hits

Kjærlighetsredet

Christina Mammahjerte tar pennen fatt og forteller om hvorfor vi ikke blir å finne på fødeavdelingen igjen med det første...

Det begynner å bli en stund siden den kvelden da Pappahjerte og jeg sjekket inn på fødeavdelingen som et tospann. Den kvelden en av oss veide 11,5 kilo over matchvekt, måtte stoppe for å puste annethvert minutt, og hadde en særdeles usexy vraltende gange. Men, det var foreløpig bare Peter og meg i vår lille verden. Forvirra, forelska og: uthvilte.

Noen dager etter stod vi der, klare for hjemreise. En nybakt far som ikke forstod hvordan dette skulle gå, en utslitt mor som følte seg som en dass - og et lite nyfødt kjærlighetsbarn, som for alt i verden ikke skulle fryse på veien hjem.

 

Trenger ikke et tredje øye for å se at hjemreisen ble i overkant varm for denne lille karen.. Beklager altså lille plutt, den så bare så søt ut i butikken..!
"Ha det bra da, dere! Ta godt vare på hverandre og den fine sønnen deres! Vi ses om to år!", ropte barselsykepleierne etter oss. Jeg kikket forvirret på Peter. To år? Hva skjer om to år? Hvilket år skriver vi forresten nå? Hva snakker de om? Åja, er det helsesjekk om to år?! Peter humret av det forvirrede uttrykket mitt før han hvisket: "De mener nok at det kommer en lillebror eller lillesøster om to år.."
Å jasså, kjære Ullevål... Vel, akkurat det ser riiimelig dårlig ut!

Jepp, this is me! #hotmama #sexytime

Jeg har alltid trengt mye søvn. Uavbrutt søvn. Da jeg tidligere så slitne mødre med blå ringer og poser under øya, tenkte jeg simpelthen: ille er det ikke - slutt å se så sur ut, hvis du er trøtt får du bare legge deg tidligere om kvelden, da vettu! Og nå sitter jeg her selv. Søvnig, sliten og smal i øya. Gidder ikke engang nevne partiene i øyeområdet som jeg er sikker på at selv verdens beste concealer ikke klarer å dekke over. Det er vel nå du skal legge deg tidligere om kvelden da, tenker du. Skulle ønske det var så enkelt.

For når man blir mor, skjer det noe med kroppen. Den er på vakt. Konstant. Det lille frøet som ble til en baby inne i magen, er riktignok ute nå, men er fortsatt en del av deg. Den lille bylten trenger kjærlighet og omsorg, mat og stell for å overleve. Og morsinstinktet mitt jobbet på høygir fra dag èn. Et lite grynt fra vogga, og jeg var der på sekundet. Hadde det vært stille lenge nok, måtte jeg sjekke om det fortsatt var liv. Det sier seg jo selv at når mamma-skuldrene henger fast oppunder øra, ja da blir det vanskelig å sove godt om natta. Det skulle imidlertid bare ta et par måneder før jeg forstod at det ikke var lillegutt som frarøvet meg nattesøvnen.

Det var hans far.

De første ukene hjemme, hadde Peter og jeg ofte gutten vår liggende mellom oss i senga. Det gjorde ting mye enklere når han ble sulten om natten - men vi var såklart livredde for å rulle over ham i søvne. Derfor løftet jeg ham etterhvert stort sett alltid tilbake i den lille vogga som stod helt inntil sengen vår, når han hadde spist ferdig. På den måten fikk vi sovet litt alle tre. Men til tross for dette, spratt enten Peter eller jeg opp rett som det var fordi vi hadde glemt at han lå i vogga si. Vi lette febrilsk etter den lille bylten inni sengetøy, under puter og ved fotenden av senga. Heldigvis fant vi ham aldri der, men det tar litt tid å sovne igjen etter et sånt mini-hjerteattakk.

 


Hvor er han?? Sjekk under puta! Inni dyna! Under madrassen?!

Etter noen uker, roet hodet mitt seg ned - og jeg våknet ikke med panikk lenger. Men for papsen ble det liksom aldri noe bedre. Han hadde riktignok vært en periode-søvngjenger fra barnsben av, men nå eskalerte det virkelig.

Plutselig kunne jeg bråvåkne av at det hang en skikkelse over meg som prøvde å vri hodet mitt til siden. Det var Peter som trodde at jeg var lillegutt som ikke fikk puste nedi puta. Dyna ble røsket av meg, igjen var det bare Peter som lette etter sønnen sin i søvne. Ved flere anledninger har jeg våknet av at han står og tar ned bilder fra veggen. Når jeg spør, vet han ikke selv hvorfor de må ned, men ned må de altså. Eller han står foran klesskapet og kikker mellom plagg og åpner skuffer.

"Hva i alle dager driver du med?", må jeg spørre.

"Hmm", mumler han søvndrukkent, "jeg syns jeg hørte lillegutt pipe herfra..

Jeg får sjekke skuffene, jeg nå".

 

Her er det jo plass til en hel skokk med spedbarn...

Jeg har våknet av at jeg trodde politiet hadde brutt seg inn i leiligheten vår og stod over meg med en flash light. Det viste seg å være min kjære mann som hadde skrudd på lommelykt-funksjonen på mobilen sin, og holdt den 5 cm unna nesa mi. Et under at jeg ikke hylte (eller klappa til ham..?), kan ikke huske å ha blitt så skremt på mange år!

Heldigvis hadde lillegutt et såpass godt sovehjerte at han druntet seg gjennom disse episodene, men det ble altså lite søvn på meg. Det toppet seg da jeg en natt våknet av at Peter dunket meg fast og stødig i ryggen.

"Hva er det som skjer?!", hveste jeg en smule irritert over å bli vekket igjen.
"Men.. Jeg skulle jo bare få deg til å rape!", hvisket han uskyldig tilbake.
Jeg satte meg halvveis opp i senga, møtte blikket hans i mørket, og så at han sakte men sikkert begynte å våkne
"Kolikk... Du vet...", mumlet han, "Luft i magen? Ååååååååh, æsj, det var ikke no!", før han rullet irritert rundt og sovnet igjen.

Lillemann er i dag ett og et halvt år, og har sovet på eget rom i mange måneder allerede. Han har et godt sovehjerte, og snorker stort sett fra han legger seg om kvelden, til han våkner morgenen etter. Pappahjerte derimot, sliter fortsatt med den gode søvnrytmen. Han har for lengst rundet tredve, og nå har også han fått sitt eget soverom.

Så kjære Ullevål: Ikke hold pusten mens dere venter på vårt neste kjærlighetsbarn!

/Takk for meg, og husk å følge gubben min på Facebook! ;-)

Ønsker du mer av Christina Mammahjerte? Les også:
Mamma vet alltid best
Kommunikasjonsproblemer i et parforhold
Jeg sier opp!

36 kommentarer

Ler meg ihjel....
Fantastisk, men herlig da. han er en skikkelig oppofrende pappa, som til og med i søvne passer på, eller skal jeg si leter etter sønnen ..

Dette innlegget gjorde dagen min..

Ha en fin helg :)

Ja, han er en veldig god pappa heldigvis ;-) Så får det heller være greit med to soverom, haha!
God helg til deg også!!

Hahaha!!! Ler meg skakk! Herrrrlig!

Hahahhaha. Har opplevd lignende situasjoner for ca 13-15 mnd siden :p

Herlig!

Stian Fredrik Grøndahl

Stian Fredrik Grøndahl

Fantastisk :-)))) Virkelig god lesing:-)

Christina Mammahjerte

Christina Mammahjerte

Så hyggelig!! :)

Hahaha :) Jeg ler meg skakk! Og hvis kjæresten min dunker meg i ryggen eller står med lommelykten 5 cm over nesa mi kommer jeg til å slå først og spørre etterpå :)

Randi Nordgaard

Randi Nordgaard

hehehe!!! så bra skrevet!!!!! :D

Henriette Kvalsvik

Henriette Kvalsvik

hahaha! Godt skrevet! :)

Martine Røed

Martine Røed

Haha morsomste jeg har lest på lenge! Kjenner oss igjen også, med en sønn på 1 år;p

Hahahahahaha! Ler meg i hjel!

