Ikke at man egentlig trenger det, for på lørdag er det julaften og hvem trenger vel mer enn det for å smile? Men det skal du få, okke som.
OBS: Før du trykker på play, husk den scenen i Snøfall der Trixter lå og sparket i søvne.. Jeg sier ikke mer 😉
Men uansett om du har sett Snøfall eller ikke: Hvis ikke stakkars Bizkit “The sleepwalking dog” får deg til å trekke bare bittelitt på smilebåndet, ja nei, da bør du snarest ta en telefon til fastlegen for å sjekke allmennhelsen, hehe.
Ser man det, ser man det. Så var det altså penger som skulle klare å lure frem smilet til Ruth. Tenkte jeg det ikke. Herlig å se at Ruth sakte men sikkert mykner opp, selv om hun virker veldig standhaftig på å ikke tro på fuglebrev hun selv har sett med egne øyne. Hvordan er det mulig?
Jeg tenker følgende: Da Ruth var bare ei litta tulle, tok Grandtante Torbjørg henne med til Snøfall. Om Torbjørg var nissemor eller ei, vites ikke, men hun har garantert en kobling til Snøfall. Altså, man har ikke bare en magisk portal i antikvariatet sitt sånn helt uten videre, har man vel?
Men etter hvert som Ruth ble eldre, så fikk hun problemer på skolen og med venner da hun gikk rundt og sa at julenissen fantes. Derfor ble hun kurert/hjernevasket med store mengder terapi for å fungere i VU. Derfor plager det henne også å se at Håkon er så dedikert i sin tro. Men langt der inne, langt forbi den harde rustningen, finnes et mykt punkt i Ruth som fortsatt vet. Det må bare vekkes til live igjen.
Noe annet som må vekkes til live, er Julius. Hvis ikke den mannen våkner snart, blir det bare rugbrød til jul på alle mann. Men Trekløveret er på saken, og nå som Stål også er blitt tatt under brorskapets vinger, begynner det å se rett så bra ut.
Litt irriterende at verken Pil, Frida eller Selma la merke til at Trixter ropte ut “Spøkelse!” når de snakket om Winter, men samme kan det være. Kanskje litt vanskelig å stole 100 % på en halv geit, halv mann uansett.
Noen andre jeg ikke hadde stolt på er Hjerterud. Ikke fordi hun lager illegale boller under bolleforbudet, men fordi hun uten å nøle svarte “ja” på spørsmålet: “Kan jeg gå ut og overnatte utendørs midt på vinteren i denne syltynne regnjakka?”. Lukter egentlig litt omsorgssvikt på hele bygda der, sånn bortsett fra lojale Thom Hell, som trofast produserer julekuler hver eneste dag.
En av mine største bekymringer nå, er at det bare er seks episoder igjen og en hel skog med løse tråder. Og med så lite tid igjen, hvilke tråder vil ikke bli nøstet opp..?
Blir det noen forklaring på hvorfor Ruth geiper til Grandtante Torbjørg? Kommer vi til å få vite noe mer om hvordan det gikk med Dunkel og Tindre? Hva med Albin og Liv? Dukker de plutselig opp igjen eller har de faktisk parkert tøflene? Og har ingen tenkt til å kjøpe de forbaskede bøkene som dekker til portalen snart??
Mer om det… i morgen.
P.S. Hvis en av mine lesere vurderer å skrive brev til nissen i år, vennligst gjør meg en tjeneste: Legg inn et ønske om en kjøkkenmaskin til Hjerterud. Herregud, dama jobber seg jo halvt i hjel.
P.P.S Og hvis du først skal gjøre det, gidder du å legge inn et ønske for meg også? Ønsker meg en sånn VR-slede. Takk 🙂
/ “Det oser av julemagi”
Pssst: Har du 2 sekunder? Stem på oss i Vixen Blog Awards 🙂
Dette er veldig rart. Akkurat nå sitter jeg på et tog på vei hjem fra Oslo. Jeg sitter på Drammen stasjon og titter ut av vinduet. Jeg har Highasakite på øret. Jeg tenker på gårsdagen, på familien, på alt egentlig. Jeg tenker også på noe jeg innså først etter pinnekjøttlaget i går.
For på sånne kvelder, der man møter gamle kompiser fra barndommen, folk man har kjent hele livet, prater man gjerne om alt. Familie, kjærester, barn, jobb og hobbyer. Om jakt, om pinnekjøtt, om giftemål og alt det resterende mellom himmel og jord.
Og om blogg selvfølgelig. For når man er den eneste i gjengen som har gått hen og blitt pappablogger, så blir det naturligvis noen spørsmål. Ganske mange egentlig.
Men midt oppi alle de vanlige spørsmålene om hvor mye jeg tjener og hvor ofte jeg får puppebilder i innboksen, var det én av gutta som stilte et spørsmål som har brent seg fast:
– “Kan du hate det i blant?”
Kanskje var det bare forfriskende å for én gangs skyld bli spurt om noe annet enn tidligere nevnte inntekt og puppebilder, men akkurat der og da så slo det meg at det er jo akkurat det som gjør blogg til jobb. For ja, jeg kan hate det iblant.
En sjelden gang, hvis Christina og jeg har bestemt oss for å ta en sjelden frikveld, men jeg ender nok en gang opp med å svare på mailer til langt på natt. Eller man blir feilsitert av en journalist og fremstår som en idiot. Eller man har skrevet et innlegg som resulterer i trusler i innboksen, eller egne hatinnlegg fra høyreekstremister (…). I sånne stunder er det lov å hate jobben litt.
Men så sitter man på et tog på vei hjem fra Oslo, tar opp macen, sjekker siste kommentarer og innser at… Vet du hva? Jeg elsker jobben min! Jeg har aldri likt å bruke det ordet om bloggen, men det er jo det. En jobb som tilfeldigvis også er min store lidenskap og hobby.
Å kunne skrive til dere og få svar tilbake. Skrive om alt fra livet som småbarnsforeldre til dikt om edderkopper. Å kunne bruke halve desember på å spekulere i sladder om en julekalender eller ta for seg tøffere temaer for å hjelpe folk i en vanskelig situasjon. Å kunne bruke stemmen til å glede, inspirere og hjelpe andre. Det er helt fantastisk og jeg føler meg så utrolig privilegert og heldig som får lov til å gjøre det hver eneste dag. For bloggen ikke bare jobben min, det er livet mitt og jeg elsker det 🙂
P.S. Jeg har ingen anelse hva jeg prøver å si med dette innlegget. De aller fleste tekster jeg skriver, har ofte en tanke bak. En idé, en plan en agenda. Dette er ikke et av dem. Jeg ønsket bare å si akkurat hva jeg tenker, akkurat her og nå. På et tog på vei hjem fra Oslo, akkurat nå på vei inn mot Tønsberg.
Jo, jeg vet vel kanskje hva jeg prøver å si. Og jeg hadde ikke trengt å bruke over seks hundre ord på å si det. Jeg kunne også bare brukt ett.
Grunnet fest i VU, må kveldens Snøfallspekulasjoner utsettes til i morgen, men jeg kan derimot by på håndfaste beviser som avslører en av seriens aller største mysterier!
For i går ble vi for første gang for alvor kjent med den mye omtalte Trixter. Siden da har nettet kokt med antakelser og spekulasjoner rundt denne mystiske karakteren. Vi så ham hoppe rundt og oppføre seg som et villdyr. Han virket både nevrotisk og hyperaktiv, og når han først snakket, ramlet ordene ut av ham som en hest på rømmen. Og like brått som han begynte å prate, kollapset han plutselig og gikk inn i en transe-aktig tilstand.
Men hvorfor? Hva feiler det Trixter? Spekulasjonene har haglet om hvorvidt han er ravende gal, en magisk geit eller selveste reinsdyret Rudolf.
Men i dag mottok jeg håndfaste bildebevis på akkurat hva som feiler Trixter. Det ble tatt av min søster under en tur i skogen og avkrefter ikke bare alle tidligere rykter, men det bekrefter også hva som egentlig feiler nissens hemmelige venn.
For hva kan gjøre et menneske så hyperaktivt? Og hva skyller han all den tørre barken ned med?
Svaret er like innlysende som det er sjokkerende..
Så dagens moral, kjære leser: Vær ytterst forsiktig med overdrevent inntak av energidrikke. Hvis ikke kan du ende opp alene i en stall med bark i munnen og bjeller rundt halsen.
Å herregud, jeg er videre som semifinalist i Vixen Blog Awards!!!
Denne uka ble det klart hvem som er videre til semifinalen i årets Vixen Blog Awards og jeg kan ikke tro at jeg er videre i hele 3 kategorier!!! Årets Livsstilsblogg, Årets Gullpenn og Folkets Favoritt! Og kanskje enda bedre: Christina (Kona til) er videre i kategorien Årets stjerneskudd – da vi oppdaget det var det like før Herr og Fru Klonk hoppet gjennom taket av glede 🙂
Og alt dette er takket være dere fantastiske lesere som har nominert oss! Nå gjenstår bare noen få nervepirrende uker frem mot finalen i januar, men for at vi skal komme oss helt til gullfinalen, trenger vi din hjelp igjen.
Så hvis du har et ledig sekund og har lyst til å hjelpe oss hele veien til gull og grønne skoger, hadde jeg satt umåtelig pris på om du ville stemt på oss i kategoriene under. Du kan selvfølgelig stemme på andre også, men hvis du heier på hverdagsromantikk, uperfekt lykke og grøt i håret, håper jeg du stemmer på oss 🙂
Uansett: 2 slitne småbarnsforeldre i teten med norgeseliten om edelt metall, det er faktisk helt rått. Så tusen tusen takk <3
Mine damer og herrer: Ruths Antikvariat er åpent! Endelig begynner det virkelig å bli drag over Ruth og min eneste bekymring nå, er at hun ved en feiltakelse selger bøkene om Snøfall.
Det er sikkert for mye å be om, men om hun hadde tatt seg et kveldskurs som barrista, tror jeg virkelig at “Ruths Antikvariske Kaffe” kunne blitt en hit blant hipsterne i byen.
Hun ville definitivt slått an i Snøfall i hvert fall, for de stakkarne har jo ikke annet å spise enn boller og nå er det forbudt også! Eller rettelse, jeg så en person kjøpe et flettet bakverk i dag, men noe sier meg at Hjerterud heller ønsker å pushe boller med astronomisk profitt.
Jeg hadde egentlig tenkt til å legge ut i en lang passasje om hva Winter skal med en klokke, men etter dagens episode er det vanskelig å tenke på noe annet enn Trixter. Altså… Gi den mannen en Oscar!
De scenene med en vettskremt Trixter som prøver å forklare alt som har skjedd den siste tiden i løpet av et halvt sekund, er det desidert morsomste jeg har sett på evigheter. Her hjemme holdt i hvert fall alle fra 4 til 35 år på å tisse på seg av latter.
Men det store spørsmålet nå er å tolke alt det rare han pratet om. Nattfuglene er ganske innlysende brevene til julenissen, men spøkelset… kan det være Winter?
Angående Winter.. Hva er denne jobben han har satt Stål til å gjøre? Det føles vel ganske sannsynlig at han kommer til å mure igjen portalen til Hagen. Men jeg er ikke bekymret, for trekløveret Frida, Pil og Selma ser ut til å ha ting under kontroll nå 🙂
Jeg må for øvrig berømme Winter for å ha gjort mye riktig underveis, men jeg tror det var en gedigen tabbe å skrive trusselbrevet til Selma. For inntil da, kunne alt med Julius bero på tilfeldigheter og ubesvarte spørsmål. Men nå vet de at noe er galt, og kommer selvfølgelig aldri til å slutte å lete før de finner svar. Så der tror jeg gamle Winter tråkket i salaten.
Dagens herligste fra kommentarfeltet er Bodil, som kan fortelle at hun har innført snøfallspekulasjoner blant sine elever på SFO! Det er bare så utrolig moro, men også ganske genialt, for barn stiller ofte de spørsmålene vi voksne glemmer. Slik som: Hvorfor er det ingen som har spurt om den lille modellbyen til Winter??
For det er jo ingen som har gjort det, og det er så moro at vi sitter her og klager over de naive folka i Snøfall, mens ingen av oss har enset at mannen sitter og legger onde planer med en miniatyr-kopi av byen som en maktgal hærfører.
Men hva skal han med den egentlig? Og hva skal han med klokka som IQ må lage? Og hva skal de spise nå som det er bolleforbud i byen? Vil det i så fall føre til mindre promping? Og vil Trixter vinne “beste mannlige bi-rolle” under neste års Oscar-utdeling eller må vi gå i et samlet fakkeltog fra Østbanehallen til Beverly Hills?
Enten du har vært snill eller slem – alle fortjener noe fint til jul. Hva med et opphold på et luksushotell for deg og en venn? Kjør konkurranse 🙂
/ sponset innlegg
Med bare én uke igjen, kjenner man at det begynner å tette seg til med julestria. Pakker skal kjøpes og pakkes, og hele huset skal pyntes og spjåkes som en hollywoodfrue på julebord. Postkassa bugner av julereklame og har man egentlig tenkt på alt? Julemat og juledrikke, juleklementiner og julemarsipan, og jul meg her og jul meg der og jul meg opp i mente.
Og på dager der juleoverdosen står høyt i kurs, er det fristende å drømme seg bort. Til et sted der livet går i sakte film og alt er mykt som fløyel. Der man setter verden på pause og velter seg i luksuriøse senger. Der man ikke trenger å ofre en tanke på husarbeid eller julestengte butikker, bare nyte dagen i lange drag og få livet servert på sølvfat.
Høres ikke helt feil ut, det? Bli med på konkurranse, da vel!
For i samarbeid med Geberit har jeg gleden av å dele ut et opphold på det luksuriøse 5-stjernershotellet: Hotell D´Angleterre i København. Premien inkluderer flyreise og én natt for to personer på et av Nordens beste hoteller. Og mens dere er der, får dere gleden av å prøve noe dere kanskje aldri har gjort før!
For et luksuriøst hotell som D´angleterre er selvfølgelig utstyrt med det aller beste, også på toalettfronten. Derfor finner du Geberit Aquaclean-toaletter i hele hotellet.
Geberit Aquaclean er en serie dusjtoaletter som tar do-komfort til et helt nytt nivå. Med oppvarmet sete, lufttørking, luktavtrekk og en skånsom dusj som vasker deg i underetasjen, er Geberit Aquaclean noe helt annet enn en vanlig do.
Sjekk alle duppedingsene!
Min første gang x-) #thatface
Slik ser herligheten ut i Casa del Pappahjerte 🙂
Det høres kanskje litt rart ut å vaske seg med vann nedentil, men det er jo faktisk bare helt logisk. Vi vasker jo stort sett alt annet i livet med vann, så hvorfor skal rumpa ha det noe annerledes? I Japan og mange andre land er det ganske normalt med slike toaletter, men i Norge synes vi fortsatt det er litt rart.
Derfor ønsker Geberit å sende en heldig leser med følge til Hotell D´angleterre i København for å leve i luksus og prøve Aquaclean for muligens første gang.
Her kan du forresten se en morsom video av andre som prøver Aquaclean for aller første gang 🙂
KONKURRANSE!
Klar for å overraske en du er glad i med et luksuriøst hotellopphold? Legg igjen e-postadressen din i boksen under, så er du med i trekningen!
Vinneren trekkes på lille julaften og premien kan brukes når som helst ut 2017 🙂
Hvis du ser dette forstår ikke browseren din Iframe.
Se konkurransen her
Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt lei av all denne sovingen til Julius. Altså.. Hvor lenge forventer de at vi tv-seere skal utholde oppførselen til Winter før han begynner å få trusler og buksevann her i VU?
Dessuten, som sliten småbarnsfar er det utrolig provoserende å se en fyr få ligge og sove i en uke i strekk! Jeg får aldri mer enn en time før jeg har en fot i nesa eller en smokk i fleisen.
Heldigvis har det endelig begynt å bli dreisen over Trekløveret, som er bare et halvt fluehår unna å forstå at noen står bak alt dette. De stoler i hvert fall ikke blindt på Winter, og det er en start. Liker for øvrig at Selma og Pil, dyttet Frida ut gjennom tunnelen først, bare sånn i tilfelle det var sovetåke der. De sa jo ikke det, men jeg kjenner en allianse når jeg ser den.
Så er det denne Trixter da. Altså… Jeg blir nødt til å henge meg på Ellinor fra kommentarfeltet: Kan han være Rudolf? Kan det være selveste leder-reinsdyret som har tråkket i en gryte med magisk forvandlingssuppe? Noe alvorlig galt er det i hvert fall med nissens hemmelige venn.
Så har vi Ruth da.. Og som Monica så veldig observant har påpekt: Ruth har gått i de samme klærne i over to uker nå! Er det ikke snart på tide med en ørliten kattevask da, Ruttemor?
Eller, jeg blåser egentlig lang marsj i klærne, så lenge hun fortsetter å spille ball med Håkon, for nå begynner det virkelig å lukte fugl her (1 million ordspillspoeng til meg). Og hva gjelder Håkon.. “Anonym” har påpekt at da Julius fikk vite hvem lærlingen ville bli, sa han til Winter at han kom til å bli fornøyd. Som får meg til å tenke…Kan Julius ha overvurdert Winter eller kan han ha visst noe om Winter som vi ikke vet? Slik som for eksempel at lærlingen blir Håkon og det vil glede Winter fordi han selv er fra VU??
I går nevnte jeg forresten at Christina har bikket litt over hva gjelder Snøfall, og i dag kom nok et eksempel. For det viser seg at hun har brukt fritiden sin på å lese seg opp på Snøfall-fakta! Hun kan blant annet fortelle at Klaus- og døtrene Hagerup har over 10 000 sider med tekst og manus for serien. Hun sa også at Hagerup-trekløveret selv kunne forventes å dukke opp i serien, og i dag skjedde det!
Ikke sikkert yngre seere fikk det med seg, men både Klaus og døtrene dukket opp i Ruths Antikvariat for å kjøpe bøker.
Og som den beste innsidevitsen noensinne, kjøpte Klaus Hagerup en stabel med bøker av Klaus Hagerup i en tv-serie skrevet av Klaus Hagerup. Ikke bare det, men han ble også negativt overrasket over den lave prisen på bøkene. Hahaha, det er humor på høyt nivå!
Men en teori jeg har begynt å spinne videre på, basert på glimrende forarbeid av dere herlige kommentarfeltsspekulanter, er om Ruth kan være “hjernevasket” til å ha glemt alt med julenissen. At hun i sin barndom måtte gå i terapi for å slutte å tro på julenissen, selv om hun da visste at han eksisterte, og at det er derfor hun reagerer så hissig på Håkon i blant? Men hva sier dette om bildet der hun geiper til Grandtante Torbjørg?
En annen ting: Er Stål og Yndis sammen eller bare søsken? Hvis de er sammen, synes jeg Stål er forstyrrende lite sjalu. Jeg mener, hallo, det er jo som å se når Vilde siklet etter William før han ble sammen med Noora. Hupps, feil serie.
I forrige episode så vi at noen fuglebrev fant veien til Snøfall, men ikke nå lenger. Hvorfor ikke? Kan det være så enkelt at bildet av Winter er tatt ned fra veggen? Men disse julekulene, hvis Winter teknisk sett er julenisse, burde han ikke da kunne blåse i kulene? Jeg vet at han ikke er ekte julenisse, men per Snøfalls regler, om enn på falske premisser, så er han jo faktisk det. Men hvis det er slik at julebrev og julekuler kun anerkjenner den ekte nissen, hvorfor har fortsatt ingen av de voksne fattet mistanke?!?!
En annen ting. Burde ikke skolen til Selma begynne å lure snart? Vært borte fra skolen i over en uke.
Spådom for neste episode: Selma bruker dagboken til Julius og det falske julebrevet som Winter skrev til å sammenligne teksten. Kanskje ser de også at signaturen til “Julius” mangler de artige snirklene fra signaturen til den ekte Julius?
Hvorfor piper ikke Casper på portalen lenger? Var den lille postkasse (postkasse)-praten en referansevits til Radioresepsjonen? Og hva skjer når Winter skal lese brev til nissen i plenum og han kommer over brevet fra Håkon og Ruth?
Mer om det… i morgen.
/ “Må du gå rundt med bollesmuler i fjeset hele tiden?”
I dag skjedde det igjen. På vei til å levere i barnehagen innser jeg kjapt at lillesnuppa liksom ikke er helt i humør. Kanskje litt sliten, kanskje bare litt trøtt. Uansett, ikke helt der. Men så kommer vi inn, hun får sett seg litt om og så lyser hun opp. Tatt i mot med åpne armer, klar for en dag full av glede. Smilet kommer luskende. Det er her hun vil være.
Så går jeg for å levere 4-åringen. Men før jeg sier hadet til ham, skal jeg bare gi en rask highfive til en av ungene. Jeg later som jeg får vondt i hånda, siden han er så sterk. Dette ser selvfølgelig de andre og henger seg på. Før det har gått 10 sekunder er jeg omringet av en klan med overgira 4-5-åringer som alle dæljer løs på en forsvarsløs far. Trengt opp i hjørnet som et byttedyr, må jeg til slutt rope om hjelp. Jeg har ikke den nødvendige kompetansen til å komme meg ut av dette. Jælp!
De ansatte bare ler og fikser floken. Selvfølgelig gjør de det, de vet hvordan de roer ned en gjeng med overtente barn. Jeg har ingen aning. Jeg klarer knapt å kle på mine egne barn og hvis jeg må ta begge på likt, bruker jeg minst en halvtime. Og må ta meg lunsjpause etterpå. I barnehagen kler de av og på barna flere ganger om dagen, og de gjør det uten å blunke.
Det er på dager som dette jeg innser hvor glad jeg er for at de ansatte i barnehagen ikke bare er vanlige folk som har tatt seg en jobb i fordi de trengte pengene. Det er folk som bryr seg, folk med store hjerter, folk med kompetanse. Men får de egentlig høre det?
Hvis besteforeldrene har passet barna for bare en kveld, er man jo så glad og takknemlig at man takker seg halvt i hjel. Men de ansatte i barnehagen, hva får de? Et halvhjertet takk for i dag i ny og ne?
Noen dager sier man kanskje ikke det engang. For det er lett å glemme, og ta ting for gitt, men fy fader så glad jeg er for at vi har barnehagen. En trygg havn der barna kan gå og bare være barn hele dagen. Der de får leke, utvikle seg og lære i trygge omgivelser. Med voksne mennesker som bryr seg og jobber dedikert for våre barns velvære og fremtid. Dag etter dag, hele året rundt.
Så dagens lille juleoppfordring fra meg til deg: Si takk. Kanskje ikke hver eneste dag, men om ikke annet, bare i dag. For nå er det jul og tiden for å gjøre andre glad.
Og hvis du har tid, lyst og råd – kanskje en pose twist til å ha på pauserommet? Eller en blomsterkvast? Det er sikkert ikke lov og de har helt sikkert regler mot å motta gaver fra foreldrene, men drit i det. Gjør det likevel.
For jeg vet kanskje ikke alt her i verden, men jeg vet at man kommer langt med et smil og en takk.
Fra vondt til verre, nå har han endelig tatt steget. Winter har nå gått fra særs tvilsom type til å bli fullt ut diktator. Ingen snøballkasting, ingen moro, bare rydding og måking. Dette verdisynet styrker bare teorien fra en av dere lesere om at Winter og Ruth muligens kan være søsken.
Sans for orden og langt under middels glad i lek, her lukter det likheter. Det styrkes også av den voksende mistanken om at Ruth egentlig har slektskap til Snøfall. Selv tror jeg hennes Grandtante Torbjørg kan ha vært nissemor eller kanskje søsteren til nissen, hun må i hvert fall være tilknyttet Snøfall på noe vis.
Kan for øvrig tipse Ruth og Håkon om å slutte å se på brevet de har postet. Det kommer aldri til å fly av sted mens de følger med, på samme måte som at vann aldri begynner å koke hvis du står og ser på det.
Dagens største spekulasjon knyttes til julekulene. Hvorfor klarte ikke Winter å fylle dem med ønsker? Og kanskje enda viktigere: Hvorfor virket ikke Winter spesielt overrasket? Blir han ikke ekte nisse før den gamle nissen faktisk abdiserer og/eller parkerer tøflene?
En annen ting det knyttes stor spenning til, er den særs uflide Trixter. Det er vel liten tvil om at dette er Julius´ hemmelige venn, men hvilken rolle spiller han? Er han Orakelets løpegutt eller kan han være Tindre? Vet ikke hvor lenge disse nissene lever og hvor lenge det er siden Dunkel gikk ut i skogen, så vi holder alle dører åpne.
Angående å holde dører åpne, så var det hyggelig å se at Frida endelig tok til fornuften! Og nå som Trekløveret endelig er samlet, har de allerede begynt å nøste sammen trådene. Så langt er det også bare Selma og Pil som kjenner til den hemmelige inngangen inn til Hagen, og den kan komme godt til nytte nå som Winter har stengt Hagen for andre enn seg selv.
I kommentarfeltet går det nå så hett for seg, at jeg ikke rekker å svare på én kommentar før det renner inn fire nye – og det er så rått! Jeg digger at det er flere enn meg som er oppriktig hektet på Snøfall, og jeg elsker tanken på at det sitter en hel generasjon med barn der ute som nærmest ikke får sett tv-en fordi foreldrene sitter limt til skjermen for å se barne-tv. Eller voksenbarne-tv som “IA” kaller det 😉
Men hva skjer med dagboka til Julius? Hva har Winter tatt siden han la den igjen? Nei, nå får Julius se å våkne snart og komme seg på jobb. Jeg begynner i hvert fall å bli så irritert på Winter at det begynner å bli litt pinlig. Så et bilde av ham på nettet i dag og tenkte: “Der er han kødden som prøver å ødelegge jula”. Da er det på tide å se på noe annet snart 😉
Det tror jeg kanskje Christina hadde hatt godt av også, for i går skjedde det noe hysterisk festlig her. Akkurat i det vi satt oss i bilen, gikk det en skoleklasse full av barn med nisseluer forbi. Og Christinas umiddelbare, nærmest provoserte respons var:
