Nå kan ikke Christina klage på at hun ikke er sammen med en handyman lenger 😉

For endelig har vi kommet oss på hytta til mamma og pappa igjen. Midt blant trær, knott og gjedder. Rett i vannkanten og tilbake til mitt barndoms store paradis. Omgitt av trær, vann og lyden av stillhet. Knitring i peisen og brettspill om kvelden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Barna elsker det her, men det var én ting plutten gruet seg til før vi skulle reise: Utedoen. For utedo er ganske rart for små barn, i hvert fall en som lukter som en død grevling i sola.

Men hva skal´n gjørra? Jeg er jo født med like mange håndverkergener som en helt vanlig abbor. MEN, jeg har jo derimot en far som ble født med en hammer i hånda. Og før vi kom opp hadde han som alltid satt opp en liten liste over ting han gjerne skulle ha gjort i løpet av ferien. Heise brygga, kutte bjerka ved vannet, fikse døra til boden etc.

Og plutselig slo det meg. Farfar vil felle trær og vi har en hel bod full av verktøy og ting – vi bygger bare en ny do! Det er sånt man kan holde på med når man plutselig er på hyttetid. Så armert med øks, sag, tau og hakke gikk vi til verks.

Vi satt opp forslag, tegnet og diskuterte. Christina og mamma lekte med barna i vannkanten mens de trodde gubbene jobbet med noe veldig viktig, mens vi i realiteten la alt vårt engasjement i å bygge en trone verdig en liten konge. Og til slutt, etter mye om og men og altfor mye tid, var den ferdig!

Den er kanskje ikke vakker og den er i hvert fall ikke stabil, men den er en ekte utedo og hvor mange andre doer kan egentlig skryte på seg det? Ikke bare det, men den er også plassert på en liten kolle med nærhet til bringebærbusker og nydelig utsikt over vannet.

“Tronen” kommer også med moderne fasiliteter som dopapir og Pondus. Så her kan man sitte og kose seg, lese litt og spise bringebær rett fra busken mens man gjør sitt fornødne i guds frie natur 🙂

/ Med vennlig hilsen do-snekker og handyman 😉