Bursdag pleier å være et av årets store høydepunkt. Men det ble det ikke det året jeg fylte 18 år. Snarere tvert imot.

Det skulle være den største dagen i mitt liv så langt. Bursdagenes hellige gral, den helligste av helligdager, juleaften på steroider. 18-årsdagen.

Jeg hadde gledet meg så lenge. På vei hjem fra skolen gikk jeg skrubbsulten og tenkte. Drømte og lurte på hva mamma og pappa hadde funnet på for noe rart. Skulle vi endelig fravike fra det eldgamle prinsippet om å ikke bestille pizza?

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Endelig var jeg gammel nok til å kjøre bil og kjøpe øl. Endelig var jeg gammel nok til å leve! Men først: middag. Jeg har alltid vært en storspist fyr og gledet meg ekstra til middag denne dagen. Selve 18-årsdagen. Dagen da mamma kunne toppe 18 år med daglig servering. Endelig skulle husets fineste retter rulle ut på sølvfat. Men hva kunne jeg forvente?

Langtidsmørnet tapirlår på en seng av bengalsk sjøpasta? Nydampet trøffel i champagnesaus? Tennene løp i vann bare av tanken.

I det jeg åpnet døren slo stanken mot meg som en slegge. Jeg ble kastet bakover og gikk nesten i knestående. Malingen på veggen hadde begynt å falme, musene i kjelleren hadde evakuert og hunden i huset gjemte snuta under teppet. Det kunne bare bety én ting.

Kokt torsk.

Jeg kjempet meg gjennom stanken i trappa og kom opp på kjøkkenet. Der sto mamma og kokkelerte. Jeg slo oppgitt ut med armene i en tydelig kroppbevegelse som på absolutt alle språk i verden betyr “Hva i huleste heiteste er det som foregår her?!”.

Hun hadde glemt det. Glemt bursdagen. Glemt at jeg hatet fisk mer enn hjemmelekser, husarbeid og gjensitting. Glemt at kokt torsk var det eneste jeg likte mindre enn dampet grevling og ovnsbakte rottehaler. Det var et antiklimaks uten like og jeg følte meg så urettferdig behandlet. Det var et problem som sydet av “Dagens i-lands-problem” for sett fra månen var det kanskje ingen krise, men for meg brøt hele bursdagen sammen.

Lukten av sur torsk vil nok aldri helt forlate huset, men heldigvis har sårene grodd. I dag er det 14 år og 364 dager siden den traumatiske opplevelsen. I morgen blir jeg 33.

Siden den gang har jeg aldri tatt sjansen på at noen glemmer mine stakkars smaksløker på den viktigste dagen i deres år og sørger for egen mat på den store dagen. Jeg er barnslig sånn. Noen år går det i pølser, andre ganger taco. Men ikke i morgen, i morgen skal vi faktisk ironisk nok tilbake til fiskens rike.

Fisk som tidligere var min erkefiende har nå blitt min venn. Tatt inn i varmen som piken med tennstikkene. Fisk som alltid har vært min erkefiende har nå blitt invitert til innerste sirkel på selveste bursdagen. Også i rå tilstand a gitt! Rart hvordan livet forandrer seg. Kanskje det er det man kaller “å bli voksen”.

P.S. Glemte jeg å si at jeg har bursdag i morgen? Ikke? Okei da. Supert.

Jeg har ikke tenkt til å gjøre noen stor greie ut av det altså, bare tenkte det kunne være greit å nevne det.

At jeg har bursdag i morgen altså.

/ hipp hipp

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Folk nå til dags eier ingen skam. Vis litt respekt! Er det så vanskelig da?

Det er ikke meningen å virke sur altså, jeg blir bare så utrolig frustrert noen ganger. Det er liksom noe med å respektere andre mennesker bare en ørliten smule!

