Man er litt skeptisk i starten. Selvfølgelig er man det. For barna har servert meg så mye rart før.

“Sushi” som bestod av tørr sand på en seng av våt sand og tang, “Spagetti” av gress og kongler, og “Hamburger” satt sammen av diverse, veldig ikke-spiselige plastleker.

Så det var ikke stort jeg forventet da barna plutselig skulle åpne restaurant på hytta i helgen. Utstyrt med en saks og en hel hage full av frukt, grønt og rare planter, lå forholdene virkelig til rette for et spennende fusion-kjøkken.

Men så ble det stille.

I lang tid hørte vi ikke noe som helst, så bare at de turet rundt og styret med sitt. Tenkte at de hadde skrinnlagt de ambisiøse oppstartsplanene.

Men så plutselig, lyden av en bjelle. Etterfulgt av et oppglødd og tostemt:

– “Kom og kjøp!”
 

Det som møtte oss på den store steinen oppe ved jordbæråkeren, var intet mindre enn fantastisk. Der hadde de to små apekattene samlet inn diverse ingredienser i alle regnbuens farger.

Det var jordbær, bringebær, blåbær, grønnkål, gressløk, dill, spiselige blomster og mye mer. De flotteste blomstene lå klare som pynt, mens kål og grønt var kuttet opp i mindre strimler.

På spørsmål om hva de hadde, fikk jeg heldigvis bare to enkle svar. Enten kunne man velge ingredienser selv eller så kunne de sette sammen en rett for deg. Jeg fikk for sistnevnte.

Så ble det å sette seg på ventebenken og vente.

Sammen med mamma.

Og det tok ikke 10 sekunder før de kom med maten heller, nei her skulle det gjøres ordentlig. Et stort blad ble brukt til å legge de spiselige tingene i, og da maten kom lignet den mistenkelig på en overfylt tacolefse.

En tacolefse fylt med alskens godsaker! Grønnkål, blåbær, jordbær, bringebær og min favoritt: Hestemynte. Og vet du, det smakte helt nydelig!

Først var jeg rimelig sikker på at den bare var rundt 50% spiselig, men en rask sjekk viste at samtlige ingredienser i bladskålen faktisk var spiselige, og derfor kastet jeg i meg alt.

Mens jeg satt der side om side med min kjære og knasket på en rar blanding av søte bær og bitter grønnkål fra farmor og farfars frukt- og grønnsakshage, laget til en utsøkt rett av to ivrige små barnebarn, ble jeg rett og slett litt rørt.

Og det slo meg: Dette øyeblikket akkurat her og nå, du og jeg på en benk i varmen, på hytta med badetøy på tørkesnora og barn som nynner og lager merkelig mat.. dette er sommerens beste minner.

❤️

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Og han lader.

Lader og tenker på livet. Og himmelen. Men også på is. Og Sjokolade. Pappa tenker på mye rart når han lader.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som at hadde det ikke vært et bittelite hull som slipper ut bittelitt luft fra luftmadrassen, kunne jeg ligget her til potetene skal høstes. Bare la meg drifte ørkesløst rundt som en flaskepost på havet.

Slurpe i meg litt vann en gang i blant og kanskje fange en fisk med nevene, men annet enn det; bare ligge. Og se på himmelen. Så mye blått.

Det er rart at man kan se rett ut i verdensrommet og se ingenting. Bare blått og en måke i ny og ne. Hvis man ikke lukker øynene da, for da blir alt plutselig rødt og oransje. Også får man sånne rare mark-lignende tråder som danser foran det rød-oransje på netthinnen. Mon tro hva det er for noe.

Men tilbake til is.

En is hadde ikke vært feil nå.

Eller litt solkrem.

Kommer sikkert til å bli greit solbrent i dag, men det får så være. Sier ikke et ord om det nå.

Sier ikke et ord om noe egentlig, bare nyter luftmadrass-livet i stillhet.

Aller helst til potetene blir modne.

Eller til noen avbryter og tar meg ut av transen.

Men det blir i hvert fall ikke jeg som avbryter dansen.

For her ligger pappa.

Og han lader.

Det er en fantastisk tradisjon. Litt kjipt når du står der med tærne i skorpa og gjesper, men det må til.

For det er verdens beste følelse bare man kommer seg uti.

Bråvåkne til et forfriskende bad lenge før kroppen egentlig er våken.

Øynene fortsatt på halv tolv, før det morgenfriske vannet spretter dem opp som en champagnekork.

Mange foretrekker å gå ut, senke seg ned én centimeter av gangen, men sånn seigpining er ikke for meg.

Jeg vil heller hoppe i det. Raskt og gæli, som å rive av et plaster.

Det er en herlig følelse det lille sekundet man ligger i luften. Skrekkblandet fryd. Fortsatt trøtt og tørr, bare for veldig snart å bli våken og våt.

Og ingenting gir en bedre start på dagen enn det.

Stå med tærne i mudderet og kjenne solen tørke vekk de første dråpene, mens fuglene hilser blidt og flyr forbi.

Bare ta inn naturen, roen og gleden.

Og så er dagen i gang 🙂

☀️💦

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Våkne til lyden av fugler. Vind og solskinn, lukten av gress. Rett inn. I hjertet, i sjela, i soveposen. Rett inn i teltet.

Tusle ut og tisse i gresset. Fuglene hilser over blikkstille vann. Tasse opp til hytta og sette kanna på kjelen. Pulverkaffe.

Tøfle ned på brygga og bare slurpe. Kaffe, ro og inntrykk. Kjenne skuldrene senke seg og puste med magen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En ro man ikke finner i hverdagen, men her oppe finnes den overalt. Langt fra asfalt, hus og regninger. Bare vann, gress og lukten av lyng.

Om ikke lenge kvikner ungene til og da blir ro til kaos. Koselig kaos som man har på ferie. Bading og roping, herjing og lek. Skrik og skrål som skremmer sjelefred og fugler til skogs.

Og med det vil pappas magiske lille slurp med sjelefred være over for i dag.

Men det er greit.

Nå er jeg klar.

Skikkelig klar.

Måtte bare lade litt.

Så der sto jeg. Øynene på halv tolv og kjeven hengende tungt som en moden papaya. På lekeland ved åpningstid med to hoppende apekatter rundt beina.

Jeg må ha sett ut som det vraket jeg var. Trøtt som en rumpepinne etter gårsdagens pokerlag som strakk seg ut i de små timer. Uten at barn bryr seg nevneverdig om sånt, selvfølgelig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Er det morgen så er det morgen, og da er man selvfølgelig lys våken og kvikk nok til å løpe et maraton og tilbake.

Pappa derimot.. litt redusert.

Men nå skulle det bli fint med noen timer på lekeland. Før måtte jeg være med opp i sklier og kanontårn, men nå som barna har blitt eldre, har jeg fått den takknemlige jobben å bare være en slags badevakt. Følger passivt med fra sidelinjen, men stepper inn ved regelbrudd og skader.

Det kan gå minutter, mange minutter, uten at noen snakker til meg. I beste fall glemmer de helt at jeg sitter der. Og det gleder jeg meg til nå. Bare sitte på en stol og stirre i veggen som en apatisk grapefrukt, mens støyen blir til diffus tåke i bakhodet.

Men først, betale for å komme seg inn.

– “Hei”, sier jeg til den smilende damen i luken.

– “To små apekatter, ja også meg da”, følger jeg opp.

Hun ser på meg.

Holder blikket et lite sekund.

Trenger ikke engang å tenke, før hun legger til:

– “Ooog en kopp kaffe eller?”
 

…og det mine venner, var tidenes enkleste mersalg x-)

Hilsen,
Poser under øya og gratis påfyll, takk 😉

Dans dans dans oppå bordet! 🙂

Det er ikke ofte jeg kommer med app-tips sånn helt uten videre, men dette spillet må du sjekke ut hvis du har en liten danseløve i hus.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Spillet heter Just Dance Now og er en danse-app du laster ned på mobilen. Spillet er for øvrig en videreføring av et konsollspill, men med mobilversjonen trenger man ikke en rådyr spillkonsoll for å få full danseglede i stua i sommer.

Spillet lastes ned til telefonen og kobles til TV-en via internett. Vi bruker Chromecast og det funker som en drøm.

Poenget med spillet er å danse med til kule sanger for å sanke stjerner og vinne over de andre man danser mot.

Ved å holde telefonen i hånda mens man danser, registrerer spillet alle dine bevegelser. Deretter får du poeng og stjerner alt ettersom hvor godt du klarer å henge med på dansen på skjermen.

Etter et par gjennomkjøringer blir man fort bedre og før du vet ordet av det har du danset deg til 5 stjerner og superstjernestatus. Og med over 400 sanger å velge mellom, er det nok å bryne seg på.

Så sjekk ut danseappen Just Dance Now i sommer – garantert mye glede for små (og store) danseløver 😉

OBS! Mange sanger er tilgjengelig helt gratis, men man kan også betale for å få tilgang til flere sanger. Å betale for mynter som gir tilgang til én og én sang kan fort balle på seg, så vi skaffet oss heller et VIP-medlemskap med full tilgang til alle sanger.

Dette koster riktignok 39 kr i måneden, men det er det lett verdt! Spesielt på dager der sola slår over til regn og barna har en hel dagskvote med energi å brenne av 😉

/ Bailar conmigo! 💃

P.S. Dette innlegget er ikke sponset 😉

Jeg ble født med ti tommeltotter, ingen av dem grønne. Men jeg vokste også opp midt i en botanisk hage av blomster, frukt og bær. Noen av mine kjæreste barndomsminner har jeg fra den hagen.

Leke “Boksen går” rundt huset og spille dødball i gata. Klatre i kirsebærtrær og knapre på halvmodne epler.

Plommer nok for en mannsalder, knasende sprø sukkererter og stikkelsbær. Min favoritt. Helst sure, grønne og ikke helt modne enda. Da er de best.

Nesten ingen har stikkelsbær lenger. Kanskje ikke så rart, for selve busken er stikkete og mannevond. Men det gjør det bare desto bedre å få kloa i en haug med bær. Store, grønne og ganske sure.

Og nå som vi skal flytte til et hus med stor hage og mange muligheter, ja da blir det frukttrær. Og blomster og bier og busker og bær.

For er det noe fra min egen barndom jeg virkelig ønsker at mine egne barn skal få oppleve, så er det å vokse opp med en frodig hage med naturens beste lett tilgjengelig.

Men før vi kommer så langt, er det et langt lerret som må blekes, for inntil videre klarer jeg ikke engang å holde liv i et pengetre. Av plast.

Og da vi besøkte et gartneri i dag innså jeg at jeg vet akkurat like mye om blomster som jeg vet om bulgarsk samtidsjazz.

Men likevel så kjente jeg gleden og nysgjerrigheten. Jeg tror det var den japanske klokkeblomsten som gjorde det.

Den fikk meg til å innse at det er vår tur nå.

Vår tur til å lage et hjem fullt av vakre blomster, søte frukter og sure bær.

Og mest av alt et sted for lek og moro, et sted for gode minner.

For for gode minner vokser på trær, så nå skal vi bli sånne hagefolk.

Og jeg gleder meg 🙂

* Følg Hagehjerte på Facebook *

Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette før?!

Er det bare meg eller må det hussalg til for å innse at man burde gjort alle mulige småjobber for altfor lenge siden? Slik som å male gjesterommet..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For beklager til forrige eier (eller de før dem) altså, men fargen på det rommet var horribel. Det var vel noe av det aller første jeg tenkte da vi flyttet inn her: DET rommet skal males. Asap!

Så går det 5 år…

Men nå er det i hvert fall gjort og jeg ble superfornøyd!

FØR:

ETTER:

Til prospekt: “Et harmonisk rom for å slappe av med litt yoga” x-)
 

Fargen er (som flinke fargefolk sikkert allerede har sett): Minty Breeze. Bestilte egentlig Soft Mint, men han kisen i kassa tok feil og det tror jeg egentlig var greit. “Alle” har jo Minty Breeze i disse dager, men nå forstår jeg hvorfor. Fin farge.

Enig?

Inntil videre må jeg bare flytte tilbake mitt gamle rot, men kan jo ikke ha vektstativ, kaffekopper og regnskap flytende utover gulvet her til visning, så innen da må det ryddes. Men for nå kan jeg slurpe kaffen min i ro og mak, og nyte den flotte fargen.

Farvel du gamle 90-talls pizzasaus-farge, hello Minty Breeze 🙂

Er det greit å gråte litt på en dag som denne?

For i dag var siste dagen du hoppet ut av den knirkete porten i barnehagen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På den andre siden av sommerferien er du skolegutt. Og jeg vet at det er en fin ting, livet som går fremover og alt det der, men likevel så sliter jeg litt med det.

Jeg husker så utrolig godt da du begynte. Det var skummelt den gangen også. Vi var så vant til å ha deg hjemme, helt for oss selv hele tiden. Plutselig skulle vi begynne å dele på deg. Mange timer av mange dager hver eneste uke. Det føltes bare så rart.

Verst av alt for deg. I starten gråt du og vi tenkte at vi nesten bare skulle hatt deg hjemme. Det var liksom så mye alt sammen. Barnehagen var et stort og skummelt sted og du var bare en liten gutt.

Nå er du større. Så veldig mye større. Snart like store sko som mamma. Og til høsten begynner du på skolen.

Vet du.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å innse det enda.

For jeg husker så altfor godt da du først begynte i barnehagen og jeg tenkte: Her kommer du til å gå for alltid.

4 år er jo en evighet! Om fire år er det 2018. Da er det fotball-VM igjen og han er liksom.. 6 år?! Han lille bleierumpa der? Haha, nei nei, det kommer aldri til å skje. Umulig å se for seg.

Men nå er vi her.

Og jeg klarer fortsatt ikke å se det for meg.

Men jeg er utrolig stolt. Og det er fantastisk. Du er fantastisk. Bare så veldig mye større enn du var i går.

Min storelille guttemann ❤️

I natt drømte jeg om en gammel eks-kjæreste…

Jeg vet ikke helt hvorfor og det var ikke noe snuskete, men plutselig var vi bare et par igjen og alt skulle bli så bra.

Du var liksom bare ute av bildet. Barna var der da. Men de måtte jeg belage meg på å se mindre av. Ja, for det kunne tenkes at vi skulle flytte langt. Jeg vet ikke hvorfor, det var liksom bare bestemt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og det føltes så grusomt, for plutselig var jeg bare fanget i en ny hverdag jeg ikke hadde sagt ja til. Gjorde ikke vi det slutt for lenge siden? Hvordan i all verden kan vi være sammen igjen? Og ikke minst hvorfor? Det kommer jo aldri til å fungere!

Hva skjedde med hun jeg var sammen med? Og hva er dette med å flytte langt? Og ikke minst: Se barna mindre?? Hva i helvete er det som skjer?!

Da først våknet jeg til.

Omtåket, trøtt og forvirret. Fortsatt helt i ørska.

Og med en gigantisk klump i magen.

Livet mitt er i ferd med å skli ut av hendene på meg! Bli sammen med eksen og flytte fra barna – hva er det som foregår?!

Men så snudde jeg meg rundt.

Og der lå du.

Sovende, vakker, varm, god og trygg. Og da ble klumpen borte. Byttet ut med sommerfugler. Og livet falt på plass igjen.

Jeg vet ikke helt hvordan det er mulig, men jeg kan finne på å bli nyforelsket i deg igjen og igjen.

Glemmer det litt sånn i hverdagen, når ting blir mest oppussing, barneklær, middager og joggebukse, men så plutselig skjer det igjen. Skal ikke mer til enn en merkelig drøm for å innse hvor vanvittig heldig jeg er. Som har deg.

Sjeldent har det føltes bedre å krype tett inntil. Høre pusten din og kjenne varmen fra deg. Knusekose deg til du begynte å grynte som en misfornøyd gris.

Takk for at du holder ut all pappahumoren, rotet, tørrsveisen, fingerknekkelydene, de fæle crocsene og den falske plystringen.

/ Min misfornøyde gris ❤️