Damer er noen slue svin, men denne gangen har jeg avslørt deg, lille rev!

Høsten har kommet til Larvik og i den anledning har vi fått levert halvannen favn ved for fyring og glede utover vinteren.

Og når man bor på landet har man selvfølgelig en vedkis som leverer ved rett fra traktoren, rett på gårdsplassen. Og plutselig står man der med en helsikes jobb foran seg.

For jeg vet ikke om du vet hvor mye halvannen favn med ved er? Det er dritmye. Ca. 60 sånne 60-literssekker man kjøper på bensinstasjon. Ganske nøyaktig så mye:

Vi har lenge visst av ved var på vei, vi bestilte den for flere måneder siden. Vi har ventet på godt vær og endelig fikk vi avtalt levering i går. Da hadde vi resten av helgen på oss til å jobbe, værmeldingene var perfekte, alt så bra ut.

Men så da… plutselig. Hupps, nei jøss, hvem er det som helt sånn tilfeldigvis har bestilt seg time hos frisøren midt på lørdags formiddag, mon tro? Sånn helt tilfeldigvis akkurat den dagen veden skulle bæres inn…!

Men “heldigvis” hadde frua tenkt på alt, slik at familien kunne ta barna de 3 timene… TRE timene (180 minuttene) det tok å få klipt seg. Jeg har vært hos frisøren før og jeg vet at det kan ta tid, på det meste opp mot en hel halvtime hvis jeg skulle være så uheldig å sovne i den shampostolen, men tre timer? Midt i den beste vedbæringstiden? Selv ikke jeg er så dum at jeg går på den der.

“Eneste ledige timen hun hadde på flere uker”, du liksom. Kjøss mæ.

Og det verste av alt vettu, kvinner er så sneaky at de har tenkt på alt. For hun må jo ha visst at jeg kom til å få snusen i dette, men hva hjelper det meg? Jeg kan jo ikke slå tilbake med samme mynt i morgen, for det er ingenting som er åpent på en søndag! Eller jo, Plantasjen, men ikke søtten om jeg løper hennes ærender der i tillegg. Det var sikkert en del av planen det også 😉

Men det er greit, jeg bærer inn veden jeg. Skal til og med stable alt på plass og få det så fint.

Bare vit at dette lukter hevnaksjon.

Hvem vet.. det kan jo være at bilen trenger bensin i morgen. Og at jeg må reise sånn akkurat når vi skal starte på middagen, og jeg må ha med noen poser til UFF, så det ikke blir plass til barna. Og etter noen minutter kanskje jeg hører noe på radio og må ringe hjem for å fortelle nyheten:

– “Hei, det er meg. Du, jeg hørte på radioen at det er sånn supertilbud på bensin nå, så jeg må bare kjøre til den bensinstasjonen og fylle der. Den ligger riktignok i Grimstad, men sånn kan det gå. Oj, hører deg visst litt dårlig her nå. Tunnel. Oj. Shit. Ha det!”

Men jeg skal ikke til noe Grimstad vettu. Jeg bare bare sitte på nærmeste bensinstasjon og spise grillpølser i tre timer før jeg kommer hjem og later som ingenting.

Så får vi se hvem som er idioten da!

… innser allerede nå at det er meg. Æsj, jeg kan ikke vinne.

Kvinner er som Magnus Carlsen, ligger alltid et par trekk foran.

/ Her skarre bæres!

* Følg Vedhjerte på Facebook *

Lurer du på hvordan tacofredag ser ut i de tusen hjem? Bli med da vel!

Hver fredag er tacofredag og hver tacofredag går snapchaten min bananas med folk som sender meg snaps fra tacolaug over hele landet. Jeg er litt usikker på når det skjedde, men jeg tror kanskje jeg har blitt tacobevegelsens talsmann, og det er helt greit for meg, for taco er som alle vet selve essensen i livet.

Vann? Tamt. Luft? Oppskrytt. Tyngdekraften? Pøh. Hjulet? Kunne funnet på noe bedre sjæl. Taco? Aha, nå snakker vi!

Det er ikke bare artig å se hvordan Norges nasjonalrett fyller landet med glede og prikker inn helgeformen akkurat i tide til gullrekka, men også å se hvor forskjellig en tacofest kan se ut fra heim til heim. Kort fortalt: Så. Mye. Rart! Noen kjører tradisjonelt opplegg med hele kjernefamilien rundt et pent dekket bord, mens andre ligger på sofaen i bare undertøyet og kjører taco for én med magen som bord. Noen bruker fisk i lefsa, andre kjører vin i stooore glass. Ingen tacofester er like, men alle er like awesome 😉

Så da jeg forrige fredag oppfordret min herlig merkverdige skare med tacofrelste snappefølgere å sende meg bilder av deres tacofest, så kan man trygt si at responsen ikke lot vente på seg. Mobilen gikk både glovarm og tom for batteri lenge før Thomas og Harald 😉

Og nå som det jaggu meg har blitt tacofredag igjen, ønsker jeg å dele noen av høydepunktene fra sist fredag og ta dere med inn i de tusen stuer for å se hvordan folk der ute feirer tacofredag 😉

Ain´t no party like a tacoparty!

Tusen takk til alle som sendte bilder. Håper det gikk greit at jeg brukte det på bloggen, jeg sa jo at det kunne skje 😉

Hvis ikke, send klagemail til: [email protected]

/ Gooood tacofreddan!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Jeg vet hva du tenker og jeg vet hvordan du har det.

Jeg vet. Jeg har vært der selv.

Tiden med en liten baby i hus kan være tøffere enn man egentlig vil innrømme. Noen kvelder, når gråten virker ustanselig og posene under øynene dine veier mer enn hodet, kan det være vanskelig å se lyset i enden av tunnelen. Da er det lett å drømme seg bort til en øde øy med innbyggertall: deg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men fatt mot, broder, din tid vil komme. For en vakker dag venter det deg en opplevelse lik den jeg hadde i dag. Du må kanskje vente en liten stund, men hold ut, for det kommer en dag da den lille babyen som nå ligger og hyler og skriker utrøstelig i armene dine, kommer tuslende bort til deg, drar deg i buksebeinet, ser på deg med store øyne og med sin søteste stemme spør:

– “Pappa, kan vi dra og kjøpe drone?”

Bare kjenn på den følelsen og vit at den kommer.

Da er det plutselig helt greit igjen 😉

/ 1 av hver drone du har, takk!

* Følg Dronehjerte på Facebook *

Vi har lenge vurdert å flytte på oss, men vil det egentlig hjelpe? Her en kveld sa frua noe så søtt at jeg rett og slett bare må dele det 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I det siste har vi nemlig lurt litt på om vi skulle vurdert å flytte. Jeg vet ikke helt hva det er, for vi trives kjempegodt. Huset vårt er helt supert, vi har god plass, vi har garasje, vi har hage og veranda.

Men noe er det. Kanskje skyldes kriblingen i flyttefoten bare stress. At det med to aktive blogger, to aktive barn og alt som hører med, har blitt litt mye kok her hjemme den siste tiden.

Eller kanskje det bare skyldes at jeg har litt nomadeblod i kroppen. Og når jeg kjenner et behov for å sette alle eiendelene mine i bananbokser, er tiden ofte moden for forandring 😉

Så spørsmålet er vel i bunn og grunn om det er stedet eller stresset man ønsker å flytte fra.

Men så en kveld fikk jeg plutselig en rar tanke. Det var sikkert ikke noe, men like fullt ønsket jeg å lufte det for frua. Så da vi nok en gang var innpå flyttepraten her i går kveld, kastet jeg det ut, midt under smøringen av et knekkebrød med brunost:

– “Angående flytting og sånn: Tenk om det faktisk er vi som er problemet? Tenk om vi egentlig har problemer som stikker så dypt at vi ikke merker det selv? Har du tenkt på det, du? Tenk om vi flytter og så går det knallbra en stund, men så etter typ 2-3 år er boden full og vi kjenner at det kribler i flyttefoten igjen”

Da så hun bare på meg med et søtt lite smil og ga et herlig svar. Enkelt og kjærlig, på en naiv og elskverdig måte, som bare en person uten dypere bekymringer kan svare:

– “Ja, i så fall får vi vel bare flytte fra hus til hus resten av livet da.”

<3

/ Flytting eller ei – jeg har funnet min tjej <3

* Følg Gubben til på Facebook *

I kveld kom jeg over noen kloke ord som på en fin måte setter ord på noe som er så utrolig lett å glemme.

For tiden er jeg nemlig helt hektet på en dokumentarserie som heter “Chef´s table”, der man følger ulike kokker i verdensklasse og får høre deres livshistorie. I kveldens episode var det noen ord fra australske Ben Shewry som fikk meg til å stoppe opp og tenke.

– “Jeg satte ikke pris på barndommen før jeg begynte å oppdra mine egne barn og innså hvor vanskelig det er og hvor flinke foreldrene mine var”.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og det er ord for ord nøyaktig det jeg føler.

Jeg har jo alltid bare tatt barndommen for gitt. Alle de fantastiske tingene jeg fikk se og oppleve uten å noensinne sjekke rulleteksten.

Jeg tenkte jo aldri over at det sto to stykker og dro i tauene. Alle kjøreturene til og fra trening, alt skittentøyet som helt magisk dukket opp rent og brettet i klesskapet, alle middagene, det rene gulvet, det nyklipte gresset. Veggene som malte seg selv, gavene som bare dukket opp hver jul – det gikk jo bare automatisk det der. Jeg så aldri hvor mye de jobbet og slet. Jeg tenkte jo aldri over det.

Inntil jeg ble fattern selv.

Det er først nå jeg har innsett hvor utrolig glad jeg er for at foreldrene mine gjorde alt det der for meg i en tid da jeg ikke selv visste å sette pris på det. Men nå ser jeg jo alt arbeidet som ligger bak en lykkelig familie. Prosjektledelsen rundt det å drive en familie. All organiseringen, hodebryet, jobben, logistikken, slitet og strevet. Timene på kjøkkenet, støvsugervalsen, klesbrettingen og alt det andre som skal til for å få ting til å gå på skinner.

En lykkelig barndom kommer ikke rekende på ei fjøl. Det er noen som står gjemt bak scenen og jobber hardt for den lykken. Hver eneste dag.

Og til tider er det et slit. Det er en konstant pågående affære, uten en eneste fridag. Men så er det jo heller ingenting annet som betyr mer. Ingenting annet som gir mer mening. For ingenting er mer givende enn tanken på at de har det bra, og at de en vakker dag vil se tilbake på sin egen barndom og være takknemlig for alt vi har gjort for dem og tenke at de også vil gjøre det samme for sine barn igjen.

For man ønsker jo det beste for sine barn, og en god oppvekst og en lykkelig barndom er det absolutt beste man kan gi dem.

<3

/ Lykkelig på jobb for mine barn 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvorfor må det alltid være én? Du vet, han ene dusten som ødelegger stemningen for alle andre. Hvorfor kan han ikke bare oppføre seg og slutte å lage så dårlig stemning? Som foreldre er det så irriterende å sitte på sidelinjen og se hvor mye det plager sønnen min. Jeg har liksom bare lyst til å gripe inn og si:

– “Hei du, skjerp deg a, din dust! Nå leker alle andre sammen her og alt går så bra, så hvorfor kan ikke du bare oppføre deg som alle andre? Tror du at du er så fordømt spesiell, hæ? Kjøttløk ass.”

Men man kan jo ikke gjøre det heller. Man må bare prøve så godt man kan å lære opp barna til at visse ting bare er litt urettferdig og tar litt lengre tid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, jeg vet lille kompis, du har lært deg alle de andre bokstavene, du kan prate i setninger, du kan regne, du kan telle, du kan alfabetet, men like fullt: Han siste kjipe er en hard nøtt å knekke.

Så, bokstaven R, hvis du leser dette: Kan du ikke være litt gem? Nå har alle de andre bokstavene latt seg lære og uttale, hvorfor kan ikke du bare bli med i leken? Hvorfor må du være så vanskelig hele tiden? Jeg spør ikke på vegne av meg selv, men for en hel nasjon av frustrerte 3-åringer. Kan vi ikke bare bli venner? Du skal vite at du er velkommen når du er klar, men akkurat nå.. akkurat nå synes jeg du er litt dust 😉

Why you no behave?!

/Ærrrrrrrr!

* Følg Pratehjerte på Facebook *

Jeg er ikke egentlig en sånn mandagshater altså, men seriøst: Er det ikke litt rart at ting alltid skal bajse seg på mandagsmårrakvisten? Hvorfor aldri på en tirsdag? Her i huset tror jeg ikke en eneste grøtskål noensinne har nærmet seg gulvet på en tirsdag, men på mandag? Da er det som om verden bare har bestemt seg. Du er trøtt og nå skal du få svi.

Hvorfor kunne ikke mandag vært litt mer som fredag? Litt sånn: “Halla kompis, mitt navn er mandag og jeg skal dra igang uken din med et smil. Her, ta deg en kaffe og en sjokoladebit, nu kör vi!”

Nei, mandag er mer som en klumsete bjørn som roter gjennom skapene dine og knuser alt den kommer over.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag var det oppvaskbørsten som fikk svi. Favorittkosten over alle, den som frua liker litt bedre enn meg.

Knekt. Drept mens den gjorde det den gjorde best. Vasket ut av en gryte.

Sånt blir det snapstory ut av 😉

Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe en ny altså, men hvorfor skjedde ikke dette i går? Eller i morgen? Hvorfor alltid på en mandag?

Som sagt, jeg er ikke egentlig en sånn mandagshater altså, men tusan heller.. noen ganger blir jeg litt i stuss 😉

Neste uke skal jeg lime fast alt vi eier, så får vi se hva mandagen finner på da. Da sender den vel ekstremværet “Randolf” for å oversvømme gårsdplassen her eller noe. Eller enda verre; tar knekken på kaffemaskinen. I så fall er det bare én ting å gjøre: Legge seg ned, innta fosterstilling og vente på tirsdag 😉

/ God ny uke, med eller uten oppvaskbørste

* Følg Mandagshjerte på Facebook *

Jeg står i kassa på en klesbutikk, i armene holder jeg en pysj med biler på, en røff gutteskjorte og en søt jentegenser. Når pappa er på tur må han jo komme hjem med noe, må vite.

Jeg snur meg rundt, plutten er borte. Hvor fasan ble han av? Han sto jo akkurat rett ved siden av meg? Jeg ser meg rundt, sjekker de nærmeste stativene. Nix. Det var da som…

Så hører jeg oppspilt latter, veldig høye bråkelyder og ivrige barnebein som løper. I trappa ikke langt unna ser jeg dem. To lyse bustehoder som ivrige løper opp trappa, før de jublende sklir på rullestolskinnene ned igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Først smiler jeg bare, men så slår det meg: Hvor lang tid tok det dem for å bli venner egentlig? 6 sekunder?

De kan ikke ha rukket å tenke annet enn: “Jeg er barn, han er barn, jeg liker å skli, han liker å skli, vi er venner”.

Noe så forfriskende enkelt! Jeg kjenner at jeg misunner barn deres evne til å ha et åpent og lekent sinn, og bare hive seg ut i leken uten å nøle. Vi voksne har en egen evne til å kjede i hjel enhver potensielt artig situasjon med ørten vurderinger om konsekvenser og utfall, og så rasjonaliserer vi det hele og ender opp med å droppe det.

Sånn tenker ikke barn. Situasjonen binder dem sammen og de trenger ingen ytterligere forklaring. De har en felles interesse, en felles forståelse og vipps er de venner på minuttet og hiver seg ut i leken sammen. Fantastisk 🙂

Disse to 🙂

/ Barn er barn

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag har jeg vært på tur med pluttisen. Bare oss to på en kort liten guttetur og tilbake igjen.

Jeg har alltid satt pris på disse små utfluktene, bare oss to gutta med verden for våre føtter. Jeg har storkost meg med ham som reisefølge, men denne gangen var det annerledes. Bedre enn før. Mye bedre.

For å være på tur med en 3 1/2-åring er rett og slett bare helt rått! ALT er et spennende eventyr for ham og nå som han har blitt litt større gjør det alt så mye lettere. Vi kan prate sammen, virkelig kommunisere, reise til steder han vil se, spise mat han vil spise, gjøre de tingene vi begge vil. Kose oss, prate, le og tøyse. Sammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og enda er han i den perfekte vippen i livet der han er stor nok til å gå selv, men fortsatt liten nok til å trives best på skuldrene til pappa.

Og jeg digger det.

Is, kos og hygge på brygge 🙂

Livet hjemme er ålreit altså, men å være ute og oppdage verden sammen, ingenting er bedre enn det.

Og neste gang skal mamma være med – enten hun vil eller ikke 😉

/ Takk for turen <3

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Noen dager har man goood tid til å sitte og skrive, titte ut av vinduet, høre på fuglene, slurpe litt te og la hjertet styre ordene.

Andre dager sitter man stappet sammen på en glovarm buss, inneklemt blant folk og fe, most sammen som makrell i tomat. Stresset og svett med puls som en veddeløpshest i full galopp.

Men det er helg, solen gjør seg deilig på himmelen og vi er på tur – så da skal det mer til enn litt kortvarig sild-i-tønne-mentalitet for å dra ned stemningen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Likevel passer det perfekt å fyre av et musikktips som får opp stemningen enda et hakk og fyller en allerede strålende helg med sol, smil og sommer.

Jeg vet ikke helt hva det er med denne sangen, men noe ved den får meg bare i et så fandenivoldsk godt humør!

Så enten du allerede er i godt lørdagshumør, eller ikke er helt der enda:

Klikk på knappen, skru opp volumet, kjenn stemningen boble og dans deg gjennom helgen med et smil 🙂