Barndomsminner – på sittepute gjennom Europa

“Da er vi på vei da dere” pleide fattern altlid å si. Med de ordene startet sommerferien og en lang, kriblende kjøretur ventet oss. Frankrike var målet, men turen dit var en sann reise i seg, og kjøreturene til sommervarmen vil jeg aldri glemme.

Mine kanskje aller beste barndomsminner kommer fra turene til Frankrike med familien. Når fattern utbasunerte de legendariske ordene “Da er vi på vei da dere”, visste jeg at livet smilte og at sommeren var i gang for fullt. Det var det offisielle klarsignalet og verden kjente ingen bekymringer. Og sommerferier da man var barn, var ikke som sommerferier nå. Det var noe magisk over det hele. Det var ikke telling av kroner og forsiktig organisering av dager, men et stort hvitt lerret som sto klart for å fargelegges. Det var et nærmest uendelig antall solfylte dager og ustanselige mengder lykke. Høsten lå så langt unna at den ikke fantes på kartet. Alt var bare glede. Og godteri.

Følelsen av å løpe rundt på tax-free-butikken på danskebåten og sanke inn nødvendig proviant for å overleve flerfoldige uker i utlandet, er et godt minne fylt av søtlig parfymeduft og deilig, syntetisk fruktsmak. Sommerferien var også den ene gangen i året der man plutselig opplevde en veldig oppsving i de likvide midlene. Smilende besteforeldre ga velvillig en slant feriepenger til barnebarna sine og disse sørget jeg for å investere på best mulig måte, og derfor var det ofte bare lommerusk igjen da vi gikk av båten i Tyskland, kun få timer og en urolig natt etter avreise. Med magen full av skumgummi gikk ferden videre nedover Europa

// illustrerende bilde. Hadde det vært ekte, ville det sett mer slik ut:

Ventingen var nesten halve gleden den gangen. I to lange dager satt jeg på en gul sittepute gjennom hele Europa og ventet i spenning. Telte biler, skyer, timer og land, alt for å holde øyne på målet uten å bli tullerusk av all ventingen. I enden av den evigvarende bilturen ventet nemlig den hellige gral: Badebassenget. Vi har alltid bodd i det samme leilighetskomplekset, og badebassenget med den strenge vaktmesteren var selve karamellen. Hver sommer brukte vi time etter time på å dykke rundt i bassenget og lete etter løse mosaikkfliser, som til stadighet flasset av fra sidene av bassenget. Så samlet vi de i fargefulle hauger på balkongen og sammenlignet med resten av søskenflokken.

Jeg blir fortsatt melankolsk på grensen til det virkelig mollstemte når jeg hører sanger jeg forbinder med disse nær sagt magiske sommerferiene fra mitt barndoms paradis. De samme postkassettene gikk på repeat hele veien fra Oslo til Provence, og gjerne hele resten av ferien også, så det er kanskje ikke så rart at jeg nærmest reagerer som en av Pavlovs hunder hver gang jeg hører Kyrie Eleison, Reidar reiser snart, Sing me a song, Mr. Tambourine man og Kingston town. Det knyter seg i magen, minnene raser forbi og jeg fylles av en slags ambivalent lykkefølelse, kanskje også kjent nostalgi.

Når jeg tenker meg om, så var kanskje bilturen noe av det jeg har best minner av fra hele turen, selv om ferien i seg var et eldorado av strender, sol, arkadespill, karuseller og spennende godteri. For turen hadde den magiske spenningen ved seg. Ventingen. Løftet om at man var på vei et sted, et sted så fantastisk at man ikke klarte å beskrive det med ord. Kriblingen i magen. Gleden av å våkne opp i bilen og befinne seg i et annet land enn man sovnet i og vite at man er enda noen timer nærmere målet.

Og så, var man endelig og helt plutselig fremme. Det var nesten surrealistisk. All ventingen, alle forventningene. Og ingen følelse i verden kunne slå følelsen av å ligge i lufta og sveve over badebassenget, på vei til å plaske ned med full kraft i sommerferiens første superplask.

God sommer, godtfolk!

Fun fact: Denne teksten skulle egentlig handle om at flere ønsker forbud mot bruk av sitteputer i bil for barn. Dette kan man blant annet lese om i denne saken i VG. Så skulle jeg på en meget naturlig og fin måte heller anbefale at man anskaffer seg et skikkelig kvalitetssete, slik som f.eks dette Axkid-setet fra Jollyroom som vi nylig selv gikk til anskaffelse av. Men så ble det altså kun med en fotnote, for minnene av sommerferiene fra min glade barndom tok helt overtaket og kapret teksten. Sånn kan det gå. Men like fullt: Sørg for å sikre barna skikkelig før dere legger ut på langtur! En sittepute er kanskje et trivelig klenodie, men det gir altså ingen støtte for barnets hode eller nakke. Ønsker du flere tips til valg av bilsete, kan du sjekke ut: http://pappahjerte.no/tips-valg-av-bilsete-for-barn/

/ kyyyyrie eleisoooon

8 kommentarer

    1. Fantastisk! 🙂 akkurat som å huske mine sommere som barn.. Vi var på biltur gjennom Europa, krysset 14 landegrenser. Den gang gledet jeg meg over sene sommerkvelder med lette klær og godt humør. Sommeren i dag møtes med sydvest, regnponcho og en varm fleecejakke. Men vi har iallfall minnene:-)

    2. Oh yes! 🙂 Ved nærmere ettertanke burde jeg tatt sitatsjekk av fattern, for jeg ble brått litt usikker på om det var "Da kjører vi" han sa..? Anyways, goooode minner, kjære søster 🙂 Av andre musikalske minner har jeg sterke følelser for R.E.M-albumet "Automatic for the people" som jeg tyvlånte av deg så ofte jeg kunne 🙂 Night swimmiiiing <3

    3. Herlig med biltur! Vi er ute på vår Norgesturne med tre små i baksetet nå, og det er blir nok mange flere opp gjennom årene fremover:-) Må bare sørge for å ha bilunderholdningen i boks, nok bestikkelser som kan spises og lange pauser underveis…

    4. Aah good times altså! 🙂 Den norske sommeren er blitt en farse, men vi vil alltid ha minnene. Jeg tror nok barna mine blir pent nødt til å belage seg på å krysse Europa i bil gitt 🙂

      Jeg har innsett at sommeren her hjemme kommer i 2-dagers porsjoner og vet å nyte de to dagene til fulle, før det kommer nye tre uker med overskyet og engletårer.

    5. AH, dette innlegget var som å lese en novelle om egen barndoms sommerferie. Hvis det er slik at man blir gjenfødt, da vil jeg jeg gjenoppstå som barn på vei til sommerferie. I bil. Som er fullpakket til randen av bagasje. Niste for første døgnet smurt og i innpakket i sølvpapir. Skiver med egg og kaviar, og skiver med egg og kaviar, uten kaviar. Ikkeno tissepause før Voss!

    6. Haha, amen to that! 😀 Er så til de grader enig! Vel, alt utenom kaviaren da. Ah sukk, good times.

      Reidar reiser snart gir meg fortsatt en rar skjelving i underleppa.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg