Nok julemat. Nå vil jeg ha…

Julemat er godt. Veldig godt. Men det kommer et metningspunkt, og før eller siden vil kroppen stoppe opp og si: “Peter, nå er det nok. Jeg skjønner at du har gledet deg i hele år, men nå klarer jeg ikke mer.”

For selv om julemat smaker som englevinger, er det bare mye julepølser, surkål, pinnekjøtt og ribbe en kropp kan klare før den blir mettet til bristepunktet. Og det kan komme brått. Plutselig får du bare den følelsen, og da vet du at det er på tide å bytte beite. Den dagen kom plutselig i går.

Jeg våknet bare og tenkte: Nei, nå må jeg ha noe annet. Og det passet egentlig fint, for enda er det romjul og fortsatt lov å spise hva man vil. Ikke som den kjipe starten på året der alle flyr rundt og mauler cottage cheese til den store gullmedaljen.

Så i går kveld, for første gang på år og dag, ble det kebab!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og ikke noe sånn fancy schmanzy hjemmelaget kebab med grønnkål og surdeigs-pita heller. Å nei du! Bare 100 % transfett, palmeolje, grevlingkjøtt og full elendighet. Men det smakte himmelsk!

For jeg mener, er det ikke det som det forferdelige ordtaket sier: “Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som er viktig, men det du spiser mellom nyttår og jul”… så da gjelder det å smi mens jernet er varmt 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God jul! Med ekstra løk og jalapeños 😉

* Følg Kebabhjerte på Facebook *

21 kommentarer

Siste innlegg