Vi er bare på tredje dagen i pappapermen, men allerede nå har jeg lært noe viktig: Rutiner kommer og går. Ikke bli for opphengt i dem.
Jeg har jo selvfølgelig gått på pappapermen med klassisk overmot og lagt opp programmet etter når hun sover, når hun skal spise også videre.
Og det er ganske dumt å bli for opphengt i sånt, for er det én ting som er helt sikkert så er det at så snart du begynner å stole på en rutine, vil den endre seg voldsomt så snart du snur deg rundt.
I dag var planen at snuppa skulle sove formiddagshvilen fra 09-ish til så-lenge-som-mulig-ish og så skulle vi være på trening til kl. 11-ish.
… Og nå er klokken 11.30 og hun sover fortsatt ikke. Sånn atte nei da så..
Rutiner er selvfølgelig kjempeviktig, men de er også noen lunefulle jævler, for så fort du begynner å stole på dem så dolker de deg i ryggen.
Og nå, etter ørten runder med ned i senga, opp av senga, ned i senga osv, har jeg dratt i håndbrekket og kalt inn nødpuppen.
Vi prøver igjen i morgen 😉
/ Natta
* Følg Pappapermhjerte på Facebook *
