For en uke det har vært! Den startet rimelig grusomt med telefonen om at “Åse” trodde hun hadde blitt en ubåt, så fortsatte den betydelig bedre da jeg plutselig spratt helt til topps av blogglisten og i dag var det jaggu en bonusfridag i knallgodt vær også.
Og den brukte vi godt, for plutten har herved vært med på sin aller første båttur med fattern!
Ja ja, jeg hører hva du sier: “Hva skjedde? Lå ikke båten din under vann?”
Joda, men Åse har nyss blitt skrevet ut av sykehuset og blitt fortalt at hun på ingen måte er verken delfin, hval eller ubåt. Da hun på tirsdag lå og plasket og koste seg ringte jeg nemlig sporenstreks til en båtkyndig kar som svingte seg rundt, fisket henne opp av vannet og fikk orden på sysakene, så nå er hun i tipp topp stand igjen!
Ja, jeg kunne vel skrevet at jeg fikk henne opp av vannet, renset motoren og alt det der, men like greit å være ærlig. Til svigerfars store fortvilelse ble jeg født med ti tommeltotter for sånt og burde hatt forbud mot å bevege meg under panseret på en bil eller oppi en båtmotor. Jeg kan skifte dekk og klippe plenen, men der setter jeg grensa.
Og det var sikkert lurt, for etter bare tre kvelder på hospital var Åse tilbake og derfor kunne jeg idag med et stort smil om munnen invitere plutten ut på sin aller første tur på bøljan blå. Og gjett om han koste seg!!
Det ble ikke lange turen, men akkurat nok til at han fikk lært nye ord som “bøye”, “skipsleia” og “kjeks”. Vel, kjeks kjente han til fra før da, og nettopp derfor hadde fattern vært lur og pakket med seg både et par kjeks og en gullmynt/sjokoladepenge som niste. Like greit å plotte gode assosiasjoner til båtturer i hodet med det samme, så blir det så mye lettere å få ham med på tur for å dorge etter makrell i fremtiden.
(Dere som kjenner til Pavlovs hunder og læring ved klassisk betinging vet hva jeg sikter meg inn på her ;-))
Etter en kort sveip i fjorden pruttet vi stille og rolig tilbake. Plutten hadde fått gullmynt, sett havet suse forbi, fôret måker med kjeks og fiskene med sjokolade, så da var han egentlig godt fornøyd med det. Og det var jeg også.
Alt i alt kunne det vel ikke gått bedre. Båten gikk som en klokke og ingen falt i vannet. Vel, med unntak av hengelåsen da som plutten prøvde å kaste på land akkurat slik pappa kastet tau. Det gikk. Nesten.
Og det er helt greit det. Ting går i vannet. Så lenge det ikke er båten er jeg fornøyd 😉
Alt i alt kunne ikke fattern vært mer glad for at det som en gang var min lille “man cave”, nå har blitt et ungkarsreir for oss to gutta.
Dette lukter mange gutteturer i sommer.
P.S. Hvis du har tenkt deg på sjøen i sommer: Bruk redningsvest. Hele tiden.
/ Tommel opp!
