Man innser det gjerne så altfor sent. Selvfølgelig burde man skjønt det tidligere, men det er ikke så lett for mannehjernen å forstå seg på sånt. Og det er ikke først etter at man i flere dager har klødd seg i hodet og lurt på hvordan det er mulig at ALT man sier er feil, at man innser det.

Den sure tonen. Den mugne stemningen. Den kjølige luften. Hvordan kunne jeg være så dum?! Det er jo den tiden igjen.

Tiden der den søte lille kattepusen blir en høyst ustabil tiger. Tiden der selv den mest uskyldige morsomhet kan få tigeren til å glefse. Tiden for å finne frem vernehjelm og skjold. Tiden for å gå i dekning. Varsko her – det er PMS i hus.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

La du et VÅTT håndkle i skittentøyskurven?!

Da jeg var yngre, trodde jeg faktisk at PMS var et oppdiktet fenomen. Bare noe kvinner brukte som et alibi for å spise mer sjokolade. Nå vet jeg derimot bedre, her jeg sitter og gjemmer meg på kontoret.

Utenfor døren hører jeg den fryktinngytende brummingen av en mannevond tigerkvinne som ligger på lur. Venter på første og beste anledning til å hive seg over et intetanende mannebein hvis han skulle være så dum å fyre av en upassende morsomhet. Gjerne om sex. Da smeller det så naboen får vondt i øra.

Å jasså, så du GLEMTE å kjøpe såpe?!

Jeg skulle bare ønske at jeg hadde innsett det litt tidligere. Så hadde jeg sluppet å gå hele helgen og lure på hva som ikke stemmer. Hvorfor vi liksom ikke får det til å funke. Hvorfor vi plutselig krangler om de minste småting. Hvorfor det ligger et kjølig drag i luften uansett hvor mye man fyrer i peisen.

For det er ikke før varmepumpa nærmer seg 30 grader og man fortsatt merker et kaldt gufs i rommet, at man innser det. Og da er det bare å hive seg rundt. For det siste man trenger med en illsint tiger i hus, er å piske den på rumpa.

Så da jeg leverte barna i barnehagen i dag, fant jeg på en unnskyldning for å dra rett til butikken. Vi skulle egentlig gjøre det sammen senere i dag, men her har vi ingen tid å miste. Ned i posen skled tilfeldigvis en Toppris, som tilfeldigvis er favorittsjokoladen til frua.

Så satte jeg posen med matvarer og høyst nødvendig tiger-medisin i gangen, før jeg løp av gårde. På trening og ærender og egentlig hva som helst så lenge det kom til å ta noen timer. Og da jeg kom tilbake, lå pusen atter igjen og malte på sofaen. På kjøkkenbordet lå et istykkerrevet sjokoladepapir med skrapemerker på.

/ Sees igjen om en måned 😉

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Vi sitter i sofakroken, det går mot kveld. Fantorangen har allerede lagt seg og barne-tv går mot slutten. Bare Sauen Shaun igjen, så er det førstemann opp for å pusse.

Plutten sitter og ser på skjermen at bonden får et egg smelt rett på brillene. Egget knekker og renner nedover ansiktet hans. Hysterisk. Jeg ser bort på ham. Han tenker. Lenge.

Jeg lar ham sitte der og fundere, og til slutt kommer det:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Pappa… Spiser vi bæsjen til hønene?

Hah! Jeg må umiddelbart kvele en latter, men så slår det meg… Ehm, hvordan skal jeg forklare dette?

– Heh, nei altså, neida. Egg er ikke bæsjen til høna, egg er bare…

Jeg må stoppe meg selv halvveis ut i setningen for å tenke. Jeg kan jo ikke si at egg er hønas ufødte barn. Kan ikke si det til en 5-åring.

Så jeg prøver igjen. Prøver å gå for den litt pedagogiske retningen denne gangen. Man er jo far, må vite. På tide å lære arvingen litt om verden.

– Nei, du skjønner at eggene vi spiser er det man kaller ubefruktet. Det er jo et litt morsomt ord. Nesten som frukt, bare.. noe helt annet. Uansett, egget er altså verken bæsj eller små kyllinger, men egentlig mer som…

Da først innser jeg hva egg faktisk er. Og da blir jeg litt uvel. For egentlig, hvis man tenker over det, så er det jo faktisk… vel… mens på boks.

