Hola bandola! Da har man fått flippet i flops til næbutikken, kjøpt ferske baguetter, artige yoghurter og plukket sitroner fra eget tre – ferien er i gang!
For å si to ord om reisen ned: Lillesnupp kapitulerte halv elleve, etter å ha satt i en særs høylytt skrikeopera for hele flyet, men plutten holdt seg glad og fornøyd helt til han til slutt klokket ut i bilen fra flyplassen rundt kl. 01-ish.
Tenkte kanskje at han kan kom til å være trøtt som en rumpepinne da han våknet i dag, men neida. 09.00 lå han og prikket sin gamle far i ørene og lurte på om ikke vi kunne dra til butikken for å se om de hadde tic-tac og tyggis.
Nede satt farfar klar med kaffekoppen, så da var det bare å sæle på shorts og sandaler og fise i vei på turens første eventyr.
Endelig er ferien i gang! 🙂
Å ha med niste på flyturen er kanskje gæmlis, men veldig praktisk når magen brøler og matvogna er vekk 😉
Pluttis og farfar på vei til tic-tac og tyggis 🙂
Fortere, farfar!
Artig med eget sitrontre i hagen. Litt salt nå, så er vi klar for en runde tequila 😛
Etter gårsdagens innlegg om sommerferien med familien tenkte jeg det var på sin plass å følge opp med en rikholdig bildeserie for å ta dere med bak kulissene og by på et par høydepunkter fra årets beste sommerminner 🙂
Så i dag blir det lite tekst og heller en lang remse med fine bilder. Til disse bildene kan du gjerne nyte litt passende musikk underveis, slik som f.eks denne, som må være årets desidert beste sommersang 😀
Nok prat, la bildene prate. Vi spoler tilbake tiden et par uker tilbake og setter nesa mot hedmarkens skoger for å gjenoppleve litt av sommerferien 2014 🙂
Tjuver i hagan! Plutten forsyner seg grovt av markjordbærene.
Teo dagdrømmer om leverpostei.
Gamle Pete dypper sexylubbet.
To gode kompiser mater mort og prater litt om livet.
Med 36 grader i lufta var det helt ok med et regnskyll (hilsen blomstene).
Denne blomsten har nok tatt seg vann over hodet #badumtss
En tørst øyestikker forveksler strå med sugerør. Og blir skuffet.
– 500 kroner for han der?! Det var dyrt! Å ja, det er i svenske penger ja. Da er det greit.
Paleolunsj på gang. Sjekk ut anti-smarttelefonen til fattern 😉
En radio som kun tar inn sendinger og musikk fra 60-tallet. Seriøst.
Plutten koser seg med farmor, farfar og resten av familien.
Roar Benjamin Sommerfugl tar seg en velfortjent pust i bakken.
Plutten og farfar <3
Hello! Vi kommer til å trenge 7 liter fløte, takk.
På jakt etter nordens krokodille; gjedda.
Storlom (Gavia Arctica) ute på vift for å sjekke stemningen.
Kortspill og god stemning! Word Fight = Årets brettspill! 🙂
Hiiiiv og hoi! To papser og tre glade småttiser på tokt.
På tross av litt regn var humla godt fornøyd med sommeren, summa summarum #badumtss
Dett var dett 🙂 Håper dere satt pris på turen til hytta. Sleng gjerne igjen en like hvis du ønsker flere bildespesialer i fremtiden, så fikser vi det 🙂
– “Da er vi på vei da dere”, pleide fattern alltid å si da vi startet motoren og fyrte i gang sommerferien. Det var det definitive øyeblikket sommerferien offisielt var i gang. Endelig kunne man sprette korken av forventningene og nyte sommergleden.
Men så blir man eldre og nå er det jeg som sitter foran og holder i rattet. Og nå starter sommerferien lenge før det er snakk om å kjøre så mye som en meter. Organiseringen for å få det hele på plass tar gudsjammerlig mye tid og pakkingen er kanskje det verste. All den pakkingen.
Heldigvis har fattern sørget for å pakke med seg det viktigste.. #prioriteringer
Å pakke for seg selv er enkelt, men å pakke for en hel familie er et mareritt. Uansett hvor lite man pakker blir det alltid for mye. Vi kunne byttet inn bilen i en russebuss og den ville fortsatt blitt full. Og vi har bare ett barn! Hvordan folk kommer seg noe vei med to, tre, fire eller flere barn forstår jeg ikke. Vi har riktignok en hund da, men han krever ikke stort. Så lenge han får sitte i fred og slippe smygere hele veien til hytta er han godt fornøyd med det.
Årets sommerferie gikk til hytta for en langhelg med familien, bading, god stemning og norsk sommer. Selv om jeg gledet meg til ferien, var jeg både spent og litt uvel med tanke på turen opp. Nærmere 30 mil i en bil fullstappet av barn, hund, gravid kone, bager og kofferter fra gulv til tak og en pappa som ikke hadde fått i seg morgenkaffen… forholdene var ikke optimale.
Kanskje ekstra spent var jeg fordi vi hadde tatt sjansen på å bytte ut vår vanlige bil med en lånebil, en Toyota Prius+ Seven (7-seter). Og det tror jeg var lurt, for dagen vi bega oss ut på den tre timer lange kjøreturen til hytta var det intet mindre enn 36 grader ute! Trettiseks grader!! Da er det helt greit med en bil som både har godt med beinplass og velfungerende aircondition. Hellige dykker, det er ikke ofte man opplever å gå ut av bilen her i Norge og føle at man har landet i Egypt!
Vel fremme på hytta var det én ting som sto aller øverst på lista: Bading!
Sistemann uti er en råtten banan!
Temperaturen i vannet var helt klart innafor
Man kan si mye godt om en sommerferie i Syden altså, men ingenting slår en norsk hyttesommer på sitt beste. Grillmat, bading, barn som ler og løper rundt på plenen, gamle slagere på radioen, småprat rundt kortstokken når solen går ned, myggstikk som klør, halvsanne røverhistorier, god mat, godt drikke, familiekos og ikke minst å krype ned i loppekassa om kvelden og bare høre på stillheten til man sovner med et smil om munnen. Fantastisk.
Grill hører til
Denne radioen tar bare inn danseband og bygderadio. Merkelig nok.
Men man kan jo ikke bare sitte på hytta en hel helg heller, så for å slenge inn en stor motvekt til den idylliske familieferien på hytta kastet vi hele hurven inn i bilen og tok en real harrytur til Sverige. Nu kör vi!
Lånebilen Toyota Prius+ Seven i all sin prakt.
Fiffig med holografisk speedometer i frontruta
Neste stopp: Harryland
Vel fremme hoppet vi inn på første og beste kjøpesenter og.. vel.. hva skal jeg si. Gud bedre. Det er vanskelig å ikke kommentere en del av de karakterene man møter der. De som henger på Godishuset, Systembolaget eller ved askebegeret utenfor svingdøren. Man kan vel si det sånn at det er skyhøy sokk-i-sandal-føring og veldig lite krystall. Pent sagt.
Der moteløver møtes for å diskutere siste skrik. Eller ikke.
Utsolgt for melk, der altså..
Hva?! Utsolgt for brokkoli også?!
På vei hjem fra harryturen oppdaget jeg en annen niftig ting med bilen: Smuglerluke! En egen luke til å smugle varer i, det er jo genialt når man har vært på rødvinshandel og er på vei tilbake til moderlandet. Jeg kan jo se at denne kan være praktisk sånn i det daglige også, men ekstra nyttig når man skal gjennom en bemannet tollstasjon. Bra jobba, Toyota 😉
Praktisk!
Rastepause i solen med nygrillet kylling. Good times.
På vei hjem til hytta stakk vi også innom en gård med grønnsaksutsalg for å fylle bilen med litt annet enn bare bacon og folk-öl. Og med det var plutselig bilen halvfull igjen. Ja, for selvfølgelig må man ha med seg både dartspill, kvoten og pil og bue når man først er på shopping. Med fire voksne og en liten pjokk om bord, passet det helt greit å kunne slå ned de to ekstrasetene i bagasjerommet for å frigjøre enda mer plass.
Godt med plass! Vi har jo plass til en ekstra elefant!
Eller nei vent nå litt.. Fortsatt godt med plass, men hold an elefanten.
Etter flere fantastiske dager med blåbærplukking, grilling, bading, soling, kanopadling, fisking og brettspill var det å pakke snippesken og begi seg på den kjipe kjøreturen hjemover igjen. Ingenting er tristere enn å kjøre hjemover og vite at dette betyr slutten på sommerferien.
Her i huset kaller vi den følelsen for “leirskolefølelsen”. Du kjenner kanskje til den følelsen når du har kost deg glugg i hjel, men så er det plutselig søndag og man sitter hjemme alene og savner alt det morsomme. Alt blir så merkverdig grått og stille. De kveldene er ofte litt triste.
Da er det fint å vite at man heldigvis har ferie enda noen dager til og kan glede seg til en lang frokost morgenen etter med en liten pjokk som har masse på hjertet. Om kusina som lært ham å lage grimaser som en ape, om hvor gøy det var å bade med farmor og alt det andre han opplevde på en fantastisk sommerferie med familien.
Var du også på biltur med familien i sommer? Sleng igjen en kommentar 🙂
Nok en fjong dag går mot slutten her i det herrrlige Turkiet. Fordi far klarte å pådra seg en operasjon som har satt ham på en hestekur av medikamenter har livet gått litt stille for seg de siste par dagene. Jeg har fått streng beskjed om å ikke sole meg frem til antibiotikakuren er over og dessuten får jeg ikke lov til å være i nærheten av vann. Topp stemning!
Litt muggen og ikke spesielt brun, men ellers tiff toff
Men jeg er ikke en kis som gråter over spilt melk av den grunn, for dette har bare gitt meg enda mer tid til å bli kjent med hotellet.
Du vet det er bra når blomstene matcher logoen 😉
Plutten ute på nye eventyr
Smokketre: Både søtt og litt vemodig 🙂
I Miniland er det husker og mye annet gøy
Stor stemning med show for barna hver kveld!
Og det hadde vært greit det, hadde det ikke vært for at jeg har vært dum nok til å kjøpe sånn Sunwing Inclusive-pakke før jeg reiste. Det betyr at man spiser alle frokoster på hotellet, samt 5 av 7 lunsjer og middager. Det hadde sikkert også vært fint om det ikke var for at jeg plutselig har veldig god tid til å nyte maten OG at maten her er helt utsøkt! Så nå er det kanskje like greit at jeg må holde meg innendørs noen dager, for etter snart en uke med lekre retter til hvert eneste måltid føler jeg meg nesten mer gravid og oppblåst enn madammen. Se bare på dette knippet av lekkerbiskener.
Yum!
I hvert fall yum!
Og dette bildet er til deg, Hellstrøm 😉
Men i dag har jeg faktisk legens anbefalinger og dristet meg en rask tur ned på stranden for å knipse noen blinkskudd av pjokken som for første gang dristet seg til å leke i det virkelig store bassenget: Havet!
Den lille plutten og havet
Wiiiii, party time!
Men det er også nok av ting å gjøre rundt om på hotellet, som å henge ut med Lollo & Bernie, leke i Miniland, se på show, dra i spillerommet, leke ved bassengkanten og mye mye mer.
Ving har for øvrig akkurat lansert en fiffig tjeneste på sine nettsider, der man med et par raske tastetrykk kan sette sammen bilder og video fra ferien til å bli en rett så cool feriefilm som man kan dele med venner og bekjente på sosiale medier. Dette er gjort på få minutter og resultatet ser du under. Ganske kult 🙂
Beklager manglende tekst på slutten. Jeg jobber med én hånd her, okei? 😉
Men men, da takker jeg for meg for i kveld etter nok en glitrende dag her på Sunwing Side East Beach. I går tapte jeg yatzykampen med bare 3 poeng totalt, så ikveld lukter det payback!!
Dagen i går startet helt knall! Akkurat slik en god feriedag skal starte.
Gutta på tur!
Dyp konsentrasjon når pjokken er i arbeid
Wiiii, engler i sanden!
Men så…
Etter middag skulle jeg bare vise min sønn hvordan man setter high score på boksemaskinen i spillrommet på hotellet. Jeg la på en polett, ladet kanonen og fyrte av en saftig venstre hook av dimensjoner. Det eneste jeg ikke tenkte på var glassmonteret som sto plassert helt inntil boksebagen… Det endte slik.
Nede for telling…
Glassveggen gikk i tusen knas. Plutselig sto jeg der med en blodig knyttneve og et hav av sjokkerte blikk vendt mot meg.
Da Ving sendte meg på tur for å slappe av på ferie med familien tror jeg kanskje ikke det var dette de så for seg… Det gjorde i hvert fall ikke jeg. Det er kanskje derfor man oftest sender mammabloggere av den litt roligere typen på tur 🙂
Men hey, jeg har i hvert fall lært én ting: Sørg for å sjekke at hotellet du skal bo på i ferien har et skikkelig opplegg hvis uhellet først er ute. Jeg hadde sinnssykt flaks som befant meg på et hotell som virkelig har orden i sysakene. Hotellet har egen lege på plass som raskt kom til for å sjekke ståa. Han kjørte meg deretter til en nærliggende klinikk for å utbedre skaden før jeg ble sendt videre til et større sykehus for å operere og sy sammen hånda igjen.
