Om barna dine skal ha bare ett forbilde i år, la det bli hun her!

For i det siste har vi lest gjennom stort sett alle “Herr” og “Lille Frøken”-bøkene som er utgitt på norsk. Den første boka i serien ble utgitt i England i 1971 og siden den gang har de gått sin seiersgang gjennom generasjoner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det skjønner man godt når man humrer og koser seg gjennom de fargerike bøkene om karakterer som Herr Lykkelig, Herr Surpomp og Lille Frøken Trøbbel.

Men nylig oppdaget jeg en bok i serien jeg ikke visste vi hadde. Og den tok meg med storm! For boken om Lille Frøken Solskinn er ikke bare en fryd å lese, men den inneholder også et fantastisk forbilde.

Kort oppsummert: Boken finner sted i Tristeland, der alle er triste. Selv fuglene og meitemarkene. Kongen selv er så trist at han har satt opp et skilt som forbyr alt av latter, fnising og smil.

Men så kommer Lille Frøken Solskinn og hun kan ikke begripe de rare reglene.

Hun smiler blidt til den første soldaten hun møter, som selvfølgelig arresterer henne og bringer henne rett til kongen for brudd på loven. Ingen smiler i Tristeland!

Og det er når hun står foran kongen at det fantastiske skjer. Hun smiler, fniser og ler, mens kongen bare blir mer og mer forbannet. Det er ikke lov å le i Tristeland! Men frekk og freidig som hun er, nekter hun å akseptere de teite reglene.

“Kom” sier hun kommanderende til kongen og ber ham bli med henne ut i bilen.

“Ingen snakker sånn til meg” befaler kongen, men hun bare rister det av seg.

“Tull og tøys” sier hun og kommanderer kongen med seg på en kjøretur.

Så reiser de til skiltet der kongens regler står oppført, hvorpå hun endrer reglene med et pennestrøk og vips så er Tristeland blitt til Latterland 🙂

Det er fullt mulig at jeg har blitt kokko i nøtta av å lese litt for mange barnebøker i det siste, men jeg synes bare det er så fantastisk kult å ha en karakter i en barnebok som helt uten blygsel taler kongen midt imot. Som tør å utfordre reglene og stå for det hun mener.

Sammenlignet med mange av Disneys eventyr, som for det meste handler om at den vakre prinsessen finner en vakker mann og blir veldig forelsket og vakre og alt er bare vakkert, og kanskje enda mer sammenlignet med mange av de folka man ser på TV og leser om i avisene om dagen, så holder jeg en knapp på Lille Frøken Solskinn som forbilde for den kommende generasjon 😀

Det var ikke meg, det var Mannsen :-/

Unnskyld.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er vel egentlig alt jeg har å si.

For nå er jeg meg selv igjen.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde de siste par dagene, men jeg tror kanskje det var Mannsen.

For det er en greie, vet du. Den mannlige versjonen av PMS: Mannsen.

Jeg vet ikke om det skyldes noe mentalt eller biologisk, men noe er det. Jeg har vel egentlig aldri vært klar over at dette er en greie, før nå. For denne gangen kjente jeg det på kroppen. Mannsen er ekte.

Plutselig blir alt bare feil. Alt du sier blir feil og det er nesten så jeg har lyst til å misforstå deg. Jeg starter gladelig en krangel over en ubetydelig småting, og det kjennes som om kroppen er ladet med negativ energi.

Dessuten slutter jeg å barbere meg. Gidder ikke det lenger.

Plutselig er jeg ikke lenger den blide, livsglade fyren du forelsket deg i, men en grinete ball av surmaget pessimisme. En gretten gammel gubbe.

En surpung.

Heldigvis inntreffer det langt sjeldnere enn PMS. Kanskje bare et par ganger i halvåret, og det varer bare noen dager. Så er man tilbake til normalen.

Dette gjelder helt sikkert andre menn også, så hvis gubben din plutselig blir en grinete surpung som slutter å barbere seg og misforstår alt du sier: Sett i ørepropper, stryk hunden medhårs og gi det noen dager. Han kommer snart tilbake 😉

I dag gikk det heldigvis over for meg for denne gang. Som en boble som sprakk. Plutselig var jeg ute av tåka og tilbake til å være meg selv igjen.

Så nå kan du puste ut, min kjære. Jeg har ikke blitt en gretten gammel gubbe for alltid altså, det var bare litt Mannsen.

/ Sees om et halvt år, hilsen surpungen 😉

Du aner ikke hvor mye det betydde ❤️

Hadde det ikke vært for deg, hadde denne kvelden blitt et mareritt. For lillesnupp var med mamma og pappa på butikken i dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og i armene hadde hun favorittbamsen: Hunden.

Og Hunden, den betyr alt. Den blir med overalt og behandles som en kongelig. Spiser ved bordet og sover i senga. Sitter i sofaen for å se Peppa Gris på TV, får eget sikkerhetsbelte i bilen. Der lillesnuppa er, der er Hunden.

Men i dag ble den borte. Vi merket det ikke engang. Plutselig var den bare borte. Og der sto vi, midt i en stor butikk. Den tredje i rekken. Hunden hadde vært med i alle. Nå var den borte.

Krise.

Og da snakker vi den type krise der pappa hadde måttet vurdere å gjøre seg til kriminell ved å bryte opp dørene til leketøysbutikken for å finne en erstatningshund.

For lillesnupp bryr seg like mye om den Hunden som folk flest bryr seg om familiemedlemmer og kjæledyr. Jeg er ganske sikker på at hun bryr seg mer om den enn meg. Så hvis den plutselig hadde blitt sporløst forsvunnet, ville det lagt hele hennes verden i grus.

Krise.
 

Men der var du.

Du som så oss da vi var på vei inn i butikken.

Du som gikk ut på parkeringsplassen og fant en stakkars liten kosebamse liggende ute i regnet og hutre.

Du som forsto.

Du som løp inn igjen.

Fant oss.

Prikket meg på skulderen.

Og reddet dagen.

/ Takk for at du forsto, takk for at du brydde deg. Takk for at du reddet dagen ❤️

Går det an å felle to store thujaer kun med rå muskelkraft? Challenge accepted! 😉

For vi flytter fra et boligfelt med thuja overalt og med årene har jeg rett og slett blitt kraftig lei av thuja meg her, thuja meg der, thuja i hue og ræva.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Derfor bestemte jeg meg for å ta bort to store thujaer som står rett i inngangspartiet til det nye huset. Men på vei ned til garasjen for å hente motorsagen, slo det meg: Kunne jeg klart å ta dem ned for hånd? De er jo ikke sååå store..?

MÅ man ha motordrevet verktøy for sånt eller kunne jeg klart det med rå muskelkraft?

Og med det slo selvfølgelig konkurranseinstinktet inn. Challenge accepted 😉

Slik gikk det:

Jeg kunne ikke bedt om en bedre farsdagsgave ❤️

For i dag våknet jeg til stooor frokost og kaffe i koppen. Christina og barna hadde ordnet mens pappa fikk sove. Bare det, å få sove en time ekstra, er mer enn nok gave i seg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men så hadde de også noe mer.. Så det raskt i blikket til de to apekattene som ikke klarte å holde tilbake på sine lure smil. Det var noe mer.

Så midt i den tredje kaffekoppen, måtte pappa plutselig ut og lete. Varmt og kaldt. Vaaaarmere, kaaaaaldere. Varmt! Kjempevarmt!

To sjarmerende innpakkede gaver. I julepapir. Og tegninger og kort, skrevet og laget av stolte små barnehender.

Og jeg har aldri sett et mer engasjert publikum enn da jeg begynte å pakke opp. De hadde nemlig selv fått velge hver sin gave som de trodde pappa ønsket seg skikkelig. En morsom oppgave de hadde tatt med aller største alvor. Og nå satt de der med stjerner i øynene.

Jeg måtte selvfølgelig gjette, og for hver gang jeg gjettet feil fikk jeg et nytt hint.

Det er noe du kan spise.

Det er noe brunt.

Det er noe du kan drikke.

Det er ikke tilfeldig at det er julepapir..

Og så pakket jeg opp den beste farsdagsgaven en mann kan ønske seg. Brunost og julebrus x-)

Kjøpt av to ivrige små apekatter som hadde tatt seg god tid med å finne akkurat den ene tingen i hele butikken som de tenkte at pappa hadde aller mest lyst på. Og bare tanken på at de har gått rundt og lett høyt og lavt etter den perfekte gaven, og til slutt endt på julebrus og brunost, det er så fantastisk sjarmerende at det har gjort hele denne dagen til et eneste stort smil 🙂

Så tusen takk for fantastiske gaver, mine søte små apekatter, jeg kunne ikke bedt om mer. Hilsen pappa, stolt og lykkelig 🙂

Her jeg sitter.

På flyplassen.

4 timer før tiden.

For jeg vet at du liker å være tidlig ute. Jeg er aldri tidlig ute. Alltid i siste sekund. Om jeg kan sitte og bite negler i bilen og være livredd for å komme for sent, så gjør jeg gjerne det.

Ankommer alltid i grevens tid. Gjerne idet dørene har begynt å lukke seg på toget. Da kommer jeg løpende. Heseblesende. Svett og stressa.

Da har du allerede stått på perrongen et kvarters tid. I ro og mak. Alltid tidlig ute, på din svigerfars rute.

Men i dag prøvde jeg noe nytt.

Med mange timer igjen på klokka, hoppet jeg på flybussen og dro til flyplassen. En halv dag for tidlig. Ankom i ro og mak. Ikke stresset, ikke svett. Gjennom sikkerhetskontrollen med et smil.

Fant meg en komfortabel stol og bestilte litt mat. Beina høyt. Rolig jazz på anlegget. Sjekker klokka. 4 timer til boarding.

Til vanlig blir jeg kjempestresset av å være tidlig ute. Orker ikke tanken på å ha tid til overs.

Kaster meg heller rundt i siste liten og ankommer i siste mulige splittsekund med puls på 240.

Men her jeg sitter og ser ut på fly som tar av og fly som lander, slurper på min kaffe, hører på rolig jazz og nyter livet i lange drag…

…så skjønner jeg greia.

/ Livet blir bedre når man er ute i så god tid at man til og med kan nyte jazz x-)

Er noe av det vakreste jeg vet.

Dype daler blant snødekte topper.

Enorme fjell som ruver over trange fjorder.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Et enormt øde, så plutselig et hus.

Den nærmest uendelige vidda. Men så, midt blant alt det øde, plutselig et hus. Hvem kan ha bygd det? Når? Og hvorfor?

Store innsjøer med et skjegg av mystisk tåke.

Et majestetisk landskap som tatt ut av en overpriset turistbok med svulstige adjektiver.

Og fra mitt lille vindu på det lille flyet, føles utsikten som en reklamefilm for Norge.

Men dette er verken reklame eller turistinformasjon, dette er landet vi lever i. Og det er så mektig at man rett og slett blir stolt. Nærmest nyforelsket av nasjonalromantikk.

Hadde det ikke vært for sikkerhetsbeltet, skulle jeg reist meg og sunget Ja, vi elsker.

Nå gleder jeg meg bare som et barn til å tilbringe denne dagen i denne fantastiske byen, badet i sol 🙂

/ Hallaien!

Det ble som jeg mistenkte da Christina og jeg dro på shopping etter fliser i dag. Skjønte det med én gang jeg kom inn i flisbutikken: Her har jeg ikke mye jeg skulle ha sagt.

Prøvde å komme med noen forslag, men det tok ikke lang tid før Christina og flisemannen rottet seg sammen.

Jeg prøvde å imponere med at jeg klarte å ta flisedimensjonen på øyemål, men selv ikke mine “Jasså, snakker vi femogførr femogførr?” var til stor hjelp da jeg prøvde å sette sammen fargekombinasjoner som gikk sammen som sennep og nugatti.

Så da gjorde jeg som jeg ofte gjør: Spilte dum. Inntok rollen som passiv nikkedukke, forsynte meg grådig av gratiskaffen og lot ekspertene ta seg av beslutningene.

De pratet frem og tilbake og fant frem en myriade av ulike fliser som ville matche våtromsplatene vi skal ha på veggene, mens jeg bare nikket og var mer sånn: “Lysegrå, mørkegrå eller svartgrå? Æh, flisespikking” (badumtss)

Til slutt hadde Christina og flisemannen funnet en gulvflis de likte. Jeg likte en annen. Men det var visst ikke så farlig.

Så de gikk for å sjekke lagerbeholdningen. Tomt gitt. Tomt i Sandefjord også. Og tomt i Oslo. Men den kunne bestilles. Leveringstid… tidligst 14. desember. Tidligst!

Flisa som han rare fyren som hang etter kona si som et slips likte? På lager. Også så veldig på lager! 130 kvadratmeter minst!

Så da.. ble det den!

Wohoo! Peter 1 – Christina/Flisemannen 0

/ Karma er ei kjip pille 😀

I dag regner jeg med å ta feil hele dagen, for i dag skal vi på shopping etter fliser. Sammen.

Og min historikk for å ta valg hva gjelder hus og interiør, er at jeg tar feil. Alt jeg liker er enten stygt eller harry. Eller begge.

Det er ikke fordi Christina er en salty bitch, nei jeg har rett og slett ikke øye for sånt. Jeg ser ikke hvilke farger som går overens, hva som kræsjer og spesielt ikke hva som funker.

Som et slags bevis: Her er en vase/pyntegjenstad/fallos jeg fant på gjenvinningsstasjonen og tok med hjem.

Kanskje litt kitchy, men kul den vel?!

Kort oppsummert: Christina var IKKE enig x-)

Så i dag blir det å henge etter frua som et slips. Som jo også har sine fordeler.

Da slipper jeg å måtte ha en mening om absolutt alle fliser vi ser, og kan heller bare skyte inn som en slags Harald Rønneberg-sidekick når jeg ser noe jeg liker.

Så er det selvfølgelig stor sjanse for at både Christina Numme og publikum kommer til å bue meg ut, men hvem vet. Jeg har truffet før.

Én gang med en liten blå skål jeg kjøpte for typ 3 år siden, en annen gang da jeg valgte farge til gjesterommet i sommer.

Så ønsk oss lykke til!

Spesielt Christina 😉

Nå går det fremover her! I dag ble det første rommet i huset klappet og klart 🙂

Valget falt på den store kjellerstua, som i første omgang vil bli brukt som egen suite for overnattingsgjester. Senere vil den fungere som ungdomsavdeling for barna, der de kan henge, se på TV, slappe av og kose seg.

Men for nå satt jeg bare opp den ene sofaen der nede og ryddet rommet rent for rot. Digg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eller altså…

Det er en sannhet med visse modifikasjoner 😉

For jeg ryddet vel ikke bort rotet, bare samlet det. Jeg blir nemlig gal av at det er flyttekaos i absolutt hele huset! Derfor tenkte jeg at vi heller bare samler ting på ett sted, så kan vi heller leve som normalt i resten av huset.

Og når vi har tid til å rydde ut flere greier, kan vi bare gå ned i kjellerstua og hente en boks eller pose. Resten av tiden står det gjemt og glemt i kjelleren.

Ute av syne, ute av sinn 😉