken. Anorakker og nikkers, appelsiner og swix.

Men den kan også være dette. Rolige dager hjemme med god tid til å ta det helt piano og bare kose seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det er litt deilig å være hjemme i påsken også. Være turist i egen by og se nye ting. Slurpe på en kaffe og gnafle på en bolle. Påfyll.

For hjemme skjer det også rare ting i påsken. Naboer som begynner å krype ut på gatene etter vinterdvalen, plutselig si hei igjen. Småprat i sola, småprat om vær. Mye vær, men det er greit det, for godt vær ei på vei. Det var litt av en vinter, sier vi. Ja, nok vinter nå, si.

Bilene som ruller forbi knatrer godt av støv og grus mot tørr asfalt. En herlig lyd. Lyden av vår på vei.

Får håpe dem kommer og børster veiene snart, sier vi. Ja, blir ikke mer snø nå, på tide å finne frem grillen, si. Også humrer vi i skjegget mens vi trekker oss tilbake til hulen.

Ikke stort mer enn det, men det kan være mer enn nok det. Fint på fjellet, magisk på fjellet, men fint her hjemme også. Tid til å preppe litt for våren og bare være sammen.

Rydde litt, fikse litt, leke litt.

Og ta med bamse på kafé.

/ Hytta, heimen, syden eller månen – God påske, hvor enn du er 🙂

* Følg Påskehjerte på Facebook *

Hvem hadde trodd at fem små ord skulle bety SÅ mye? x-)

For der sto jeg, litt sliten og dratt i pappatrynet, som alltid. Et par flasker vin i kurven til påskebesøket som ventes i kveld. Greit å ha noe godt å by på når rumpa parkeres i sofaen for kvelden og kubbene lyser opp peisen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nok en dag i rekken av mange, ikke stort å skrive hjem om.

Jeg setter flaskene på båndet, de pipes videre og den glade mannen i kassa hilser og sier hei.

Jeg sier hei tilbake.

Så ser han på meg.

Myser litt.

Så sier han det..

Fem små ord som alle over 30 år drømmer om å høre.

Ikke “Hei du, jeg elsker deg”, ikke “Du har vunnet i Lotto”, men noe langt langt bedre:

Kan

Jeg

Få

Se

Legitimasjon?
 

/ Takk, du vakre herre, påsken er reddet! Hilsen plutselig 17-åring 😀

* Følg Fjortishjerte på Facebook *

Visse ting betyr så mye mer enn det man ser <3

I går kveld var det nemlig nok en gang duket for nytt blekk på kropp, og denne gangen ble det min kanskje aller stolteste tatovering til nå.

For i forrige uke skrev jeg om tegningen jeg fant på kontoret for en tid tilbake (les: “Tatoveringstrøbbel”). Tegningen var en av de første lillesnuppa har laget til meg. Streket opp rundt håndflatene og laget med kjærlighet mens hun nynnet, sang og koste seg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og med én gang jeg så den, visste jeg at den måtte på kropp 🙂

For det er noe utrolig trivelig over tanken på å ta med seg noen minner fra barnas barndom videre i livet. Hver gang man ser seg i speilet eller flexer på stranda.

Mange går kanskje for barnas navn og/eller fødselsdato når de skal tatovere noe sånt, men jeg har forelsket meg helt i ideen om å tatovere et par av deres kunstverk isteden.

Og basert på gårsdagens resultat er dette en idé med livets rett, for blekkflekken på skulderen verker fortsatt, men varmer allerede i hjertet 🙂

Vi er i barnehagen, det er hentetid. Ingen som vil bli hentet selvfølgelig, bare dra ut tiden litt til.

Kom igjen, sier jeg. Vil ikke bli henta, sier de.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rart hvordan alt i barnehagen tilfeldigvis ser ut til å være ferdig rundt 15 minutter etter henting.. 😉

Men denne gangen får jeg i hvert fall lov til å være med på leken.

– Skal vi ta stein, saks, papir? spør guttungen.

– Klart vi skal! Gjør deg klar for nederlag, svarer jeg.

Stein..

Saks..

Papir!

To knyttede never suser gjennom luften. Nå skal det avgjøres.

Men jeg har et fortrinn, for jeg har gjort dette i mange år. Det finnes nemlig en hel del vurderinger man kan gjøre for å øke sine vinnersjanser.

Hva tror du motstanderen vil spille og hva tror han/hun at du vil spille? Menn spiller ofte stein fordi den oppfattes som maskulin og sterk, mens mer listige individer gjerne velger saks eller papir.

Men hvis du tror motstanderen vil velge stein, skal du da velge papir, eller har motstanderen fått nyss i din vurdering av ham/henne og vil derfor gå for saks? Disse og ørten andre vurderinger må gjøres i løpet av et mikrosekund.

Og hva spiller man mot et barn? Kommer han bare til å kaste ut noe tilfeldig eller har han peiling? Og ikke minst: Ønsker jeg egentlig å vinne? Ønsker jeg å risikere at han blir en dårlig taper og lei seg nå som energien allerede er på halv tolv for dagen?

Æh, han er seks år nå, jeg kan ikke tenke sånn lenger. Så jeg går for det.

Han kommer til å buse ut med stein. Stein føles tøft, stein slår alt. Jo da, stein er bra det, men det slår ikke papir serru, lille bøllefjomp.

Stein..

Saks..

Papir!!

BOOM! Jeg fyrer av papiret.

Jeg ser på hånda hans. Eller rettere sagt.. hendene. Han holder hendene ved siden av hverandre og bølger dem som vann.

– Hva er det der for noe? spør jeg.

– Lava, vel.

– Lava?! spør jeg.

– Ja, og lava sluker alt, så jeg vinner!

Og så løper han av sted.

/ Hakke lest reglene altså, men riiimelig sikker på at det der var juks x-)

* Følg Lavahjerte på Facebook *

Endelig!

Det er fortsatt for kaldt og for mye snø og for lite krokus, men fy flate i dag hadde vi en magisk vårdag i påskesola!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I helgen har vi nemlig vært hos verdens kuleste tante og onkel på Nøtterøy, og i dag skulle vi bare ut på en liten spasertur, lykkelig uvitende om hvilken makaløst god dag det skulle bli.

For ute ventet våren.

Varm og lun og smeltende deilig. Snøen hadde ikke en sjanse og begynte å gi etter i strie strømmer.

For å toppe kaka hadde tante og onkel planlagt å ta oss med på en landkafé. Jeg hadde aldri hørt om landkafé før, tilnærmet bygutt som jeg er, men det viser seg altså å være en kafé som drives på en gård. Enkelt og greit. Og ikke minst: Supertrivelig!

Så etter en koselig spasertur gjennom nøtterøyske nabolag, ramlet vi ned på et utebord i sola, fikk hver vår kanelbolle i klypa og nøt livet i store slurp. Såpass var det at vi kunne kaste både jakka, skjerfet og lua.

Plutselig var våren her. Iskaldt i går, helt nydelig i dag. Fortsatt ikke noen tur i parken å oppholde seg i skyggen, men i sola sang fuglene tostemt.

Og det er da man innser hvorfor man bor i Norge. For de lange, kalde vintermånedene har sine øyeblikk, men de er for det meste lange og kalde. Men når det snur, når det endelig snur og sola varmer igjen.. fy søren. Få ting i verden kan toppe det.

Og du vet at foran deg ligger den magiske våren og venter. Lusker og flørter i horisonten. Og etter våren kommer sommer! Og høst og sånn.. ja nei det er så lenge til så det tenker vi ikke på nå.

For nå begynner det.

Kanelboller og bringebærsaft, jakker som kastes og blomster som titter frem. Nå begynner våren.

