At jeg ikke har skjønt dette før!

Tidligere i livet har jeg nemlig alltid prøvd å sjekke opp damer med de vanlige kjipe tingene. Sleskete sjekkereplikker, påklistret smil, et jobbintervju av spørsmål om hennes liv, gratis drinker, tur på kino, prøve å være morsommere enn alle andre, bruse med fjøra, flexe med kassa, du vet, alle de standardgreiene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Faren din var en tyv, for han.. æh.. et eller annet med no stjerner. Samme det, kjøss mæ på truten!”

Men så skulle det altså gå hele 33 år før jeg oppdaget det ULTIMATE sjekketrikset og snarveien til en kvinnes hjerte!

Det slo meg nemlig først i går, da jeg var oppe på badet en tur.

Det var tidlig morgen og jeg hadde akkurat skiftet en bleie på lillesnuppa og tatt meg en dusj, da jeg innså at det var på høy tid å rense sluket. Du vet det er på tide når du står i dusjkabinettet med vann til knærne..

Fort gjort, ikke noen stor affære. Deretter plukket jeg med meg snuppa og tasset ned i stua igjen.

Ikke lenge etter hørte jeg det knirke fra overetasjen i det frua våknet til, forlot senga og tasset ut på badet.

Så tok det.. tja.. 10 sekunder før jeg hørte en brølende stemme fra inne på badet:

– “Å HERREGUD, JEG ELSKER DEG!!”

Ingenting jeg har gjort så langt i livet har på så kort tid og med så liten innsats gitt så vanvittig høy uttelling.

Og det var først da jeg innså det:

Snarveien til en kvinnes hjerte går gjennom uoppfordret husarbeid.

“Nå skarre endelig bli no på´n far”

/ Til alle mine mannlige lesere: You´re welcome 😉

* Følg Slukhjerte på Facebook *

I går skjedde det noe som for alvor satt mitt nære vennskap til plutten på prøve.

Det var lørdag formiddag og vi hadde ingenting fore. Vi hadde vært en tur på kirkegården og en sveip innom lekeplassen, hva skal vi finne på nå? Jeg vet! Vi skal til svigers om få timer og i morgen kommer mine foreldre på besøk, la oss vaske bilen så kliner vi inn bonuspoeng både øst og vest.

Så da gjorde vi det. Høytrykksspyler, svamper, bøtter og såpe. Og det gikk fint, En stund. Men så …

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hadde vært på baksiden av bilen og var på vei rundt da jeg så det. Han sto og tegnet sirkler på bilen og i hånden holdt han noe svart … Hjertet frøs til is og ramlet rett ned i tykktarmen.

Jeg vet at det pedagogisk korrekte her helt sikkert er å trekke pusten dypt, telle til 10, tenke som så at barn er barn og pytt sann, det er jo bare materielle ting, han vet jo ikke hva han gjør og alt det der …

Men når du står der, tissatrengt, sulten, varm og sliten, med en bil som er så ny at den fortsatt lukter salgstriks og du ser din sønn stå foran den med en stor stein i hånda og et lurt smil om munnen mens han ser ned på fire store hvite sirkler ripet inn i lakken på panseret og sier med en stemme som er både stolt og kry:

– “Se pappa, jeg klussa litt på bilen!”

…

… da har man tanker.

Tanker som ikke nødvendigvis går i retning av sommerfugler og enhjørninger.

For i en sådan stund tror jeg ikke det er teknisk umulig for hjernen å tenke noe annet enn følgende:

Å … fyyyyy … f …

Nooooooooooooooo!!!!

De siste skrittene bort til ham husker jeg nesten ikke. Det eneste jeg klarte å se for meg var bilmekanikeren og det sleske smilet hans som vokste seg større og større til det blokkerte hele synsfeltet.

Men, som ved et himmelens mirakel viste det seg at han faktisk hadde hørt på meg sist vi vasket bilen. Steiner og biler ska ikke(!) leke sammen. For steinen var ikke en stein, men en skitten svampbit og ripene var bare striper av harmløst såpeskum.

