Tidligere denne uka skrev frua om sine heller brokete engelskferdigheter og jeg hadde ikke egentlig tenkt til å kommentere det, men så sa hun noe som ikke lar seg passere i stillhet…
For etter at hun skrev innlegget “Hemmelig kodespråk” på tirsdag, har hun gått rundt og småpratet litt på engelsk. Sikkert fått seg en liten støkk og bestemt seg for å pusse støvet av ferdighetene.
For det meste har det gått relativt greit. Men så har hun også for det meste pratet til materielle ting, slik som telefonen sin (“Come here, phone”) eller handlelista (“Skavvi seee.. Kjuu-kumbaaah”).
Og jeg trodde vi skulle komme oss helskinnet gjennom dagen i går, men akkurat i det hun skulle bære lillesnupp til sengs for kvelden, skjedde det..
Jeg sto på kjøkkenet og vasket en kjele mens vi småpratet. Vi snakket om den varme sommeren som var i fjor og at vi ikke har vært ute på terrassen en eneste sommerkveld i år:
– Tenk i fjor, da satt vi ute nesten hver kveld.
– Yes.. Men da hadde vi bare ett barn.
– Jo, det er sant. Tror du –
Men før jeg rakk å si mer plukket hun opp lillesnuppa og la om til trekvart babystemme:
– Think about that! One year ago, you were inside my belly button!
Jeg stivnet til. Hun sa vel ikke belly.. button?
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Påpeke at lillesnuppa teknisk sett ikke lå inni navelen eller la det skli? Jeg lot det skli.
Angret selvfølgelig umiddelbart på det, da jeg hørte de to jentene tasse opp trappen mens mor gladelig travet videre med sitt småprat:
– Yes, so strange. Little you inside my belly button. Look at you now!
Jeg burde bare sagt fra. Nå er det for sent. Men én ting er i hvert fall sikkert:
Neste gang vi skal til Syden får jeg bestille maten 😉
/ Lost in translation
* Følg Språkhjerte på Facebook *