Her er er det jeg som vekker samboeren på natta. Ungen ligger som regel i sin egen seng, men jeg "våkner" og får for meg at samboeren har rullet over hun. Jeg får nemlig opp et syn av liten en arm som stikker ut under han.. Noen ganger tror jeg også at han er på vei til å rulle ut av senga, så jeg tar hardt tak i han og han skvetter like godt hver gang.. Stakkars mann :) Må si jeg skvetter jeg og ;)

Sannheten må fram vettu, Trine! ;-)

Christina Mammahjerte

Christina Mammahjerte

Hehe, så koselig - og fint at flere kjenner seg igjen! Da er vi lissom flere i samme båt ;-)

Christina Mammahjerte

Christina Mammahjerte

Åå, takk takk! :)

Christina Mammahjerte

Christina Mammahjerte

Tusen takk, Randi :)

Hæ - har det gått over hos dere da?! :-)

Altså, dette er notert! Tror jeg kommer til å gå for det selv hvis det mot all formodning skulle skje igjen noen gang ;-) Haha!

Åååå, det er så grusomt å våkne på den måten - helt sikker på at det faktisk har skjedd, og hjertet banker nesten ut av brystet... Stakkars mann, stakkars deg - og meg og pappahjerte da. Vi får tenke at vi får holde sammen. Hehe ;-)

Haha, lo godt nå!:) Har en gubbe som og holder på sånn, så jeg føler med deg !

Herlighet, lenge siden jeg har hatt slik latterkrampe! :)
Kjenner meg veldig igjen i det å leite etter babyen under dyna, under puta etc de første ukene, det gjorde jeg også, til tross for at lillegutt lå i senga si ved siden av meg. Heldigvis gav det seg - får håpe at mannen din roer seg snart også! ;) Lykke til!

Takk!! Jeg håper også det roer seg snart :) I natt våknet jeg av at han trampet ut i gangen og stengte trappegrinda. Og lette etter moren og faren sin på gjesterommet.... Sånn går no netta'n her i huset!
Men deilig at ingen av oss leter etter lillegutt lenger da :)

haha,dere fikk meg til å le høyt her jeg sitter på jobb!! herlig og morsomt fortalt :) snuppelina mi er 2 år og fortsatt leter vi etter bylten vår i senga :-p

vet hva du prater om når du nevner at mammahjertet skal slappe av,slappe av.hva er det??? :) hjertet kommer til å passe på snuppeline like mye hele livet tenker jeg :))

interiorgirl1: Slappe av? Haha, nei det har vi ikke sett :P
Godt å høre at det finnes flere som er ute på leit om natta ;)

LER MEG IHJEEEEL!

Elisa: :D :D
/High five!

Ler meg skakk her jeg sitter å tårene triller. Kjenner meg så godt igjen. Har selv en overaktiv underbevisthet å styrer mye på i søvne. Har lett både over og under mannen på jakt etter babyen jeg trodde jeg hadde mistet oppi sengå en plass.. ;) Takk for at dere deler. Er utrolig morsomt å lese å godt å vite at en ikke er aleine.. ;)

Helene: Huff, det er ikke bare bare å være så aktiv om natta.. Du er aldeles ikke alene om dette, i natt sov jeg på gjesterommet igjen, for å få litt fred! Haha :)
Hilsen Christina :)

Ler så jeg griner her! Jeg kjenner meg skikkelig igjen bare at pappaen til jenta mi var mer den rolige typen som ikke fikk noe søvn! Jeg har flere ganger vekt han med både prating, gråt og febrilsk leting etter lillemor! jaja, godt å vite at jeg ikke er alene om å vere panisk etter den lille om natta da!

Cecilie Moholt: Ah, godt å høre at jeg ikke er alene! :D Den søvngåinga altså, noen ganger er det bare artig, men i perioder der det blir nesten hver kveld, så merker jeg at man gjerne heller skulle ligget i fosterstilling og sovet som et jesusbarn :P

Fantastisk morsomt innlegg!

Klarer ikke stoppe å le :D

Kristine: Det skal videreformidles til frua! Da tenker jeg hennes helg er i boks :D

..Viste seg at Ullevål hadde rett likevel ;-)

Haha, sant det! :-D Men NÅ må de nok vente en gooooood stund i hvert fall ;-)

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram