Bak den syvende luka gjemmer det seg faktisk ikke noe jeg får, men noe jeg ikke får og det er vel den beste gaven jeg ikke kunne fått.
For bak luke nummer fire gjemmer det seg “dagen derpå”.
I går var jeg nemlig på julebord med gutta, så da jeg våknet opp i dag tidlig fryktet jeg for formen. Men så kom jeg på at jeg har jeg hvitt år i år for tusan, så da var det bare å sprette opp av senga og begynne på dagen med et smil, kvalmende kvikk og rask som jeg var.
Nåvel, ikke såå kvikk og rask kanskje. Da jeg kom snikende inn døra rundt kvart på tre i natt hørte jeg til min store overraskelse at plutten var våken. Og da fattern plutselig kom valsende inn på soverommet i sin flotteste smoking ble han klar for fest selv. Så noen lang natt ble det kanskje ikke, men jeg kunne i hvert fall ligge helt inntil ham og kose uten å måtte tenke på at jeg hadde alkohol i blodet.
Akkurat der og da føltes det veldig riktig. Og det er vel en av de store fordelene med å bare vann og liksom-øl. Man blir kanskje ikke festens midtpunkt og danser på bordet, men så ender man heller ikke opp med å spy i buskene eller krangle med ukjente folk i taxikøen.
Nå skal ikke jeg kaste stein i glasshus her eller komme rekende med skinnhellig moralisme, det var bare så utrolig deilig for en gangs skyld å kunne våkne opp etter et heidundranes julebord og ikke ha et hint av angst, anger eller hodepine. Bare solskinn, fuglesang og topp stemning.
Skål!
Ligge halve dagen og smågulpe? Niet. Ta plutten på armen og leke med lego allerede før hanen står opp? Jessør!
/ 17 dager igjen til jul
