Pærra? Ex on the beach? Ullared??

Jeg blir ofte spurt om hvilket TV-program jeg kunne tenkt meg å være med på.

Da jeg var yngre, svarte jeg Robinson. Bare ligge på stranda hele dagen? Digg det da! Men nei, det er altfor mye intriger og altfor lite mat. Dessuten gjør man jo ingenting. Jeg hadde blitt gal av å ha så mye tid til overs!

Så hvis jeg hadde blitt sittende fast på en øde øy med en gjeng idioter som skal krangle og lage drama for hver minste filleting, hadde det ikke gått mange timene før jeg hadde lagt på svøm.

Luksusfellen sier vel seg selv at ingen vil være med på, og med meg som deltaker ville det blitt et utrolig kjedelig program.

  • «Ja Peter, vi ser du går i minus hver måned. Du bruker jo utrolig mye på ja.. helt vanlige ting faktisk. Regninger, mat og klær til barna. Sant å si så er det vel ikke så mye du kan gjøre annerledes, såå… ja, vi går til reklame.»

Paradise Hotel og Ex on the beach er selvfølgelig helt uaktuelt, for ingen, meg selv inkludert, har lyst til å se en 37 år gammel mann ha sex på tv.

Sånne programmer er ment for å se folk med lave panner og store pupper kveile seg rundt hverandre som slanger i en paringsdans, ikke en voksen mann som står naken på badet og pusser tennene med dressokkene på.

«Bloggerne» har jeg allerede vært med på og «Skal vi danse» høres ut som ekstremt mye jobb for å kle seg ut som en sirkuselefant og svinse rundt som en dressurhest for dommerne. Sikkert moro, men kanskje ikke helt innertier.

Farmen høres utrolig spennende ut, men flere måneder på én og samme bondegård, med én og samme fjøslukt, tror jeg hadde gitt tarmslyng til bygutten i meg. Men klart, for en uhandy, utålmodig, kresen og stressa småbarnsfar, hadde det vært en fantastisk utfordring. Jeg elsker fysisk arbeid, men fraværet av all teknologi ville kanskje fått meg ned i fosterstilling.

71 grader nord derimot, det måtte vært helt perfekt. Og jeg skal ikke lure meg selv til å tro at jeg hadde vunnet eller seilt gjennom konkurransen med letthet, for det virker både beinhardt og livsfarlig, men fy søren så gøy!

Tenk så moro å få oppleve alt det utrolige med den vakre norske naturen på sitt aller, aller beste. Og skumleste. DET hadde virkelig vært en drøm ❤️🇳🇴

Det innså jeg nok ikke før en leser tipset meg om det i dag. For etter helgens skogstur i Våler i Solør (Hedmark) innser jeg at jeg har så ufattelig lyst til å se mye, mye mer av Norge. Høye fjell og lave daler, elver, skog og leirbål.

Og 71 grader Nord må jo være den ultimate måten å gjøre det på.

Og etter at jeg hadde kommet hjem derfra og levd som en villmann i X antall uker, ville jeg tatt meg en tur på Ullared, bare for å veie opp.

Men da helst uten kamera 😆

Fantastisk helg i norsk natur!

Det er lett å bli forelsket i Norge, spesielt etter en helg som denne ❤️

Denne helgen har jeg levd i ett med naturen, fra en liten jakthytte ute i skogen. Ingen moderne finesser, bare stearinlys, ved og røverhistorier. Og det har vært som balsam for sjela. Finnes det egentlig noen bedre følelse enn å nyte en dag i flott, norsk natur?

Når man trasker oppover fjellsider og ser utover vårt vakre land, trekker inn den friske luften og kjenner den fortryllende duften av skog og lyng.

Når man setter seg ned for en rast, lager bål av en tyrirot, varmer hendene mot flammene, beundrer fjelltoppene, får sol i ansiktet, utveksler historier, slurper på en bålkaffe og knekker av en bit sjokolade.

Da kjenner man det. Naturen er det beste stedet i verden og aldri er man mer i ett med den norske folkesjela. Dessuten gjør den noe med deg. Får deg til å verdsette alt det som er så lett å glemme i en travel hverdag, med nesa trykket inn i en dataskjerm.

Men når man tråkler seg gjennom tett skog, for plutselig å befinne seg på et utsiktspunkt som tar pusten fra deg med mil etter mil med vakkert landskap badet i sol.

Når man står der stille og puster. Tar det hele inn. Svett på ryggen, kald på nesa og klar for en neve rosiner. Henter en kjeft med vann i bekken og så er man klar igjen.

Når støvlene knaser over lyngen og jobber seg listig over steiner og vann. Når beina danser avsted over mark og myr, og slåss seg gjennom tøft terreng, mens du er lykkelig passasjer på toppen av en kropp som jobber.

Da er det lett å bli forelsket i Norge. Og der er jeg nå. For i helgen har jeg vært på jakttur i skogskongeriket Hedmark, og jeg kommer hjem med et savn etter mer. Vi har fått så fine turopplevelser i fantastisk vær og kost oss rundt leirbålet.

Vi har sett majestetisk tiur, røy og orrfugl, gått langt og lengre enn langt, og nytt rolige kvelder uten strøm på mobilen, men fyr i peisen og nok røverhistorier til å vare et år.

På sånne turer kan jeg fort finne på å sette meg på kne og ta av meg hanskene for å kjenne på kratt, myr og mose. Ta på trærne og lukte på blader. Jording, rett og slett. Det høres kanskje rart ut, men har du noen gang knekt av en bit tyri og kjent den ubeskrivelige lukten?

Det er lukten av treverket i en gammel hytte og en varm klem fra en bestefar du savner. Og den lukta finnes der ute. Hele tiden. Det er bare så altfor sjeldent man får opplevd den.

Derfor har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere til å komme meg ut på tur, både med og uten unger. For hver gang jeg er ute i naturen, tenker jeg det samme: Dette er det beste jeg vet. Leve blant trær og bær i den flotteste naturen i verden. Dette må jeg gjøre mer av. Mye mer.

Ute i naturen er kroppen seg selv ❤️

Årets julegave til Harry Potter-fans!

Reklame | Lekekassen

Snakker vi seriøst tidenes kuleste julegave?! 🧙‍♂️

Helt siden dagen jeg først ble kjent med den pjuskete gutten som bodde i et bøttekott under trappa til tanta og onkelen sin, har Harry Potter-universet hatt noe magisk over seg (ba dum tss).

Det er flyvende sopelimer, svart magi, heksebrygg, rumpeldunk, drager og demoner. Men kulest av alt: Harrys usynlighetskappe.

Jeg har mange ganger drømt meg bort i tanker om hvor moro det kunne vært å være usynlig. Snike seg inn til folk og spionere på dem, stjele fra butikken, spenne bein på folk, luske seg inn på dyr i skogen, få ting til å sveve i løse luften og skremme livsskiten av folk.

Det finnes sikkert nyttige bruksområder for noe sånt også, men alt jeg kommer på er pranks og mindre lovbrudd. Jeg mener, herregud, ingen hadde vel savnet et par hundretusen som plutselig forsvant helt sporløst fra et bankhvelv? 😜

Med usynlighetskappen skulle jeg også gjort den ene tingen alle i verden drømmer om: Smugle med meg en liten saks og uten at noen merker det, snauklippe Donald Trump.

Jeg ville også sneket meg lydløst inn bakdøra på isbilen og spist opp all innmaten, før jeg hadde rullet ut igjen, sprengmett og lykkelig.

Inntil videre finnes det dessverre ingen ekte magisk usynlighetskappe, MEN nå har det kommet noe som er nesten like bra: Harry Potter Usynlighetskappe!

Kappen fungerer som en green screen, som gjør at alt under kappen forsvinner når man ser det på mobilen. Hvor kult er ikke det? Jeg kan se for meg at en slik usynlighetskappe vil skape VELDIG mye moro for store og små.

Usynlighetskappen er nominert til «årets leke 2019» og med god grunn.

Bare se her!

Dette er i hvert fall lett det jeg ønsker meg mest til jul i år!

Harry Potter Usynlighetskappe fås kjøpt på Lekekassen.no. Lekekassen har et stooort utvalg leker, prismatch på alle varer(!) og lynrask levering. Akkurat nå får du dessuten rabattert kampanjepris på kappen!!

Så dropp sokker og barberhøvler, gi meg heller en usynlighetskappe, slik at jeg endelig kan snoke på venner og bekjente uten å bli sett rart på 😆

–> Sjekk ut Harry Potter Usynlighetskappe her!

P.S. Dette er bare en leke, du blir ikke usynlig på ekte 😆

Den fantastiske «gaven»

Christina kommer til å hate dette, men jeg ler meg skakk.

Jeg beklager nesten å måtte dele dette, men denne historien har jeg ledd av så utrolig mange ganger, at jeg bare må.

Det er en historie om kjærlighet og dedikasjon, om brorskap og lojalitet.

Et vakkert bånd mellom to menn, et ubrytelig bånd over mange tiår.

Takk til Ketil som lar meg dele og takk til Håkon for å være mitt nye favorittmenneske 😂

 

/ 😂✌️ God helg!