Supermann med oppvaskhansker

/ annonse /

Roser? Blomster? Konfekt? Glem det. Veien til en kvinnes hjerte går gjennom vaskebøtta.

Denne uka har jeg prøvd noe nytt og revolusjonerende for å imponere Christina. Her i huset går det nemlig aldri lang tid mellom hver gang far gjør noe dumt. Derfor prøver jeg fra tid til annen å gjøre noe fint for frua for å balansere det ut.

Bare denne uken har jeg glemt å ta med sykkel til sykkeldag i barnehagen, totalt oversett en legetime og på ingen måte fikset det barnesetet jeg lovet å fikse. Og da Christina oppdaget at jeg fortsatt(!) ikke har ryddet ut av kofferten etter Spania-turen, fikk jeg brått et sterkt behov for bonuspoeng.

Først tenkte jeg på den klassiske blomsterkvasten, men så slo det meg: Hva er det Christina egentlig vil ha? Hva er det hun ønsker seg mer enn hjertebamser og billige roser? Litt hjelp, selvfølgelig. Uoppfordret hjelp med husarbeid!

For når det kommer til rengjøring og husarbeid er jeg rett og slett utrolig dårlig. Jeg sier at jeg skal gjøre noe, som å vaske dusjen eller skrubbe ovnen, men ender opp med å utsette det. Utsetter og utsetter til frua blir sprø.

Derfor tenkte jeg: Drit i blomster, her skal det vaskes! Så da Christina stakk til frisøren på torsdag, satt jeg klar. Jeg visste at jeg bare hadde et par timer på meg før hun kom hjem og de skulle jeg skvise til siste sekund. Og hun rakk ikke mer enn å lukke døren bak seg, før det smalt i gummihansker og klukket i bøtter. Så wattet jeg opp musikken til det dundret i veggene og satt i gang.

Watch out hybelkaniner, her kjem eg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Got a license to clean and you know I´m going straight for your dusj.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Effektiv rengjøring og frisk duft, dette lukter bonuspoeng lang vei!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Shoot to kill (bakterier)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg legger kanskje ikke vegg-til-vegg-teppe i baris, men dusjen tar vi i boxern 🙂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gode produkter er halve jobben. Takk skarru ha, Unik!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så var det kjøkkenet sin tur!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når far finner frem vaskebøtta, da er det alvor.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så gjør vi så!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og Teo bare: “Hva i all verden holder du på med? Aldri sett deg gjøre dette før.”
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Die, snuskete benkeplate!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Effektiv mot fett, men har ingen dokumentert effekt på bilringer dessverre x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ferdig! Det feirer vi med en godbit 😀
 

Til vaskejobben brukte jeg utelukkende produkter fra Unik.

Unik har vanvittig stort sortiment av produkter til hele huset og dekker vel stort sett alle kategorier i såkalte “non-food”-kategorier som babyprodukter, tøyvask, rengjøring, papir, vaskemidler og personlig pleie. De har vaskekluter, kjøkkenspray, oppvasktabletter, gladpack, mellomleggspapir, tørkeruller, oppvaskhansker, mikrofiberkluter og veldig veldig mye mer.

Unik-produktene er billig og bra, og bidrar til å gjøre jobben raskt og effektivt. Jeg liker sånne små detaljer som at alle klutene har en forklaring av bruksområde på vaskelappen, slik at surrehuer som meg tar rett klut til rett jobb hver gang 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Elsker at Unik merker klutene tydelig for hvert sitt bruksområde.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og si hei til verdens største tørkerull! Fritt for å ikke gå tom før i 2025 😀
 

Da Christina kom hjem fra frisøren til et bad som kunne vært klar for visning og et kjøkken som så ut som en million dollar… Vel, la oss bare si at jeg tror ikke jeg trenger å bekymre meg for bonuspoeng på en stund 😉

Og det verste av alt: Det var gøy! Jeg vet det høres rart ut, men når man først kommer i gang med rengjøring og ser hvor fint det blir, kan man jo ikke annet enn å bli glad i sjela. Men ikke si det til Christina, for da får jeg aldri fred.

Så takk til Unik for gode produkter som gjorde jobben til en lek. Nå nyter jeg heltestatus i minst en uke til og trenger ikke bekymre meg for at Christina skal si noe om kofferten på en stund 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* Unik-produktene finner du hos Kiwi, Meny, Spar, Joker, Bunnpris og Nærbutikken.
 

/ Not all heroes wear capes 😉

Bli en hverdagshelt –> Sjekk ut Unik på Facebook

Brannstasjon og godteri

I dag har jeg vært alene med apekattene for første gang på veldig lenge. Så lenge jeg kan huske egentlig, for hønemor Christina er sjeldent bort en hel dag fra de to små trollungene sine, men i dag var det bare oss og planen var klar for lenge siden. Åpen dag på Brannstasjonen!

Guttungen har nesten ikke snakket om annet i ukesvis og var langt over middels klar for å reise ned for å se på det forjettede land hadde hørt så mye om. Planen var å reise på Åpen dag i fjor også, men da fikk vi ikke reist og jeg vet ikke hvor mange ganger han har minnet oss på det. 1000? Ikke umulig.

Så etter en lang frokost med god tid og joggebukse, kom vi oss endelig ut døra. Brannstasjonen skuffet ikke! Store brannbiler, lange stiger, brannmenn i uniformer og sånn tøff hjelm til alle barn som fullførte rebusløpet. Ikke bare det, men vi fikk også sitte på en runde med en brannbil og sprute vann med en ekte brannslange!

Og da vi vendte snutene hjemover med magen full av pølser, vafler, brannmannsbrus og inntrykk nok til å vare frem til jul, trodde jeg ingenting ville overgå dette på en stund. Men det var frem til vi stoppet innom butikken for å handle middag og lørdagsgodt. For si hva du vil om store brannbiler og høye sirener, men du skal ikke kimse av godterihylla på Rema heller 😉

Da vi kom hjem rakk jeg så vidt begynne på middagen før vi fikk besøk av tante og onkel som skal sove over til i morgen og brått var resten av dagen i boks.

Det er så lenge siden jeg har vært alene med begge barna en hel dag at jeg faktisk var litt nervøs for hvordan det skulle gå. Litt redd for at den skulle bli langdryg og kjedelig for barna og at de kom til å savne mamma noe helt intenst.

Men sant å si har vi ikke rukket å kjede oss ett sekund, og begge barna gikk til sengs med støvlene på en god time etter leggetid. Og ingen har nevnt mamma med et ord siden frokost. Men ikke si det til henne da 😉

I morgen er det på´n igjen med nok en dag uten mamma og jeg gleder meg! 🙂

/ En brann er ikke tull, du må ringe 1-1-0 😉

“Dere har feilet stort som foreldre”

Dagens kommentar står til 6 på terningen!

For tidligere denne uka var vi en tur hos legen for å ta blodprøve av lillesnupp. Ikke nødvendigvis det som står høyest på ønskelista til en liten jente, derfor lovet vi bort en tur innom lekebutikken etter timen for å sukre pillen litt.

Og det kunne ikke gått bedre! Selv da blodårene i den første armen ikke var spesielt samarbeidsvillig og vi måtte over på den andre armen, satt hun bare og så på med steinansikt mens nåla gikk inn og blodet kom ut. Og da vi endelig var i mål hadde det fortsatt ikke kommet så mye som et hint av klaging!

Stolte og fornøyde alle mann, stakk vi opp til lekebutikken. Lillesnupp fikk gå fra hylle til hylle for å finne en liten ting å ta med hjem. Selvfølgelig gikk det ikke som forventet og hun la raskt sin elsk på en barbie-figur med sykkel, hjelm og full baluba.

Først tenkte vi nei, nix, niet, men bursdagen er bare noen få uker unna og hun taklet tross alt legebesøket som en verdensmester. Dessuten er det så sjelden vi drar i lekebutikken sammen, så da gikk vi for det. En stor rosa pakke med en radmager barbie med rosa sykkel, rosa hjelm, rosa klær og rosa i hue og ræva.

Mens lillesnuppa tok en siste runde for å være helt sikker på valget sitt, ble jeg stående og prate med den utrolig trivelige typen i kassa. Om Pokémonkort, fidget spinners, barn og alt mellom himmel og jord. Over hyllene ropte Christina at lillesnupp hadde bestemt seg. Det blir barbie.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men akkurat der og da fikk jeg plutselig et behov for å forklare til mannen i kassa at vi ikke egentlig er sånne folk som bare kjøper rosa klær og barbiedukker. At vi tror på en kjønnsnøytral oppvekst og hele den greia der. Noe i meg følte at jeg måtte rettferdiggjøre barbie-kjøpet og veie opp for overdosen av rosa.

– “Ja ja, da ble det barbie da. Uff, hadde vel egentlig håpet på noe litt mer nøytralt. Vi er jo ganske opptatt av at barna skal ha en relativt kjønnsnøytral oppvekst og ikke settes i bås på noe vis. Men men, hva kan man gjøre. Jenter er jenter tross alt, nytter vel ikke å kjempe imot, ey?”

Han skulle akkurat til å svare, da han fikk øye på noe bak meg, satt opp et stort smil og sa bak lattermilde øyne:

– “Beklager altså, men da ser det ut til at dere har feilet ganske stort..”

Så satt han i et hjertelig latterbrøl jeg ikke har hørt maken til. Først skjønte jeg ingenting, men så snudde jeg meg.

Der sto lillesnupp. Rosa fra topp til tå! Tyllskjørt, tiara, strømpebukse, genser, t-skjorte med paljetter og sko med prinsesser på. Og i hendene en kjempestor, rosa pakke med rosa alt.

Hun så rett og slett ut som en vandrende reklameplakat for fargen rosa. Brått sto jeg der og følte meg som en fjott. Min lille forsvarstale var blitt effektivt avkledd og avslørt som bløff.

Ja vel, så er vi kanskje ikke fullt så kjønnsnøytrale som vi tror likevel. Ja vel, så er vi kanskje i ferd med å oppdra en liten Anna eller Elsa da, men så lenge hun tar blodprøver som sukkertøy, er det helt greit for meg 😀

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God helg, hilsen prinsessepappa x-)

* Følg Barbiehjerte på Facebook *

Kjære du som banker på min dør

Det er flott at du kjører fiskebilen og er kommet for å tipse meg om et knakende godt tilbud på seikarbonader. Med purre. Og hvitløk!

Jeg har full forståelse for at du vil at jeg skal bytte boligalarm, og jeg synes det er helt supert at du er ute og samler inn penger til et veldedig formål.

Jeg forstår at fotballaget ditt trenger penger, og jeg skjønner at du gjerne vil at jeg skal bytte religion.

Men folkens..

dere på død og liv komme MIDT i barnas leggetid?! Kan vi VÆR SÅ SNILL å ha denne samtalen når som helst ellers på døgnet?

Doorbell
Licensed from: leeser / yayimages.com
 

Du ser vel at jeg står her og sliter med ett barn på hodet, ett rundt livet og en hund som snart bjeffer av seg tennene?

Jeg skjønner at dere banker på i akkurat det tidsrommet, for da er man sikret at folk flest er hjemme og alt det der, men tror du virkelig jeg er i modus til å kjøpe 15 kilo frossen sei, 9 paller med dassrull eller konvertere til en ny og spennende religion når jeg står her med hendene fulle av to overtrøtte barn som roper “Hvemerdet hvemerdet hvemerdet” i ett sammenhengende kjør? Nei. Kjempenei, faktisk.

Misforstå meg rett: Jeg er en hyggelig fyr. Høflig er jeg også. Jeg åpner opp, jeg prater med deg og ofte kjøper jeg også. Spesielt hvis du har sånne små puncheruller til salgs. Men det MÅ da være mulig å si at det er våpenhvile fra og med Fantorangen til etter Dagsrevyen? Spesielt når dere beveger dere i et boligfelt som regelrett stinker av Peppa Gris.

Og det er ikke det at jeg ikke er interessert eller imot det du gjør. Absolutt ikke. Jeg forstår godt at du har kjeks å selge, jeg vet hvordan det der fungerer. Bare ikke når vi akkurat har fått barna til sengs og overbevist dem om at hele verden sover, til og med Fantorangen, julenissen og han kule programlederen på barne-tv.