Her har jeg liksom endelig fått oppleve min store guttedrøm å gi ut min helt egen bok. Jeg har blitt forfatter og selv om jeg ikke forventer at hele verden skal synes det er like stort som meg, så forventer jeg i hvert fall at jeg skal slippe å oppleve det jeg opplevde i går kveld.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For deg er det kanskje bare en bok, men for meg er den hellig. Det er min bibel, min stolthet, mitt verk. Så vær så snill, for alt som er hellig, vis litt respekt. For det føles ganske trist, ganske frekt og ganske respektløst når jeg finner boka mi liggende henslengt på ramma med restene av et gammelt bind inni.

Det er noe med denne totale mangelen på respekt for mitt dyrebare verk som føles både kastrerende og sårt. Ikke kan jeg klage på det heller, for frua har akkurat gått gjennom en fødsel og har dermed blankofullmakt til å gjøre akkurat hva pokker hun vil i minst et par uker til.

Vel vel, om noe så skal hun i hvert fall ha for at hun helt utilsiktet har kommet opp med en helt ny betydning for ordet “bokbind” 😉

/ Vis litt respekt

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Noen ganger føler man seg som en midt-på-treet-forelder. Når verden fylles av artige sølepytter, men man heller vil være inne. Når man sitter limt til mobilen og plutselig oppdager et lite barn som titter på deg og lurer spent på hva du driver med.

Andre ganger derimot. Andre ganger er det bedre. Som når man snører på begge barna godt med klær og suser i vei med bikkja på slep. Ut for å se på sølepytter, ut for å lukte litt på verden. Da føler man seg som supermann.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

To i dammen og en i drømmeland. Good times.

Storebror ute og sanker bonuspoeng 🙂

Det trenger ikke være langt, det trenger ikke være mye. Det trenger bare å være noe. Noe å glede seg over, noe å snakke om.

Det er ikke så mye som skal til.

/God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Her en kveld fikk jeg den kanskje rareste meldingen jeg har fått noensinne. Eller nei vent, jeg har fått mye rarere ting enn dette (hello nudity), men spørsmålet var så overraskende at jeg ble tatt litt på senga:

“Finnes det noen mannsfigur i hjemmet deres?” 

Spørsmålet begrunnes med at jeg skriver så mange feminine ting at det er grunn til å spørre seg om jeg faktisk er en tøff mann med mykt hjerte, om jeg skifter dekk og den type ting eller om jeg egentlig bare er en kvinne med skjegg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vel, min gode mann. Jeg kunne selvfølgelig bare svart på dette med en melding, men jeg antar at det er mange andre som lurer på dette, så hvorfor ikke bare svare hele verden.

Ja, det finnes en mannsfigur i hjemmet. Han heter Arne og er min svigerfar. Han er innom titt og ofte og hjelper til med typiske mannsting. Han har mørk stemme, er en skikkelig grepa kar og kan masse om å mekke biler.

Plutten og bestefar i godstolen 🙂

Jeg kan ingenting om biler. Jeg liker heller ikke å se på fotball. Jeg skriver om følelser. Jeg bretter ut hjertet mitt i en bloggverden dominert av kvinner. Jeg liker filmer med Meg Ryan, jeg digger Eurovision, jeg får tårer i øynene av “Hellstrøm rydder opp” og jeg elsker varme bad i badekaret. Jeg drikker gjerne te fra store kopper og liker å gå med tøfler inne.

Der harru meg

Men hva er egentlig en tøff mann? Er det en som kan bøye en jernstang i to eller er det en som tør å blottlegge sine innerste følelser for verden? Er det en som spiser barberblader til frokost eller en som tør å innrømme at man også har myke sider? Er det en som sover med ulver om natten eller en som ikke er redd for å skrelle av machofrakken for å eksponere sitt mest sårbare?

