Vinn signert bok

Med få uker igjen til lansering er det på høy tid å lansere en spenstig konkurranse og fem heldige vinnere vil stikke av med en helt unik premie!

Signerte bøker er gøy, men en vanlig signatur/autograf er egentlig ganske kjedelig. Og sånn kan vi ikke ha det! Derfor tenkte jeg å dele ut fem bøker av Pappahjerte – Fra ungkar til far med en helt egen personlig hilsen!

Slik fungerer konkurransen:

  • Legg inn en kommentar i kommentarfeltet der du skriver litt om hvem som fortjener å vinne en signert bok og hvorfor. Fornavn/kallenavn holder og selvfølgelig en god begrunnelse.
  • Fem vinnere trekkes ut blant de beste begrunnelsene og disse vinner hver sin helt unike bok.
  • Begrunnelsen du har gitt danner bakteppet for min personlige hilsen som vil bli på en helside eller mer, alt ettersom. Mulig jeg også skribler ned en tegning eller to når jeg først er i gang 😉 Det vil tiden vise.

 

Der sitter´n, klar for å signere 🙂 #tommelopp


Signert bok kan jo være en fin gave til en vordende far som er en anelse nervøs for hva som venter ham. Eller en godhjertet bestemor som vil gjenoppleve et par høydepunkter fra da barna var små. Eller andre. Hvis du synes at du selv fortjener å vinne boken, er det selvfølgelig også lov til å nominere seg selv 😉

Frist for innsendelse er søndag 14. september kl. 12.00. Vinnerne utropes samme kveld her på bloggen. Bøkene sendes i posten så snart de kommer fra trykkeriet og gamle Pete har fått skriblet ned sin personlige hilsen.

 

Slik gjør du:

  1. Nominer den du vil at skal vinne og hvorfor i kommentarfeltet her på bloggen.
  2. Husk å legge inn e-post, så jeg får tak i deg (blir ikke publisert eller misbrukt).
  3. Trykk “like” eller del dette innlegget med gode venner på Facebook. Hvem vet, kanskje en god venn nominerer deg tilbake? 😉 Del gleden, det gir god karma og god karma lønner seg alltid 🙂

OBS: Ekstra vinnersjanse! 4 vinnere kåres fra kommentarene her på bloggen, men den siste finner jeg på Instagram. Så husk å stikke innom @pappahjerte for en ekstra vinnersjanse på Instagram.

 

sp5SCwRJRf

 

Hvis du kunne tenkt deg en bok til høstkulden, men ikke føler for å delta i konkurransen kan den også forhåndsbestilles ved å klikke på bildet under:

 

/  Lykke til!  /

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hurra, jeg har blitt fast spaltist!

Hurra, i dag kan jeg endelig sprette korken av nok en fantastisk spennende nyhet som jeg har ventet leeenge på å avsløre! Jeg har fått egen fast spalte i det ikke helt ukjente foreldremagasinet Foreldre & Barn 🙂 🙂

Det var så fantastisk spennende å svinge innom kiosken i dag og se at bladet endelig sto i hyllene. Og der, på forsiden og greier, så jeg et velkjent navn.

 

Hurra! 🙂


Jeg er ikke typen til å selge skinnet før bjørnen ligger på lasteplanet, litt på samme måte som at man ikke tør å fortelle venner og bekjente at man venter barn før den magiske 12-ukersgrensa er passert. Men når den første spalten nå har kommet seg på trykk er det absolutt på tide å sprette champagnen og dele gleden med dere 🙂 🙂

 

Bildet nederst til høyre – vaskekte high five 🙂

 

For å virkelig sparke i gang den nye spalten har Foreldre & Barn også vært på hjemmebesøk hos yours truly og fått masse intime detaljer som de har smurt ut over flere sider inne i bladet. All honnør til fotografen som klarte å knipse tidenes blinkskudd av Plutten i aksjon 😀

 

Se de små tottene da

 

Jeg er kanskje litt inhabil, men hadde jeg vært deg ville jeg løpt rett til nærmeste kiosk og plukket opp et rykende ferskt eksemplar av Foreldre & Barn og koselese det i helgen, for som alle vet: Helgen er tiden for å koselse magasiner og ikke drive med husarbeid… 😉

P.S. Til dere som ikke forsto den siste referansen, les dette innlegget: Ukas krangel – Lørdagsfrokost

Gooooooooooood helg og ikke minst:

/ HIGH FIVE!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ubudne gjester i hekken

 * Gjesteinnlegg av Christina Mammahjerte *

Peter kaller seg kanskje for en tøff mann, men når det kommer til å prate om intimhelse er han en skikkelig pyse. Like fullt har han blitt pent nødt til å lære seg et par ting i løpet av mine to svangerskap, for med svangerskap følger en del mindre behagelige skavanker… Skavanker som man muligens ikke var klar over at kunne dukke opp.

For når man har en voksende baby inni sin egen mage, sier det seg selv at det mot slutten av graviditeten begynner å bli trangt om plassen. Urinblæra må tømmes hyppig, magesekken fylles fortere, og man blir andpusten ved selv den minste anstrengelse. Men en ting jeg ikke var klar over på forhånd, var at den voksende livmoren trykker ned mot endetarmen. Dette kan føre til at man får uønsket besøk der bak – nemlig av hemoroider.

 

Da jeg gikk gravid i 2012, skjedde dette meg mot slutten av svangerskapet. Det kom som lyn fra klar himmel, og jeg ble tatt skikkelig på senga. Jeg hadde aldri hatt sånt djevelskap før, og trodde det var noe pensjonister fikk fordi de spiste for mye fyrstekake og drakk for mye portvin. Hemoroider er helt klart ikke noe man snakker om rundt middagsbordet. Eller med naboen. Eller med noen som helst. Bare ordet i seg selv får Peter til å brekke seg, så jeg kunne ikke nevne dette for ham da det stod på som verst for et par år siden.

Litt rart er det jo egentlig, for et raskt søk på Google forteller at hele 1 av 3 nordmenn sliter med dette problemet. Og det er jo et overraskende høyt tall, spør du meg. Det betyr jo egentlig at dersom du ikke har hemoroider selv, så har naboen din det. Eller moren eller faren din. Men ingen snakker om det.. Hvilket ved nærmere ettertanke kanskje er like greit.

 

– Unnskyld, min herre, men klør De også litt i –
– Ty!
– Om forlatelse.

 

Men nå har det seg altså sånn, at jeg jo ikke er dummere enn at jeg forstår at når jeg nå befinner meg i en relativt høygravid tilstand, så betyr det at jeg sannsynligvis snart får besøk av disse rakkerne igjen.

Enda et raskt søk på Google kan fortelle at det finnes forebyggende salver på markedet, men at de preparatene som blant annet inneholder prednisolon bør unngås når man er gravid.
Salven som derimot anbefales for gravide, og som jeg tydeligvis er ute etter, har dessverre klart å gå tapende ut av navneforslag-konkurransen. Den har nemlig fått det klingende navnet «Alcos Anal». Er det noe du ikke ønsker å be om hjelp til å finne i apotekhylla, så er det «Alcos ANAL». Jeg var derfor helt klar på at dette produktet skulle jeg finne selv når jeg tok turen til apoteket – uten hjelp fra en eller annen apotektekniker. Det var selvsagt lettere sagt enn gjort.

«Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med – leter du etter noe spesielt?»

Jeg hadde knapt fått satt det ene benet på innsiden av apotekets lokaler, før den mørkhårede damen kastet seg over meg. Hva skulle jeg svare..
«Nei, jeg er bare ute og kikker litt»..? Ingen drar vel på apoteket for å se seg rundt.
«Nei takk, jeg vet hva jeg skal ha..» føltes heller ikke riktig.
Jeg sveipet blikket raskt rundt for å se om «Alcos Anal» lyste mot meg fra en av reolene. No such luck.

Det var to andre kunder i lokalet i tillegg til meg, og selvsagt var det dørgende stille. Det bråker dessverre aldri på apoteket.

 

Jaha, så det er du som er klar for litt.. ALCOS ANAL?!

Jeg turte ikke møte blikket til den hyggelige damen som ventet på svaret mitt. I stedet begynte jeg å stotre.

«Eh ja, jo jeg tenkte jeg skulle være litt tidlig ute.. Eller tja, du vet, jeg har hørt at man skal være litt forsiktig når man er gravid..» Great, dette gikk jo fint. Damen rynket pannen forsiktig, men lot meg fortsette:

«Jeg skal ha.. Alcos Anal..», hvisket jeg så lavt jeg kunne.

Damen fortrakk ikke en mine. Profesjonelt.

«Ja, det har vi her borte!», svarte hun, en smule for høyt, stillheten i rommet tatt i betraktning. «Problemet er bare at vi er helt utsolgt, og leverandøren klarer ikke levere på en stund.»

«Eh, okei. Har du noe annet da, som fungerer på tilsvarende måte og som er godkjent under graviditet?», mumlet jeg.

«Ja, denne salven her», fortsatte damen i samme volum som før, «denne lindrer kløe og smerte og annet ubehag som man har i og omkring endetarmsåpningen. Gjør stort sett samme nytten som Alcos Anal, bare med andre virkestoffer

Jeg hadde nå tiltrukket meg de to andre kundenes oppmerksomhet, begge kikket nysgjerrig i min retning.

«Ja, eh, eh, altså», stammet jeg, «jeg skal liksom bare bruke dette forebyggende jeg da, det er ikke sånn at jeg allerede har et problem, men jeg tenkte at det var best å være tidlig ute sånn at problemene ikke oppstår kanskje, jeg har hørt at det kan være veldig plagsomt, og.

Oh lord. Rødmen i fjeset mitt må ha gitt mitt ufødte barn i magen midlertidig blodmangel – for jeg må ha vært tomatrød på dette tidspunktet. Damen smilte til meg, ville åpenbart ikke avbryte mitt lille foredrag.

«Eh, ja takk, jeg tar den salven der, jeg», gryntet jeg før jeg løp til kassa, betalte i en kjempefart og stresset ut av butikken.

På hjemveien kom jeg plutselig på ordene fra jordmoren på fødselsforberedende kurs: «Det finnes mange gravide som ikke får en eneste hemoroide, så ikke gå og vent på dem!»

Men en ting er i alle fall sikkert; skulle de først dukke opp, så er det i det minste en mager trøst at leverandøren ikke klarer å levere nok «Alcos Anal» i forhold til etterspørselen. For det kan jo ikke bety annet enn at du muligens har en liten salvetube innerst i skuffen på badet, du også.

 

– Au.. Fingra av fatet, takk!.

 

/ lik hvis du liker den frittalende Mammahjerte /

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Raske biler og Trond Espen Seim!

/ sponset innlegg

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk vi en gang i oppgave å beskrive vår drømmedag. Jeg husker ikke alt jeg skrev, men to ting husker jeg likevel godt:

  1. Gi Pamela Andersen en ryggmassasje.
  2. Grisekjøre en sportsbil på bane.

I går skulle sistnevnte endelig gå i oppfyllelse.

Toyota GT86 sportsbil. Også er det han kisen her da… Hvordan skal dette gå!?

 

Jeg kunne knapt tro mine egne ører da jeg fikk invitasjon av Toyota til å stille opp på Rudskogen motorsenter for å oppleve enhver manns våte drøm. Få grisekjøre deres sportsbilflaggskip Toyota GT86 og i tillegg få sitte på med en av verdens desidert råeste driftere, Fredric Aasbø. I tillegg lokket de med at Trond Espen Seim skulle dukke opp, også kjent som en av Norges cooleste kjendiskjekkas. Med det hadde de også dekket enhver kvinnes våte drøm.

Først trodde jeg selvfølgelig at det bare var tullball og spam-mail, men så skulle det faktisk vise seg å være sant. De syntes en pappablogger som meg fortjente en dag helt utenom det vanlige og ville derfor skjenke meg den ultimate adrenalinbomben.

 

To særdeles fete fyrer: Trond Espen Seim og Fredric Aasbø

 

For at jeg skulle føle meg i mitt rette element fra start hadde jeg fått låne en Toyota Auris Touring Sports Hybrid for kjøreturen til Rudskogen. Selv om den bilen var utrolig deilig å kjøre og bruker mindre bensin på mila enn en kamel, så kan man vel trygt si at det var litt av en overgang å gå fra en trygg, fornuftig og romslig familiebil, til illsinte bensinmonstre som flerrer opp asfalt og spiser selunger til frokost.

 

Fredric Aasbø i aksjon!

 

Ikke akkruat manko på action på Toyota Trackday

Men for all del, nå skal ikke jeg sitte her og bable, se heller videoen. Jeg er ganske sikker på at jeg på et eller annet tidspunkt i denne videosnutt tisser på meg. Det ville du gjort også. Tro meg. Bare se selv.

 

Tusen tusen tusen hjertelig takk til Toyota for lån av hyggelig familiebil og en drømmedag for historiebøkene! 🙂

Etter denne opplevelsen har jeg bare dette å si: Hvis jeg kunne valgt meg en drømmedag igjen hadde det blitt svidd gummi og rånedag på Rudskogen neste gang også. Lett! Så med andre ord: Sorry, Pamela.

P.S. Lurer du om jeg var for stolt til å spørre om en selfie med Trond Espen? Hah, yeah right! 😀

sfmXYaRJSd

En av Norges kjekkeste menn. Og en svett pappablogger.

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Alene på Ikea

I dag befant jeg meg helt plutselig på Ikea. Alene. Det er ikke et sted å være for en mann uten anstand.

Først gikk det greit. Jeg hadde fått med en liste fra frua over ting jeg skulle lete etter og ganske tidlig fant jeg den første tingen på lista. Tossig toalettsete, check. God flyt, dette klarer du Peter.

Etter å ha sust gjennom andreetasjen på rekordtid svinset jeg ned trappen og kastet meg ut i felten. Den beryktede førsteetasjen lå foran meg. I posen hadde jeg heldigvis bare kjøpt én ting fra lista og ingen unødvendige.. Hey?! Hva er dette? Hvor kom usb-lampa, slikkepotten, slipsboksen, lyspæra og duftlysene fra?

Aha, så er det Ikea-spøkelset som har slått til igjen. I det ene øyeblikket går du målbevisst rundt og leter kun etter ting på lista, men så fort du ser bort dumper han rare impulsprodukter ned i kurven din. Jeg mener: vi bruker jo aldri servietter, hva farken skal vi med hundrevis av servietter i alle regnbuens farger?!

 

Vil jeg noensinne få bruk for denne? Hvem vet, men opp i kurven med deg. #IKEA-effekten

Så kom jeg plutselig inn i en dårlig sone der de verken hadde lampene jeg var ute etter eller bilderammene frua ønsket seg. Jeg ringte henne, hun tok den ikke. Jeg kjente at jeg begynte å føle på Ikea-aggresjonen. Det er jo en velkjent sak at intet menneske kan oppholde seg på Ikea i mer enn 23 minutter før humøret ryker og man begynner å hisse seg opp over småting. Hvilken vei er ut? Tror de virkelig noen ville kjøpt de stygge lampene der? Hvorfor må folk sette vogna midt i gangen?! Jeg vil bare ha to glass, hvorfor må dere selge dem i bokser av søtten tusen?! Men seriøst, hvilken vei er ut?!

Plutselig ble jeg grepet av klaustrofobisk angst. Jeg så på bakken etter piler, men ingen var å se. Jeg prøvde å se hvilken vei de andre gikk, men alle vaset rundt i alle himmelretninger. Et øyeblikk fikk jeg faktisk litt panikk, for jeg hater virkelig å være desorientert. Hvis det begynner å brenne nå, hvilken vei løper jeg da? Og for å gjøre det enda verre kom det plutselig en dame bort til meg med et forstyrret blikk og spurte meg hvilken vei utgangen var. Jeg pekte henne i den retningen jeg trodde det var, før jeg smilte nervøst og rullet videre. Så kjøpte jeg en ørten-pack med duftlys med vaniljelukt og sniffet på de til jeg fikk roet meg ned.

Da først fant jeg selv veien mot utgangen og befant meg kort tid senere i kassekøen. Jeg var fornøyd. Et raskt overslag av det som lå i kurven viste at jeg hadde holdt meg på rundt 50 % planlagte kjøp og 50 % impuls. Det er bra til Ikea å være. Ja vel så trengte jeg kanskje ikke tennisracketsett til meg og plutten, to ulike lamper til kontorrommet eller en papirholder, men frua får skylde seg selv. Sånn går det når man sender en heterofil mann alene på shopping.

 

Lukten av bakverk, pølser og pizza fortalte meg at jeg nærmet meg. Dette roet nervene. Så kom jeg på at jeg er på en streng diett som ikke på noen som helst måte tillater verken bakverk pølser eller pizza. I tillegg var jeg skrubbsulten og en halvannen times kjøretur hjemmefra. Topp stemning. Ja ja, en får bare komme seg ut så fort som overhodet mulig og klampe gassen i bånn, tenkte jeg.

Da først tok jeg en titt på handlelappen. I min iver etter å komme meg ut av djevelens forgård og tilbake på motorveien hadde jeg selvfølgelig oversett den ene tingen jeg faktisk kom hit for å kjøpe. Og hvis jeg ikke husker feil, synes jeg å huske at jeg så de greiene der helt i starten av andreetasje. Ja.. da er det bare å begynne å bevege seg mot strømmen av irriterte shoppere da og være han fyren som alle irriterer seg over. Ja, denne dagen tror jeg blir fin…

For å si det sånn: Plutten, fattern kommer hjem med to stykk Bolmen trappestige og de har du å bli glad for.

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

P.S. Dette er på ingen måte et sponset innlegg. Hvis noen skulle være i tvil.