Problemet med små barn er at de gjerne sier nøyaktig hva de tenker, nøyaktig når de vil. Høyt. Og det skjedde i dag…

For i dag startet uka med en tur til et bilverksted for å fikse litt her og trekke litt der. Og siden vi hadde time tidlig på dagen, tok jeg med plutten for å trivelig liten kaffedate før barnehagen. God plan! Det eneste problemet med å ha med en pratsom 4-åring på tur, er at du aldri vet når han plutselig sier noe ganske upassende, ganske høyt. Og det skjedde selvfølgelig i dag 🙂

For dagen startet bra den. Vi leverte nøklene og slo oss ned på en nærliggende kafé. En kaffe og en kakao, takk. Løsprat og god stemning. Plutten må også ha kost seg, for han lånte telefonen min underveis og la ut dette bildet på min snapstory helt på egen hånd 🙂

Tilbake på bilverkstedet gikk ting sakte. Uvisst hvorfor, men vi ble i hvert fall sittende og vente og kjede oss. Men det var inntil vi oppdaget kaffemaskinen. Ny runde med kakao før lunsj på en mandag? Ehm… okei da, men ikke si noe til mamma!

Greit med litt ekstra søtt i kakaoen… haha!

Og det er mens vi står der og venter på kakao, at det skjer. I stolen nærmest kaffemaskinen sitter en godt voksen mann og leser avisen mens tiden tikker lydløst avsted. Venterommet er stille, rolig og veldig veldig stille.

Plutten står bak ham og ser på ham, mens han undrer. Så spør han meg, med en stemme som er minst dobbelt så høy som nødvendig for at absolutt alle i rommet skal høre hva han sier:

– Pappaaa?

– Mja? svarer jeg litt halvhjertet med begge øynene på kaffemaskinen.

– Han mannen har ingen hår…

– Eeeeeeh, hehe, jaaa, neeei, han synes nok det er fint da, svarer jeg forfjamset, vel vitende om at håret har reist sørover for mange år siden.

Men plutten gir seg selvfølgelig ikke, peker rett på bakhodet hans og sier:

– Jammen, han har ingen hår! Hvorfor det?

– Eeeh…. ja altså.. jeg har jo også klippet meg kort før, altså… HEY, kakaoen er klar!

#kleinface

Da vi satt oss ned igjen, lå det en veldig klein tone i luften. “Heldigvis” varte det ikke lenge, for det tok ikke mange sekundene før plutten etter en halv slurk klarte å slå koppen overende og søle kakao over heeeeeeele bordet. Hele.

Og akkurat mens jeg hang over bordet og panisk prøvde å redde unna mobiler, salgsbrosjyrer og fjernkontroller, ja da kom mannen fra kassa og sa at bilen var klar. Blikket han sendte meg liknet veldig på blikket fra den hårløse mannen.

Det er en av de tingene som er så forfriskende/frustrerende med småttiser: Du vet aldri når et koselig kaffeslaberas kan bli til en fornærmet gammel mann og kakao overalt. Så nyt de gode stundene, for en veltet kopp og et uventet “gullkorn” er aldri langt unna 😉

/ God ny uke!

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Du vet hvordan det sies at et bilde sier mer enn 1000 ord?

Dette bildet sier alt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

/ Mamma <3

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Gratulerer med 18-månedersdagen, jenta mi – det er nå det begynner 🙂

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er egentlig ikke det at du er 18 måneder som er så rart. Det har ikke gått spesielt fort, jeg savner ikke den første tiden eller noe i den gata. Det er bare tanken på alt før det. Tiden før du i det hele tatt fantes. Tiden da jeg med største selvfølgelighet levde uten en av de viktigste personene i livet mitt. 33 år. Nå kunne jeg ikke levd en dag uten deg.

Du har lært meg så mye om livet, du er så tøff til å være så liten. Jeg tror ikke du kommer til å like å bli kalt lillesøster, for du er ikke liten. Du passer ikke inn i det formatet. Du ble født selvstendig og allerede nå tror jeg at du kunne overlevd fint ute i skogen i to uker alene med bare en lommekniv. Du er litt den typen.

Det er litt kjipt, for noe sier meg at du kommer til å flytte utenlands før du rekker å bli tørr bak øra, men jeg har ikke tenkt til å stoppe deg. Bare ikke tro at pappa ikke følger med, for det gjør jeg. Alltid.

For jeg er faren din og jeg kjente deg før du kjente deg selv. Jeg kjenner deg nå. Og jeg elsker deg mer enn du noensinne vil forstå. Vel, frem til du får dine egen barn i hvert fall.

