Da jeg skrudde av lysene for å gå til sengs i går kveld, tok jeg en siste titt på hjørnet der kofferten og sekken min har ligget siden onsdag. Der de har ligget og skapt rot og dårlig stemning. Men nå: Helt rent. Jeg smilte fornøyd og tenkte ikke mer over det. Flinke mannen.
Det var ikke før jeg sto opp i morges, fikk meg en kopp kaffe, tasset ut i stua, satt meg i sofaen for å se litt barne-tv med barna og sjekke snapchat-storien til frua at det gikk opp for meg…
Og der lå de fortsatt!! Altså, er det mulig? Kjære hjerne, er du seriøs?!
For da jeg skrev innlegget om at kofferten var i ferd med å smelte inn i omgivelsene, måtte jeg flytte på sekken og kofferten for å få photoshoppet et bilde av gangen. Derfor slang jeg dem bare ut i stua, for jeg skulle jo ta det med én gang uansett.
Meeeen, så gjør man ditt, så gjør man datt og vips så var kofferten blitt en del av stua! Hahaha!
Det verste er at jeg helt seriøst ikke tenkte på det ÉN eneste gang i hele går, selv om jeg var hjemme stort sett hele dagen og helt sikkert har måttet tråkke over kofferten ved flere anledninger.
Om ikke annet, så har dette i hvert fall fått meg til å innse at “Smeltende koffert”-syndromet faktisk er et problem. Enten det eller så tror jeg kanskje jeg må gå barneskolen om igjen, for selv om dette bekrefter teorien om at ting kan smelte inn i omgivelsene, så kan jeg ikke annet enn å begynner å betvile egen intelligens 😉
Dette innlegget ble visst ikke helt som jeg hadde sett for meg.. For egentlig skulle det bare handle om at jeg har fått gleden av å avholde en konkurranse der fem av dere vil stikke av med en kliss ny, valgfri høstjakke – samt gi dere en rabattkode som kan brukes i hele nettbutikken til Brandsdal of Norway.
Men da jeg tok med Christina for å ta noen passende bilder av de fine klærne, gikk det ikke helt som planlagt. For jeg hadde sett for meg en litt klassisk “poserende blogger”-stil, med litt trutmunn og kanskje en veskehund. Også hadde jeg helt glemt at Christina er minst like barnslig og fjollete som meg..
( Skalljakke “Gaupe” og fleecegenser “Rugde” fra Brandsdal)
Det er rart med det, for selv om vi jobber sammen, bor sammen og er sammen stort sett hele tiden, så blir vi liksom aldri lei. Men det er lett å glemme seg bort i en i en travel hverdag som småbarnsforeldre, og da er det så utrolig trivelig å se at alt vi trenger er fem minutter for oss selv, for å bli som to nyforelskede fjortiser igjen.
Så ble det kanskje ikke de flotte, seriøse poseringsbildene jeg hadde sett for meg, men samme det – vi fant da tross alt kjærligheten 😉
20 % PÅ ALT OG VALGFRI HØSTJAKKE TIL 5 HELDIGE VINNERE!
Nå som høsten har slått til for fullt, frister det kanskje med noe nytt og varmt i skapet? Akkurat nå får du 20 % på hele nettbutikken til Bransdal of Norway! De har veldig mye bra til en billig penge, selv har jeg blant annet fått meg flere nye favoritter i jakkeskapet.
I tillegg til et stort utvalg jakker, har de alt man trenger av bukser, gensere, undertøy, treningsklær og mye mer, og alt til en billig penge!
Bruk rabattkode PAPPA20 ved bestilling, så får du 20 % rabatt oppå de allerede lave prisene (gjelder kjøp over 399 kr). Goooood stemning!
Hvis du synes lave priser + 20 % rabatt ikke er nok, hva med å vinne en jakke? Alt du trenger å gjøre er å klikke på linken under og legge igjen navn og e-postadresse, så er du med i trekningen. Fem vinnere stikker av med en valgfri høstjakke!
Men raska på: Konkurransen avsluttes allerede førstkommende onsdag (12. okt).
Du tror kanskje at jeg tuller, men bare la meg snakke ferdig: Ting som ikke blir ryddet bort, vil før eller senere smelte inn i omgivelsene. Det er sant, jeg har sett det skje en million ganger.
Kofferten som før var en stor og brysom klump midt på gulvet, vil i løpet av få dager bli en naturlig del av gangen. Hjernen min aksepterer bare at sånn har det blitt, og så går livet videre. Ikke lenger rot, ikke lenger problem. Bare litt mindre gulv å gå på.
Du tror kanskje at jeg tuller, men for meg så er det faktisk sånn. Christina kommer aldri til å forstå, kanskje ikke du heller, så la meg heller vise deg.
Men så går det litt tid så glir den sakte men sikkert over til å bli dette:
Og så, noen dager senere, har det som før var en brysom og irriterende klump midt på gulvet, blitt til dette:
Og når kofferten først har blitt til en forhøyning i gulvet, ja så aksepterer hjernen min det og beveger seg videre. Ikke noe rot, ikke noe problem.
Det samme gjelder for alt annet også, enten det er en stabel med klær i trappa eller den røde lille plastdingsen som ligger på den hvite stolen i hjørnet. Nå som den har ligger der en stund, har det som før var “den hvite stolen med rot på” på magisk vis blitt til “den hvite stolen med røde detaljer”. Ikke lenger rot, ikke lenger problem. Kanskje litt irriterende at man ikke lenger kan sitte i den, men sånn er det bare. Intet system er perfekt.
Dette systemet har fungert helt utmerket for meg i alle år, men noe litt annet blir det når man plutselig har samboer og barn, for jeg innser jo at dette helt sikkert må være ekstremt irriterende å leve med.
Så i dag har jeg tenkt til å ta affære. Kofferten skal vekk, klærne skal i skapet og kanskje jeg til og med skal kline til med en liten gulvvask. For til vanlig pleier Christina å mase om slike ting helt til jeg fikser det, men de siste par dagene har hun ikke nevnt kofferten med et ord, og det kan bare bety at det er stille før stormen. Så nå brenner det på dassen for å få fikset dette så snart som mulig, hvis ikke kommer dette:
For i en tid med mye motbør, vil jeg faktisk få takke Mannegruppa Ottar for alt de har gitt meg. For at de endelig har bekreftet det jeg har gått rundt og grublet på, så altfor lenge.
For det er en rar ting det der med kommentarer og tilbakemeldinger på en blogg. På én måte så bryr man seg liksom ikke, men samtidig så gjør man jo det. Det rare er bare at hyggelige tilbakemeldinger går så fort i glemmeboka, mens de kjipe sitter i. Spesielt fra andre menn. Og blogg er liksom ikke så utbredt blant menn, så hvis jeg først hører noe pleier det å være når en sak har gått viralt og blitt spredd utenfor min vanlige leserkrets. Og da kommer det..
Jeg er ikke mann nok, jeg skriver som en kjerring, jeg er en skam for ekte mannfolk, en pingle, en dott etc etc. Du vet, hele den regla der.
Og det er jo sånt man gjerne fnyser av, men likevel, så tar man jo notis. Fremstår jeg litt for pinglete? Burde jeg skrive mer om benkpress og kampsport, og mindre om at jeg sitter når jeg tisser? Burde jeg kanskje ikke brette ut sjela og skrive sårbare tekster om min altoppslukende kjærlighet til barna? Er det ikke sånt ekte menn gjør?
Men så kommer Mannegruppa Ottar og vrir all min bekymring til bekreftelse, for nå som gruppa er eksponert i fullt dagslys har det plutselig gått opp for meg: Hei, vent nå litt, det er ikke meg, det er jo for faen deg! Du, kjære mannegruppe, som representerer alle de mannfolka som gjør skam på begrepet “mann”. Ikke meg som tør å vise meg sårbar, men deg som er blitt selve definisjonen på det utdaterte begrepet om at ekte menn er en gjeng med lavpanna rasshøl.
Utmerket voldtektvits, monsieur. Skål!
Misforstå meg rett: Jeg mener, tror og håper at blant de rundt 40 000 medlemmene er det bare er en liten elite av idioter som har ødelagt for resten. Og det er dem jeg vil takke, for nå som jeg vet hva dere faktisk er, slipper jeg å ta meg nær av det dere skriver noensinne igjen.
Men for all del, jeg er sikkert en skam for menn fortsatt altså. Jeg blogger, jeg bruker hansker når jeg jobber i hagen, jeg drikker melk fra glass og jeg går med tøfler på kalde kvelder. Jeg sitter når jeg tisser, jeg kan ingenting om bil, jeg er fortsatt litt mørkeredd og jeg elsker varme bad.
Men jeg tør å ta av meg rustningen og blottlegge mine mest sårbare sider i en blogg. Jeg tør å være meg selv og stå for den jeg er. Det er sånt ekte menn gjør. Det de derimot ikke gjør er å legge ut hevnporno, pedofilivitser og trusler om overgrep.
For ekte menn kan gjerne sitte og tisse, men de sitter derimot ikke i en lukket runkering på nettet og verbalonanerer hverandre med voldtektvitser.
For som tidligere nevnt, har vi blitt utfordret av Hälsans Kök til å delta i Meatless October og spise minst 10 vegetariske middager i løpet av 30 dager. I den anledning har vi funnet ut at vi like gjerne kan kutte kjøtt fra menyen i hele oktober og se hvordan det føles.
Så langt har den største utfordringen vært å ikke glemme seg og ta salami på skiva av gammel vane. Men sånn bortsett fra det: Lekende lett! Så lett faktisk, at vi i dag har gitt vegetarlivet en skikkelig utfordring!
For jeg kan ofre mye rart, men tacoen min får du aldri! Og derfor har jeg lenge vært veldig spent på om en rendyrket veggistaco kan måle seg med “vanlig” taco. Vil det smake viskelær eller kommer vi ikke til å merke forskjell? Og hva med barna, kommer de til å merke noe?
Så etter barnehagen i dag, kjørte vi på med full tacofredag som vanlig, bare at vi i all hemmelighet hadde byttet ut kjøttdeigen med Vegansk farse fra Hälsans Kök. Utover det, var alt annet som normalt. Kjør tacofredag!
And so it begins.. 🙂
Vegansk farse satt på den ultimate prøven. Spent nå!
Ekte proffer lager krydderet sjæl 😉
Let´s do this!
Et lite knippe tilbehør (ja, det er gulrot og kidneybønner)
Leke med maten? Selvsagt, det er jo tacofredag!
Tacoklypa er selvfølgelig på plass.
Når barna får ta på selv..
Når pappa får ta på selv..
En nachochips flykter mot frihet (men ble like etter fanget og spist levende)
Og dommen?
Hadde jeg ikke visst det, ville jeg helt seriøst aldri i verden smakt forskjell! Taco er jo himmelsk uansett, men at jeg ikke en eneste gang savnet vanlig kjøttdeig, noterer jeg meg som en stor seier for vegetartacoen! Hva gjelder barna, så glefset 4-åringen i seg hele(!) lefsa og lillesnuppa spiste minst like mye som vanlig.
Jeg vet at dette helt sikkert høres for godt ut til å være sant, så du får nesten bare prøve det selv. For meg var det i hvert fall en svært gledelig overraskelse, og at vegetarvarianten skulle klare å hamle opp med vanlig taco på første forsøk, hadde jeg faktisk ikke trodd at skulle være mulig.
Så, Hälsans Kök, to store tomler opp til dere i dag, for at dere turte å sette produktene på prøve hos Norges kanskje mest dedikerte tacofantast. Impad 😉
Altså, det her! <3
Godt levert, veganske farse, godt levert!
Vegansk farse, soyapølser, schnitzler og flere andre kjøtterstatningsprodukter fra Hälsans Kök finner du i frysedisken i de aller fleste matvarebutikker.
Å ta med småbarn på flytur er en stor risiko for egen og andres mentale helse. Å sitte klam og innesperret i et trangt rør i mange timer, gjør at det fort kan bli dårlig stemning og uten skikkelige forberedelser kan turen bli helt katastrofal. Så her er 10 tips som kanskje kan gjøre ting litt lettere 🙂
Du vet allerede nå at flyturen kommer til å bli lang og kjedelig, så still forberedt. Det er selvfølgelig fristende å tenke at “det ordner seg”, men det hjelper lite med en håndbagasje full av bøker hvis du plutselig er tom for bleier 😉
2. Ta med niste
Det høres utrolig gæmlis ut, men du kommer ikke til å angre! For flyturen er lang, i tillegg kommer ventetid og uforutsette hendelser. Du vet heller aldri hva de serverer om bord eller når, så ta med niste. Frukt, grønt, brødskiver etc. Billig, effektivt og en fint måte å tømme kjøleskapet før avreise 😉
3. Ta med godteri
Ta med diverse typer snop og snacks, så har man mye å lokke rastløse barn med. Kan brukes som insentiv til å sitte stille o.l. En fin måte å både kjøpe seg tid og slå i hjel tid. Stalltips: Kjærlighet på pinne.
4. Underholdning
Bøker, nettbrett, leker, bamser – hva enn barna liker, ta det med! Vi hadde med oss bøker, mobiltelefoner og to nettbrett klare for action. Last ned noen nye spill før avreise og ta med favorittboka eller en bok de ikke har lest før. Gjerne en som er lang og tidkrevende 😉
5. Slit ut barna før avreise
Dette tipset må jeg takke muttern for 🙂 For hun aktiviserte barna med bading og lek før vi reiste, og innen vi var kommet oss på flyet, var de egentlig ganske klar for en rolig stund på fanget. Helt himmelsendt!
6. Ikke gå på flyet først
På utreisen fikk vi høre at familier med småbarn skulle sjekke inn først, men det gjorde vi ikke på hjemveien og det fungerte så utrolig mye bedre. Barna fikk ekstra tid til å løpe rundt på flyplassen, fremfor å sitte i setet en ekstra halvtime og vente på at flyet skal fylles opp.
7. Sult dem ut på underholdning
Spar noen godbiter til flyreisa. Gjem unna favorittleken, go´boka og nettbrettet en god stund før avreise, så blir gjensynsgleden stor og sjansene øker for at man får kjøpt seg enda mer tid.
8. Ta med soveting
Bare sånn for sikkerhets skyld. En pute, drikkeflaske, smokk, bamse etc. En lang reise kan ta på en liten kropp og selv om det er midt på dagen, kan det være deilig å legge seg ned og slappe av. Det kan skape en trygg liten plass i en stor, ukjent verden og potensielt kjøpe deg mye tid.
9. Rolig på drikkevarene
Vurder å kutte ned på unødvendig væskeinntak før avreise. For all del, gi barna vann og alt det der, men man trenger kanskje ikke bælme en hel cola før avreise. For små blærer fylles fort og en do er ikke alltid i nærheten. Dessuten kan det være veldig stressende å måtte løpe frem og tilbake på flydoen hvert femte minutt underveis.
10. Ting som kan kjøpe deg tid
Skriv gjerne ned en liste før du reiser med ting som kan kjøpe deg tid underveis, for det kan være vanskelig å komme opp med smarte forslag når stresset først setter inn 😉 Her er noen forslag:
Se ut vinduet og prøv å forklare med størst mulig entusiasme hva du ser, om det så er skyver eller hav.
Ta en tur på do. Turen frem og tilbake, samt selve dobesøket, håndvask og hele pakka, kjøper deg fort 5-10 min per tur.
Les taxfree-katalogen fra perm til perm og prøv å selge inn hvert eneste produkt til barna, med unntak av sprit og røyk 😉
Lek med spenna på sikkerhetsbeltet.
Sjekk passene for navn, bilder og annen spennende info.
Få barna på hils med andre barn i nærheten, så kan de leke, tulle og bli kjent.
Og hvis alt annet slår feil: Slipp barna løs i midtgangen, lås deg inn på do, legg deg i fosterstilling, dytt fingrene dypt inn i ørene og nynn på Celine Dion-sanger til dere lander. Du blir nok ikke spesielt populær, men det funker jo til en viss grad. Alternativt: Se over pkt. 1-10 igjen 😉
/ God flytur!
P.S: Jeg vet at dette ikke er en fasit, at det som funker for oss kanskje ikke vil funke for andre og hele den sulamitten der. Jeg sier bare at dette gjorde vår seneste flytur til en eneste stor opptur, og sånt synes jeg er verdt å dele i håp om at det kan hjelpe andre småbarnsforeldre (og med-passasjerer) i fremtiden 🙂
Men det gjorde det. Det blir alltid det. Mye mer enn en sjokolade. Kunne du ikke bare bedt meg ta min sjokolade og gå, uten så mye som en gummikrokodille?
For jeg hadde jo egentlig ikke noe lyst på smågodt, men jeg lot meg friste og nå krymper den kjempestore posen hver gang jeg ser på den, og jeg føler jeg meg hundre ganger mer uggen enn da jeg først dro på butikken og jeg har spist så mye som jeg aldri skulle spist og jeg vil aldri hverken se eller smake smågodt noensinne igjen!
Er dette jorden? Hvor er jeg? Hva er jeg? Ligger jeg kanskje fortsatt og sover i Spania og alt dette bare føles virkelig? Gårsdagen må jo være et produkt av mine fantasier, for flyturen hjem fra Spania gikk rett og slett som en drøm!
Der turen nedover føltes som en evighet på boks, føltes gårsdagen som et knips av et vindkast. Men det startet ikke fullt så bra, da vi satt og koste oss med en is på flyplassen og plutselig innså at vi hadde blingset på klokka og at det var 2 minutter igjen til gaten stengte! Enda var vi eeevigheter unna gaten, så da gikk far i supermannmodus, plukket opp begge barna og løp. Langt.
Da vi endelig kom frem, innså jeg hvorfor man helst ikke skal bære tungt og løpe i nærmere 30 grader i olabukse. Å du hellige vannkran! Jeg svettet altså så voldsomt at jeg vurderte å bare hive klærne og heller sjekke inn som naturist.
Men alt etter det, gikk altfor bra til at det skal være mulig. Hele flyturen oppførte barna seg som veldresserte aper i verdensklasse, og da vi kom frem ble vi møtt av en smilende svigermor som hadde med både mat, drikke og jakker til barna. Hjemme ventet svigerfar med overraskelser på lager, for svigers og olde-svigers har hatt dugnad i huset mens vi har vært borte og gjort unna mange småjobber som har ligget på vent. Hallelujah!
Den følelsen når man ser norsk jord igjen <3
Da barna endelig kom seg til sengs, fyrte vi i peisen, tok oss en skive med brunost og sank sammen i sofakroken. Og da jeg senere var ute med kveldstur med Teo og kjente det kalde draget i luften og lukten av peiskos, merket jeg hvor deilig det er å komme hjem til gode gamle Norge igjen.
Men gårsdagen var lang, koffertene ligger fortsatt strødd og ingen kom seg i seng før lenge etter leggetid, så i dag kjører vi det helt piano i pysjen alle mann. Bare hjemmekos uten noe vi skal rekke. Lage litt muffinsbutikk, smake på litt reisegodteri, supe på en kaffe og fyre litt i peisen.
Og så sant dette da altså ikke er en meget behagelig drøm, skal jeg lage en liste og poste et innlegg i kveld med våre beste tips for en behagelig flyreise med barn. For en flyreise lik den vi hadde i går, unner jeg absolutt alle småbarnsforeldre (og med-passasjerer) 😉
Så var man endelig kommet til den delen av ferien der man sitter og skriver mollstemte ord i hytteboka. Kofferter pakkes og rommene ryddes. Nistematen smøres, mens klærne komprimeres og den gladtriste leirskolefølelsen står høyt i kurs.
Men mest av alt, er jeg spent på hjemreisen. For å ha med barn på fly, er som å reise med en tikkende bombe. Hupps, dårlig ordvalg. En sulten bjørn, da. Du vet aldri når de plutselig blir lei og går i taket. Turen nedover gikk som en drøm, så da blir det liksom for dumt å tro at det skal gå like bra hjemover også.
Så tenker man: Æh, det er jo bare fire timer, det går fint. Men samtidig husker jeg jo følelsen når man har gitt barna mat, latt dem spille litt og man merker de første tegnene på at de begynner å bli lei, så sjekker man klokka og ser at det er… tre timer igjen. Og så husker man at tre timer er like lang tid som det tar å kjøre Larvik-Oslo tur/retur MED tissepause hver vei. Og hele den tiden skal man sitte som sild i tønne på et overstappet fly med dårlig luft og rastløse barn og en olabukse som sitter som en rustning på huden.
Og sånt er det jo vanskelig å glede seg til 😉
Sånn atte: Jeg er ikke en troende mann og ikke tror jeg særlig på hareføtter, tarotkort og stjernetegn, men kryss gjerne fingrene for oss i dag – det kan jo ikke skade 😉
I dag spiste vi nemlig lunsj på en fantastisk, avsidesliggende hotellrestaurant. Beliggende langt utenfor allfarvei, men likevel midt i smørøyet. Som en oase av lavendelbusker, sitrustrær, krydderplanter og hibiscus, omringet av mango- og avocadotrær så langt øyet kan se. Og midt oppi alt dette, en norsk familie på tur 🙂
Men hotellet har en ganske voksen profil og vi fant fort ut at vi stort sett var de eneste som pratet med utestemme på hele plassen. Så da barna på null komma svisj ble pangmette og rastløse, sendte vi dem ut på oppdagelsesferd i den nydelige bakhagen med hver sin mobiltelefon, for å knipse bilder av busker og grus.
Hadde vel helt ærlig tenkt at de bare skulle komme tilbake med svarte skjermer og tullball, men da vi gikk gjennom bildene fikk vi oss en stor overraskelse! For midt blant sjarmerende bilder av grus, tær og skygger, dukket det plutselig opp flere seriøst fine bilder.
Så her kommer en serie med barnas beste ferieknips fra i dag. Vi starter med pluttens beste og avslutter med lillesnuppas blinkskudd, men skal spare dere for 78 bilder av grus 😉
Den utsikten + lukten av lavendel = Himmærn!
Forsiden av hotellet. Merk skyggen nederst på bildet 😉
Bord. Enda litt mer skygge 🙂
“Jeg har tatt et familiebilde!” ropte han stolt og løp videre.
Høy busk / fallos-symbol.
Appelsinkart på vegg (…eller nok et fallos-symbol om du vil)
Må faktisk si meg smått imponert over dette 🙂
“Ikke gå bort til bassenget og ta bilder av folka der, da”
“Neida pappa, skal bare ta bildet av taket”
Sjekk de tottene <3
Benk i parken, kunst på høyt nivå 🙂
Et minne fra appelsintreet han lekte med halve dagen 🙂
Og nå, over til lillesnuppas lille kolleksjon 🙂
“Et liv i grus” (samfunnskritisk kunstverk på høyt nivå)