Jeg grøsser ved tanken og lirer av meg noe tullball om at egg er egg og sånn er det bare, før jeg snur meg rundt i sofaen og ruller meg sammen i en ball. Jeg gir opp. Det får bare bli opp til skolen å forklare ham alt det der med høna og egget, selv har jeg mer enn nok med å komme meg over sjokket.

Jeg mener: Hvordan skal jeg noensinne klare å spise egg til frokost igjen?

Hmm?

Hmmmm?!

/ Mvh, Ødelagt for livet

* Følg Hanehjerte på Facebook *

Jeg mener å ha lest en gang at Caroline Berg Eriksen sa at på mandager burde man freshe seg opp med litt spreke farger for å virkelig sparke i gang uka. Fredag er jo bra uansett, men mandag trenger derimot sårt et sett med livgivende startkabler.

Her er lillesnupp i huset helt enig med Caroline, og hun startet derfor dagen med et røslig lag neglelakk i en knæsj-rosa farge. Pappa fikk også et lag, og kan med det gå inn i uken med stolthet. Lillesnuppa malte for øvrig neglene mine i helgen også, men da hun i morges oppdaget at jeg hadde fjernet det, var det på´n igjen 🙂

Lookin´ good 🙂

Så nå kan den nye uken bare komme med alle sine gleder, bekymringer, utfordringer og overraskelser. Kanskje, kanskje kommer barneboka jeg har oversatt fra trykken denne uka, i så fall blir det konkurranse og utlodning av signerte kopier 🙂

Men først må jeg rydde opp i det vanvittige kaoset jeg skapte da jeg prøvde å ommøblere her i går. For kontorkroken ble fin den, men som et resultat av mitt hastige arbeid ser resten av huset ut som en slagmark 😉

/ God ny uke!

* Følg Mandagshjerte på Facebook *

/ sponset innlegg

Du kommer sikkert til å tro jeg er gal når jeg skriver dette, men i helgen har vi prøvd en kjøttfri nyhet som jeg med hånden på hjertet tør påstå at muligens er bedre enn originalen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nyheten det er snakk om, er ingen ringere enn den kjøttfrie vegetarburgeren: Liv Laga fra HOFF. Jeg er jo en svoren kjøtteter på min hals, men de siste årene har jeg også virkelig fått øynene opp for vegetarmat. Spesielt etter at Christina og jeg prøvde oss på en kjøttfri måned i oktober og oppdaget hvor mye spennende og smaksrik mat man kan lage helt uten kjøtt.

For det er lett å tenke at vegetarmat bare er stusselige salater og oppmalt hvetegress, men det er jo så utrolig mye mer! Sant å si kan man vel lage vegetarvarianter av stort sett alt, noe jeg synes Liv Laga-burgeren er et meget godt eksempel på.

For den prøvde vi for aller første gang nå i helgen, og veggisburgeren smakte altså så inn i hampesvarten godt at fattern forspiste seg og måtte ta seg en cowboystrekk i sofaen etterpå!

Liv Laga – Real middagsmat uten kjøtt.

Teo bare: “Kom igjen – bare ei litta bit a!”

Godt tilbehør er halve jobben 😉

Farsan klar for å imponere 🙂

Yum!!

HOFF Liv Laga vegetarburger kommer i to ulike varianter, “Original” med smaksinspirasjon fra Mexico, og “Tomat og Ost” med smaker fra det italienske kjøkken. Burgerne inneholder ikke soya, ikke gluten, ikke kjøtt, men derimot et høyt innhold av linser, poteter, soltørket tomat og masse annet snask.

Så gode var vegetarburgerne at jeg faktisk drister meg til å stille spørsmål ved om de muligens kan overgå vanlige hamburgere! Det høres sikkert drøyt ut, men kjøtt er jo bare… kjøtt. Disse vegetarburgerne inneholder derimot en rekke smaksrike grønnsaker, krydder og urter. Og det er gjort til perfeksjon. Synes jeg i hvert fall.

Du trenger ikke nødvendigvis være enig, men jeg anbefaler deg varmt å prøve. Kanskje oppdager du en helt ny favoritt til middagslisten? Det har i hvert fall vi gjort 🙂

Husk, barn: Det er IKKE lov å leke med maten. Eh..

God stemning 🙂

P.S. HOFF Liv Laga vegetarburgere finner du i frysedisken i de aller fleste dagligvareforretninger.

Les mer og finn fristende oppskrifter –> Real middagsmat uten kjøtt

Glem hva du har lest i kvinneblader, ingenting er mer inspirerende enn dette!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

For i dag kom jeg til det punktet. Du vet, det punktet der du bare sier: NÅ må det gjøres noe her hjemme. Når du er lei av å tråkke i gammelt rot, lei av senga som står på feil rom, lei av å vente på ting som ikke skjer, lei av å ikke komme i gang ? kort sagt: drittlei.

Og jeg vet, drittlei høres ut som et skikkelig negativt ord, men det trenger ikke være det, skjønner du. Fordi for meg, betyr drittlei et vendepunkt. Når jeg ikke gidder å stå i rot til knærne lenger. Når jeg ikke gidder å vente med å flytte kontorpulten fordi vi skal male gjesterommet og finne nye løsninger først.

Når jeg finner frem støvfilla, kaster gammelt ræl, river løs kontorpulten, ommøblerer og får det fint.

Ikke fordi jeg plutselig har funnet ny inspirasjon og glede. Ikke fordi jeg har sett det i et trendy magasin. Ikke fordi en eller annen motegjøk har fortalt meg at det skal være sånn i år.

Nei, rett og slett fordi jeg er drittlei.

Og det kan være bra det 🙂

Drittlei denne pulten.

Drittlei denne flatpakkede senga.

Drittlei denne symaskina.

/ Nå skarre bli fint her! 🙂  #drittlei2017

*Følg Fiksehjerte på Facebook *

Kjære nabo,

Jeg vet hva du tror du så, men det var ikke det. Jeg var bare på vei til trening, men så var jeg så fryktelig sulten. Derfor tok jeg med et eple i bilen, men du vet, epler har så mye rart i skallet. Derfor ønsket jeg bare å pusse det litt først.

Og siden jeg ikke hadde verken tørkepapir eller kjøkkenhåndkle, måtte jeg bare ta det på buksebeinet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så som du forstår, var det altså helt unødvendig å sende meg det blikket. Det var bare et eple..

/ .. ET EPLE!

* Følg Eplehjerte på Facebook *

Det er fredag ettermiddag og vi er midt i ulvetimen. Tiden etter barnehagen da alle går og glefser etter hverandre. Maten burde for lengst vært servert og nå er pappa sulten. Kjempesulten. Og grinete. Dagen har gått i ett kjør og nå må han bare ha mat.

Når alt endelig er dekket og servert, deiser jeg ned i stolen med et lettelsens dunk. Å herregud, nå skal det bli godt med mat.

Inn kommer 5-åringen, travelt opptatt med sitt. Og han prater ustanselig. Det samme gjør lillesnuppa på enden av bordet. Ustanselig og høyt med utestemmen hun har arvet fra faren sin.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Til vanlig en hyggelig ting, men når man burde spist for flere timer siden, men hele tiden må reise seg for å hente noe man har glemt på kjøkkenet, blir saken brått en annen.

Alle prater oppå hverandre, noen slår en skje mot en skål, og her sitter jeg og ikke får spist en smule. Stresset er i ferd med å innhente meg. Nå må jeg bare få spist noe før..

– Pappaaaa?

– Mjaaa?

– Når kan vi fiske etter godteri sånn som Lene i barnehagen?

– Hæ? Å ja, det var i dag vi skulle det ja. Ææh, etterpå. Nå må jeg bare få spist.

– Ok.

6-7 sekunder passerer.

– Pappaaaaa?

– Hrmf… ja?

– Hvor lenge er det til egentlig?

– Øøøh, si 10 minutter da. Det er like lenge som 3 gummy bear-sanger.

– Ok.

Nye 6 sekunder passerer.

– Men pappaaaaaaa?

– Ja! Hva er det nå da?

– Hvor mye er klokka egentlig?

– Samma det vel, bare spis maten din.

– Jammen, hvor mye er klokka?

– Jeg vet ikke, bare la meg få én matbit, vær så snill?

– Men se på telefonen din da.

– Jeg gidder ikke ta frem den nå, jeg må bare –

– Jammen sjekk telefonen di-

– MEN FOR GUDS SKYLD DA MENNESKE! DET ER JO EN KLOKKE PÅ VEGGEN RETT VED SIDEN AV DEG! DEN ER HALV SEKS! KAN DU IKKE BARE SE SELV DA?!

Og jeg hadde nok ikke skjønt det, hadde det ikke vært for at jeg så bort på Christina og møtte et blikk så fullt av vantro at man skulle tro hun hadde sett et spøkelse. Hun satt bare og gapte.

Ikke fordi jeg hadde brukt utestemmen så til de grader at glassene ristet, men på grunn av det ganske opplagte som hadde sust rett over hodet på meg.

Han har nettopp fylt 5.

Han kan ikke klokka.

* Følg Idiothjerte på Facebook *

Det begynner å bli noen måneder siden jeg logget av, men er det kanskje på tide å logge på igjen?

For det er snart tre måneder siden jeg logget av Snapchat og tenkte at det skulle bli utrolig deilig med en snapfri tilværelse. Og det har det vært, så absolutt! Men samtidig så kjenner jeg at jeg savner tilbake!

Savner å dele tullete videoer med idiotiske filtre. Savner å dele små godbiter fra hverdagen og sende det ukentlige bildet av tacotårnet som står opp fra tallerkenen som et eiffeltårn. Og jeg savner alle snappene fra dere! Kanskje ikke så mye de som sender 50 videoer av katten sin om dagen, men alle tacofredagene, babyvideoene, reisesnappene og kanskje spesielt de snappene som tikker inn fra fuktige vorspiel rundt kl. 23 på en fredag kveld. Snapper man garantert har angret på morgenen etter, haha!

Men samtidig… Snapchat betyr jo mobiltryne, og mobiltryne er det verste jeg vet. Jeg hater seriøst når jeg prater med noen som snapper, men likevel prøver å ta del i samtalen. Da får jeg lyst til å kaste mobilen deres på havet. Samtidig er jeg ikke det spøtt bedre selv.

Men det er jo så utrolig gøy! Og jeg savner det! Jeg er vel bare litt redd for å bli helt avhengig og få kronisk mobiltryne, for alt er snapverdig bare man er hektet nok. Og sånn følte jeg det ble en periode, derfor logget vi av. Men nå som det har gått noen måneder, kjenner både frua og jeg på abstinensene. Samtidig kjenner jeg at jeg savner han herlige bitmoji-typen min 😉

Så er spørsmålet: Skal vi gjøre comeback? Vi har vel ikke helt bestemt oss enda, men det hadde vært moro. Kanskje hvis man legger litt bånd på seg? Ikke snapper stort når barna er tilstede, og legger fra seg mobilen hvis man at man er iferd med å bli en lobotomert zombie?

Dette snakket vi for øvrig mye mer om i den nyeste episode av Gjesterommet som ble sluppet i dag! 🙂 Der ble det også prat om blåmaling, Bettan, Christinas bråkehue og mye annet rart. Så hvis du har lyst på litt lettbeint selskap til bussturen eller husarbeidet i dag: Hør 10. episode av Gjesterommet.

/ God freddan! Vi… snappes?

* Følg Snappehjerte på Facebook *

Må bare dele dette bildet med dere, for det er akkurat sånn det føles!

Man går inn på badet som en hardbarka mann, men så, få minutter senere…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

(bilde: kappit.com)

/ Hilsen nybarbert 10-åring

Det går en hårfin linje mellom å være fornuftig og oppføre seg som en pensjonist, og i går krysset Christina grensen.

For jeg forstår at man blir kald om natten, så absolutt. Det er vinter, man har vinduet på gløtt, jeg ser den. Pysj er fint, ullsokker er også topp. Til og med varmeflaske kan være greit. På grensa, men innafor.

Men det går en hårfin grense, for et eller annet sted bikker det over. Det blir som brodder om vinteren. Gåstaver, kamferdrops, napoleonskake, kongeparet på doveggen, eldretrim, hoftebrudd og gåstol.

For når man kommer inn på badet om kvelden og ser dette…

Stå der i ullgenser og ullsokker og fylle varmtvann over på varmeflaska med en beskyttende ullsokk på armen…

Jeg skjønner at det er fornuftig, men sorry ass, det går bare ikke. Det blir for mange ullsokker.

#halvveistil70