I går skrev jeg om at jeg bare skulle pakke med meg én ting da vi skulle på stranda i helgen, men at den ene tingen selvfølgelig ble liggende igjen hjemme. Og det hadde sikkert vært greit det, hadde historien bare endt der.
For i dag skal vi på skikkelig hyttetur og må pakke med oss halve huset. Og som seg hør og bør har jeg selvfølgelig utsatt pakkingen til siste liten 😉
Så jeg går til bag-kroken og finner min faste hyttebag. Idet jeg gjør meg klar for å fylle den med klær, tenker jeg på sist jeg brukte den. Gjør ofte det når jeg skal pakke. Alltid moro å tenke tilbake på sist man var på tur. Først husker jeg det ikke, men så slår det meg: Bryllupshelgen 12-14. mai. Bryllup, kjærlighet, bobler og forelskelse, ah for en magisk helg!
Men det jeg derimot ikke kan huske er at jeg pakket ut av bagen. Hvor hang jeg dressen? Hvor satt jeg penskoa? Samme kan det være, jeg vifter det bare vekk som nok et distré øyeblikk i en distré manns liv.
Men så møter jeg Christina på kjøkkenet…
Jeg sier noe sånt som:
– “Heh, en rar ting. Jeg har begynt å pakke bagen, men jeg kan virkelig ikke huske å ha pakket ut av den. Er ikke det rart?”
Men fremfor å svare, står hun bare der. Sier ingenting, bare ser på meg med et ansiktsuttrykk som lyser av sjokk og vantro. Sakte men sikkert glir hun over i et lurt smil. Ikke et hyggelig smil, men mer som et smil du forventer av en kjeltring i en film. En sånn type kjeltring som akkurat har bygget en laser på månen som skal smelte hele jordkloden.
– “Du har ikke lest bloggen min, du?” spør hun mens hun rister smilende oppgitt på hodet.
Jeg skjønner selvfølgelig ingenting, frem til hun legger til:
– “Okei, bare google: kona til en ny vri”.
Som sagt så gjort…
Og nå føler jeg meg som verdens største idiot.
For jeg hadde jo selvfølgelig aldri pakket ut av den bagen. Det hadde derimot Christina gjort. For over 5 uker siden! Og selv det var 4 uker etter bryllupet…
/ ..også jeg som var så stolt for at jeg hadde hengt opp dressen og greier x-)
Jeg vet at jeg er veldig distré altså, men dette… x-)
For i helgen skulle vi en tur på stranda. Stranda ligger ved hytta til svigers, så etter et forfriskende bad var vi invitert på grillmat og kaffe. Maten var kjøpt inn, alt var klappet og klart, ikke ta med annet enn badetøy og festhumør. Perfekt.
Christina pakket med seg en bag til barna, litt småtteri til Teo og en liten bag til seg selv. Alt jeg skulle gjøre var å ta med meg badeshorts. Ikke noe mat, ikke barneseng, ikke luftmadrass, ingenting annet. Bare badeshorts. Fett nok.
Vi kommer oss ned på hytta, solen steker. Steker! Barna kan ikke rive av seg skjorta fort nok og begynner å løpe mot stranda nesten før pappa har parkert. Godt vi smurte dem med solkrem før vi dro, nå er det bare å få på seg shortsen og sistemann uti er en råtten banan!
Vi står på soverommet på hver vår krakk. Vasker oppunder taket, klare for å male. Oss to, kjærester vi. Du og meg, jenta mi.
Tenk så rart å finne en man elsker. I hele denne verden, bare denne ene. Jeg snur meg og ser på henne. En feminin, sterk og nydelig jente. Søt som et eple, delikat som en blomst. En fantastisk mor, en elskverdig kjæreste, en bestevenn for livet. Det er lett å glemme hvor heldig man er.
Hun ser tilbake på meg, smiler lurt som nesten forelsket, og sier:
– “I går hadde jeg altså så vondt i lysken at jeg måtte dra av meg shortsen for å sjekke. Og der lyste det mot meg en kvise så hvit og så svær at jeg ble blendet!”
I går gjorde vi noe som var like rart som det var smart.
For jeg hadde forberedt meg i dagevis. Hørt på hvalsang, pustet med magen og meditert. Jeg hadde spist en stor frokost og pakket med meg et brett paracet. Jeg var klar. Nu jävlar drar vi på lekeland.
Men da vi kom dit var det stille og forlatt som en ødemark. Eller som en sånn mørk bakgate der folk blir ranet på film. Ikke en kjeft. Lyden av gresshopper og fuglesang i det fjerne.