For du skjønner det, min gode mann, at før jeg ble far var jeg en klassisk tøff mann i den vanlige uttrykksformen, altså følelsesløs, kynisk, macho etc. Etter at jeg har blitt pappa har jeg blitt langt mykere, mer åpen og kanskje også feminin. Jeg vil ikke si at det har gjort meg mindre tøff for det. Snarere tvert i mot. Jeg bryr meg bare ikke så mye om hva andre tror og synes om meg lenger. Det er en av fordelene med å bli fattern, alt annet kommer i andre rekke. Jeg har blitt tryggere på meg selv, mindre opptatt av å fremstå tøff for andre og mer åpen for å være den jeg egentlig er. For meg er det langt tøffere enn å barbere seg med kniv.

Men for å roe nervene dine kjære leser: Ja da, jeg skifter dekk. Riktignok med hjelp fra svigerfar, men jeg skifter dekk. Jeg trener også kampsport, elsker UFC, løfter tunge vekter, kan ta deg i håndbak, bruker nesten aldri balsam (living on the edge) banner når jeg sparker borti ting, har kjørt racerbil på bane mot Trond Espen Seim, kan styrte en øl på få sekunder (men ikke nå da, hvitt år i år) og kløyver ved som en proff.

Det er meg.

… men det er dette også:

Hamam? Yes please!

Så får du nesten avgjøre selv om det finnes en mann i huset eller ikke. Det er jo de som sier at ekte menn ikke ruller barnevogner eller tar ut pappaperm. Jeg er ikke en av dem.

For meg handler det å være mann om å være trygg på seg selv, et godt forbilde for sine barn og i stand til å ta vare på familien. Og det kan jeg. Selv om jeg ikke kan det spøtt om bilmotorer.

Og elsker varme bad med mangoskum.

Koz oxo klemmz,

Din Peter

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tenkte jeg skulle ta en rask titt på værvarselet i går kveld for å se hva helgen har å by på. Og.. vel.. ja..

“Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”, sies det. Helt greit det altså, men det var da vakent til vær da!

Mye å glede seg til i uken som kommer, si.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Sånn atte, neida så.. ser ut til at det kanskje er en ørliten mulighet får ei litta solgløtt om halvannen uke da i hvert fall. Sånn atte hurra for det da. #høstvær

/ På med sydvesten, god helg

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Du står i butikken med en handleliste. Frukt og grønt er unnagjort, nå venter bare brødhylla, melk, yoghurt og bleier, så er det straka vägen hem. Men så tikker det inn en melding på mobilen. Det er frua. Hun vil ha sjokolade.

Velkommen til sjokolade-dilemmaet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når mørk sjokolade ikke lenger er godt nok vet du at det er trøbbel på gang.

For hva skal man gjøre? Jeg vet at hun ettertrykkelig har poengtert ørten ganger at hun absolutt ikke skal spise sjokolade, at det legger seg rett på hofta og hele den bøtteballetten der, men samtidig vet man jo konsekvensene av å komme hjem til en godtesjuk kjæreste uten så mye som en melkeplett.

Det er en klassisk “damned if you do, damned if you don´t”-situasjon. Kommer man hjem uten sjokolade blir man møtt av stor skuffelse og en kald skulder. Og da er det ingenting man kan gjøre for å gjøre det bedre, for hvis en kvinne ønsker sjokolade er det kun sjokolade som hjelper. Ingenting annet. Man kan jo prøve seg med å roe fysingen med å kutte opp litt frisk frukt eller lignende, men dette vil potensielt kunne gjøre situasjonen verre på sikt.

For selv om frukten vil dekke over behovet der og da, så ender det bare til slutt med at man må hive seg i bilen klokken halv tolv på kvelden for å kjøpe en dramatisk overpriset rull med Smil på den nærmeste bensinstasjonen og komme seg raskest mulig tilbake. For sjokoladens flamme vil aldri la seg temme før den blir slukket.

Sånn ja, nå var det godt å levva igjen

Alternativet er å bare kjøpe med sjokolade hjem fra butikken med det samme. Dette virker jo umiddelbart som et mye bedre alternativ. Men vent nå litt! Sa jeg ikke at frua ettertrykkelig har presisert en gasillion ganger at hun absolutt ikke skal ha sjokolade da? Jo, jeg gjorde jo det og det er det som gjør denne situasjonen så herlig frustrerende.

For ved å fôre henne med det brune rusmiddelet hun så desperat hungrer etter vil jeg kanskje stilne den paniske sjokoladeabstinensen, men like sikkert som at det går mot jul er at følgende vil inntreffe. Etter rundt 45 minutter vil jeg høre et misfornøyd sukk fra sofaen. Så ett til. Og så kommer det:

– “Æsj, nå føler jeg meg bare uggen. Se på denne magen da, den henger jo over beltet. Og jeg som ikke har trent på evigheter heller. Jeg har jo sagt at jeg ikke skal spise sjokolade!”

Og da sitter man der med skjegget fullt av postkasser. Så, hva skal en stakkar gjøre? Klemt mellom barken og veden i en dilemmakamp uten vinnere.

Slipp armen eller mist den!

Det beste er kanskje å ikke ha med seg mobiltelefonen i butikken, så slipper man å forholde seg til problemstillingen. Ute av syne, ute av sinn. Vel, egentlig ikke. Hvis huset ditt brenner hjelper det fint lite å snu seg vekk for å ikke se flammene. Men men, det er jo tross alt bedre med en varm rygg enn en kald skulder.

Så neste gang går jeg for å legge igjen telefonen og late som ingenting. Det er høyt spill, men det er den beste planen jeg kan komme opp med for nå. Så får det bare stå sin prøve, for å bli viklet inn i et sjokolade-dilemma med en sulten kvinnes vrede er som å spille russisk rulett med fullt magasin.

/ Hilsen forvirret mann (32)

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

I kveld hadde jeg store planer om å skrive en lang kommentar til en sak som sprer seg via sosiale medier for tiden, en sak som både engasjerer og provoserer. Men så skjedde dette.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har blitt angrepet av et lite kosedyr og her tenker jeg å bli. Så får verden bare stå på pause og vente til i morgen, for ingenting er viktigere enn dette.

/ Nora kosedyr <3

* Følg Pappahjerte på Facebook *

1. Du kan fint tylle nedpå en sixpack med eplemost og fortsatt kjøre hjem.
2. Vin lages av ustelte franske føtter som tråkker i hjel forsvarsløse druer. Øl lages av fulle tyskere som egentlig prøver å lage suppe. Eplemost er fersk saft fra lykkelige epler som har vokst seg saftige og deilige på en blomstereng i refleksjonene fra solens flørt med Geirangerfjorden.
3. Eplemost er fullt mulig å kjøpe til alle døgnets tider.
4. Det bryter veldig sjelden ut slåsskamper på tilstelninger der det kun drikkes eplemost.
5. Ingen ekteskap har så langt blitt ødelagt fordi en av partene lå med sjefen på et julebord med altfor mye eplemost innabords.
6. Eplemost er overraskende godt.
7. For mye alkohol er gift for kroppen. For mye eplemost er bare litt kvalmende.
8. Eplemost fører veldig sjelden til at du må ligge en hel søndag med hodepine på doskåla og kaste opp gårsdagen, samtidig som du angrer på alt du sa og gjorde kvelden i forveien.
9. Så langt har ingen måttet selge gård og grunn for å få råd til mer eplemost.
10. Ingen juleaften har så langt blitt ødelagt fordi gamle Onkel Kjell har drukket litt for mye eplemost og begynner å slenge med leppa igjen.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

P.S. Jada jada, jeg vet at det er fullt mulig å drikke alkohol i moderate mengder. Jeg har ikke tenkt til å vifte noen moraliserende pekefinger her, jeg sier bare at eplemost er sinnssykt undervurdert.

/ Hilsen mann 32 med hvitt år i år 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

På fredag måtte jeg ta en klein telefon. En av de telefonene man helst vil unngå, men som likevel vil gjøre så mye godt for hverdagen. Likevel kjente jeg at jeg gruet meg litt.

Det er noe med å ringe noen for å si at man blir nødt til å oppgradere størrelsen på søppeldunken fordi den vanlige rett og slett ikke blir stor nok. Jeg tenkte at damen i den andre helt sikkert var nysgjerrig på hvorfor, så jeg følte for å slenge på en forklaring.

– Nei du skjønner, med et ekstra barn i huset så blir det plutselig dobbelt opp med bleier også.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Som om den forklaringen skulle hjelpe! I realiteten sier jo ikke det noe annet enn: “Du skjønner, det er så mye bajs som går ut av dette huset at vi trenger spesialbehandling.”

I etterkant ser jeg ikke helt hvilket formål det skulle tjene å legge til den informasjonen, men en slik telefonsamtale er litt som å dra på butikken og kjøpe bare dopapir; du føler at du må forklare deg.

Dagens fangst!

Den høflige damen på telefonen spurte om vi ville ha med en større dunk for papiravfall også, uten tillegg i prisen. Det takket jeg gladelig ja til, men passet på å legge til:

– … men det er egentlig restavfallet som er viktig.

Viktig altså … Igjen, hvorfor må jeg presisere dette som om det er en slags krise på gang? “Dere må komme nå, det er dritt overalt!” Hun må jo tro vi har sirkuselefanter på stellebordet.

Men vi har bare blitt sånna folk som vanlig søppelbøtte ikke er godt nok for lenger. Når jeg tenker meg om så burde jeg kanskje bare sagt det der om sirkuselefanten, det ville sikkert gjort dagen hennes mye hyggeligere.

– Ja, du skjønner, vi har kjøpt oss sirkuselefant serru.

– Nei, så spennende! Har dere det? Har dere virkelig kjøpt dere sirkuselefant?!

– Eh … nei. Det er egentlig bare ungene og bikkja som skiter noe vakent!

Æsj, det er visst ingen fin måte å si det på.

Vi har bare blitt sånna folk.

Stappfull dunk en uke før henting. Teo er godt fornøyd med egen innsats.

/ Ha en fin dag, hilsen sirkusdirektøren

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Til deg som så meg i baren i går kveld og tenkte “Aha! Der har vi jo han derre pappabloggern, han skal jeg fasan meg spandere en øl på!”

Unnskyld. Jeg så det i blikket ditt, det vennskapet vi så fort skapte ble så veldig fort brutt. Eller ikke helt brutt, men det oppsto en kjølig distanse mellom oss som aldri helt kan leges. Et skår i gleden, et slør i blikket. Jeg så det i øynene dine. Gleden og engasjementet erstattet med vantro og skuffelse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette skulle jo være oss

Og jeg beklager. Jeg vet at du helt sikkert hadde gledet deg til det øyeblikket og jeg takker deg for at du kom bort til meg. En bamseklem er aldri feil. Og nå skulle jeg få øl. Eller en drink. “Bestill hva du vil, jeg betaler”, ropte du med et helhjertet smil.

Men jeg var kanskje ikke den du trodde. Den du har lest om på bloggen. Mannen bak bokstavene hadde et annet fjes bak masken.

Jeg følte meg så avkledd, så kynisk og kjip, men jeg måtte bare. Selv om jeg først følte meg beæret, så ble det bare ikke riktig.

Jeg vet at det aldri kan bli noe mer mellom oss etter dette. Det som kunne blitt begynnelsen på et vakkert vennskap ble også slutten. Men vit at det ikke var deg, det var bare meg.

Målt opp mot to skummende øl over en heidundranes skål, vil en trist klunk med fruktjuice aldri bli helt det samme. Jeg vet det nå. Så beklager igjen for at jeg bristet ditt hjerte da jeg hoppet over en ølen og gikk rett for en flaske eplemost.

#hvittår

/ God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *