Det er først når du slutter å lete, at hun plutselig står på døra…
For det skulle jo være min tid! Min tid til å skinne, min tid til å leve. Etter mange år var jeg ute av et langvarig forhold og en jobb som ikke fungerte, og endelig klar for å være fri, frank og høy på livet.
Jeg hadde akkurat landet drømmejobben og gikk fra sommer til høst med gnist og bravur. Ny jobb, nytt liv, nye muligheter. Og jeg skulle nyte det. Lenge. Og det startet bra. Festing, flørting, fyll og fanteri. Et rotløst ungkarsliv uten tanker og hemninger. For et liv, for et herlig liv!
Jeg var så absolutt ikke ute etter å finne den store kjærligheten, snarere tvert i mot. Jeg var litt ferdig med sånt og trivdes godt alene. Plass på badet og spise hva man vil. Men så er det jo sånn da, at kjærligheten har en merkelig sans for humor…
For det er gjerne sånn at når man aller minst søker kjærligheten, akkurat da treffer den deg som verst. Men den visste at jeg virkelig ikke var på leting, så den måtte lure seg innpå meg, og kjærligheten den er listig. Så den kom opp med en snedig plan. For hvem blir vel forelsket på facebook? Ingen. Så en liten facebook-melding kan vel ikke skade. Og plutselig en dag dukket den opp…
Et nytt vennskap på facebook, ganske uskyldig egentlig. Ingenting å hoppe i taket for det. Så jeg svarte. Først litt nonchalant, deretter nysgjerrig. Og før jeg visste ordet av det, før jeg i det hele tatt forstod noe som helst, var jeg hodestups forelsket.
Ikke lenge etter sto hun på døra med tannbørster og planter. I starten prøvde jeg å kjempe mot det med nebb og klør, for jeg var jo ikke klar for noe nytt forhold! Men kjærligheten hadde lurt meg inn i en felle og nå satt jeg fast i revesaksa. Skikkelig fast og jeg likte meg der. Så da var det bare å pakke bort danseskoa og si farvel til sene kvelder. Mitt nye liv som ung og lovende ungkar var over før det kom skikkelig i gang.
Brått gikk jeg fra å ha hele livet for meg selv, til å dele på alt. Der jeg før hadde hele badet, var jeg plutselig stuet sammen i en liten flik av det ene skapet. På soverommet mistet jeg halve senga og halve skapplassen. Minst! På kjøkkenet kom nye smaker og rare teer, og ikke lenge etter røyk den kølsvarte kontrastveggen i stua. Min kølsvarte kontrastvegg var brått blitt til vår fine tapet.
Men hva annet kan man vel gjøre når hun banker på? Hun som får deg forelsket på facebook, hun som ser ut som en blomst, men snakker som en rørlegger. Hun som får hodet til å føles lett og beruset. Hun som stjeler hjertet ditt og får én til å føles som én for lite.
For når man møter den rette og 1 blir 2, blir ting plutselig dobbelt så bra. Og resten er historie… <3
NB! Les andre del –> “Når 2 blir 3” og tredje del: “Når 3 blir 4”
Les om vårt aller første møte 🙂
1. Kjærlighet på et busstopp – Min versjon
2. Kjærlighet på et busstopp – Christinas versjon
* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *
Åååå, så koselig! Håper dere ALLTID vil ha det sånn! 🙂
Naaaawwwwwww…….. 🙂
Når damene flytter inn skjer det noe rart. Plutselig er kjøkkenskapene fulle av alskens greier til å bake med. Den geniale dobbeltdyna er erstattet av to enkeltdyner (det skjer nanosekunder etter flyttelappen er levert). Det er plutselig ikke gangbart med plakat-dekorasjoner på veggene. Tørke ishockeyutstyret på kjøkkenet er ikke greit. Matpakka du ble lovet hver dag uteblir ;)Gardiner må plutselig byttes med jevne mellomrom og fryseren i kjøleskapet skal fylles med bær og sånne ting og ikke grandiser..
Men leve uten de kan vi jo heller ikke 😉
(damene altså..grandisene går greit)
Dere er så herlige!!! <3
Haha! Ja dæsken, husker godt at det kom på plass nye gardiner rimelig raskt, og de skulle strykes! Skjønte jo ingenting, selvfølgelig. Men likte godt at det luktet parfyme og såpe på badet, da 😉
Ntåh!:D Kosli lesing, elsker bloggene deres!
Er rart med den kjærligheten ja. Akkurat slik va det når jeg møtte min kar. Skulle flytte laaangt unna pga skolegang – i 2 år faktisk!
No langtidsforhold orket jeg ihvertfall ikke!
Slo opp me typen jeg hadde.
Så klar for å flytte vekk! Ikke tenke på noen andre enn meg selv, på nye eventyr, i en ny by!
Bare noen uker før jeg flytta møtte jeg han.
Pang! sa det..
Meeen – jeg ga klar beskjed, dette blir det ikke noe av! Jeg blir borte i 2 år altså, dette går aaldri!
På min nye boplass ble kveldene lange, telefonsamtalene lengre.. Stipendet ble brukt til kontantkort etter kontantkort.. Kjærlighetsbrev ble sendt i posten til og med!
Ei natt måtte jeg bare! Sendte han en sms: “Vil du være kjæresten min?” *klissklass*
Og han svarte ja!
Så snart jeg var ferdig med skolegangen flytta jeg tilbake til hjembyen der han fortsatt var.
Nå 11 år etterpå da sitter vi fortsatt her ilag 😉
2 barn, biler, hus og alt med på kjøpet!
Kunne ikke vært lykkeligere 🙂
Noen ganger må man bare ta imot med åpne armer det skjebnen har å by på!:)
Å jeg blir så glad av å lese om dette! Dere er så herlige! (Men du….siden hun kaller seg kona til…er det ikke påtide å ta det hintet 😉😉😉)
Jeg virkelig digger innleggene dine! 🙂 Du er et skikkelig forbilde! Sånne historier er så koselige! <3
Wow, så utrolig hyggelig å høre! 😀
Da kan jeg glede deg med at det kommer to til på rappen nå!
Når 2 blir 3
Når 3 blir 4
/high5 🙂
Haha! Joda, jeg lover. Vi skulle egentlig gjøre det i fjor, vi glemte det bare, haha! Kjenner at det fortjener sitt eget blogginnlegg 😉
Daaaaa, så trivelig! Akkurat når man vil/forventer det aller mest, da slår den hersens kjærligheten til altså 😀
Har også endel klissete kjærestesussedussedetaljer å komme med fra den første tiden, men tenkte å spare dere for sukkeroverdosen, haha!
Du er herlig :-*
/high5
Sånn var det her også. :o) Jeg hadde vært singel i halvannet år, hadde datet noen uten at det ble noe mer ut av det og bestemte meg for å legge dating på hylla en stund og bare konsentrere meg om ungene og meg selv. Hadde riktignok en profil på det som den gangen het finnenvenn.no og det hadde vel ikke gått mer enn et par dager etter den bestemmelsen at det tikket inn en mail fra en hestekar som bodde 4,5 mil unna (en som bodde utenfor byen skulle jeg i alle fall ikke ha!) og dermed var det gjort. :o) Nå er vi særboere på straks 12. året (særkullsbarn og bostedsønsker), men blir samboere (og ektefeller?) om 3-4 år. :o)
Ååh, må styre meg for å ikke bli forelsket i deg selv her! SÅ skjønt og så koselig innlegg <3 Hun er en heldig dame og du er virkelig en heldig mann også <3
Så vakkert 🙂
åååh, dere er bare så søte og får meg til å ha troen på kjærligheten! <3
Dere er jo så fantastisk søte! Gjør at jeg får troen på at det finnes noen der ute for alle! <3
Daaaa :-* Du er så søt at du gir meg troen på bergensere 😀
/high5
Så utrolig hyggelig! Tror det finnes noen der ute for alle, men hu der er min 🙂
/high5
Måtte faktisk google “særboere” og lurte fælt på hva slags rare folk det var snakk om her, haha! Viser seg at det er ganske normalt 😛
Alt hell og lykken når hesten flytter innendørs 🙂
/high5
Ååå, kjente nesten eg vart spent på om det kjem eit fjerde innlegg heilt til slutt 😍 Når 4 plutselig blir 5 😀😀😀
Dere er nuddelige da. Har lagt meg på samme linje som du hadde i starten der, så får vi se hva som banker på døra 🙂
Alltså.. till trots att jag är en bitter kärring är ju det här himla fint att läsa måste jag säga! Ni är ack, så söta!! 😉
#foreveralone
Haha, tusen takk for det! Du altså 🙂
Får håpe det finnes en drømmemann for deg der ute også, men jeg er tatt dessverre 😉
Det er en stk HELDIG kone du har, mister 😊👍 Mannen min skrev en gang et dikt til meg. Det ble med det ene, men det har jeg aldri glemt, heller. Gjennom årene har vi jammen hatt våre tøffe par-utfordringer, men jaggu holder vi sammen, uansett. Ekteskapet er en toveisjobb og så glimter den gamle forelskelsen til, innimellom. Og DET er bra 💞
Å Herregud.. så herlig, vakkert, fint og rørende!
Jeg spyr jo av sånne kjærlighetserklæringer, men dette var så fint! Dere er så fine, og etter å ha sett litt på bloggerne har jeg virkelig begynt å digge bloggen din. Dere er en fin familie 😀