To-tre familier i full harmoni, et totalt fravær av trommehinnesprengende kaos. Som å spasere rett inn i et tidløst vakuum. Hva i all verden er det som skjer?
Og det var da det slo meg: Sola!
Det er jo en varm og deilig solskinnsdag, ikke pokker om iskalde nordmenn skal la en anledning til å brune kroppen gå fra seg! Jeg tenkte kanskje at godt vær ville senke besøkstallene en smule, men at litt sol skulle være SÅ effektivt hadde jeg aldri drømt om.
I starten var det litt rart. Som de dommedagsfilmene der hele menneskeheten har parkert tøflene og man er de eneste gjenlevende på kloden. Men fy søren så deilig! Folk er hyggelige de altså, men på lekeland pleier det å være så mange barn, rusa på så mye slush og godteri at det føles som et rave party på 90-tallet.
Men nå var det nesten bare oss. Ungene kunne skli, leke og herje akkurat som de ville. Sist vi var her, ble jeg sittende på sidelinjen og drikke kaffe og litt mollstemt tenke at mine dager som lekepappa i ballbingen var over. For mange folk til sånt og barna hadde nok av ting å drive med.
Nå var det liksom bare oss; et oppjaget trekløver på tur. Og plutselig var pappa kul igjen. I ballbingen og i sklia. Og selvfølgelig når noen måtte betale for slush og pølser 😉
Og selv om det var litt rart, så var det også helt fantastisk.
Så hvis du har lyst på en dag på lekeland uten å komme hjem med varige mén på øretrompeten; vurder å dra på en ukedag på en solskinnsdag. Ja vel, så kunne du heller vært på stranda, men du skal ikke kimse av å ha et helt lekeland for deg selv heller 😉
Hilsen mann som har gjenoppdaget gleden med ballrom x-)
I snart en måned har Christina og jeg duellert om hvem som er familiens beste sjåfør, men til slutt stakk Christina av med seieren. Jeg visste vel egentlig at jeg var sjanseløs, for jeg kjører som en kvisete 18-åring, mens hun kjører som en murrende katt på sofaen.
Men i prosessen har jeg lært utrolig mye om mitt eget kjøremønster og utviklet meg veldig som sjåfør. Nå kjører jeg med bedre flyt og er langt mer behagelig å sitte på med enn før.
Dette gjør meg både til en tryggere sjåfør, og gir meg bedre pris på Smart bilforsikring fra SpareBank 1, som faktisk belønner sjåfører som kjører med flyt. Og det er jo faktisk en seier i seg, selv om jeg selvfølgelig skulle likt å veive pokalen i fleisen på Christina og danset en flåsete seiersdans. Men den fikk Christina stå for istedet.. 😉
Da får jeg heller nøye meg med at jeg har blitt en bedre sjåfør som sparer penger i hver eneste sving. Men bedre pris på bilforsikring og bedre flyt er ikke de eneste fordelene, for med Smart bilforsikring betaler man kun for faktisk kjørelengde. Det er med andre ord slutt på å gjette om man kjører 8 000 eller 16 000 kilometer i året, for dette justeres automatisk underveis.
Smart bilforsikring fungerer ved at man enkelt monterer en smartplugg i bilen, som sender data til den oversiktlige appen Spinn. I appen kan man se kjørescoren underveis, men det følger selvfølgelig også med en bildagbok slik at man ikke trenger å ha appen oppe til enhver tid.
Ikke bare det, men gjennom Spinn-appen får du også tilgang til umiddelbar veihjelp, og det kan komme godt med om uhellet først er ute. Du gir da appen tillatelse til å finne din nøyaktige posisjon og sende veihjelp til deg så raskt som overhodet mulig. Det er altså appen som gis tilgang til å sende lokasjon via GPS fra mobilen, ikke smartpluggen. SpareBank 1 har nemlig tatt et aktivt valg om at smartpluggen ikke kan måle annet enn avstand kjørt og g-kreftene i bilen.
Se for øvrig denne morsomme reklamesnutten for å se hvordan Veihjelp-funksjonen virker i praksis:
Denne er også ganske morsom og viser hvordan det funker med en app som gir deg objektiv tilbakemelding på kjøringen din underveis, fremfor en subjektiv svigermor som gjerne sier litt for mye.. 😉
Så ikke hør på svigermor, men gå for en bilforsikring som faktisk har peiling 😉
– “I dag har vi ikke gjort noenting! Bare vært hjemme og ryddet. Fy søren så kjedelig for barna” tenker jeg mens jeg vasser rundt i leker til knærne. Togsettet de ikke har lekt med på over et år, skumgummisverdene fra i fjor sommer, den rare dansebamsen som spiller discomusikk og lekekjøkkenet som i lang lang tid bare har stått og samlet støv.
– “Nei nei nei, det var jo ikke sånn her det skulle bli, vi skulle jo more oss!” tenker jeg mens barna hyler av glede på trampolina.
– “Vi skulle jo til Dyreparken, vi skulle jo til klatreparken, vi skulle jo-” stresser jeg videre mens barna fisker til seg en is fra fryseren, hopper opp i hengestolen og gosser seg mens de flirer og ler.Og da først slår det meg: Drit i dyreparken. La barna lage moroa selv. For det er ikke sånn at de beste sommerminnene serveres på et sølvfat. Den beste moroa lager man selv.
Ta mine beste barndomsminner fra sommeren. Turer til Ingierstrand, utsikten fra toppen av 10-meteren, lukter av Frognerbadet, smaken av saftis på en glovarm dag. Men hva husker jeg best av alt? Kjøreturene til Frankrike. To hele dager i en varm og tettpakket bil, lenket fast til en sittepute og helt uten ipad. To hele dager til å kjede vettet av seg og glo ut av vinduet til øynene tørket ut. Som ironisk nok er et av de kjæreste sommerminnene jeg har.
For det skjedde noe i den bilen hver sommer. Viten om at på enden av den endeløse kjøreturen, ventet et forfriskende bad i et deilig basseng. Der ventet Frankrike, softis, strand og sommer. Men først, et helt kontinent på langs. Time etter time gjennom rare land og landskap. Telle biler, høre Postens sommerkassett om igjen og om igjen, krangle litt med søstern, prate med mamma og pappa, få litt godteri, sove litt, se på skyer, tenke. Masse.
Jeg kan ikke én gang huske at jeg tenkte at jeg heller ville være i dyreparken eller et sted mye nærmere. Jeg gledet meg bare veldig til å komme frem. Og jeg hadde god til å glede meg. Er ikke det en stor del av gleden, dette med å glede seg? Se frem til noe, ha et mål i horisonten. Ikke våkne med en sølvskje i munnen hver eneste morgen og bli båret på kongestol fra aktivitet fra aktivitet.
Sånn tenkte nok vi før ferien. Om vi bare skal være hjemme i sommer, skal vi saktens sørge for å gjøre det til tidenes hjemmeferie. Minst to aktiviteter om dagen, skikkelig opplegg hver eneste dag, ikke et ledig sekund til å puste.
Det tok oss heldigvis kort tid å innse at det var et stresshelvete for både voksne og barn. Vi følte ikke at vi gjorde nok, de følte vi gjorde altfor mye. Ting begynner raskt å smake tamt om man blir gåsestappet med det. Også gleder. Du gleder deg ikke like mye til et bad hvis bassenget ligger i hagen som hvis det ligger to hele dager i bil unna. Tro meg, jeg vet 😉
Derfor har vi i dag tatt en skikkelig hvileskjær.Vi har knapt nok forlatt huset og stort sett bare ryddet, men aldri har jeg sett barna mer aktive og samstemte i leken. Så la barna kjede seg litt, det har de bare godt av. Det høres kanskje banalt ut, men jeg tror det er viktig å ikke glemme verdien av å kjede seg.
Det er jo ikke slik at barn blir sittende og glo i veggen om man ikke aktiviserer dem. Nei, de gjør noe med det, de aktiviserer seg selv. Finner noe å leke med, finner noe å gjøre. Det må ikke være 17 sirkuselefanter rundt dem til enhver tid, det kan også bare være en pinne.
Har du noensinne hørt om et barn som kjedet seg i hjel? Neppe. Man leser derimot stadig om at barn og unge blir utbrent på grunn av høyt aktivitetsnivå. I foreldrenes paniske jakt på å unngå kjedsomhet, blir barna rett og slett utbrent, når alt de kanskje ønsker seg er mer tid med mamma eller pappa.
Og jeg kan forstå det, for barn trenger å slappe av de også, akkurat som oss voksne. Etter skolen, etter barnehagen og i ferien – det må ikke være opplegg hver eneste dag. Barna vil ligge med beina høyt og nyte en kaffepause, de også. Det er lov å kjede seg, det er deilig å kjede seg, det er bra å kjede seg. Kjedsomhet gir ro, tid og rom for tanker. Kjedsomhet avler kreativitet.
I morgen skal vi på lekeland og det blir helt sikkert fantastisk, men i dag har vi kjedet oss og det var helt nydelig det også. Så fremfor å prøve å rekke alt i sommer, prøv heller å rekke litt mindre. Senk kravene, ro ned og gi barna mer tid. Dyreparken er der i morgen også, men tiden er bare her og nå.
