Av alt jeg har skrevet om så langt i år, har ingenting vært i nærheten av å engasjere like mye som gårsdagens innlegg om trillebåra. En eller et – debatten delte folket i to.

Og det er trist å se at så mange sier “et” og gjemmer seg bak dialekt-kortet. Noe som selvfølgelig blir feil. Du kan smøre leppestift på en gris, det er fortsatt en gris.

Her er det en hel generasjon med norsklærere som ikke har gjort jobben sin og jeg kan ikke forstå annet enn at et massivt søksmål til en samlet norsk lærerstand er på vei.

Et trillebår, et gressklipper, et plen.
 

For vi sier vel ikke et plen, gjør vi vel? Plenet? Mannet ligger på plenet og slapper av med en glass saft?

Andre kastet også inn linker med grammatisk korrekthet. Fint det altså, men her mener jeg at det ikke handler om hva som er korrekt eller ikke, her handler det om folkevett.

Det skurrer kraftig i øret når man sier et kopp, koppet. På samme måte burde det skurre like kraftig av et strikk, et TV og et trillebår.

Men hva er vel én lusen pappabloggers stemme mot en systematisk svikt i den norske lærerstanden? Jeg trodde noen ting bare var opplest og vedtatt uten videre diskusjon, slik som tyngdekraften og kjønnet på en trillebår, men akk. Verden vil bedras.

Så etter denne debatten, som har gått hardt inn på meg som person, blir jeg nødt til å reise utenlands en stund. Bare legge alt dette bak meg og finne sjelefred. Derfor pakker vi med oss badeleker og ipad-lader og suuuuser til Spania i dag!

Der skal vi henge ut med farmor og farfar noen uker, og vi gleder oss stort! Ikke en trillebår å se, bare strender, glede og en stor sol på himmelen 🙂

Beklager, ett sol.

/ Perdon, tienes una caretilla?

P.S. Dette innlegget er selvfølgelig humoristisk ment. En eller et, si hva pokkern du vil. Bare ikke heng dorullen med papiret inn mot veggen. Da er vi uvenner på ekte x-)