Enda kan vinteren slå tilbake med et slag under beltestedet. Enda kan det komme snø og minusgrader og fandens oldemor, men vinteren er på tapende front. Det vet den selv, det vet vi alle. Den kan gjerne kjempe imot enda noen uker, men våren er på vei og den lar seg ikke stoppe.

Og ingenting gjør meg gladere enn det 🙂

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Jeg elsker lyden av tassende føtter. Akkurat mens man sover, men våkner bare litt. Myke og nesten klissete mot det glatte gulvet.

En umiskjennelig lyd, badet i stillhet. Små dråper av lys i mørket. Som en valp på katteføtter. Lydløs, men bare nesten.

Varme totter blir til kalde på vei over gulvet. Kryper opp for å varme seg. Sammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er akkurat så øynene truer med å stå opp, men natten holder øyelokkene i et jerngrep.

Men før man rekker å sovne, får man et glimt av en liten en som ligger fornøyd under dyna og smiler og smatter seg til søvns igjen.

Tryggere og varmere nå. Her mellom mamma og pappa.

Også ligger man der og kjenner at livet, ja livet det er ganske så fantastisk.

Og så gjesper man.

Og så sovner man.

Med et smil.

* Følg Tassehjerte på Facebook *

Jeg våkner opp, det er midt på natta. Først hører jeg det ikke, bare våkner. Men jeg er ganske sikker på at jeg hørte noe. Vet ikke hva, noe ubestemmelig, men fortsatt noe. Jeg hører etter. Ikke en lyd. Bare lyden av stillhet.

Jeg setter meg opp og spisser ørene som en surikat på speiding etter rovdyr. Ingenting. Ikke et knirk i gulvet, ikke en tyv i smykkeskrinet. Jeg legger meg ned igjen. Greit, så var det ingenting.

Men så hører jeg det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

pip.

piiiiiiiiiiiiip.

En konstant pipelyd. Inni hodet. Ikke som en alarm, men mer som en plystrelyd i det fjerne. Konstant.

Jeg rister litt på nøtta og tenker at det sikkert bare er den trøtte hjernen som spiller meg et puss. Men neida.

piiiiiiiiiip.

Hva søren? Pipelyd? Er ikke det sånn… tinnitus? Å herregud, har jeg fått tinnitus?! Jeg hiver meg over telefonen og rett inn på google.

Akutt tinnitus, vedvarende tinnitus, tinnitus hele livet. Jeg leser og leser og blir mer og mer sikker: Jeg har faen meg fått tinnitus. Helsike heller.

Så begynner jeg å tenke på hva jeg gjorde i går. Jeg satt og skrev hele dagen med veldig høy musikk på øret. Hele arbeidsdagen. Ja, med unntak av den halvtimen jeg trente med enda høyere treningsmusikk på øret.

Shit pommes frites. Jeg innser at jeg sitter i saksa. Jeg har ødelagt ørene mine.

Panisk og deprimert røsker jeg tak i Christina som ligger og purker.

– ØY, Christina, våkne!

– Hæ, hva?

Hun våkner helt i ørska og skjønner først ganske lite, men panikken må stå skrevet i øynene mine:

– Faen, jeg tror jeg har fått tinnitus! Herregud, hva gjør jeg?! Jeg kommer jo til å klikke hvis jeg må leve med den lyden resten av livet!!

Hun blunker noen ganger for å forsikre seg om at hun er våken.

– Tinnitus, Peter?

– Ja!

– Sånn pipelyd på øra?

– Ja!

– Sånn som den pipelyden ute i gangen?

– J…hæ?

– Peter… det er jo den rensemodusen på varmepumpa.

Så ga hun meg det oppgitte blikket foreldre gjerne gir barn som kommer slukøret hjem fra skolen med melding fra læreren, før hun snudde seg rundt for å sove igjen.

Så ja..

Det løste seg jo fint x-)

/ Sorry pus, hjernen er på ferie <3