Far fornøyd med dagens fangst. Finn frem fløta kjerring, nå skarre etas! 🙂
Etter en tur i åkeren med påfølgende jordbærlunsj, passet det bra å skvise inn en annen aktivitet barna har gledet seg lenge til: Bowling!
Dypt konsentrert herremann. Vi leker ikke bowling.
Vet ikke om de har doping i bowling, men dette føles som juks 😉
Mor og far i støtet 😉
Etter bowling var det egentlig duket for rydding og orging i heimen, men da banket det brått på døra både en og to ganger, og vips så var det duket for barnehage i heimen 🙂
Én grønn pære? Det blir to tusen kroner, takk.
Plutselig kommer alle lekene frem og stua blir en bilbane.
Og etter 2 timer på jobb som barnehagebestyrer føler jeg meg sånn i kveld 😀
Dag 2 av sommerferien og i dag har vi fått gjort mye!
Dagen kunne forresten ikke fått en bedre start. For etter en litt kjip natt med mange våkeperioder, var jeg trøtt som en rumpepinne da barna våknet. Jeg lukket øynene og tenkte at det må være lov å håpe på et mirakel. Og det skjedde! For TO TIMER senere våknet jeg til lyden av glade barn som lekte nede og lukten av kaffe som fylte huset. Christina… ♥
Og med en sånn start på dagen, skal det mye til at ikke ting går på skinner. Etter et par runder med brettspillet Vildkatten, sæla vi på og dro til biblioteket. Jeg har faktisk ikke vært på Larvik bibliotek etter at vi flyttet hit, men i dag fikk jeg endelig gleden av å gå mellom gamle permer og lukte på støvete sider. Det har et slags magisk drag over seg. Som å gå rundt i gangene på Hogwarts (Harry Potter-referanse).
Men klart, har man med seg to lekelystne barn og møter en venninne med to barn til, er det ikke lenge man kan være på et bibliotek før det bobler over. Jeg innså at det var på tide, da jeg var på den andre siden av biblioteket og alt jeg hørte var lyden av min egen sønn. Så innen noen tilkalte vaktene, tok vi ansvar og kastet ut oss selv 😉
A mor på skattejakt.
Se hva vi fant! 🙂
Masse nytt lesestoff!
Og far fant seg en skikkelig perle (goodbye nattesøvn).
Så bar det ned til Larvik sentrum for å leke i det store klatrestativet, før vi besøkte mormor på jobben, spiste take-away med bestefar og suste hjem igjen.
A mor prepper favorittmaten til ungene 🙂
Susiiiiiii!
Siste halvdel av dagen har vi tilbrakt her hjemme. For vi innså i går at det er jo ikke sånn at barna kjeder seg så lett, det er vi voksne som lett får fnatt hvis vi bare blir gående hjemme og stampe. Så klør vi oss i hodet og tenker at barna kjeder seg, mens de hopper i senger, bygger slott og har det helt ball.
Så i dag lot vi heller barna holde på med sitt, mens vi begynte å ta fatt på det som skal bli “The master bedroom”. Ikke lenger forlatt kontorplass / roterom / loppemarked, men et stort og nydelig soverom der mor og far kan slåss om dyneplass. Fint skal det bli! 🙂
Så var det å fråtse i nye bøker, til barna flatet ut med skoa på. En stor stjerne i taket for dag 2, og i morgen kjører vi på med samme suksessformel: En frisk kombinasjon av utflukter og hjemmemekk 🙂
Lillesnupp blar en i Lillesøster-bok
Mens plutten leser i en Nora-bok
..og pappa demonterer en gammel ribbeseng.
Og mobilen? Nei, den har jeg ikke tenkt på engang! Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så fint å klare seg uten mobilen i ett døgn, men så langt har det vært null stress joggedress. Og nå som jeg har fått lånt meg en ny bok på biblioteket, burde også kvelden gå bra.
Så er det mulig jeg er litt nyfrelst altså, men jeg synes jeg kan kjenne stressnivået senke seg allerede. Med andre ord en stor fjær i hatten for å la mobiltrynet få seg en hviledag en gang i blant 😉
Jeg innser nemlig at jeg er i ferd med å helt hektet på mobiltelefonen min. Altså, virkelig. Jeg har den fleisen stort sett hele tiden, bare for å sjekke. Scroller instagram, sjekker noen snaps og ruller innom nettaviser. Om kvelden blir også jeg liggende å scrolle. Se på Netflix, spille spill og sjekke ting til langt etter leggetid.
