Jeg husker da jeg kom hjem på ettermiddagene før. Fant jeg Christina og de to apekattene samlet i sofaen, så de alltid på det samme. Det gikk i Paw Patrol, Drømmehagen, Masha & Mishka eller noe annet fra barne-tv med epileptisk tempo og psykedeliske farger.
Men da jeg kom hjem fra tur med Teo i dag, var det stille. Har de dratt noe sted?
Jeg slipper løs Teo, tar av meg headsettet, skoene og jakka. Ingenting.
Alt jeg hører er utydelig prating fra TV-en i stua.
Jøss.
– Hallo?
Ingen svarer.
Jøss, er det fotballtrening i dag? Dugnad? Akutt behov for butikkbesøk? Jeg stikker hodet ut igjen, men bilen står fortsatt parkert utenfor garasjen.
Merkelig.
Jeg tasser inn på kjøkkenet og sjekker mobilen.
Ingen meldinger.
– Hellååå?
Lyden på TV-en står fortsatt veldig høyt på. Har de bare gått fra TV-en og alt, uten å si fra til meg?
Jeg går for å skru av støyen nede i TV-stua, men idet jeg titter over kanten, ser jeg tre velkjente fjes i sofakroken. Alle tre klint sammen som sild i tønne, alle med øynene limt til TV-skjermen som rådyr i fjernlys.
– Å hei! Jøss, sitter dere her da, jeg trodde kans-
Tre hoder rynker pannen synkront, ser på meg og sier i kor:
– Hysj, pappa – vi ser på Farmen!
Så der er vi altså nå.
Før satt vi samlet og så på Fantorangen og Eddie, nå er Christina og ungene hekta på Farmen Kjendis, mens pappa sitter alene på gulvet og piller med Lego.
Skal si tidene har forandret seg 😆
