Det er en fantastisk tradisjon. Litt kjipt når du står der med tærne i skorpa og gjesper, men det må til.
For det er verdens beste følelse bare man kommer seg uti.
Bråvåkne til et forfriskende bad lenge før kroppen egentlig er våken.
Øynene fortsatt på halv tolv, før det morgenfriske vannet spretter dem opp som en champagnekork.
Mange foretrekker å gå ut, senke seg ned én centimeter av gangen, men sånn seigpining er ikke for meg.
Jeg vil heller hoppe i det. Raskt og gæli, som å rive av et plaster.
Det er en herlig følelse det lille sekundet man ligger i luften. Skrekkblandet fryd. Fortsatt trøtt og tørr, bare for veldig snart å bli våken og våt.
Og ingenting gir en bedre start på dagen enn det.
Stå med tærne i mudderet og kjenne solen tørke vekk de første dråpene, mens fuglene hilser blidt og flyr forbi.
Bare ta inn naturen, roen og gleden.
Og så er dagen i gang 🙂
☀️💦
* Følg Sommerhjerte på Facebook *
Ser forfriskende ut.
Jeg såg hva du gjorde der. Med ordspillene. Trøtt og tørr… våken og våt. Du er helt rå på skrivingen Peter! Heia heia😁
Ah, så fantastisk at noen legger merke til sånt!! Tusen takk for det, Benedicte! 😀 😀
/hai fai!!