Jeg er aldri helt forberedt på det, men det slår meg alltid hvor rart det er å komme hjem til barndomshjemmet, der minnene fortsatt lever i veggene.
Søs og bøs i skjønn forening 🙂
Der hvert rom og trappetrinn er en nostalgisk reise. Til den tiden da vi satt foran peisen og pappa klødde meg i håret mens jeg tinte kroppen etter en lang dag på skøyteisen. Til da mamma lå på senga med meg og leste hobbiten. Til den gangen jeg fikk bolebukse til jul, og første gangen jeg kom hjem full og måtte snike meg opp trappa.
Til alle de morsomme førjulskveldene vi satt her og lagde rare marsipanfigurer eller den gangen hele familien satt samlet rundt dette samme bordet til min konfirmasjon. Morgenene da mamma måtte dra meg ut av senga for å rekke skolen. Og selvfølgelig, alle de høylytte familiemiddagene med alle seks til stede.
Jeg kan fortsatt høre talene, stemmene, latteren og musikken, men alt er bare minner nå. En barndom full av glede og gode minner. Heldigvis bor mamma og pappa her fortsatt, og jeg elsker å komme hjem og vandre rundt i dette levende museet av barndomsminner.
Yours truly, malt av mormor <3
Samtidig som det også fyller meg med en melankolsk nostalgi. For det er jo bare minner nå. Tider som har passert fra en fantastisk tid. Barndommen og ungdomsåra, en tid da man var ung, rotløs og helt uten konsekvenser. Den herlige ungdomstiden da flørting med jenter var alt som betydde noe. Tegne peniser i timen, smugrøyke i friminuttet, fly etter jenter og henge med gutta. Tiden da jeg hatet barn og trodde jeg var kongen av verden. Good times.
Men da er det jo fint at man har det bedre nå. Det er egentlig ganske rart, for jeg trodde alltid at tiden på ungdomsskolen og videregående skulle stå seg som midt livs definitive indrefilet. Den rare, utforskende, kvisete, nysgjerrige og forelskede ungdomstiden, kan det egentlig bli bedre?
Ja, det kan det faktisk. For så langt synes jeg 30-årene slår alle de andre ti-årene ned i støvlene. Tiden med småbarn i hus. Det er en konstant motbakke med bleier, skrik, oppdragelse, rettesnorer, yoghurt i sofaen, grøt i håret og kaos luskende rundt hver eneste sving, men samtidig en fantastisk givende tid. En tid med mening.
For det er mange sterke følelser i spill når man får barn, men mest av alt, over kjærlighet, frustrasjon, gleder og bekymringer, føles det for en ikke-troende mann som meg, som selve meningen med livet.
For si hva du vil om å høre på Ace of base, skulke timer, drikke lunken Vargtass og tægge med blyant på gamle busskur, men det gir ikke så fryktelig mye mening 😉
Men det er lov å savne det litt, for det 🙂
/ Utrolig hvor mange tanker som vekkes til live i barndomshjemmet 🙂
* Følg Barndomshjerte på Facebook *
Koselig lesing! Foreldrene mine har solgt barndomshjemmet og flyttet i leilighet. Så det er ikke å komme hjem lenger. Jeg savner å vite hvor mamma har kaffeboksen, t-skjeer, telys, nugattien O. L.. *sukk* Har også minner om lunken vargtass…. den er jo ikke mulig å få tak i lenger. .. hehe
haha shiit så lik barnebilde av deg var på Nora! Prikk likt fjes jo 😀
Helt lik Nora! Wow.
Får jammen en liten klump i halsen her gitt☺så artig det er å mimre tilbake til ungdommen.Husker også den lunkne vargtassen,alt som er borte savnes vel ikke😀takker for supre blogger og artig lesning hos både deg og frua,har stemt jevnt og trutt på begge😊ønsker dere et supert godt nyttår. Klems fra nord😉
Haha! Må vel nesten si meg litt enig her 😀
Haha, tusen takk for det! Nei altså, helt greit at det blir litt mindre Vargtass, ikke et gedigent savn. Men den tiden altså, det var gode tider 🙂 🙂
Og tusen takk for stemmer! Blir veldig spennende med Vixen i år, hadde vært så moro om Christina må opp på scenen, hihi.
/ Godt nytt!!
Skal jammen si Nora er lik pappaen sin!
Haha, de sier så. I så fall er hun grådig heldig 😛