I det siste har lillesnupp virkelig fått smaken på skikkelig mat etter et langt halvår med stort sett bare puppemelk.
Tenk så kjedelig forresten, uansett om du er tørst eller sulten, bare litt fysen eller skikkelig utsultet – melk. Melk, melk og atter melk.
Så da er det jo bare forståelig at hun endelig har fattet interesse for noe litt mer spennende. Frukt, grønnsaker, kjøtt – alt!
Men enda er jeg litt ute av trening på å lage babymat, så i går tenkte jeg å gjøre det lett. Spaghetti med kjøttdeig. Lillesnupp skulle få sin egen babyvariant vi fant i en bok for barnemat.
Fem ingredienser.
Easy peasy japanesy.
MEN, så skulle det ha seg slik at frua i løpet av dagen ble i ganske morken form og sånn ble det at fattern måtte lage middag mens han samtidig våket over to små barn. Godt vi ikke skulle ha noe avansert.
Middag ble produsert og servert.
Men.. ganske tidlig fikk jeg følelsen av at noe ikke stemte. Ikke feil altså, bare ikke helt der. Maten til lillesnupp virket da VELDIG tørr?
Men jeg hadde jo gått etter boka, så det må bare ha vært oppskriften som var litt under pari.
Joda, hun spiste da litt også, ikke mye, men noe. En slags seier.
Selv om jeg måtte innrømme at hun spiste overraskende lite egentlig, spesielt med tanke på hvor godt det så ut i boka.
Middagen ble ryddet av og jeg skulle akkurat til å klappe sammen boka igjen, da jeg i forbifarten la merke til noe:
Jeg hadde glemt fløte.
Av de fem… FEM(!) ingrediensene jeg skulle ha i maten, hadde jeg klart å glemme én.
Det er ganske imponerende.
Imponerende dårlig riktignok, men likevel.
Imponerende.
/ Godt det enda er lenge igjen av pappapermen, si 😉
* Følg Kokkehjerte på Facebook *