Jeg er rett og slett i ferd med å bli helt avhengig, og jeg tror ikke det er bra. Til vanlig går det helt greit, for da tar jeg unna det meste sånt i arbeidstiden og etter at barna har lagt seg, men nå er det sommer. Tid for å spille Vildkatten med barna, tid for å være tilstede. Ikke være en distansert zombie bak en lysende skjerm.
Så i dag skal jeg prøve et eksperiment som kanskje høres latterlig enkelt og overfladisk ut, men som likevel virker skummelt på en som er helt hekta: Jeg skal legge vekk telefonen. I 24 timer. Ingen telefon, med mindre det er krise. Bare la den ligge på skjenken og kjede seg, i stille nødmodus og kun til det.
Allerede har det gått en drøy time siden jeg la den vekk og jeg kjenner det kribler. Jeg skal ut på morgentur med Teo, hva skal jeg gjøre uten mobilen å knatre på? Se på trær? Og hva når jeg skal på do etterpå? Og verst av alt: Hva med i kveld? Når jeg ligger på sengekanten og natten, mørket og stillheten som kommer krypende på? Da er mobilen god å ha.
Jeg vet det høres patetisk ut, men jeg mistenker at jeg ikke er alene. Hadde du klart deg helt fint uten mobilen en hel dag? Ingen abstinenser, ingen problemer? Du vet det har gått for langt når du får et bankende harehjerte og tilløp til panikk bare ved tanken på å klare deg uten mobilen en hel dag 😉
Men sånn har det blitt, og da er det på tide å ta grep. Så, kjære mobil, nyt dagen på skjenken, så sees vi i morgen. Selv skal jeg ut og nyte sommerdagen uten mobilfjes og scrollenakke 😉
Vi tenkte før ferien at vi skulle ta hver dag på sparket. Planlegge rundt frokostbordet og fylle dagene med impulsiv moro. Etter i dag innser vi at vi må komme opp med en litt bedre plan om vi ikke skal gå tom for ting å gjøre allerede før helgen, haha!
Halvveis gjennom det første knekkebrødet var planen klar. Først en tur til oldemor og oldefar for å ta en kaffe og hjelpe til med den kranglete nettbanken. Så en tur til Sandefjord for en øresjekk hos dyrlegen og kombinere turen med en frozen yoghurt underveisn. Du vet, en sånn man lager selv med strøssel, saus og full sulamitt. Stor enighet fra barna.
Så handler vi på vei hjem, dessuten er plutten klar for å gå på en Pokemon-runde med pappa, så det må vi få til. Det som blir igjen av tid, går med til maling, plastelina, vannballonger og trampoline. Og det burde være mer enn nok til å holde oss travelt opptatt fra god morgen til god natt.
God plan, sett til verks!
Vildkatten – sikker vinner for folk med tid å brenne av 🙂
Pokemåååån, gotta kætch em åååll!
Han far ute og sanker bonuspoeng hos oldesvigers 😉
Og får betalt! 😀
En som har fått bestemme selv og gleder seg litt over middels 😉
Improvisert vannballong-basket i hagen.
Sommerlig kveldsmat med peppa på opptak.
Og det hadde vært en helt fantastisk dag det altså, hadde det ikke vært for at allerede rundt lunsjtider var vi ferdig med alt som sto på agendaen. Teo hadde sjekket ørene, oldemor hadde betalt regningen, isen var spist og malingen malt.
Det er da man husker hva som er greia med å ha barn hjemme om sommeren: De er jo vant til barnehagetempo! Full ståhei fra levering til henting, med venner, leker og et aktivitetsnivå som ikke ligner grisen. Vi voksne trenger derimot en kaffe og 10 minutter i sofaen etter 5 minutter på trampolina 😉
Og det er jo ikke som om sommerferien bare er en veldig lang helg. For i helgene tar man seg gjerne goood tid og lar morgenen slure, men sommeren er til for å nytes, brukes og fylles med moro. Og da vi hadde gjort alt som sto på blokka og det enda var 4 timer igjen å brenne av, ble far litt stresset.
For man får jo litt feriepanikk også, når man innser at tre uker tross alt er ganske lenge og man vil ikke at barna skal kjede seg og synes at sommerferien var et eneste langt gjesp. For all del, barn har godt av å kjede seg, men ikke så altfor mye om sommeren. Da skal livet leves best 🙂
Så i morgen får vi finne på noe lurt, og satse på bedre tidshåndtering 😉
Elsker det faceswap-filteret på Snapchat x-)
/ Hilsen en som er overraskende dårlig på tidshåndtering til å ha to barn x-)
