Den siste spikeren er plassert i kisten 😂
Denne uken har jeg gått på to stygge smeller med spansk-kunnskapene mine. Den første kom på kafé (les: ”Spansken som gikk i vasken”), den andre kom på restaurant (les: ”Snakker spansk som en full sjømann”).
Men da jeg i går klarte å spørre kvinnen i butikken om følgende:
– Perdon, tienes mozzarella?
Altså ”Unnskyld, har dere mozzarella?” tenkte jeg at nå er jeg endelig ute av det. Nå er det hull på byllen, nå kjører vi på!
Men så var det denne vaktmesteren da.. Husets vaktmester Juan, som jeg hadde gledet meg sånn til å prate med, men fortsatt ikke har turt å ytre mer enn et halvkvalt ”Hola” til.
Jeg hadde nemlig bestemt meg for at nå skal jeg endelig prate med ham. Isen er brutt, la spansken leve, nå skal det bli liv her.
Men så skjedde det som ikke skal skje..
For i dag sto jeg tidlig opp for å løpe meg en tur før resten av huset våknet.
På vei ut døra var selvtillit på topp.
Over middels stolt av meg selv som står opp tidlig for å løpe en tur, men så hørte jeg en velkjent lyd.
Brrrrrr
Vrom Vrom
Brrrrrrrr
Å nei! Scooteren til Juan!
Vaktmesteren var på vei og jeg var den eneste våkne i huset!
Jeg innså der og da at dette er mitt øyeblikk. Det er nå jeg må ta tyren ved hornene og møte frykten ansikt til ansikt. På tide å gjøre det eneste rette, på tide å være en mann.
Så jeg gjorde det enhver mann i min situasjon ville gjort:
Kastet meg rett inn i blomsterbuskene ved porten og gjemte meg!
Holdt pusten og knep igjen øynene.
Asså… det skjedde faktisk. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk helt plutselig panikk.
Og akkurat som en scene tatt ut av en skrekkfilm, sto jeg der og holdt pusten mens lyden av den sure scooteren kom nærmere og nærmere. Til den til slutt var rett utenfor porten. Og stoppet.
Hjertet gjorde et hopp. Jeg har sett ham gjøre dette før. Han stopper rett utenfor for å sjekke om noen er våkne. Hvis ikke han ser tegn til liv, suser han bare videre.
Som fikk meg til å innse to ting:
- Hvis jeg står heeeelt stille, kommer han til å dra snart.
- Hva om han ser meg? Hva om han faktisk må levere noe? Hva om han går av scooteren og kommer inn porten. Hva i all verden skal jeg si? Jeg står og gjemmer meg i en gigantisk busk klokken åtte om morgenen. Hvordan i all verden skal jeg forklare det på panisk norsk-spansk??
– ”Asså, perdon, jeg bare.. yo corro også bare.. el blomst trengte en klem eller abrazo da, sånn atte… Hola!”
Heldigvis kjørte han videre og jeg fikk løpe i fred.
Men bare noen få timer senere, akkurat i det vi var i ferd med å dra på stranda for dagen, kom knallerten igjen opp bakken.
Brææææææææ.
Den umiskjennelige lyden av en bitteliten scooter som bærer en ganske stor mann opp en kjempebratt bakke.
Jeg hadde allerede fortalt familien om den pinlige episoden fra morgenen og lovet at noe sånt aldri skulle skje igjen. Herregud, det er bare en hyggelig mann, neste gang skal jeg prate med ham.
Men i det jeg sto der i bare badeshortsen og hørte at det knirket i porten…
/ Takk for meg, jeg gir opp spansken for denne gang 😆🙈
Greit du ikke vil prate spansk, men her synes jeg kanskje du er litt frekk. Ikke minst når du publiserer at du med vilje unngår han 🙁
Hehe, vi har vel alle “unngått” noen i ukomfortable situasjoner! Ta det med en klype salt 😀
Kjære M,
Si meg har du aldri latt være å ta telefonen når noen du kanskje ikke følte for, eller kunne snakke med akkurat der og da, eller gått en annen vei til butikken fordi du dessverre ikke hadde tid til å bli stående å snakke med en bekjent fordi juleribba står i ovnen?
Vaktmesteren i denne saken aner ikke hva han har gått glipp av eller hva som har skjedd, hadde han oppdaget det hadde saken vært en annen og sikkert også historien her.
Jeg forstår ikke hvorfor du følger en blogg som du tydeligvis kun kommenterer på når noe ikke stryker deg med hårene.
Jo, selvsagt. Jeg har bare ikke skrevet om det i full offentlighet.
Jeg følger pappahjerte fordi jeg synes han har en morsom humor, og liker følge med på hverdagen. Det er ikke alt som treffer meg, men da kommenterer jeg. Det er kun ment konstruktivt. Fordi jeg håper det gjør at han kan forbedre seg. Beklager at jeg tråkket deg på føttene!
Hallois M!
Innlegget var absolutt ikke ment frekt overfor noen andre enn meg selv, som har blitt en pinglete idiot 😂
Teksten er kun ment selvironisk, siden jeg har trent og øvd meg på spansk med jevne mellomrom i et halvt år nå, så kommer man seg endelig til Spania, men så tør jeg ikke si et halvt ord engang 😆
Og Juan fortjener å bli tullet med, for hver gang vi er der nede står han og ler seg halvt ihjel over hvor hvite barn jeg har. Første gang vi var der nede hadde han fortalt pappa at han aldri hadde sett så kritthvite folk før 😅
Jeg har faktisk allerede lagt en plan på hvordan jeg skal jobbe mer systematisk med spansken fremover, slik at jeg faktisk kan prate litt neste gang. Og en av mine største motivasjonsfaktorer er nettopp å kunne prate med Juan, for han er verdens triveligste fyr, men det blir fort veldig kleint med small talk i 20 minutter når alt klarer å si er “Hola” 😂
Åja, men da forstår jeg. Takk for oppklaringen, og lykke til med spansken og Juan. Det løser seg neste gang 😉
Hehe , du skriver det så levende og morsomt og jeg digger den selvironien din . Fikk meg en god latter nå . Tusen takk 😂👏🏻 Dette er sikkert en situasjon mange kjenner seg igjen i , og da er det så kult at noen setter det på spissen for å ironisere litt . God ferie videre , i busken , bak skapet eller What so evva 🙃
Haha, tusen takk for det 😄 God ferie fra mannen i buskaset 😆