Da jeg våknet til morgenen i dag føltes det som om noen hadde hatt russetreff i hodet mitt og stappet alt tomgodset opp i nesa. Pottetett og et hode som banket.
Det eneste positive med å bli syk er nesespray. Jeg elsker nesespray. Otrivin med mentol er lyspunktet i snufsehverdagen og en dobbel dose rett i snasen gjør alltid susen. Vet ikke hva de har i den sprayen, men det kan neppe være lovlig.
Så da jeg våknet og følte meg som en gammel festivaldass, men oppdaget at vi var tomme for nesespray, var planen klar: Kjøp mer. Masse.
Min kjære Christina har i det siste skrevet flere blogginnlegg som tar for seg akkurat hvor elendig jeg er når det kommer til hinting, beskjeder og handlelister. Kanskje spesielt handlelister, for uansett hvor tydelig hun skriver ting, er det alltids et eller annet som mangler i posen når jeg kommer hjem.
Les: Kona til – “Når bjella ikke ringer”.
Til nå har jeg vel egentlig tenkt at hun overdriver og er unødvendig vanskelig, men det var inntil i dag…
For med begge barna på slep la jeg i vei til nærbutikken for å shoppe. Og siden jeg først skulle dit skrev frua ned et par andre ting vi trengte, bare sånn til å raske med seg. Først og fremst nesespray, men også litt ymse. Grei skuring.
Men mens vi var der innså jeg at formen begynte å komme seg, det var fint vær, barna var i godt humør og jeg følte for å finne på noe trivelig. Derfor rasket vi med oss et par ekstra småting, rislunsj, pastiller, fruktmos, iskaffe, og fartet rett fra butikken til nærmeste gressflekk, der vi slo oss ned for lunsj i det fri.
For en herlig tid! Vi mumset og koste oss, rullet i gresset, sølte fruktmos på alt(!) og fartet ikke hjemover før en god stund senere.
Men da vi endelig kom hjem igjen og effekten av de smertestillende pillene jeg glemte at jeg hadde tatt begynte å avta, kjente jeg at nesa igjen begynte å tette seg som et hårete sluk. Og da først innså jeg hva jeg hadde glemt å kjøpe…
/ Fasan heller, frua hadde rett hele tiden
* Følg Snørrhjerte på Facebook *