Jeg vet hva du tenker og jeg vet hvordan du har det.
Jeg vet. Jeg har vært der selv.
Tiden med en liten baby i hus kan være tøffere enn man egentlig vil innrømme. Noen kvelder, når gråten virker ustanselig og posene under øynene dine veier mer enn hodet, kan det være vanskelig å se lyset i enden av tunnelen. Da er det lett å drømme seg bort til en øde øy med innbyggertall: deg.
Men fatt mot, broder, din tid vil komme. For en vakker dag venter det deg en opplevelse lik den jeg hadde i dag. Du må kanskje vente en liten stund, men hold ut, for det kommer en dag da den lille babyen som nå ligger og hyler og skriker utrøstelig i armene dine, kommer tuslende bort til deg, drar deg i buksebeinet, ser på deg med store øyne og med sin søteste stemme spør:
I det siste har vi nemlig lurt litt på om vi skulle vurdert å flytte. Jeg vet ikke helt hva det er, for vi trives kjempegodt. Huset vårt er helt supert, vi har god plass, vi har garasje, vi har hage og veranda.
Men noe er det. Kanskje skyldes kriblingen i flyttefoten bare stress. At det med to aktive blogger, to aktive barn og alt som hører med, har blitt litt mye kok her hjemme den siste tiden.
Eller kanskje det bare skyldes at jeg har litt nomadeblod i kroppen. Og når jeg kjenner et behov for å sette alle eiendelene mine i bananbokser, er tiden ofte moden for forandring 😉
Så spørsmålet er vel i bunn og grunn om det er stedet eller stresset man ønsker å flytte fra.
Men så en kveld fikk jeg plutselig en rar tanke. Det var sikkert ikke noe, men like fullt ønsket jeg å lufte det for frua. Så da vi nok en gang var innpå flyttepraten her i går kveld, kastet jeg det ut, midt under smøringen av et knekkebrød med brunost:
– “Angående flytting og sånn: Tenk om det faktisk er vi som er problemet? Tenk om vi egentlig har problemer som stikker så dypt at vi ikke merker det selv? Har du tenkt på det, du? Tenk om vi flytter og så går det knallbra en stund, men så etter typ 2-3 år er boden full og vi kjenner at det kribler i flyttefoten igjen”
Da så hun bare på meg med et søtt lite smil og ga et herlig svar. Enkelt og kjærlig, på en naiv og elskverdig måte, som bare en person uten dypere bekymringer kan svare:
– “Ja, i så fall får vi vel bare flytte fra hus til hus resten av livet da.”
I kveld kom jeg over noen kloke ord som på en fin måte setter ord på noe som er så utrolig lett å glemme.
For tiden er jeg nemlig helt hektet på en dokumentarserie som heter “Chef´s table”, der man følger ulike kokker i verdensklasse og får høre deres livshistorie. I kveldens episode var det noen ord fra australske Ben Shewry som fikk meg til å stoppe opp og tenke.
– “Jeg satte ikke pris på barndommen før jeg begynte å oppdra mine egne barn og innså hvor vanskelig det er og hvor flinke foreldrene mine var”.
Jeg har jo alltid bare tatt barndommen for gitt. Alle de fantastiske tingene jeg fikk se og oppleve uten å noensinne sjekke rulleteksten.
Jeg tenkte jo aldri over at det sto to stykker og dro i tauene. Alle kjøreturene til og fra trening, alt skittentøyet som helt magisk dukket opp rent og brettet i klesskapet, alle middagene, det rene gulvet, det nyklipte gresset. Veggene som malte seg selv, gavene som bare dukket opp hver jul – det gikk jo bare automatisk det der. Jeg så aldri hvor mye de jobbet og slet. Jeg tenkte jo aldri over det.
Inntil jeg ble fattern selv.
Det er først nå jeg har innsett hvor utrolig glad jeg er for at foreldrene mine gjorde alt det der for meg i en tid da jeg ikke selv visste å sette pris på det. Men nå ser jeg jo alt arbeidet som ligger bak en lykkelig familie. Prosjektledelsen rundt det å drive en familie. All organiseringen, hodebryet, jobben, logistikken, slitet og strevet. Timene på kjøkkenet, støvsugervalsen, klesbrettingen og alt det andre som skal til for å få ting til å gå på skinner.