Da er det faktisk bedre om du kommer litt senere eller veldig mye tidligere. Kl. 21.30 på en hvilken som helst hverdag eller rundt 05.30 i helgene. Da er vi garantert hjemme og våkne, om enn mot vår vilje 😉

P.S. Kjære isbilen, dette gjelder deg også.

Ice Cream Cones On An Ice Cream Van
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com
 

/ Del gjerne med andre frustrerte småbarnsforeldre 🙂

Hjelp meg å knekke Christina

Kjære leser, jeg trenger din hjelp. For Christina og jeg har utfordret hverandre til en “Ikke lov å le”-utfordring, men inntil videre har jeg ikke en eneste god vits på lager! Har du?

Jeg trenger nemlig et arsenal av teite vitser for å sikre at frua bryter ut i full hesteknegging, så hvis du har en knallbra vits på lager vil jeg høre fra deg! Legg igjen din teiteste/morsomste vits i kommentarfeltet, så tar jeg med meg de beste vitsene når jeg skal møte Christina til duell.

For å si litt om nivået det ligger på, her er min favorittvits fra “Ikke lov å le”-utfordringen mellom Petter Northug og Truls Svendsen:

– “Hva heter osteguden? Jesost Kristost.”

Så please please, hvis du har en teit vits på hjertet: Legg igjen en kommentar eller send meg en snap. For denne utfordringen vil jeg vinne og sammen skal vi knekke Christina 😀

Close up portrait of hard laughing young man. Isolated on white background, mask included
 

/ Hva heter den mest populære programlederen på arabisk tv? Ramadan Børge Akerø.

Jeg. Et forbilde.

Man glemmer i blant at man er et forbilde. For barna. Tenker ikke aktivt over det før de plutselig gjør noe som får deg til å tenke. Når de kopierer noe du gjør, og du innser at de har det fra deg.

Det er en veldig rar følelse det, å se barna etterape seg selv. Snakke som deg, gå som deg, prate som deg, banne som deg. Det er et vanvittig ansvar og en livsoppgave man sjeldent tenker over, med tanke på hvor stort det faktisk er. Hvordan man fremstår som forbilde, mener jeg.

De valgene man tar både for seg selv og barna vil forme dem for resten av livet. Deres holdninger, interesser, valg og væremåte. Hele deres vesen, en unik miks av hva de kom til verden med og hvordan de formes underveis.

For de er som små klumper med leire de der, og hva vi gjør som foreldre vil ha en vanvittig innvirkning på resten av deres liv. Spesielt i starten, for i de første leveårene utgjør foreldrene en brorpart av hele deres refaransemateriale.

Det er et ansvar så stort at det kan gjøre deg svimmel, men likevel tenker man ikke spesielt mye på det. Det er rart, for det burde man. I hvert fall litt oftere. Selv glemmer jeg å tenke på det helt til jeg gjør noe dumt. Som å banne høyt og høre barnet gjenta det. Da kjenner man ansvaret på skuldrene.

I helgen fikk jeg en åpenbaring da vi skulle tegne litt med barna, og lillesnuppa umiddelbart satt seg til å tegne tatoveringer på seg selv. Sånne som pappa har. Da kjenner man på det. Ansvaret. Rollen som forbilde.

Det kan være skremmende, men det er også utrolig inspirerende å innse hvilken vanvittig påvirkning man har på de små bustehodene. For det er lett å se på seg selv som “bare mamma” eller “bare pappa”, bare den som kjører til barnehagen, bare den som smører matpakker og jobber i kulissene. Man glemmer helt at de ser på deg med helt andre øyne. Store øyne.

Øyne som ser opp til deg.

Øyne som ser så mye mer enn “bare mamma” eller “bare pappa”.

Øyne som ser et forbilde.

Hva gjør du hvis det begynner å brenne?

/ annonse /

Har du noen gang tenkt over hva du ville gjort hvis det plutselig begynte å brenne hjemme? Eller enda verre: Du våkner av at brannalarmen gjaller og lukten av brent hus river i nesa. Det brenner!! Så hva gjør du?

Skal du løpe ut eller prøve å slukke flammene? Vet du hvor brannslukningsapparatet står? Hva hvis det brenner oppe? Hva hvis det brenner nede? Hvor er nærmeste rømningsvei? Vet du hvor du skal ringe? Vet du at det kan være livsfarlig å gå oppreist i røyken fremfor å krype langs gulvet? Er du sikker på at brannslukingsapparatet i det hele tatt fungerer? Og hvem har ansvaret for barna?

Selvfølgelig er det ikke sikkert dette noensinne vil skje med deg, men faktum er at det i 2016 var rundt 3000 branner i Norge. Det er mer enn 8 om dagen. Så hvor lenge tør du vente før du tar noen enkle grep for å forbedre brannsikkerheten i heimen? Selv om man ikke kan garantere seg mot brann, er det heldigvis mye man kan gjøre!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lenge siden du sjekket trykket?
 

Brannsikkerhet i hjemmet handler mye om å være godt forberedt. Preventiv forebygging er viktig, slik som å unngå å lade mobiltelefoner/nettbrett om natten, ikke la vaskemaskin stå og gå uten tilsyn utover natten, blåse ut stearinlys etc, men det er også mye man kan gjøre for å være best mulig forberedt om uhellet først skulle være ute.

Her er to grunnleggende gjengangere du kan sjekke med det samme:

  • Vet du hvor brannslukningsapparatet står? Og vet du om det fungerer som det skal?
    • Brannslukningsapparater skal sjekkes regelmessig.
    • Står måleren på rødt må apparatet sjekkes eller skiftes umiddelbart.
  • Har dere røykvarslere i de fleste rom? Og vet du om de fungerer som de skal?
    • Gode røykvarslere er kanskje det billigste og beste sikkerhetstiltaket for hjemmet.
    • Men batteriene må sjekkes og skiftes jevnlig. Husk alltid å sjekke røykvarslerne når du kommer hjem fra ferie.

Les mer: 5 råd som kan redde liv

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Seriekoblede røykvarslere anbefales varmt!
 

Men det kanskje enkleste og definitivt morsomste er å gjennomføre Brannleken!

Brannleken er en digital brannøvelse for hele familien som gjør det både morsommere og enklere å trene på sikkerhet ved brann. Brannleken er et kjempesmart initiativ fra If Forsikring for å få barnefamilier til å leke seg til et tryggere hjem.

Brannleken er helt gratis! Alt man trenger er en smarttelefon og et valgfritt antall deltakere. Samle familien rundt telefonen og klikk på brannleken.no – så er leken i gang!

10 minutter er altså alt det tar for hele familien å leke seg gjennom en morsom brannøvelse som gir uvurderlig kunnskap om brannsikkerhet. Kunnskap som kanskje en dag kan redde liv.

Om noen dager skal jeg vise dere hvordan det gikk da vi gjennomførte Brannleken her i huset og jeg gleder meg veldig! For ikke bare var det overraskende moro, men også utrolig lærerikt både for store og små.

Så gjør som 100 000 andre: Lek dere til en tryggere familie –> Prøv Brannleken i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ En brann er ikke tull, du må ringe 1-1-0.

–> Les mer om Brannleken fra If Forsikring og bli med i konkurransen om verdifullt brannsikringssutstyr.

Ingen respekt for bloggere

Greit nok at folk ikke respekterer at blogging er en jobb, men det får da være måte på!

Thumb down
Licensed from: bloomua / yayimages.com
 

For i dag tidlig skulle barna endelig tilbake i barnehagen etter over to ukers fravær. På sånne dager kan det føles litt rart å komme i gang igjen. Man er ute av rytmen og barna synes det er både litt skummelt og rart å skulle dra fra mamma og pappa igjen. Men som jeg prøver å forklare: Mamma og pappa må jobbe.

Så da vi sto i gangen i dag tidlig og kledde på oss, var det to motvillige barn med motvillige tær som absolutt ikke hadde dårlig tid med å få på seg skoene. Etter hvert begynte jeg å bli ganske stresset, for jeg har mye på planen nå og vi kan ikke levere barna langt utpå formiddagen heller.