Denne dagen markerer også et skille, for nå er det slutt på måneder og uker. Nå er det bare halvår og år. Ingen som sier at barnet er nitten måneder. Og dermed er det vel også på høy tid å sette strek over babytiden en gang for alle. Du sluttet vel egentlig å være baby for lenge siden, du har vært en bestemt liten dame fra dag én. Fortsett med det.

For du er tøff som jern og det synes jeg er så kult, for du er jo egentlig bare en søt liten jente. Men det tror jeg ikke jeg skal kalle deg så altfor lenge, for da tror jeg du kommer til å tuppe meg i nøttene. Du er litt den typen. Du er ikke sterk til jente å være, du er bare sterk. Og jeg digger deg.

Så gratulerer med 18-månedersdagen, jenta mi – det er nå det begynner 🙂

Les også: Historien om da Nora kom til verden

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Du vet det de sier om at én er som ingen og to er som ti? Vel, det viser seg å stemme… 😉

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi var jo enige om at vi ønsket et barn til, bare ikke når. Vente et år, kanskje to? Jeg var klar for å kjøre på, men Christina ville gjerne nyte livet som ettbarnsmor en stund til, før det kanskje braket løs igjen.

Og kanskje var det også derfor hun reagerte som hun gjorde da hun følte seg litt rar og tok en test. Og jeg tror aldri jeg har fortalt dette til noen før, men vet du hva det aller første Christina sa til meg da hun fant ut at hun var gravid med nummer 2?

– “Din drittpikk!”

Haha! Sagt med et sjokkert smil i munnviken, altså. For som jeg skrev i “Når 1 blir 2” så ser hun ut som en blomst, men prater som en rørlegger 😉

Og plutselig sto vi der med tissepinnen som glødet “gravid”. Igjen. Men det hadde jo gått så fint med ett barn, så å ta et til på strak arm, burde ikke være noe problem. Eller?

Det skulle vise seg at det er noe i det folk sier, du vet, det der med at én er som ingen og to er som ti… For med én var vi kongene på haugen. Full kontroll og orden i alle sysakene, vi klarer lett én til! Hvorfor ikke to til? Eller tre? Eller syv! Eller førtifem! Lenge følte vi at vi måtte ha en slags gudegave, for alt i alt så var det jo så lett å være foreldre! En rolig baby som stort sett aldri gråt, en familie i harmoni. Hva er det folk klager over, egentlig?

Men så kom nummer to…

Ha det da, illusjoner. Adjøss trommehinne. Farvel, gudegave. Plutselig var vi satt nitten hakk tilbake og var brått nede på jorda igjen. For to er absolutt ikke det samme som en pluss en. Med ett hadde vi hendene fulle hele tiden, og det som en gang hadde vært et fredelig hjem ble til fest hele døgnet rundt og sysaker overalt!

Storebror skjønte verken opp eller ned på hva dette nye vesenet var for noe rart og hvorfor hun til stadighet krevde pupp som en øltørst tysker i baren. I tillegg skulle Teo ha en velfortjent bit av oppmerksomhetskaken. Plutselig sto alt på hodet og alt var bare kaos.

Hva skjedde? Vi skulle jo ta nummer to på rutinen? Vi hadde jo en fra før, vi skulle jo bare gjøre samme greia igjen! Men alle de gamle triksene hadde gått tom for futt og ingenting fungerte som det gjorde før. Det var ikke før etter en stund vi innså at vi hadde fått en av hver. To motpoler som oppførte seg stikk motsatt.

Han liker biter, hun liker mos, han vil ha smokk, hun vil ha kos. Til slutt ble det urutinerte en rutine og det motsatte en selvfølgelige. Og det er gjerne da rutinen flipper rundt, og så er det på´n igjen.

Og midt oppi det hele sitter to døgnville foreldre som klør seg litt i hodet og lurer på når det skal bli tid til oss. Men det blir det, om en stund. Bare ikke akkurat nå, men det er helt greit, det. Akkurat nå spiser vi lunken middag og drikker kaffen kald, for akkurat nå er det ikke vi som er viktigst, men de to små apekattene som drar i hver sin arm.

De leker og krangler, tuller og tøyser, ler og bråker, og de gjør det sammen! Denne helhjertede søskenkjærligheten hadde vi helt glemt å ta med i beregningen, og den varmer mer enn kakao på en vinterdag 🙂

Men hva gjelder det der med plass til pappas ting… La oss bare kort fortalt si at jeg vet at jeg eier ting, jeg vet bare ikke hvor de er. Kanskje i boden.

Men det er ikke så farlig, jeg var derimot mer bekymret for at det ikke skulle være mer plass i hjertet til et barn til, siden plutten allerede hadde fylt opp hver minste lille krok allerede. Viser seg at han bare holdt av plass til lillesøster <3

/ Mine to små apekatter <3

Les også –> Første del: “Når 1 blir 2”  og andre del: “Når 2 blir 3”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Om man tror at det er en stor omveltning å gå fra 1 til 2, har man en betydelig overraskelse i vente, for når 2 blir 3…

Jeg kommer aldri til å glemme dagen da jeg først fikk høre at noe stort var på gang. Jeg hadde vært i Frognerparken og hengt ut med gutta hele dagen, dødset fra 10-ern og hatt det ball. Og plutselig sto jeg i gangen med haka på gulvet. Jaha ja, sånn atte… javel? Jeg skal bli hva, sier du? Fattern? Javel ja.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi hadde ikke rukket å være 2 så veldig lenge, før det ble klart at vi skulle bli 3. Et knapt halvår maks, hvis man teller med alt. Og på det inkluderer tiden da tuppelura fortsatt bodde i Larvik og bare sjeldent kom på besøk, de månedene da alle 200+ leilighetene i mitt borettslag måtte skifte ut hele(!) badet fordi en eller annen jokkapelle hadde klart å bygge badene uten verken sluk eller fall i gulvet.

Sant å si gikk det under to måneder fra nøkkel og innflyttingsglede, til sjokkbudskap og bleiefrykt. Og 9 måneder senere…

Vi rakk egentlig aldri å gjøre så mye mens vi bare var 2. Brått var vi 3. Men jeg husker at vi hadde dårlig tid den gangen også, men når jeg ser tilbake på det nå, kan jeg ikke forstå hvorfor. Hva gjorde vi med all tiden vi nå bruker på barn og rydding og legging og mer barn? Hvordan i all verden kunne vi noensinne ha dårlig tid før?

For når man plutselig blir 3, blir ting snudd på hodet. Plutselig en dag sitter man der og tenker “Hva i all verden er det sykehuset tenker med?! Sende oss hjem med en baby?! Hva gjør man med en sånn? Hvor skal vi få plass til en sånn? Hva spiser den, når sover den, kan den noen triks?”

“Triks? Jeg kan forvandle en voksen mann til karamellpudding, hva synes du om det?” <3

Og brått går pappas plass i heimen gjennom nok en dramatisk nedskjæring. På badet kommer stellebord, i badekaret kommer nye såper, baljer, leker og greier. I gangen stables vognene i høyden og skapene gåsestappes med bittesmå sokker og arveklær. Og bilen… den bilen man en gang var så glad i, der man kunne puste ut og legge ut på tur. Der man kunne kose seg og ta livet med ro. Den blir en krigssone uten en ledig millimeter til å puste.

På kjøkkenet ryker alle de rare matvarene og erstattes med smakløs grøt og tåteflasker. Og plutselig en dag ser frua først på cd-samlingen, så på deg, så tilbake på cd-samling, så tilbake på deg, og på det tidspunktet er det meningen at man skal forstå. Det er dags.

Det er ikke plass til sånt lenger. Den siste lille biten av ungkar ryker på dynga, men det stopper ikke der. Heldigvis stopper det ikke der. For det skal også ryddes plass et annet sted. Et lite sted man trodde var fullt. Et sted som heldigvis rydder seg selv.

For når man først gløtter på døren og ser om det er plass til et barn der inne, viser det seg at det nesten sto tomt. Et barn og en mor passer perfekt. For når 1 blir 2 og 2 blir 3, får man plutselig godt med plass i hjertet.

/ “Når 3 blir 4” – kommer på bloggen i morgen 🙂

Les første del –> “Når 1 blir 2”

Les tredje del –> “Når 3 blir 4”

OBS! Les Christinas svar på “Når 1 blir 2” –> “Jeg skulle jo finne meg sjæl!” (konatil)

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Det er først når du slutter å lete, at hun plutselig står på døra…

For det skulle jo være min tid! Min tid til å skinne, min tid til å leve. Etter mange år var jeg ute av et langvarig forhold og en jobb som ikke fungerte, og endelig klar for å være fri, frank og høy på livet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg hadde akkurat landet drømmejobben og gikk fra sommer til høst med gnist og bravur. Ny jobb, nytt liv, nye muligheter. Og jeg skulle nyte det. Lenge. Og det startet bra. Festing, flørting, fyll og fanteri. Et rotløst ungkarsliv uten tanker og hemninger. For et liv, for et herlig liv!

Jeg var så absolutt ikke ute etter å finne den store kjærligheten, snarere tvert i mot. Jeg var litt ferdig med sånt og trivdes godt alene. Plass på badet og spise hva man vil. Men så er det jo sånn da, at kjærligheten har en merkelig sans for humor…

For det er gjerne sånn at når man aller minst søker kjærligheten, akkurat da treffer den deg som verst. Men den visste at jeg virkelig ikke var på leting, så den måtte lure seg innpå meg, og kjærligheten den er listig. Så den kom opp med en snedig plan. For hvem blir vel forelsket på facebook? Ingen. Så en liten facebook-melding kan vel ikke skade. Og plutselig en dag dukket den opp…

Et nytt vennskap på facebook, ganske uskyldig egentlig. Ingenting å hoppe i taket for det. Så jeg svarte. Først litt nonchalant, deretter nysgjerrig. Og før jeg visste ordet av det, før jeg i det hele tatt forstod noe som helst, var jeg hodestups forelsket.

Ikke lenge etter sto hun på døra med tannbørster og planter. I starten prøvde jeg å kjempe mot det med nebb og klør, for jeg var jo ikke klar for noe nytt forhold! Men kjærligheten hadde lurt meg inn i en felle og nå satt jeg fast i revesaksa. Skikkelig fast og jeg likte meg der. Så da var det bare å pakke bort danseskoa og si farvel til sene kvelder. Mitt nye liv som ung og lovende ungkar var over før det kom skikkelig i gang.

Brått gikk jeg fra å ha hele livet for meg selv, til å dele på alt. Der jeg før hadde hele badet, var jeg plutselig stuet sammen i en liten flik av det ene skapet. På soverommet mistet jeg halve senga og halve skapplassen. Minst! På kjøkkenet kom nye smaker og rare teer, og ikke lenge etter røyk den kølsvarte kontrastveggen i stua. Min kølsvarte kontrastvegg var brått blitt til vår fine tapet.

Men hva annet kan man vel gjøre når hun banker på? Hun som får deg forelsket på facebook, hun som ser ut som en blomst, men snakker som en rørlegger. Hun som får hodet til å føles lett og beruset. Hun som stjeler hjertet ditt og får én til å føles som én for lite.

For når man møter den rette og 1 blir 2, blir ting plutselig dobbelt så bra. Og resten er historie… <3

NB! Les andre del –> “Når 2 blir 3” og tredje del: “Når 3 blir 4”

Les om vårt aller første møte 🙂

1. Kjærlighet på et busstopp – Min versjon

2. Kjærlighet på et busstopp – Christinas versjon

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

I kveld har jeg tenkt til å gjøre noe så hyggelig som å dele en tekst du kommer til å bli skikkelig glad i, for dette er noe av det fineste jeg har lest på en god stund <3

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

(foto: ryggenmotveggen.blogg.no)

Det kommer nok til å stikke litt, men til slutt vil du ende opp med et smil. For det er så sårt, åpent, fint og ærlig skrevet om et liv med utfordringer mange nok sliter med, men som få skriver om. Så elsker jeg folk som klarer å se utfordringer og muligheter fremfor problemer, og tenke at ingenting er så ille at det ikke er godt for noe.

Som puddingmyk småbarnsfattern er jeg jo selvfølgelig også veldig svak for hjertevarmende historier der en liten tass er helten i en ellers litt vanskelig fortelling. Og når det i tillegg er skrevet av en mannlig nykommer på bloggfronten, ja da er jeg solgt!

Det var Christina som først tipset meg om denne teksten, og den traff meg rett i gørra! Og nå er det din tur 🙂

God lesning!

Les –> “Lys i mørket” av Ryggen mot veggen

P.S. Legg gjerne igjen en like og/eller en kommentar hos ham hvis du liker teksten. Da blir han sikkert glad som sola 🙂

/ Hatten av for deg, mister!

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Jeg elsker hvordan barn tenker i blant. De har en helt egen form for herlig logisk tenking som på sitt særegne vis er både sjarmerende enkel og genial.

De finner sine egne forklaringer på et eget barnlig vis og tolker hva øyet ser med en slags naiv logikk som ofte treffer bare en hårsbredd fra sannheten. De stiller aldri spørsmålstegn ved eget resonnement og kan lett se seg fornøyd med at “sånn er det bare”. Ingen grunn til å gå noe særlig mer i dybden.

Slik som i dag.

Vi sitter i bilen på vei til barnehagen. Pappa manøvrerer seg trøtt gjennom morgentrafikken, mens plutten sitter i baksetet og titter på himmelen. Overskyet, med små muligheter for sol. I bakspeilet ser jeg at han sitter og tenker og grubler, før han med en ettertenksom mine sier, slik bare et barn kan:

– “Hmm… Skyene har gjemt bort det blå været.”

/ Så da er det vel bare sånn da 🙂

Les også: “Dagens gullkorn – Så deilig!”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Du ville aldri vasket bilen, barna eller hunden uten vann, så hvorfor skal rumpa ha det noe dårligere?

/ sponset

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Vann? Næh, han kan bare gni det av seg på sofaen”

Har du noen gang tenkt over dette: Hvis du skal vaske bilen, hva bruker du? Vann. Kroppen? Vann. Oppvask, klær, barn, hund, dusjkabinett og stort sett alt annet? Vann. Så hvorfor skal ikke våre edlere deler få ta del i den samme luksusen etter et dobesøk?

Det spørsmålet har jeg tenkt til å få svar på, og derfor har vi nå fått installert et AquaClean dusjtoalett! Jeg vet, det høres litt rart ut og derfor liker jeg å se på det som et slags rumpe-spa, så nå skal det endelig bli litt hverdagsluksus i heimen 🙂

Geberit AquaClean er en serie dusjtoaletter som rengjør deg med kroppstemperert vann etter et dobesøk. Man går på do som vanlig, men når man er ferdig har man muligheten til å få rengjort akterspeilet med en behagelig dusj!

Well, hello there..

Trykk – vent – wiiiii!

Man kan selvfølgelig gå på do som vanlig uten å bruke dusj-funksjonen, men dette er hverdagsluksus man fort blir glad i. Det høres litt rart ut, men egentlig er det jo bare logisk. Eller altså, for all del, du kan jo prøve å ta oppvasken eller rengjøre et tilgriset barn med bare tørkepapir og tørre kluter 😉

“Vann? Nei, vi bare ruller ham rundt på teppet til han blir ren…”

“Vann? Nei nei, litt tørkepapir tenker jeg gjør susen”

Da jeg var i Japan for over 10 år siden var disse toalettene allerede overalt og nå ser det endelig ut til at det kommer til å bli mer utbredt i Norge også. Man trenger absolutt ikke noe stort toalett for å få plass til en slik herlighet, og i vårt tilfelle fikk den faktisk lett plass på det bittelille gjestetoalettet under trappen.

Så nå kan også alle som kommer på besøk til oss få gleden av litt rumpe-luksus i hverdagen 😉

FØR vs ETTER

Foruten den behagelige dusj-funksjonen, er det mange kule finesser ved AquaClean-toalettene: luftavsug som fjerner sjenerende lukt, stilrent design og soft-close sete. Toalettet har dessuten et behagelig LED-lys som er veldig fint om man må på do om natten, men ikke ønsker full flombelysning fra taket.

Dette er spesielt fint for oss som har småbarn man veldig gjerne vil at skal sovne raskt igjen. Toalettene finnes for øvrig både i gulvstående og vegghengt modell.

Vi gikk for AquaClean-modellen “Sela”, men går man opp til toppmodellen får man all verdens kule detaljer som varme i setet, lokk som åpnes og lukkes automatisk, luktavsug, toalettsetevarme, orienteringslys i flere farger, egen ladydusj, varmlufttørrer(!!) og mye mer.

Og slik hverdagsluksus tror jeg mange stumper hadde satt stor pris på, for selv om man er en rumpe, trenger man ikke å bli behandlet som et rasshøl 😉

Nysgjerrig? Klikk her og les mer om Geberit AquaClean

/ Clean as a whistle 🙂

Må bare dele denne herligheten som dukket opp i facebook-feeden min i dag!

For jeg elsker når noen klarer å sette ord på noe man kjenner seg veldig igjen i, og med bare én setning treffer dette sitatet spiker´n på nøtta og oppsummerer mange av mine tanker om livet som småbarnsfattern 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

(hatten av for maykristinlockert.no)

P.S. Bildet er hentet fra den herlige facebook-gruppa “Uperfekt og stolt!” – som anbefales varmt for alle døgnville småbarnsforeldre 🙂

–> Les også: “Vi har fått oss au pair”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *