Bak luke 13 finner vi det offisielle startskuddet for årets julefeiring: Luciadagen! Og her i familien feirer vi denne dagen på samme, koselig måte hvert eneste år.

Det er noe fantastisk over Luciadagen. Å våkne opp og kjenne lukten av kakao og lussekatter. Tasse ned i stua, finne sofakroken, senke tennene ned i en lussekatt og se på “Luciamorgon” på svensk tv. Da er det jul!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kakao og lussekatter i pysjen – akkurat sånn det skal være

Dette er en av julens koseligste tradisjoner som jeg husker fra min egen barndom og dette har jeg så absolutt tenkt å videreføre til mine egne barn.

Denne litt uvanlige tradisjonen kan skyldes at vår familie delvis er av svensk herkomst, (svensk mormor, selv er jeg kvart svensk) og hvert år ser vi blant annet på Luciamorgon på svensk tv kl. 07.00, spiser lussekatter og drikker kakao. Tjena Sverige! Finnes det egentlig noen bedre måte å starte dagen på? Neppe.

Mysigt

Plutten dissekerer lussekattene i jakt på skjulte rosiner.

Rimelig fornøyd med å få starte dagen med lussekatter og kakao.

Dette svenske blodet har for øvrig også gjort inntog på selveste julaften, ved at vi hvert år spiser svensk juleskinke og ser på den fantastiske tegnefilmen “Karl-Bertil Jonssons jul” som jeg snakket om i går i innlegget: Topp 5 julefilmer. Karl-Bertils jul trumfer for øvrig Sølvguttene som synger julen inn og det sier litt.

Men nå er lussekattene fortært, koret har sunget ferdig og årets solist har briljert med svenneprøven “O helga natt”. Og med det kan julen endelig starte! 🙂

/ 11 dager igjen til jul

* Følg Julekalenderen på Facebook *

Bak luke 12 lurer det et skikkelig blinkskudd.

Jeg skulle bare hente plutten i barnehagen som normalt i går, men siden han skulle være hjemme på fredag tenkte jeg å fylle posen med litt mer klær enn vanlig. Så da stappet jeg posen full. Jeg skulle akkurat til å ta plutten under armen og gå da jeg la merke til at noe så skikkelig feil ut …

Er det bare meg eller ser det ut som at stakkars plutten har blitt stappet rett oppi posen?

Haha, lo godt da jeg så dette og et lite sekund vurderte jeg å bare trave ut av barnehagen med klærne hengende ut slik. Det hadde vært så ubetalelig å se ansiktene til de andre foreldrene når jeg kom vandrende. Da skulle jeg sett på dem med en oppgitt mine og sagt:

– Nei du skjønner, han ville ikke hjem i dag, så da blir det bare sånn. Fattern bestemmer. Oppi påsan med seg!

Da tenker jeg det hadde blitt både stressflass og hjerteflimmer på hele gjengen 😀

/ Bare 12 dager igjen til jul. God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Bak luke nr. 11 finner vi selveste nissefar!

For her en dag var jeg ute og gikk tur med Teo på morgenkvisten. Det var tidlig om morgenen, frostrøyken rev i lungene og alle naboene lå gjemt under dyna. Sammen hutret vi oss gatelangs og ventet på at Teo skulle “sende en fax”, “legge igjen et visittkort”, “besøke Porsgrunn”, “sjøsette en brunørret” osv.

På vei tilbake mot huset så jeg noe rett over taket. Jeg trodde først det var en liten sky, men så straks at det var noe mer. Så tenkte jeg det var et fly, men dette beveget seg i et annet tempo.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kan jo ikke si noe sikkert, men som sagt så var det tidlig om morgenen og verden sto stille, men akkurat i det jeg så lyset på himmelen er jeg ganske sikker på at jeg hørte bjeller som ringte og en stemme som humret og lo. I tillegg kunne jeg fornemme den distinkte og skarpe lukten av våt reinsdyrpels. Det kan jo bare være én: Nissefar på sleden.

Julen er på vei! 🙂

… når jeg tenker meg om så kan lukten av reinsdyr også ha vært bajsposen til Teo.

/ 13 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I julekalenderen i dag gjemmer det seg et overflødighetshorn av følelser.

Jeg sitter nemlig og mimrer tilbake til den dagen da lille Fersken kom til verden og det kribler godt inne i Pappahjertet av å gjenoppleve hele den fantastiske, rare, tøffe, rørende, tårefylte og magiske hendelsen som startet for ganske nøyaktig åtte uker siden i dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det rare med å være med på en fødsel er at det føles så uvirkelig der og da. Når man ser tilbake på det senere kan følelsene være så sterke fordi man på en måte ikke helt var til stede første gang man opplevde dem.

Fødselen var for meg som å gå rundt i en boble av tidløst vakuum. Jeg var på plass hele tiden, jeg gjorde jobben min, men sånn rent mentalt var jeg bare halvveis til stede. Det er så mange tanker, forventninger, bekymringer og glede som snurrer rundt i hodet at man blir litt omtåket av det hele.

Derfor er det så fantastisk å endelig ha satt seg ned og begynt å skrive teksten dagen da lille Fersken kom til verden. Og det hele startet med et brett sushi, en håndballtrening og en telefon som fikk Christina til å gå i taket av sinne og frustrasjon.

Hele fødselshistorien kommer på bloggen i kveld 🙂

/ Stay tuned. 14 dager igjen til jul.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag kom nissen på døra med håndjern og satt meg bak lås og slå i et kosefengsel.

Her i huset har vi fått en god rutine på at frua legger plutten om kvelden mens jeg sitter nede i sofaen og koser med fersken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg klager absolutt ikke på arbeidsfordelingen, men noen kvelder skulle jeg helst brukt tiden på noe annet enn bare kosing. Som å rydde kjøkkenet eller oppdatere bloggen for eksempel. Når alt står på hodet hadde det vært fint å få gjort noe nyttig i bare noen få minutter, men så fort jeg prøver å reise meg fra sofaen kommer det høylytte klager fra lilletuppa.

Enten hun sover eller bare koser, misnøyen skyter i været så fort fattern prøver å reise seg. Så da blir jeg sittende, låst fast i et kosefengsel jeg ikke slipper ut av. Ingen vits i å utfordre skjebnen heller.

Men det er egentlig helt greit, for finnes det noe koseligere enn å sitte fast i et kosefengsel med en liten snupp på brystet som ligger og drunter? Neppe.

Flaks for meg at jeg også har to hele sesonger med Seinfeld på boksen. Jeg blir her en stund jeg 🙂

/ 15 dager igjen til jul

* Følg julekalenderen på Facebook *

Bak dagens luke gjemmer det seg en av julens aller herrrligste fristelser.

Det er kanskje litt tykk oppførsel, men jeg har veldig gode minner fra min barndoms jul da jeg snappet til meg nystekte medisterkaker rett fra ovnen og spiste dem rett på gaffelen. Nå er jeg kanskje ikke akkurat et barn lenger, men noen tradisjoner visner aldri.

Derfor ble jeg helt ekstatisk da det plutselig ringte på døra her en dag. “Hva er det nissen kommer med i dag, mon tro?” tenkte jeg nysgjerrig og gløttet spent på døra.

Og der sto svigermor med et stort smil og tunge poser i hendene. Hun var kommet for å steke medisterkaker. Bøttevis med medisterkaker! Og det er bra, for noe av det beste med julen er jo nettopp medisterkaker. Bøttevis med medisterkaker. Servert rett i klypa.

Oh holy night!

Det eneste aberet med dagens julekalenderpakke er selvfølgelig at den totalt ødelegger den klassiske klisjeen om at svigermor er en sur megge som får smør til å harskne og blomster til å visne.

For hos oss er det snarere tvert om. Dumt for klisjeen, men bra for meg. Jeg gir gladelig slipp på en gammel floskel for en jovial svigermor og et trau med nystekte medisterkaker. Servert rett i klypa. Da er det jul.

/ 16 dager igjen til jul

* Følg Julekalenderen på Facebook *

Bak den syvende luka gjemmer det seg faktisk ikke noe jeg får, men noe jeg ikke får og det er vel den beste gaven jeg ikke kunne fått.

For bak luke nummer fire gjemmer det seg “dagen derpå”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I går var jeg nemlig på julebord med gutta, så da jeg våknet opp i dag tidlig fryktet jeg for formen. Men så kom jeg på at jeg har jeg hvitt år i år for tusan, så da var det bare å sprette opp av senga og begynne på dagen med et smil, kvalmende kvikk og rask som jeg var.

Nåvel, ikke såå kvikk og rask kanskje. Da jeg kom snikende inn døra rundt kvart på tre i natt hørte jeg til min store overraskelse at plutten var våken. Og da fattern plutselig kom valsende inn på soverommet i sin flotteste smoking ble han klar for fest selv. Så noen lang natt ble det kanskje ikke, men jeg kunne i hvert fall ligge helt inntil ham og kose uten å måtte tenke på at jeg hadde alkohol i blodet.