Og jeg bare..

Og det var flaks, for i et lite sekund der kjente jeg at jeg hadde fryktelig lyst til å unfriende plutten på facebook.

Ja da, jo da, jeg hadde vel landet på å tenke som så at barn er barn og pytt sann, det er jo bare materielle ting, han vet jo ikke hva han gjør og alt det der, men én ting er i hvert fall helt sikkert: Det hadde ikke blitt noen rosiner i grøten den kvelden! 😉

/ Værdens bæste bæstevænna

* Følg Panserhjerte på Facebook *

Det er altfor lenge siden jeg har gjort endringer her på bloggen, så i går fikk jeg endelig tatt en skikkelig fotoshooot med ungene. Og etter en time med ablegøyer og instrukser og kaos var vi alle passe fornøyd og passe lei.

Deretter var det å finne frem kaffetrakteren på kvelden og brenne av noen timer på fotofikling, og vipps var nytt bilde i boks!

Kan jo ikke fortsette å ha et toppbilde med bare ett barn på når man tross alt er tobarnsfattern 😉

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Håper dere liker det 🙂

mine to små apekatter <3

/ God søndag!

* Følg Tobarnsfattern på Facebook *

Noen ganger drar man av en liten morsomhet som sitter rett i sikringsboksen. Andre ganger derimot … #flauepute

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med små barn i hus trenger man i blant produkter som kanskje er litt utenom det vanlige, og i dag var en sånn dag. Jeg hadde aldri kjøpt noe sånt før, dessuten var det litt intimt og jeg er dårlig på sånt, så da var det også ganske kleint.

Derfor var jeg litt skjelven der jeg sto, sommersvett og stresset, og ventet på ekspeditøren. Da hun endelig kom bort til meg stotret jeg allerede på første ordet, litt usikker på hvordan jeg skulle ordlegge meg:

– “Ja, hei du! Jo altså, jeg skal ha.. altså, jeg vet liksom ikke hva man kaller det på fagspråket da, men.. atte.. harru tisselaken?”

– “Klart det! Bli med her.”

Puh, så heter det faktisk tisselaken. Kunne blitt potensielt kleint å måtte forklare. Pinlig situasjon avverget.

Eller i hvert fall nesten da, for i en slags euforisk lykkerus over at jeg slapp så billig unna klarte jeg å lire av meg en frase som.. vel, kanskje ikke landet helt riktig.

For da hun ga meg posen med lakenene og takket for handelen, dro jeg på mitt kjekkeste glis og svarte med entusiastisk glede i stemmen:

– “Takk skal du ha, nå skal det tisses!”

Blikket hun sendte meg…

Jeg måtte bare snu meg og gå. Fort.

Og jeg innså at jeg ganske sikkert hadde glemt å fortelle henne at jeg har barn…

#tisselaken #voksenmann #bilderihodet

/ God helg!

* Følg Tissehjerte på Facebook *

Mens jeg satt der og klamret meg til dagens første kaffekopp, brukte jeg en ledig hånd til å scrolle meg gjennom Instagram.

Og der dukket det opp et bilde tatt av ikke helt ukjente Caroline Berg Eriksen. Hun hadde bare knipset et raskt lite blinkskudd av dagens frokosttallerken og den så slik ut..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

(foto: Caroline Berg Eriksen)

I mitt stille sinn tenkte jeg:

– “Oj dæven steike, det der så fæncy ut! Ikke rart at folk lar seg inspirere av hu der.”

Og så slo det meg:

– “Hei, vent nå litt. Hun er blogger, jeg er blogger. Hun spiser frokost, jeg spiser frokost. Hun har lagt ut bilde av frokosten sin, jeg vil legge ut et bilde av frokosten min!”

Det kan jo være artig for folk å se hvordan vi bloggere spiser frokost, for det er jo ikke bare Caroline som liker å ordne til litt ekstra til frokost.

Så da gjorde jeg det.

Og slik ble det…

#livingthedream

Etter at jeg satt de to bildene ved siden av hverandre kunne jeg ikke unngå å legge merke til at hennes bilde så en anelse bedre ut enn mitt.

En rask evaluering viste hvor det kan ha gått galt, bare sånn til neste gang.

Ok, så ser det kanskje ikke så fæncy ut, men det er #nofilter da 😉

/ Forskjell på folk, si.

* Følg Frokosthjerte på Facebook *

Tidligere denne uka skrev frua om sine heller brokete engelskferdigheter og jeg hadde ikke egentlig tenkt til å kommentere det, men så sa hun noe som ikke lar seg passere i stillhet…

For etter at hun skrev innlegget “Hemmelig kodespråk” på tirsdag, har hun gått rundt og småpratet litt på engelsk. Sikkert fått seg en liten støkk og bestemt seg for å pusse støvet av ferdighetene.

For det meste har det gått relativt greit. Men så har hun også for det meste pratet til materielle ting, slik som telefonen sin (“Come here, phone”) eller handlelista (“Skavvi seee.. Kjuu-kumbaaah”).

Og jeg trodde vi skulle komme oss helskinnet gjennom dagen i går, men akkurat i det hun skulle bære lillesnupp til sengs for kvelden, skjedde det..

Jeg sto på kjøkkenet og vasket en kjele mens vi småpratet. Vi snakket om den varme sommeren som var i fjor og at vi ikke har vært ute på terrassen en eneste sommerkveld i år:

– Tenk i fjor, da satt vi ute nesten hver kveld.

– Yes.. Men da hadde vi bare ett barn.

– Jo, det er sant. Tror du –

Men før jeg rakk å si mer plukket hun opp lillesnuppa og la om til trekvart babystemme:

– Think about that! One year ago, you were inside my belly button!

Jeg stivnet til. Hun sa vel ikke belly.. button?

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Påpeke at lillesnuppa teknisk sett ikke lå inni navelen eller la det skli? Jeg lot det skli.

Angret selvfølgelig umiddelbart på det, da jeg hørte de to jentene tasse opp trappen mens mor gladelig travet videre med sitt småprat:

– Yes, so strange. Little you inside my belly button. Look at you now!

Jeg burde bare sagt fra. Nå er det for sent. Men én ting er i hvert fall sikkert:

Neste gang vi skal til Syden får jeg bestille maten 😉

/ Lost in translation

* Følg Språkhjerte på Facebook *

I det siste har jeg innsett at en viktig ting ved det å være foreldre er å sørge for at barna kan litt om alt når de blir eldre.

For det hjelper lite om barna kan telle til 10 hvis de ikke kan skjelne en øgle fra en kaffekopp.

En del ting kommer jo mer eller mindre av seg selv, slik som forskjellen på venstre og høyre. Men det er også ganske mye som må fortelles og forklares av oss voksne, og derfor har jeg startet videospalten “Pappa forklarer”.

Konseptet er enkelt: Christina skriver ned ting hun mener vi burde lære barna litt om, så trekker jeg tilfeldige lapper og prøver som best jeg kan å forklare plutten hva de betyr.

God idé, Peter!

“Æææhm.. asså.. det der er lissom.. Ja.”

Det er bare ett lite problem…

Jeg er helt hensynsløst dårlig på å forklare ting! Spesielt mye bedre blir det ikke når man får 0 sekunder på å forberede seg. Dessuten er jeg middels kunnskapsløs..

Og etter å ha sett gjennom første episode har jeg bare dette å si: Stakkars barn.

Rull film!

Den følelsen når dama di har blogget i 2 dager og har flere lesere enn deg..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og blir kontaktet av lokalavisa for en hjemme-hos-reportasje.

OG, selvfølgelig, blir invitert av NRK for å prate om blogging på radio!

… og i en halvhjertet bisetning blir fortalt at hun sikkert kan ta med seg mannen sin hvis hun vil.

Neida så..

Og frua er selvfølgelig ikke nådig på snapstoryen, hehe.

Bitter? Næææh. Jeg er jo typen til 😉

/ highfive

* Følg Typen til på Facebook *

Det er så lett å tenke at barn hele tiden trenger nye leker for å ha det gøy, men i dag fikk jeg meg en stor overraskelse!

Nye leker som glinser i sola, lager artige lyder og koster det hvite ut av øyet. Heldigvis stemmer jo ikke det, for barn er fortreffelig lekelystne og nysgjerrige.

De har en elskverdig evne til å se lek og moro der vi bare ser arbeid, og deres kreativitet har ingen minstemål.

Hvis man tenker over det, er det utrolig fascinerende å se verden gjennom deres øyne, for de opplever stadig nye ting for aller første gang. Og første gang er jo ALT interessant! Ting vi voksne ser som dagligdags og uhorvelig kjedelig kan være et nytt og kjempespennende eventyr for dem.

Slik som en tur på søppeldynga!

For i lang tid har garasjen huset intet annet enn gammelt skrot og i dag fikk vi endelig lesset bilen full. Noen møllspiste tepper, en ødelagt lampe, en gammel hundekurv og litt ymse restavfall. Først tenkte jeg å ta med plutten bare som en slags leksjon i livet nå som sommeren er på hell, men da jeg løftet ham ut av bilen skjedde det noe veldig uventet.

Snikende plutt, skjult søppel

Øynene hans lyste opp som om vi var på Disneyland og han ble umiddelbart kjempegiret over alt det spennende som var å se. Den enorme haugen med planker, den store samlingen hvitevarer, containeren full av gamle dekk og selvfølgelig kurven med gamle tv-skjermer.

“Er kjøkkenet ødelagt?”

For et overflødighetshorn av skatter! Han løp rundt som en sulten valp og ropte ut spørsmål. Hva er det? Hvorfor står de der? Se så mange dekk! Hvorfor er det dekk der? Er det en radio? Hva gjør den radioen der da?

Opplevelsen ble selvfølgelig ikke noe mindre fantastisk av at stedet myldret av store, spennende anleggsmaskiner.

– “Pappa, se på den gravemaskinen! Kult!”

#starstruck

Og brått viste det seg at det jeg trodde skulle bli en praktisk ekspedisjon til den litt kjedelige baksiden av voksenlivet, viste seg å bli en tur til en fornøyelsespark helt uten sidestykke. Sjelden har jeg sett gutten mer oppglødd og i så helhjertet godt humør.

Og da en av damene som jobbet der kom bort og sa at plutten så så glad ut at hun gjerne kunne tenkt seg at han ble igjen der sammen med henne resten av dagen, var det like før jeg slo til. Gjerne et par dager i uken.

For jeg mener, barnehagen er vel og bra altså, men den når ikke et utopisk eventyrland av spennende søppel og kjempestore anleggsmaskiner til knærne 😉

/ Dagens tips for billig moro: Ta med barna på dynga 🙂

* Følg Søplehjerte på Facebook *

Yiiiiihaw, endelig kan vi sprette korken og rope ut den store nyheten: Mammahjerte har startet egen blogg!

Etter flere gjesteinnlegg på min blogg som gikk rett til topps, fikk frua blod på tann og har i lang tid snakket om hvor utrolig spennende det hadde vært å starte sin egen blogg. Og nå, etter mange måneders neglebitende vurdering, har hun endelig kastet seg ut i det!

Og jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å følge bloggen hennes, for den tror jeg helt seriøst at kommer til å bli knallbra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Christina er viden kjent for å være raus på selvironien, dreven bak tastaturet og raskere i kjeften enn pistusen til Lucky Luke, så dette MÅ jo bare bli bra!

Og i kveld har hun publisert sitt aller første innlegg på egen blogg, så fis over til henne og bli med fra første støvlespark.

Sjekk ut den kliss nye, rykende ferske og meget spennende bloggen: Kona til!

Konatil.blogg.no

/ Heia Mammahjerte!

OBS! OBS! * Følg Kona til på Facebook *