Jeg kan love deg én ting: Det siste du ønsker å tenke på når du plutselig ligger på operasjonsbordet i Tyrkia er om sykehuset er til å stole på. Smertene er mer enn nok å holde styr på. I en sånn situasjon er det lett å bli paranoid og jeg skal love deg at det dempet nervene å vite at jeg lå på et sykehus som Ving hadde godkjent. En tolk som forsto norsk hadde de også.
Og der har du resten av ferien min… #pillerus
Så nå har jeg én hånd igjen å skrive med, går på en hestekur av piller og må holde meg i skyggen noen dager. Topp stemning, der altså. Men men, det er ikke bare ille heller, for se hva som dukket opp på rommet i dag!
Plaster på såret fra Sunwing kommer godt med når man er langt hjemmefra
Så alt i alt: Tusen takk til Sunwing Side East Beach som tross alt leverte brasende når det virkelig gjaldt. Tommel opp!
Fortsatt én frisk finger å gå på 😛
/ lik hvis du også har slått hånden din gjennom en glassvegg… eller ikke.
Merhaba! Jeg er 70 % sikker på at det betyr “hei” på tyrkisk. Det kan også bety “Vil du kjøpe Converse-sko”, men samme kan det være. Jeg befinner meg som du kanskje forstår i kebabens hjemland, Tyrkia! Jeg kunne selvfølgelig sagt at været er dritt og maten er vond, men der må jeg beklageligvis være såpass ærlig og si at jeg har det som plommen.
Vi kom ned i går etter en lang og kurant reise som tok knekken på plutten. Det er jo bare så typisk at han skal holde seg våken hele veien, men sovne 200 meter fra bussen kjører inn på hotellet. Så da ble det en power nap når vi kom frem, hvilket selvfølgelig resulterte i at kvelden gikk med til den klassiske leken: Opp av senga, ned i senga, opp av senga, ned i senga. Sånn holdt vi det gående selv lenge etter at smørsangeren på hotellets diskotek tok kvelden.
“Gjør døren høy, gjør porten vid! Her kommer en som skal bade!“
For sent…
Dessuten gjorde babyen som satt bak meg på flyet sitt mest fornødne akkurat idet vi begynte på nedstigninen. Det ble altså ikke anledning for foreldrene å skifte på henne. Luften fra hennes etterlatenskaper gikk dermed rett opp i ventilasjonsanlegget og ble returnert rett ned i fleisen på undertegnede. Ingen knallstart der altså, men sånn er det alltid på avreisedagen.
Da er det så sinnssykt deilig å våkne opp til en hotellfrokost som er en sann konge verdig! Jeg har alltid vært svak for hotellfrokoster og hadde gledet meg på forhånd, men at de skulle levere så til de grader hadde jeg ikke våget å håpe på. For et overflødighetshorn av godsaker! Man vet aldri hva man kommer til på hotellfrokost i utlandet, men dette var en innertier. Og det er selvfølgelig ikke noe jeg bare sier uten å komme med fotobevis.
Lystig juicedame
Jovial eggtype
Hyggelig pannekakebaker
Trivelig fruktkis
Etter frokost hadde jeg motvillig gått med på å bestille en behandling på hotellets spa sammen med madammen. Jeg vet at man burde ta seg en real skrubb før en uke med sol, men “Pasha Ritual” hørtes litt i overkant ut. Jeg så for meg ofring av geiter og tilbedelse av mørkere makter. Jeg fikk delvis rett. Den hyggelige damen som behandlet meg så kanskje søt og uskyldig ut først, men ved Odins skjegg(!) den dama var besatt av noen mørke krefter som garantert ikke står på CV´n.
You talkin´to me, little blogger man? I show you pain!
Jeg ante fred og ingen fare da jeg først lot meg skrubbe og skummes som en bil i bilvasken. Pulsen begynte å roe seg, dette virket som et ryddig opplegg. Hun snakket heller ikke spesielt mye engelsk, så da slapp jeg unna klein small talk. Perfekt! Men så… Vi ble ført inn i et annet rom der vi skulle få massasje. Først tok hun i meg som om hun pirket borti kadaveret av en overkjørt grevling. Men så kjente jeg plutselig noe veldig rart. To knær på rumpa, deretter to albuer plantet mellom skulderbladene. Hun satt oppå meg! Og først DA startet massasjen. Å gå du hjem!
Jeg mener… jeg veier ca. 90 kilo og er en ganske kraftig mann i min beste alder. Spa-damen kan ikke ha veid mer enn et nett med appelsiner, men i en hel time var jeg som plastelina i hennes hender. Etter at hun hadde knekt opp alt en klassisk kontorkropp har å by på av utfordringer, masserte hun vekk smertene. Det endte selvfølgelig som det måtte gå når jeg får ligge stille i mer enn 5 minutter i et varmt rom med harmonisk musikk.
“Hellååå?” hørte jeg i det fjerne.
“I think he´s asleep” hørte jeg fra min kjære.
Først da spratt jeg opp fra benken og prøvde å late som ingenting, men det var ganske tydelig at jeg hadde sovet en god stund. Ikke visste jeg hvor pokker jeg var heller. Men kroppen kjentes ut som om den var kliss ny! På vei ut gikk vi smilende og fornøyde hånd i hånd. “Å søren, jeg glemte å spørre om en happy ending” sa jeg spøkefullt til min kjære. Den vitsen slo visst ikke sånn kjempegodt an. Heldigvis smakte lunsjen langt bedre enn mine morsomheter.
Plutten har fått seg ny livrett: Vannmelon!
Så, annet enn en midlertidig frykt for å dø av massasjesmerte og en bleie som gikk sin seiersgang på flyet, har det vært en fantastisk start på ferien. Vi befinner oss for øvrig på det ikke helt uefne hotellet Sunwing Side East Beach, som nylig ble kåret til det beste familiehotellet i Tyrkia 2014.
Helt kurant utsikt, men best av alt er frokosten
Men nå må jeg løpe, frøkna sitter og tripper etter en runde yatzy. Jeg kommer tilbake med mer senere. Til da: Ha en knallfin dag videre i moderlandet 🙂
Du verden som ting forandrer seg når man får barn. Å pakke til ferie for eksempel. Det var noe annet før det.
For noen år siden bestemte jeg meg plutselig en kveld for å ta en impulsferie til Egypt. Bestillingen ble lagt inn kl. 01.30 på natten og flyet gikk kl. 08.00 morgenen etter. Kofferten ble pakket med klær som enten var skitne og måtte vaskes straks jeg kom ned, eller nyvaskede klær som var 100 % klissvåte. Men det gikk så fint atte, ferie ble det okke som selv om klærne luktet loslitt bikkje.
Å pakke til en ferie med barn derimot… Gud hjelpe meg. Vi har så vidt begynt og allerede står hele huset på hodet. Heldigvis har frøkna i huset tatt kontroll over pakkingen. Far i huset er egentlig mest opptatt med å spinne rundt som en valp og glede seg til å bade i basseng og kjenne lukten av solkrem. Derfor priser jeg meg lykkelig for at tuppa har innført et pakkeregime som lukter av tysk ordenssans. Alt skal mikroplanlegges ned til hver minste detalj og loggføres i lister. Se vedlagte bevis.
Uleselig skrift? Fruas ordre 😉
Kanskje like greit, for far i huset er et rotehue uten like som er født helt uten genetisk anlegg for all form for planlegging og pakking. Jeg tar unna praktiske ting jeg. I går klipte jeg plenen. Det er ikke så mye, men det er noe. Kofferten tenker jeg å planlegge i all hast kvelden før avreise.
Heldigvis er det ikke bare jeg som henger litt etter på pakkingen. Plutten har også bidratt i forsvinnende liten grad. Og det er egentlig ganske lumpent, for det er jo hans ting som forårsaker alt kaoset. Men han er rolig som skjæra på tunet og er egentlig mest opptatt av å prøve nye solbriller, øve inn sjekkereplikker og lære seg et par engelske gloser. Så til alle dere som snart skal på ferie: Hold på døtrene deres, plutten er klar for en sommerflørt.
How you doin´?
Men ålreit, jeg får vel komme i gang med litt pakking da før frua får hjerteflimmer av min “æh, tar det i mårra”-holdning. Neste gang du hører fra meg befinner jeg meg i et land langt langt borte. Håper dere blir med på ferden, for selvfølgelig skal det blogges flittig fra turen! Hvor og når turen går gjenstår å se, men vi sees om ikke så lenge. Mens vi venter, la oss nyte den ultimate sommersangen sammen.
Jeg var så vanvittig forelsket i jenta i baren da jeg var yngre. Sukk. Good times 🙂
P.S. Kjære alle innbruddstyver: Beklager å måtte si dette, men jeg ligger faktisk et steg foran dere og har ordnet husvakt som skal bo her hele uka mens vi er borte.
