Tidligere denne uka skrev Christina på sin blogg at bryllupet vårt er avlyst.
For selv så mye vi har hatt lyst til å gifte oss, så har det liksom bare gått i ball. Dessuten hadde jeg klart å sende giftepapirene til feil adresse, ikke hadde vi klart å bestemme oss for hvor eller hvordan vielsen skulle foregå heller, og til slutt ble det rett og slett for mye for to rotete rotehuer. Så da sa vi bare “føkk it, vi tar det senere”.
Men å se det sånn svart på hvitt. Å se ordene “Bryllupet er avlyst” det stakk. Og det gjorde noe med oss! For det føltes som en fallitterklæring å ikke klare å hive seg rundt og fikse de tingene som må fikses for å få det slik vi vil på den største dagen i vårt liv. Og innlegget hennes, som egentlig skulle være det endelige punktum, ble ironisk nok startskuddet!
For når det plutselig var opplest og vedtatt at det ikke blir noe bryllup, tror jeg vi begge følte den samme triste skuffelsen. Det er én ting å tenke det, noe helt annet å se det og innse hva det egentlig betyr. Det fikk oss liksom til å kjenne litt ekstra på kjærligheten, og vi innså at den er sterk som aldri før. Og den fortjener mer enn å bare bli avlyst!
Så derfor har vi denne uka kastet oss rundt og gjort alt vi kan for å stable bryllupet på beina igjen! Vi har endelig fått sendt over de nødvendige papirer (til riktig adresse denne gangen), vi har snakket med både prest og tingrett, vi har sett på ringer, vi har satt opp budsjetter, ringt hoteller og alt annet som må til for vår opprinnelige plan.
Og det er med stor glede jeg kan si at endelig ser det ut som vi er på rett kjøl! Fra å ha gitt opp hele sulamitten, ser det nå ut til at det faktisk blir bryllup! Nøyaktig slik vi hadde sett det for oss og til den datoen vi ønsker. Hva slags bryllup vi skal ha, når, hvor, hvem og hvordan, har jeg ikke tenkt til å avsløre, men jeg kan vel si så mye som at det ser blir både uformelt, utradisjonelt, underholdende, uhøytidelig – akkurat som oss, akkurat som vi vil ha det 🙂
/ Gleder seg til å bli Gubben til <3
