Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en highfive i kommentarfeltet OG e-postadresse, så er du med i trekningen. Vinnerne trekkes senere i uka og alle får hver sin signerte utgave av boka. Og jeg er ikke sånn fyr som bare skriver “Til deg, fra meg”, men gjerne skriver en hel side med fjas, slenger på en tegning etc, så det kan jo bli rett så artig 🙂
Det er selvfølgelig lov å ville vinne boka for noen andre enn seg selv, men det tar vi ev. når jeg sender deg en hyggelig gratulasjonsmail 😉
Teknisk sett har boka kommet på markedet for en god stund siden, men forlaget har aldri sendt meg noen utgaver av boka, men nå fikk jeg endelig mast meg til en liten boks. Jeg sa vel egentlig at bøkene skulle gå til barnebarn og den slags, men de folka der får kjøpe sine egne bøker 😉
Så sleng igjen en liten kommentar OG e-postadresse nå, så er du med i trekningen av signert lesestoff til sommeren 🙂
Dyreparken, legoparken, bade-, dyre-, lego-, hei vent nå litt!
Hva skjedde med å bare være hjemme?
Jeg sjekket akkurat kalenderen og vi har faktisk ingenting på tapetet i sommer. Ingen planer i hele juli, bare et trivelig slektstreff i august og that´s it. Og det er så utrolig deilig! Fri til å gjøre hva vi vil! Selvfølgelig er det artig å fise rundt fra sukkerspinn til popkorn, men jeg vil bare slå et ørlite slag for at det faktisk går an å kose seg hjemme også.
Nå har jo vi for så vidt allerede vært i Spania for en måneds tid siden, så jeg skal ikke være sånn skinnhellig dobbeltmoralist som hyler ut at hjemme er best uansett, men det jeg derimot vil si er at man kan ha det moro hjemme også. Dette går kanskje spesielt ut til dere som enten ikke har råd, tid eller anledning til å ta med barna på fornøyelsesparkturné i sommer. Det gjør ikke noe det. Et av våre beste sommerminner fra i fjor, vet du hva det er?
Den gangen vi bare skulle gå oss en tur for å få lillesnupp til å sovne i vogna, men endte med å spise lunsj på en parkeringsplass utenfor nærbutikken. Plutten var også med og han storkoste seg! Noen knekkebrød, litt pålegg, frukt og noe å drikke – vips hadde vi en superkoselig piknik for hele familien. På parkeringsplassen!
Det høres kanskje litt bum ut, men det var faktisk utrolig trivelig og et skikkelig godt sommerminne. Dessuten var det billig og rett i nærheten. Sånne ting kan man gjøre. Man trenger ikke reise land og strand rundt, man trenger ikke sesongkort i alle landets parker, man trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ikke gjøre alle de tingene der, for de største opplevelsene lager man selv 🙂
Noe rart skjedde meg på Ikea i går, for midt blant bokhyller og kommoder, innså jeg at vi er blitt skoleeksempelet på småbarnsforeldre i et nøtteskall 😉
Der sto jeg, midt blant Billy bokhylle og glasskap med neonlys. Innbokset i et slags komplekst hyllesystem, sto en tv og rullet. På skjermen gikk en trailer for en film jeg ikke kjente til. Svensk film og den så knallbra ut. Svensker altså, ikke så gode på fisk, men film det kan de!
Selv med lyden skrudd av, trengte jeg bare bildene for å bli fengslet. Jeg vet ikke hva det var med traileren, men jeg ble bare umiddelbart forelsket i den. Denne filmen MÅ vi se! Christina, kvinne som hun er, hadde overhodet ikke dårlig tid med å komme seg videre, så jeg rakk å se hele traileren gjennom.
Når den nærmet seg slutten, var det ikke lenger tvil: Denne filmen skal vi faktisk se. Vi skal på kino, vi skal ut og spise, vi skal ha oss en skikkelig date.
Det er uansett en evighet siden vi var på date sammen. Det høres så utrolig koselig ut å ta seg en date, men så blir det liksom alltid bare utsatt. Men DENNE gangen skal vi få det til, for det har kommet en ny film i byen og denne vil jeg se. Dette lukter helaften!
Jeg ble til slutt stående og se hele traileren for å se når den kommer ut. Sikkert om en evighet, tenkte jeg, alltid sånn med filmer man gleder seg til. Plutselig sto det at filmen var basert på en bok, og ikke en hvilken som helst bok heller, men boken jeg akkurat har begynt på!!
Jeg kunne ikke tro min flaks. Hvilket vanvittig sammentreff!! “Men hvordan i all verden har de rukket å lage film av den allerede?!” tenkte jeg, mens jeg klødde meg i hodet.Nå var jeg VIRKELIG spent på når filmen kommer på kino!
Rekker jeg å lese ferdig boka? Er den egentlig ferdig produsert? Er dette kanskje bare en bitteliten smakebit fra en film som ikke spilles inn før neste år? Hvor lenge må jeg vente??
Så kom endelig sluttplakaten.
“En mann ved navn Ove”
“En film av Hannes Holm”
“På kino…”
“Første juledag”
“2015”
/ Hupps! På tide å komme seg ut døra litt oftere 😉
Noen dager lever man godt uten sol, og i dag våknet vi opp til glitrende skruvær 🙂
9 av 10 dager ønsker man selvfølgelig blåblå himmel og 30 heite i skyggen, men når far har vært på pokerkveld til langt etter leggetid og våkner minst en halv natt for tidlig, ja nei da er det helt greit at det høljer ned. Gjerne sidelengs og i bøtter.
Perfekt unnskyldning for å innta søndagsuniformen (grå joggebukse + t-skjorte), finne frem verktøyet og ta seg en skikkelig Ikeasøndag.
Skru skap, ta seg ei litta kaffe, skru litt flere skap, mumse lunsj på en pappkartong og bare henge ut hjemme mens regnet spiller tromme på taket. Helt perfekt skruvær 🙂
Med to barn løpende rundt har man dessuten fri tilgang på gode hjelpere. Det tar kanskje litt lengre tid, det blir kanskje ikke helt perfekt og plutselig mangler det deler, men det ordner seg. Vi har jo hele dagen på oss. Til å skru, rydde, fikse og ordne.
Og lage is. Det må jo gå begge veier, tross alt, om ikke medhjelperne skal bli mugne, danne fagforening og gå ut i streik, haha!
I blant får jeg gode ideer, i blant får jeg dårlige ideer. Da jeg tidligere denne uka kom på ideen om å spise kjempesterk chili og lese høyt fra en erotisk novelle, for å prøve å få opp temperaturen i heimen på en fredagskveld, så var det utvilsom en meget dårlig idé.
Men det er jo bare sånt man finner ut ved å prøve. Og det gjorde jeg.
Oj oj oj, i kveld er det stor stemning i stua, for vi har hatt vår aller første livesending!
Videoen skulle bare være en liten sneakpeak for en artig greie vi skal være med på i morgen. Tanken på at vi kan livechatte med dere på facebook har vel egentlig aldri slått oss, men dette var jo kjempegøy!! Helt ekstremt skummelt selvfølgelig, men utrolig moro 🙂
Og sånn i etterkant sitter vi nå og lurer på om ikke vi rett og slett skulle vurdert å begynne med regelmessig livechat på facebook, typ en gang i uka…
Men, det får bli en annen gang, for nå må jeg gå tilbake til å redigere film. Jeg er nemlig akkurat ferdig med å gjennomføre det som må være denne ukas desidert dummeste stunt: Høytlesning fra erotisk novelle + spising av chili. Tenkte det kunne være en fin måte å få opp temperaturen i heimen på en fredag kveld, men viser seg at det var en veldig dum idé. Og det får du se i morgen 😉
Men for nå, klikk på denne videolinken og se den lille snutten. Kanskje vi skulle vurdert å gjøre dette til en fast greie?
Hurra, endelig er det bare et halvt år igjen til den store store dagen!
Og du vet vel hva jeg snakker om? Noen vil kanskje synes det er litt i overkant tidlig å begynne å glede seg allerede nå, men haters gonna hate, jeg slenger meg på bølgen allerede nå og sier: Goooood jul!
Yes, det stemmer. Vi er offisielt bare et halvt år unna årets største dag, og det betyr at vi er kun få måneder unna de første juletilbudene, julemarsipan som går ut på dato lenge før advent, Kurt Nilsen på turné, appelsiner på tilbud og hundre tusen artikler om hvordan man steker ribbe.
Men det er også så vanvittig mye mer. Lukten av nystekte medisterkaker, forførende julemusikk, nellikspiker, knitrende gavepapir, Askepott, Coca Cola-reklamen, artige melkekartonger, husnissen på TV2-reklamer, juletrær, sølvgutter, sjokoladelukt fra julekalenderen, adventslys, gräddost, familieselskaper, julefred, riskrem, katter med rare hatter og mye mye mer.
Så derfor forbeholder jeg meg retten til å begynne å glede meg allerede nå, og feirer denne fabelaktige merkedagen med en hel dag full av julemusikk 🙂
Andre som gleder seg til jul eller er jeg helt alene?? (regner egentlig med at jeg er helt alene her… sukk.)
P.S. Bare så det er sagt: Jeg er ikke rablende gal, jeg har ikke tenkt til å finne frem julepynten riktig enda. Men litt julemusikk som et lite frempek på hva som er i møte, satt rett i fletta i dag, som en stor porsjon pinnekjøtt 🙂
P.P.S. Når jeg ser over teksten nå, innser jeg at innlegget i mye strørre grad enn planlagt, handler om mat. Julemat og julesnop. Tror det er på tide med lunsj, haha!
I dag startet dagen med en liten rulletur med lillesnupp. Eller aller først, startet den med frokost, kaffe og sjekk av tirsdagens Extra-trekning med markeringspenn og det hele, slik ekte gæmliser gjør, men samme det 😉
A mor i huset hadde noe viktig på gang og derfor ble lillesnupp og jeg sendt ut av huset for å brenne av litt tid. Topp stemning det, en utmerket anledning for fattern å snike med seg lommeboka og rulle bort på butikken for å kjøpe noe godt å gnafle på 😉
En kort tur til butikken kan fort ta lang tid når hver eneste humles skal inspiseres 😉
Med tid å brenne av, tok vi oss god tid til å fise rundt og shoppe litt på må-få og endte til slutt opp med både grønnkål og iskaffe. Og noen veldig interessante små snackspinner. Nesten litt som ostepop for barn, bare sunnere og med gulrot. Det må vi prøve.
Da vi kom hjem overrasket jeg frua med iskald iskaffe og gulrotsnacks til lillesnupp. Bare atte lillesnupp selvfølgelig viste 0,0 % interesse for gulrotsnacksen, men nærmest brølte etter iskaffe. Greit nok, en liten sup da, men så får det være greit. Det er helt sikkert ikke bra, men jeg husker selv at jeg slurpet kaffesøl rett fra bordplata da jeg var liten, og det gikk jo greit med meg. Typ.
Men selv om lillesnupp ikke interesserte seg for snackspinnene, så er jeg derimot litt på slankern for tiden og spiser derfor litt mindre enn jeg egentlig vil. Og etter en lang rulletur kjente jeg pluselig suget i magen. Og de små gulrotpinnene så rimelig fristende ut. Og ingen fulgte med uansett. Sånn atte…
Og slik ble det at vi satt der, to godt voksne foreldre, og gnaflet og gnagde på hver vår babysnacks, mens barnet selv sto og slurpet på litt iskaffe.
Det er helt sikkert ikke bra, og små barn skal garantert ikke drikke iskaffe og alt det der, men samma det: Gulrotsnacksen var utsøkt. Anbefales for barn i alle aldre, i hvert fall opp til 34 😉
/ God torsda´n!
P.S. Her er en video fra sist gang jeg og lillesnupp var på rulletur og endte opp med å dele en iskaffe, haha!
På vei hjem fra butikken i går, hørte jeg en sang jeg har hatet intenst i 3 år, men plutselig følte jeg noe jeg ikke har følt siden sommeren 2013.
Jeg husker det som om det var i går. Sommeren 2013. En merkelig tid. En tid full av forventning og spenning. Etter nesten et helt liv tilbrakt i Oslo og omegn, skulle jeg endelig la kjærligheten dra meg av gårde i en helt ny retning. Vestfold. 15 mil unna nærmeste kaffebar. Midt ute i skævven. Der folk sier “mellom” istedenfor “gjennom” og “siss” istedenfor “sin”.
Sommeren 2013, en tid da vi plutselig ble helt fanatisk opphengt i banankassejakt. Mye skulle pakkes og banankasser viste seg å være perfekt for stabling i stor bil. Dessuten var de gratis. Trikset var å være tidlig ute og finne de beste butikkene for de beste kassene. Så vi snakket med de ansatte, fant ut hvilke dager de fikk bananer og la opp ruta deretter. Vi ble banankassoholikere, og for en liten periode var det helt rått.
Midt oppi hele denne kaotiske flytteprosessen, i den spennende men skremmende overgangen til et helt nytt liv, hørte vi mye på radio. Veldig mye på radio. Fra nedpakking, utvasking og fraflytting i Oslo, til oppakking, innredning og innflytting i Larvik. I mange uker i strekk sto radioen på. Døgnet rundt.
Og vet du hvilken sang stort sett hver eneste radiokanal spilte stort sett hele tiden stort sett hele døgnet stort sett hele den sommeren? Blurred Lines med Robin Thicke og Pharrell. Og jeg hatet den sangen. Intenst!
Okei, så var den både kul, fengende og sexy de første 10 gangene man hørte den, men gang nummer 50 på samme dag, gang nummer 750 000 på samme uke… ikke like kul. Først byttet jeg bare kanal så fort den kom på, men ofte gikk den enten på flere kanaler på likt eller så ble den spilt bare minutter etter at jeg byttet.
På et tidspunkt der var jeg villig til å ofre en fot for å aldri høre sangen igjen. Og sånn ble det at jeg utviklet et nærmest allergisk forhold til den grusomme sangen. Siden da har jeg alltid flyktet unna i sinne og panikk når den spilles.
Inntil i går!
Jeg hadde akkurat vært på butikken med lillesnupp og fått oss inn i bilen. Jeg med en sprudlende flaske mineralvann, hun med et lite knippe nyinnkjøpt kjeks (hysj, ikke si noe til mamma). 2016, solskinn, sommer. Jeg skrudde på motoren, radioen våknet til live, og der var den. Blurred Lines. Min gamle erkefiende.
Men for første gang på tre år, fikk den meg umiddelbart i godt humør! Kanskje er det fordi jeg har hatt et totalforbud mot den de siste tre årene, men plutselig var det som om alle de gode minnene fra sommeren 2013 sprang til live igjen. Den rare tiden med et helt nytt liv og et lite barn på slep. Alt det ukjente og spennende.
Så tittet jeg i sladrespeilet, og der så jeg det fornøyde fjeset til en liten jente som satt og gomlet kjeks. Ikke helt ulik storebroren sin sist jeg hørte denne sangen. Og da skjønte jeg det. Tanken på at vi er der igjen, midt i årets beste tid med sommergleder i vente og en liten en på slep. To av dem nå. Og jeg vet at vi har så mye å glede oss til! Så mye moro i møte og kjekser knaser og boblevannet sprudler og alt er egentlig ganske fantastisk.
Hvis du ikke skjønner et kløyva ord av hva jeg skriver nå, så har jeg i helgen igangsatt et superhemmelig prosjekt, med det formål for øye å avsløre at kvinner på ingen måte har så god kontroll på innholdet i veska si som de hevder. Les det første innlegget: “Kjære Christina, IKKE les dette!”.
Jeg gjemte tre utvalgte gjenstander dypt nede i veska hennes og mistenkte at hun ikke ville finne dem på evigheter, men nå har det altså skjedd. Jeg var utrolig spent på hva som ville skje, hva hun ville oppdage først og hvordan hun ville reagere.
I veska hadde jeg plantet en toppris (hennes favorittsjokolade), en boks med kjeks og lekemark (hater mark) og sexy undertøy (ikke hennes størrelse, ikke hennes stil).
Jeg hadde i utgangspunktet satt en tidsfrist på 48 timer for å bevise at kvinner ikke har snøring på hva som befinner seg i veska deres, men siden Christina ikke har brukt veska før i går, ble fristen forlenget. Og hun rakk det med god margin.
Sant å si og hadde jeg vel håpet at hun skulle oppdage undertøyet først og klikke i vinkel, men jeg burde jo kjent Christina såpass godt at hun selvfølgelig snuste opp topprisen først. Og reaksjonen lot selvfølgelig ikke vente på seg. Jeg skulle så gjerne ønske for din del, at du hadde vært en flue på veggen her i går, for den spontane reaksjonen hennes var så herlig.
Først vantro:
– “Men… i… TOPPRIS?!”
Deretter en slags forundret bekreftelse:
– “Jaha, hvor lenge har du ligget her da?”
Deretter en rekke med kritiske spørsmål:
– “Når kjøpte jeg denne?”
– “Kan jeg virkelig ha glemt en toppris i veska?”
– “Nei, her må det være noe galt..?”
Men så tilbake til forvirret bekreftelse:
– “Samme kan det være – Toppriiis!!”
Det neste hun fant var undertøyet og da kom det et par fy-ord som helt sikkert ikke trengs å gjengis i tekst 😉
Hun er dessverre såpass smart at hun skjønte at det var noe rart på ferde lenge før hun mistenkte noe som helst. Så begynte hun bare å le og klødde seg forvirret i hodet, helt frem til hun fant boksen med mark.
Da kom fy-ordene tilbake. Med renter!
Hold for øra, lillesnupp!
Konklusjon: Her blir jeg faktisk nødt til å spise mine egne ord og innrømme at Christina fant tingene imponerende fort. Irriterende fort. Hun innrømmet i etterkant at hun muligens allerede hadde vært oppi veska en gang eller to uten å finne noe, men likevel, imponerende.
MEN: Om dette skyldes at de faktisk har et system oppi der, eller om det rett og slett er kvinners vanvittige teft for sjokolade som slår til igjen, sier forskningen ingenting om. Jeg mistenker sistnevnte, for jeg seriøst at kvinner kan lukte sjokolade gjennom betong. Men det får bli en annen gang 😉