Akkurat der og da føltes det veldig riktig. Og det er vel en av de store fordelene med å bare vann og liksom-øl. Man blir kanskje ikke festens midtpunkt og danser på bordet, men så ender man heller ikke opp med å spy i buskene eller krangle med ukjente folk i taxikøen.

Nå skal ikke jeg kaste stein i glasshus her eller komme rekende med skinnhellig moralisme, det var bare så utrolig deilig for en gangs skyld å kunne våkne opp etter et heidundranes julebord og ikke ha et hint av angst, anger eller hodepine. Bare solskinn, fuglesang og topp stemning.

Skål!

Litt trøtt, men ellers tiff toff

Ligge halve dagen og smågulpe? Niet. Ta plutten på armen og leke med lego allerede før hanen står opp? Jessør!

/ 17 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag pakket jeg opp verdens kanskje fineste presang: Et babysmil.

Hun ligger der og ser på meg, analyserer meg. Jeg føler at hun ser rett gjennom meg og det kjennes nesten som å gå gjennom tollen. Jeg føler at jeg har noe å skjule, jeg blir nervøst og svett i håndflatene. Hun stirrer på meg, helt uten å fortrekke en mine. Så smiler hun. Setter i et smil som får hele ansiktet til å lyse opp.

Hun har vurdert meg og funnet meg verdig. Det er pappaen min det. Han liker jeg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Et sånt smil kan gjøre en hel dag. Det trenger ikke være et stort smil en gang, det holder med en liten krusning i leppa og et lite glimt i øyet. Du er min datter, jeg forstår.

Det er noe med at hun er for ung til å gjøre seg til. Gråter hun er det en grunn til det og smiler hun så mener hun det virkelig. Og når hun smiler til pappa, da er det godt å være fattern.

/ 18 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I dag kom nissen med en skikkelig drittgave. For ja, bak luken i dag finner vi nemlig nettopp det: Å få gå på do. I fred.

En tur på toaletten er noe man gjerne tar for gitt, men som nybakt tobarnsfattern har jeg begynt å sette pris på de gangene jeg får slå meg ned på “kontoret” og nyte noen minutters alenetid med Pondus i klypa. Det er kvalitetstid det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Før Fersken kom til verden husker jeg en kompis fortalte meg at jeg måtte sette pris på tiden jeg fortsatt kunne gå på do med døren låst, men jeg skjønte aldri helt hva han mente. Nå forstår jeg det. Å få gå på do i fred er ikke en menneskerett, det er et frynsegode man ikke skal ta for gitt.

Du vet det er ille når man tar seg selv i å tenke: “Jeg gleder meg til barna blir eldre jeg, da skal jeg gå på do da”.

God helg!

/ 19 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Bak dagens luke ligger min sønn plutten og lusker, rett og slett fordi jeg blir så fryktelig stolt av ham når han setter fattern på plass.

En rar ting egentlig, for aller helst vil jo jeg være den store, kloke pappaen, ref. gårsdagens innlegg, men så kjenner jeg også at jeg blir så stolt av ham når han klarer å finte meg ut.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Slik som i dag tidlig. Han satt på kjøkkenbenken og nøt et måltid av husets fineste frokost (brødblings med brunost). Etter maten kastet han seg over boksen med vitaminløver og krevde sin dose. Den første løven fikk raskt bøte med livet, men da han gikk for én til måtte fattern snappe til seg boksen. Kun én løve om dagen, det er dealen.

Det var han uenig i. Og det skulle hele verden få høre om. Han ropte ut “Nei pappa!” så høyt og tydelig at trommehinnen begynte å riste nervøst som et ospeløv.

Barn er søte, fantastiske skapninger altså, men at de ikke noensinne kan ta hensyn til hvor mye klokka er, ja det er litt irriterende. Rope som en apekatt før pappa får i seg kaffen sin? Makan. Oppgitt og trøtt svarte jeg tilbake:

– Men plutten, hvorfor må du være så sur da? Kan du ikke bare … kan du ikke bare si nei?

Da stoppet han opp i et halvt sekund, tenkte seg om, så på meg og sa:

– Gustav sa nei.

Og ja, det hadde han jo gjort allerede. Kjempehøyt og kjempetydelig faktisk. Pappa dum. Rundspilt igjen.

Men det føles egentlig ganske bra også, for da vet jeg at det skjer ting oppi hodet hans. Han tenker, han utvikler seg, han lærer. Han er en liten smarting han der, tilsynelatende smartere enn meg. Og derfor er han dagens lille kalenderpakke 🙂

… selv om han oftere og oftere får fattern til å føle seg litt sånn:

Pappa dum

/ 20 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *