I dag måtte jeg klippe den stooooore fellesplenen midt i boligfeltet. Veldig til min misnøye. For den er stor. Og fæl.
Det er gress på utsiden, gress på innsiden og langs hele gjerdet. Det krever gressklipper, kantklipper, trillebår og en halv dags innsats.
Først var jeg gretten.
Jeg har ørten andre ting å gjøre, hakke tid til det her. Jeg har bilag å levere, mailer å besvare, tekster å skrive, en koffert å pakke og hundre andre ting.
Hvorfor skal jeg fly rundt utpå her, gresset vokser jo bare ut igjen uansett?!
Men jeg satt i gang. Gjorde min lille innsats for det store fellesskapet.
Fyrte i gang gressklipperen og laffet av sted.
Klippet, samlet opp og styret. Hentet kantklipperen og gikk løs på tustene rundt gjerdet.
Musikk på øret, sol i fleisen, lukten av nyslått gress.
Og plutselig slo det meg: Herregud, hva er det jeg sutrer over? Det er jo dette jeg har drømt om i hele vinter!
Når kulda regjerte og blågradene sto på som verst, da dagdrømte jeg om dette. Å kunne gå i shorts og kjenne solen steike. Loffe rundt blant tuster og løvetann og kjenne lukten av nyslått gress.
Solbriller
Svetteperler
Varme
Gress
Fugler
Humler
Livet som nynner på seg selv.
Kan man ha det bedre?
Og her går jeg med sutretrynet?
Jeg digger jo det her!
Jeg har hørt folk si at man blir lykkelig av å drive med hagearbeid, og mens jeg gikk runde på runde rundt den enorme plassen, innså jeg at de folka har rett.
For det er noe med hagearbeid. Man tror man hater det, men så fort man setter i gang så er det helt nydelig. Noe med livet som spirer og gror.
Sikkert noe plantestoff i luften også. En eller annen kjemisk komponent fra gress og planter som sniker seg inn nesa og setter i gang en lykkereaksjon.
For det er sånn det føles. Som lykke. Glemt er plutselig hele konseptet om tid og stress. Min plass er her den nå, her blant gress og planter. Det tar den tiden det tar og den tiden har jeg. Det er jo dette jeg har sett frem til i hele vinter.
Shorts, varme og en gressklipper som putrer lystig av sted.
Livet som leker.
Sommer ☀️
* Følg Gressklipperhjerte på Facebook *
“Livet som nynner på seg selv” 😍
jeg har hørt at du har hengeballer og christina har så tomme hengepupper at hun gir deg ris på rumpa med hengepuppene sine når du ikke har pakket ut av kofforten.
….og så kom allergien og bare: hva faen, driver du å koser deg? Det skal vi få slutt på. Og før du vet ordet av det ligger du på sofaen med tett nese og hovne øyne, og lurer på om gresset egentlig var så mye grønnere på den andre sida (høhø). Og ser en liiiiten smule fram mot høsten 😉
Hadde vært sjukt interessant å høre hvor du har hørt det i fra, Amanda? 😅
Og om det er så, hva gjør vel det?
Hæ?? Altså, jeg heter ikke Amanda som det står i forrige komentar.. Cathrine er mitt navn 😅
Hva i all verden skjer med kommentarfeltene, til 2 av Norges hyggeligste bloggere?🤤🤤
Nå måtte jeg trekke på smilebåndet her. Vi kjøpte et hus for tre år siden, av noen som hadde “hagen som hobby”. Heh. Det har IKKE vi. Vi hater hagearbeid. Og etter å ha latt det forfalle nå to somre på rad tok vi et tak i pinsa. Gravde opp “blomster”bedet og sådde plen. Raka løv og rydda opp i jordbæråkeren. Kuttet kvister på epletreet og kuttet noen greiner på bærbuskene. I tillegg skamklipte vi noen veldig fine syrinbusker (tipper naboene ler hver gang de kjører forbi). Jeg har hatet det så intenst. Møkkahage har jeg tenkt. Men i går snudde det. Det var jo ikke så verst allikevel. Akkurat som du beskriver. Lykkefølelse. Og til sommeren/høsten kommer det kanskje belønningen også 😉 i form av deilige bær og frukt.
Vedder halve lillefingeren min på at Amanda og Elak er en og samme person!
Stemmer bra det.
Åå så hyggelig at du likte den setningen. Likte den godt selv 😀
Ah, så nydelig! Har ikke kommet i gang med frukttrær og den slags, men god stemning bare å få klippet plenen, selv om man virkelig ikke har grønne fingre x-)
Det er nok én og samme person som kjeder seg litt 😉
Haha! Amanda er litt betent navn om dagen x-)
Haha!!
Da kan du trygt pakke inn lillefingeren igjen.
Hilsen han som kan se IP-adressene til folk 😉