Så jeg prøvde å forklare at vi måtte raske på. Ikke mer tull nå. Ikke hente ditt, hente datt. Nå MÅ vi dra!

Det var da storebror så på meg med skuffet blikk og sa han heller ville være med meg på jobb. Jeg heiste ham opp i armene og sa at det beklageligvis ikke er mulig, for jeg har masse å gjøre, at pappa må jobbe for å få råd til mat og Pokémonkort, at vi trenger tiden barna er i barnehagen til å skrive mailer, ta telefoner og jobbe på spreng slik at vi kan ta oss fri når barna kommer hjem igjen. Kan ikke ta med barna på jobb dessverre. Masse å gjøre, sykt sykt travel.

Da så han bare på meg med et mistroisk blikk, som om han hadde fersket meg i en pokerbløff:

– “Men pappa… du blogger.”

 

/ Gjett hvem som blir hentet kl. 21 i barnehagen i kveld.

Mens vi koser oss

/ annonse /

Nyayiek Gathwech, the mother of 8 children.
She has come to Maar to seek refuge from the fighting in her village. Now she is struggling to feed her family. They are eating wild fruits and leaves from the threes.
The youngest child is still breast-feeding. Boi Gatkvok, at 6 months. They spent five days walking to Maar from their village Uror Yuai.
South Sudan, March 28. 2017. Maar in Jonglei. (Photo: Olav A. Saltbones/Norwegian Red Cross) Maar is a small place in Jonglei State in South Sudan. Many IDPs have come to this place to see refuge. Both the local population and the IDPs are facing many problems; access to food is one of them. The water they get from one single hand pump. The host community has been sharing the few available resources with the IDPs arriving in the area. On March 28, ICRC air dropped food, seeds and farming tools in Maar. Food (sorghum, beans, salt, sugar) for 21 000 people, - 3500 families.
And tools for 1500 families.

… står 1,5 millioner barn i Øst-Afrika og Jemen i fare for å sulte i hjel.

Et ufattelig tall selvfølgelig, men det er altså flere barn enn i hele Norge totalt. Tenk på det!

Ikke bare en liten avdeling i barnehagen, men hver eneste barnehage, skoleklasse, idrettslag, korps, rubbel og bit. I hele Norge. Det er faktisk helt umulig å se for seg, men det skjer. Akkurat nå.

Og bare fordi det er langt unna, betyr det ikke at barna ikke er de samme som her hjemme. Barn der er som barn her: Små hoder med store drømmer. Smil, håp og forvetninger. Bare at mens barna her hjemme klager over at grøten er kald, står de i fare for aldri å spise grøt igjen..

Så hvis du har mulighet: Hjelp Røde Kors med å hjelpe dem som trenger det mest.

Se den korte videosnutten under og gi litt til de som ikke har noe.

Hvert eneste bidrag kan bety så ufattelig mye ♥

VIPPS valgfritt beløp til tlf. 2272
SMS SULT til 2272 (250,-)

Les mer om Røde Kors og sultkatastrofen i Øst-Afrika og Jemen

Ikke sånn sopp da!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går var vi på soppjakt med svigers på deres hemmelige soppsted ute i skogen.

Hele tiden mens vi var der, gikk jeg og dagdrømte. Om stekt sopp i fløtesaus med et hint av soya, salt og pepper, frekt dandert på et nystekt rundstykke, servert med et fyldig glass vin. Fyr i peisen og soppstuing i fleisen, da snakker vi perfekt sensommerkveld!

Tennene badet i vann mens jeg nynnet på lystige låter og plukket kurven full. Ikke lenge igjen nå.

Men da vi kom til parkeringsplassen for å sammenligne kurver og si farvel, ble vi stående og prate. Om sopp. Om at det finnes så mange slags typer og hvilke som er giftige og hvilke som er spiselige. Ja, for hvor mange slags spiselige sopptyper finnes det egentlig?

Så jeg tok et raskt søk på nettet..

Og plutselig fikk jeg ikke så fryktelig lyst til å spise sopp likevel..

/ Blærgh.