For etter at jeg knakk den ene fortanna på Christinas famøse kyllingsalat i helgen, har det begynt å versere rykter om at jeg visstnok ligner på en ikke helt ukjent person fra en ikke helt ukjent film.
Yeah right. Hvorfor i all verden skulle de låse døra? Ikke bare det, men hvis de først har klart å låse døra, kan de vel like enkelt låse den opp igjen? Hysteri, har jeg alltid tenkt. Men viktigst av alt er husfreden og derfor har jeg alltid hengt med på notene.
Men i helgen var vi på hytta og glemte helt å tenke på det. Og da skjedde det.
Det jeg ikke hadde trodd at skulle skje på en million år eller mer.
Barn. Do. Nøkkel. Klikk. Skrik. Panikk.
Da først forstod jeg greia.
For når du står på utsiden av en låst dør og hører den hikstende gråten til et panisk barn, rekker du å få ganske dårlig samvittighet.
Og alt du kan gjøre er å tenke: Hva gjør vi nå? Hva i helvete gjør vi nå?!
For å besvare mitt eget spørsmål fra tidligere: Nei. Bare fordi barnet klarer å låse døra, betyr ikke det at de klarer å låse den opp igjen. For å låse opp igjen er gjerne tyngre og krever en annen teknikk. Og det er ikke alltid så lett å forklare gjennom veggen til et barn som er redd og forstyrret.
Jeg tenkte at jeg skulle klare å lose henne til å klare å låse opp døra igjen, men det tok ikke mange forsøk før jeg innså at det var nytteløst. Det gikk rett og slett ikke.
Og greia med en slik situasjon er at man sjeldent har en god plan B. Det eneste jeg kunne tenke på var å bryte opp døra. Hente et brekkjern og brekke den opp. Men jeg har brukt 7 lange år på å etablere et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg er ikke veldig lysten på å gjøre dodøra deres til pinneved.
Men desperate tider krever desperate tiltak. Hvis ikke..
Det var da vi kom på vinduene. Kan det virkelig være mulig? Jeg løp rundt, men haspene var på. Kunne det være mulig å be om et ørlite mirakel da?
– Hører du meg? Okei, gå bort til doen, legg ned lokket, stå på doen og åpne vinduet.. Klarer du det?
Tassende føtter..
Lyden av dolokket som smeller ned.
Planen fungerer! Men de gamle vinduene da? Lar de seg i det hele tatt åpne? Jeg løper ut og rundt hytta.
Der møter det meg et fantastisk syn:
Den klemmen mellom mor og datter da de endelig ble gjenforent, må være tidenes lengste og hjerteligste <3
Så heldigvis slapp vi unna med skrekken, men la dette være en lekse til oss selv og andre: Ta ut nøkkelen og legg den høyt når du er ferdig på potta.
Ikke bare kan det redde deg fra en skummel og vanskelig situasjon for barnet ditt, men det kan også spare deg for en kliss ny dodør 😉
Vi har ikke funnet musebæsj, hørt krafsing i taket eller piping under plankene, men da jeg ba om å få osten sendt over bordet under frokosten, oppdaget jeg at det var blitt tatt et stort jafs av den nye osten.
Klassisk museoppførsel!
Sett ut feller!
Køp en katt!
Ingen stjeler av pappas ost uten å få svi for det!
Jeg skulle akkurat til å ringe skadedyrkontrollen, da jeg tok en titt på den andre siden av bordet…
/ Avbestill katten, vi har en mus med melketenner 🐭