En lykkelig barndom kommer ikke rekende på ei fjøl. Det er noen som står gjemt bak scenen og jobber hardt for den lykken. Hver eneste dag.
Og til tider er det et slit. Det er en konstant pågående affære, uten en eneste fridag. Men så er det jo heller ingenting annet som betyr mer. Ingenting annet som gir mer mening. For ingenting er mer givende enn tanken på at de har det bra, og at de en vakker dag vil se tilbake på sin egen barndom og være takknemlig for alt vi har gjort for dem og tenke at de også vil gjøre det samme for sine barn igjen.
For man ønsker jo det beste for sine barn, og en god oppvekst og en lykkelig barndom er det absolutt beste man kan gi dem.
Hvorfor må det alltid være én? Du vet, han ene dusten som ødelegger stemningen for alle andre. Hvorfor kan han ikke bare oppføre seg og slutte å lage så dårlig stemning? Som foreldre er det så irriterende å sitte på sidelinjen og se hvor mye det plager sønnen min. Jeg har liksom bare lyst til å gripe inn og si:
– “Hei du, skjerp deg a, din dust! Nå leker alle andre sammen her og alt går så bra, så hvorfor kan ikke du bare oppføre deg som alle andre? Tror du at du er så fordømt spesiell, hæ? Kjøttløk ass.”
Men man kan jo ikke gjøre det heller. Man må bare prøve så godt man kan å lære opp barna til at visse ting bare er litt urettferdig og tar litt lengre tid.
Ja, jeg vet lille kompis, du har lært deg alle de andre bokstavene, du kan prate i setninger, du kan regne, du kan telle, du kan alfabetet, men like fullt: Han siste kjipe er en hard nøtt å knekke.
Så, bokstaven R, hvis du leser dette: Kan du ikke være litt gem? Nå har alle de andre bokstavene latt seg lære og uttale, hvorfor kan ikke du bare bli med i leken? Hvorfor må du være så vanskelig hele tiden? Jeg spør ikke på vegne av meg selv, men for en hel nasjon av frustrerte 3-åringer. Kan vi ikke bare bli venner? Du skal vite at du er velkommen når du er klar, men akkurat nå.. akkurat nå synes jeg du er litt dust 😉
Slik gir du tidsklemma et velfortjent tupp i ræva og få mer tid til kjøkkenkos 🙂
/ sponset innlegg
Hele familien i arbeid 🙂
For noen uker siden skrev jeg et innlegg om at vi hadde prøvd Adams Matkasse. Nå har det gått noen uker til og jeg må bare si at jeg rett og slett elsker det! Jeg har for lengst satt opp bestillinger til langt over nyttår og nå gleder jeg meg til å prøve hele sortimentet av ulike matkasser.
Så langt har vi bare “safet” med Barnekassen, der maten er spesialtilpasset barnefamilier, men Adam kan også by på: Originalkassen, Ekspresskassen, Fri-for-kassen og den kliss nye Sunn & Lett-kassen.
Matkassen kommer levert på døra hver eneste mandag og det er alltid like spennende å åpne boksen for å se hva som ligger på lur. Til nå har vi spist som konger stort sett hver eneste dag og kommet over flere nye favoritter, slik som “Barnas beste brokkoli- og skinkegrateng” som sto til en sekser på terningen fra samtlige. Du vet det er bra når selv en kresen 3-åring gofler innpå 😉
Sulten much?
Barnas beste brokkoli- og skinkegrateng 🙂
Men gode råvarer, deilige smaker og lekre retter er faktisk ikke det jeg har tenkt til å prate om i dag, for noe av det jeg liker aller best ved Adams Matkasse er all tiden jeg sparer på å ikke måtte gjøre ting jeg hater. For som småbarnsforeldre føles det som at man alltid henger minst en time på etterskudd, så å kunne kutte ut et par tidkrevende og dørgende kjedelige arbeidsoppgaver er som musikk i mine ører.
Så her skal du få fem gode grunner til å elske Adam, utelukkende basert på tidsbesparelse:
1. Spar tid på å finne matretter
Det høres så spennende ut å sette av tid til å lete gjennom kokebøker og nettsider i jakt på nye oppskrifter, men hvor ofte gjør man egentlig det? Jeg klarer i hvert fall aldri å sette av tid til det, og ender heller opp med den samme gamme tralten. Tacofredagen er jo bænkers, men bortsett fra det er det glissent.
Da er det jo fint at Adam og hans magiske alver kan gjøre jobben for deg og sette opp en ukesmeny spesialtilpasset dine ønsker og behov.
2. Spar tid på å skrive handlelister
På min liste over “Topp 10 kjedelige arbeidsoppgaver” går denne inn på en klokkeklar førsteplass. Og det er foran sterke kandidater som “brette tøy” og “rive ost”. Jeg utstår det bare ikke, og bare tanken på at Adam tar hånd om dette for meg gir meg frysninger av glede.
3. Spar tid på å handle
Å handle er vel ok, så lenge man skal ha litt smått og pill. Å fylle kurven med ukeshandelen og måtte ha hjelp for å klare å dra den med seg gjennom butikken er noe veldig annet. Jeg vil heller løpe naken opp Karl Johan i en borat-bikini. Så når mandagen kommer og Adams Matkasse plutselig ringer på døra, må jeg gjøre alt jeg kan for å ikke omfavne leveringsmannen og susse ham på kinnet.
4. Spar tid på smarte oppskrifter
Sammen med maten leveres et nett lite oppskriftshefte med all informasjon man trenger og hvordan man komponerer dagens rett på 1-2-3. Middag lages jo gjerne med minst ett eller to barn hengende rundt beinet og da er det perfekt og tidseffektivt å bare kunne koble ut hjernen og jobbe systematisk med oppskriften som en robot. Domo arigato, Mr. Roboto.
5. Spar tid på skreddersydde matkasser
Adams Matkasse leverer en rekke ulike matkasser, alt ettersom hva man ønsker. For tiden kjører vi Barnekassen, som overraskende nok har vist seg å spare oss tid på at maten faller i smak på første forsøk og ikke blir sendt tilbake med krav om noe nytt, fordi fattern har bommet på saltmengden eller hatt for mye chili i maten. Igjen 😉
Det er også enkelt å bytte matkasse og justere valget av mat etter hva slags uke man har i vente. Mye å gjøre på jobben? Gå for Ekspresskassen. Litt rolig uke med litt bedre tid? Gå for Originalkassen. Blitt litt mye kake på jobb? Prøv Sunn & Lett-kassen 😉
Legg disse fem argumentene sammen og hva får du?
Mindre tid til stress og mas, mer tid til kjøkkenkos med familien 🙂
Ble det av den derre gratengen a? Påfyll?
A mor i full sving med kniver og oppskriftshefte. Resultatet? (se neste bilde)
Yum!
Adams Matkasse gir deg utsøkt, variert og spennende mat levert rett på døra med et smil. Det er ingen bindingstid og man kan enkelt bytte matkasse eller pause abonnementet. Gjør hverdagen lettere, mindre stressende og mer smakfull – prøv Adams Matkasse 🙂
TILBUD: 25 % rabatt OG gratis fruktkasse!
Akkurat nå får du 25 % rabatt på din første levering og en gratis fruktkasse med 4-5 kg frukt ved andre levering, når du bestiller Adams Matkasse via linken under.
Prøv da vel, du kommer til å digge det – det gjør i hvert fall vi!
Jeg er ikke egentlig en sånn mandagshater altså, men seriøst: Er det ikke litt rart at ting alltid skal bajse seg på mandagsmårrakvisten? Hvorfor aldri på en tirsdag? Her i huset tror jeg ikke en eneste grøtskål noensinne har nærmet seg gulvet på en tirsdag, men på mandag? Da er det som om verden bare har bestemt seg. Du er trøtt og nå skal du få svi.
Hvorfor kunne ikke mandag vært litt mer som fredag? Litt sånn: “Halla kompis, mitt navn er mandag og jeg skal dra igang uken din med et smil. Her, ta deg en kaffe og en sjokoladebit, nu kör vi!”
Nei, mandag er mer som en klumsete bjørn som roter gjennom skapene dine og knuser alt den kommer over.
I dag var det oppvaskbørsten som fikk svi. Favorittkosten over alle, den som frua liker litt bedre enn meg.
Knekt. Drept mens den gjorde det den gjorde best. Vasket ut av en gryte.
Sånt blir det snapstory ut av 😉
Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe en ny altså, men hvorfor skjedde ikke dette i går? Eller i morgen? Hvorfor alltid på en mandag?
Som sagt, jeg er ikke egentlig en sånn mandagshater altså, men tusan heller.. noen ganger blir jeg litt i stuss 😉
Neste uke skal jeg lime fast alt vi eier, så får vi se hva mandagen finner på da. Da sender den vel ekstremværet “Randolf” for å oversvømme gårsdplassen her eller noe. Eller enda verre; tar knekken på kaffemaskinen. I så fall er det bare én ting å gjøre: Legge seg ned, innta fosterstilling og vente på tirsdag 😉
Jeg står i kassa på en klesbutikk, i armene holder jeg en pysj med biler på, en røff gutteskjorte og en søt jentegenser. Når pappa er på tur må han jo komme hjem med noe, må vite.
Jeg snur meg rundt, plutten er borte. Hvor fasan ble han av? Han sto jo akkurat rett ved siden av meg? Jeg ser meg rundt, sjekker de nærmeste stativene. Nix. Det var da som…
Så hører jeg oppspilt latter, veldig høye bråkelyder og ivrige barnebein som løper. I trappa ikke langt unna ser jeg dem. To lyse bustehoder som ivrige løper opp trappa, før de jublende sklir på rullestolskinnene ned igjen.
Først smiler jeg bare, men så slår det meg: Hvor lang tid tok det dem for å bli venner egentlig? 6 sekunder?
De kan ikke ha rukket å tenke annet enn: “Jeg er barn, han er barn, jeg liker å skli, han liker å skli, vi er venner”.
Noe så forfriskende enkelt! Jeg kjenner at jeg misunner barn deres evne til å ha et åpent og lekent sinn, og bare hive seg ut i leken uten å nøle. Vi voksne har en egen evne til å kjede i hjel enhver potensielt artig situasjon med ørten vurderinger om konsekvenser og utfall, og så rasjonaliserer vi det hele og ender opp med å droppe det.
Sånn tenker ikke barn. Situasjonen binder dem sammen og de trenger ingen ytterligere forklaring. De har en felles interesse, en felles forståelse og vipps er de venner på minuttet og hiver seg ut i leken sammen. Fantastisk 🙂
For i går fikk pluttisen og jeg gleden av å prøve et dusjtoalett! Herregud, for en merkelig opplevelse! Merkelig, men også merkverdig logisk.
For har du noen gang tenkt over følgende: Hvorfor vasker vi ikke rumpa med vann etter vi har vært på do? Vi dusjer jo kroppen med vann, vasker bilen med vann, rengjør hendene, kniver, skjærebrett, gulv, klær, gardiner, tak, hund, katt, ja stort sett absolutt alt, men ikke rumpa. Fortjener ikke den samme respekt?
Det var jeg nysgjerrig på å få svar på, så mens plutten og jeg var ute og fartet i storbyen, stoppet vi innom Geberit-bussen på Jernbanetorget for å prøve et vaskekte Geberit AquaClean dusjtoalett!
Rumpekos? *knis*
Selv om jeg faktisk har prøvd et slikt i Japan for mange herrans år siden, hadde jeg helt glemt hvordan det føles. Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg var både nysgjerrig, spent og skeptisk.
Plutten var derimot trollbundet fra første sekund. For da vi ankom fikk han låne en fjernkontroll som satt av vannspruten på et av testtoalettene, og med det var den dagen reddet 😉 Alle som vet hvor opptatt 3-åringer er av doer og dohumor, kan jo bare tenke seg hvor mye han skrattet og lo av denne fantastiske innretningen.
(Dette fungerer selvfølgelig kun på demotoalettene. Til vanlig skrur dusjen seg automatisk av så fort man letter på skinka, takket være en automatisk trykksensor i setet.)
Sååå denne knappen gjør doen om til en fontene? Kult!
Og vipps dukket det opp noe nytt på ønskelista til jul 😉
Men hvordan fungerte dusjtoalettet egentlig?
Min helt ærlige dom: Helt topp! Etter at man er ferdig, trykker man bare på en knapp, så kommer det ut en liten dusjdings og gir deg en forfriskende dusj med lunkent vann der bak, før lufttørkeren avslutter jobben. Som gadgets-geek var jeg egentlig solgt allerede da dolokket automatisk lettet på seg så snart vi åpnet dodøren, som for å si “Hei på deg, kom sitt på meg”.
Men det er selvfølgelig ikke det eneste: Oppvarmet dosete, oppvarmet dusjvann, behagelig lufttørker, elektirsk avtrekksvifte som fjerner all vond lukt, individuelle personinnstillinger, automatisk dolokk og trykksensor i setet. Doen har også et behagelig lys som skrur seg på når du går inn på badet om natten, slik at du skal kunne finne doen uten å måtte skru på alt lyset i taket. Genialt? Genialt.
Selvfølgelig MÅ man ikke bruke dusjfunksjonen hver gang, dusjtoalettet kommer også med helt vanlige spyleknapper som normalt. Men når man kan få en behagelig dusj og avslutte med et lite tørk, hvorfor gå tilbake til å brenne av metervis med dorull? Vann er både mer skånsomt, hygienisk og behagelig.
En liten sprut er nok da, du trenger jo ikke bade hele kroppen..
Men uansett hvor mange ord jeg bruker her, kommer vi ikke unna at det er litt rart første gangen. Hvis man aldri har prøvd det før så høres det litt snodig ut, men så fort man har prøvd virker det derimot helt logisk. Men ta ikke mitt ord på det: Prøv selv!
Strålende fornøyde testpiloter 🙂
Geberit har nemlig en stooor turnébuss som saumfarer landet for å avmystifisere dusjtoalettet og frem til tirsdag kveld står bussen parkert på Jernbanetorget i Oslo! Her kan du komme og prøve et Geberit AquaClean-dusjtoalett og finne ut hva du synes. Om du digger det eller om synes det er helt.. ræva (knis).
Alle som prøver dusjtoalettet er også med i trekningen av et eksklusivt spa-opphold!
Så hvis du er i Oslo en av de neste dagene og kjenner at det kniper litt: Stikk innom Geberits road show på Jernbanetorget! Slå av en hyggelig prat, ta en tur på do og grip sjansen til å vinne et sjelepleiende spa-opphold!
Stikk innom, prøv og bli med i trekningen om spa-opphold 🙂
I dag har jeg vært på tur med pluttisen. Bare oss to på en kort liten guttetur og tilbake igjen.
Jeg har alltid satt pris på disse små utfluktene, bare oss to gutta med verden for våre føtter. Jeg har storkost meg med ham som reisefølge, men denne gangen var det annerledes. Bedre enn før. Mye bedre.
For å være på tur med en 3 1/2-åring er rett og slett bare helt rått! ALT er et spennende eventyr for ham og nå som han har blitt litt større gjør det alt så mye lettere. Vi kan prate sammen, virkelig kommunisere, reise til steder han vil se, spise mat han vil spise, gjøre de tingene vi begge vil. Kose oss, prate, le og tøyse. Sammen.
Noen dager har man goood tid til å sitte og skrive, titte ut av vinduet, høre på fuglene, slurpe litt te og la hjertet styre ordene.
Andre dager sitter man stappet sammen på en glovarm buss, inneklemt blant folk og fe, most sammen som makrell i tomat. Stresset og svett med puls som en veddeløpshest i full galopp.
Men det er helg, solen gjør seg deilig på himmelen og vi er på tur – så da skal det mer til enn litt kortvarig sild-i-tønne-mentalitet for å dra ned stemningen.
