Jeg står på hjørnet av skolen og ser deg løpe av sted. Klar for en ny uke. Venner, oppgaver, lek og læring. Hva gjør du hele dagen mens jeg er borte?
Det tenker jeg ofte på. Skulle gjerne vært flue på veggen en dag i ditt liv. Det livet du lever uten oss. Hele dagen på skolen, det er mange timer, det. Hele tiden skjer det noe og jeg vet ikke hva det er. Tanker som det kan gjøre meg sprø. Vet ikke om du trives, har det tøft, smiler eller ler. Om du oppfører deg som folk eller som en ape i banan-rus.
Og tenker du på oss? Ikke at det er så farlig altså, jeg bare lurer. Husker du i det hele tatt at vi finnes mens du er oppslukt av alle dine greier?
Det føles så veldig kort siden du var en liten babybylt og vi var hele din verden. Mamma, pappa og fire vegger. Nå vil du helst gjøre alt annet. Og verre blir det. Husker jo hvordan det var selv.
Kjenner på kroppen at det er litt sant som de sier; vi har bare barna til låns. Men men, sånn er det. Vi vil uansett alltid være de urokkelige klippene du alltid kan komme til.
Tenker jeg.
Mens jeg ser ham forsvinne ut av mitt liv for dagen og inn i sitt eget.
Skal akkurat til å snu og gå min vei, da jeg ser ham komme tilbake. I fullt firsprang og rett mot meg. Jeg stopper. Savnet du meg nå? Var du litt liten likevel og trengte litt ekstra pappa? Jeg er her for deg!
Løper mot ham og møter ham halvveis på veien, plukker ham opp og gir en knusekos. Gutten trenger klippen sin. Pappa er her, vettu.
– Går det bra? spør jeg.
– Ja da, bare.. Kan du ta med deg paraplyen? Tror ikke jeg trenger den.
– Ehm.. jada.
Sier jeg. Så løper han sin vei. Med et smil. Og ser seg ikke tilbake.
Jommen sa jeg klippe..
/ Jeg er paraplybæreren i livet du alltid kan komme til 😄✌️ God ny uke!
Har en førsteklassing selv, og nå begynte jeg faktisk å grine.
Tenker ofte på det samme selv. Hva skjer i livet ditt lille venn, som jeg ikke vet noe om? Hva tenker du på? Og det største spørsmålet av de alle: hva ligger foran deg på veien videre?
Off ja, det er så skummelt. Men også ganske spennende da. Er så moro å få være passasjer på deres reise gjennom livet 😊
For å bli enda mer emosjonell kanskje du skulle ha hørt på en gammel klassiker, “Slipping through my fingers” av ABBA 😉
Eeeh ja. Som ABBA-fan kan jeg si at den sangen får meg ned i knestående hver gang. Elsker den låta, men den er bittersøt så det ljomer etter ❤️😭
Som mormor har jeg (nesten) akkurat de samme tankene, hvordan har dere det hele dagen, hva gjør dere, savner dere oss og ikke minst hva venter dere der fremme ❤️ Blendende tårer her også 😢
Jeg er lærer og kan forsikre deg om at de aller fleste elever nevner familiemedlemmene i løpet av dagen eller uken :). Dere er nok ofte på lur i tankene. “Denne sangen hadde pappa syntes var morsom”. “Dette skulle mamma sett!” “Denne tegningen skal lillesøster få” osv.
Åå så koselig å høre 😊😊
Hvor var du på Lørdag? Det var jo mgp….
Ah sukk, jeg vet! Hadde barna alene, så ble litt forsinket til ballet. Så hele sendingen på opptak, men rakk ikke blogge underveis 😭
Altså… Du bare måtte? Hæ?
Å grine en torsdag kveld, det fikk du meg til å gjøre. Tidligere i kveld kom tårene også.
Min førsteklassinger fortalte lillesøstra si at om to år var det ho som begynte på skolen og skulle lære seg sangen om første dag i første klasse 😭
Også måtte jeg altså lese dette 😭